Tåketorsdag

Kjerringa våknet til en grå torsdag, men karret seg ut på badet og lot det herlige, varme vannet stå for første delen av oppvåkninga.....og etterhvert sterk kaffe gjøre resten av jobben.
Gjengangeren bringer alltid noe å forundre seg over. Så også idag.
Den nyansatte næringsrådgiveren i kommunen etterlyser et "spenstig" hotell på Rustadbrygga. Han er i såfall den eneste i hele byen som gjør det.
Hva er et spenstig hotell, egentlig ?
Trendy pisspreik. Og det hotellet som nå forsøkes presset gjennom, er alt annet enn spenstig, spør du meg..........og folk med mer innsikt i arkitektur og estetikk enn meg.
Det ser ut som en bastant mur som stenger mot fjorden.
Horten har fått nok av kasser som popper opp rundt om i hele byen. Vi lengter etter skjønnhet og ting som har en tidløs arkitektur og som passer inn i resten av byen, det lille som er igjen av det opprinnelige preget av idyllisk småby.
Og så kan alle byplanleggere og næringsrådgivere og grådige utbyggere ta spenstige hopp i havet.

En onsdag

Kjerringa våknet opp tl en heller grå onsdag. Tåka lå tett både utenfor huset og inni hodet mitt. Jeg var svimmel som fy. Det ordnet seg litt etterhvert, men jeg må nok gjøre noe med skrivestillinga mi,,,,,,, For mye bøyd over Laptoppen er ikke bra. Sammmen med mye bruk av øynene, eller rettere sagt, øyet , har nok skylda.
Min søte øyelege ymtet frampå om nye briller også, så her er det mange faktorer i det store elendighetskoret.
Jeg tror rett og slett at jeg går og legger meg igjen, sammen med Frid Ingulstads nr. 56.
så er jeg helt sikkert bedre når jeg våkner.

Eneste trøsta er at tåka tar snøen.

Glatirsdag

Kjerringa sto opp  til en livgivende, varm dusj og fortsatte programmet i fin stil. Dagen ser ut til å bli alldeles nydelig. Internetforbindelsen til Langtvekkiststan med omegn er på plass, og verden kunne ikke vært bedre på det nåværende tidspunkt.
Våren er like rundt hjørnet, skjønner jeg på fuglekoret, da jeg var ute og henta Gjengangeren.
Fugler vet sånn best, for de er allerede begynt å krangle om de beste reirplassene rundt om i nabolaget.
Og jeg skjønner så godt at de vil bygge og bo og fostre opp ungene sine her. For akkurat her er det vakreste området i hele byen, synes også jeg.
Sorry folkens, men akkurat idag er det veldig vanskelig for meg å holde meg seriøs og samfunnskritisk.
Jeg synes bare at Tellus er den vakreste planeten i solsystemet å leve på........og Gud velsigne Internet.

Vakkermandag

Kjerringa kom seg opp idag, som vanlig.....og takk for det.
Men hun kunne like gjerne blitt i senga, for ingen brev ventet henne i inboxen. Gråt og tenders gnidsel , eller i alle fall bekymringstanker fulgte.
Men verden går videre, uansett.
Og fredsbevarende arbeid, også kalt krig, stopper ikke opp for alle de som savner et normalt liv.
Så her er det bare å finne fram esken med tålmodighetssalve og smøre seg med et tjukt lag og gå ut i verden og smiiiiiiile.

Søndagsmorra

Kjerringa sto opp idag også. Katta kom inn, skrubbsulten. Det er nok litt tidlig for henne å brødfø seg av det naturen gir en morderisk katt på jakt.
Kaffen smakte fortreffelig og knekkebrødet likeså.
Livet er herlig, dere.
En lang, ubrukt søndag ligger foran meg. What to do ? Hmmmmmm.
søndagene i gamle dager var lange frokoster med egg. Etterhvert brunsauslukt, tilsatt høymesse dundrende fra radioen, hvit duk på spisebordet og fin oppdekning. Middagshvil. Hysj vær stille, unger.
Og så den evindelige halvtimen med hardingfele.
Jeg har mange ganger lurt på hvorfor NRK skulle plage folk med det på en søndagsetttermiddag, som om ikke dagen var gudsjammerlig kjedelig nok fra før.
Etterhvert som man kom i overkommandoen selv, ble det søndagsturer. Lange, koselige søndagsturer, med varierende vanskelighetsgrad, alt etter hvor man bodde.
Alltid med en stolt, vaiende huskyhale som kompass i front. Og så hjem til kjøttkaker, som regel stekt kvelden før.  Brunsaus, jada den var med, og kålstuing eller ertestuing som tilbehør. Men nå var det meste fra poser, for lettvinthets skyld.
Idag ?

En dag som alle andre. Gleder meg til imorgen, for da er Gjengangeren på plass i postkassa igjen.

Lørdag

Kjerringa synes det er deilig å komme seg opp om morran. Etter dusj og diverse er det en snartur ut i postboksen og hente Gjengangeren, og når jeg kommer inn er det akkurat på tide å ha kaffe på kjelen. Resten er bare kose, kose. Kanskje en liten mail i boksen, o, glede.
Dagens Gjengangeren var en eneste lang lovtale over egen fortreffelighet......og med god grunn.
Nå har jeg levd med Gjengangeren i 45 år. Himmel, jeg burde hatt medalje og gullklokke for lenge siden. Jeg har fulgt både nedgang og oppgang. Nå går det jo bare rett til himmels for det gamle spøkelset.
Jeg har til og med jobbet der. Dengang det luktet trykksverte i gangene og pressa hakket og hikket fram den daglige blekka.
Idag er det bare jeg og Katta som er digitalt innom en gang daglig med kommentarer om dette og hint.
Men det skal sies, en dag som ikke starter med kaffe og Gjengangeren er en dag som er veldig tung å sparke igang.
Så nyt all den rosen dere kan spa opp. Gjengangeren er kjempebra den. Redaktør Torgeir er jo bare til å spise opp, klok er han også. Så dette er en suksesshistorie av de sjeldne i en kald verden der avisene omtrent skrever over lik og tråkker hverandre ned for å få sine blodige historier. La dem !
Gjengangeren må aldri bli så stor at den kjører over mennesker for å få opp løssalget eller opplagstallet.
Søte lille Gjengangeren må fortsette å passe til og passe på denne rare,  lille byen vår.

Ferien over...........

Kjerringa sto opp til en lys, deilig nestenvårdag..........og bestemte seg for at idag skulle det bli blogg igjen.
Etter de vanlige rutinene og rundtomkringsurringen, var jeg i skrivemodus.
Gjengangeren har jo stoff nok til mange blogger idag.
Men det verste, synes jeg, er at det er snakk om riving av to gamle, verneverdige hus og oppføring av en sjelløs boligblokk i Storgata 67 og 69. Arkitekten blåser bort husenes høye verneverdighetsgrad, som om husene er sjarmerende og verneverdig fordi de ligger nær tidligere Snekkergården,
Dette er jo rene nonsens,
Nå må de ansvarlige nede i Rådhusene våkne og sette ned føttene eller stikke armene i jorda eller gjøre hva som må gjøres for å avsi et rungende og unisont NEI til dette tulleriet.
Det er igjen noen som er framme for å prøve å tjene penger, store penger. Stopp dem, la dem gå et annet sted og bygge opp disse  støgge "brunostene" som etterhvert har fått prege bybildet mer og mer.
Vi som bebor denne byen har faktisk fått nok, mer enn nok, av disse hushaiene, som river og bygger i vilden sky.
Dypp dem i tjære og rull dem i fjær og jag dem over kommunegrensa, sånn som de gjorde i gamle dager med individer som ikke ville byen vel.
Og de som vil rive gammel, verneverdig bebyggelse, med sågar høy verneverdighetsgrad, for å bygge boligblokker, vil ikke byen vel.
Ikke i nærheten engang.

Dessuten er dagen blitt nesten fire timer lenger...............

Vinterferie

Kjerringa sto opp til en alldeles nydelig tirsdag i februar. Sola skinte, og alt var såre vel.
Og ettter ei bøtte kaffe, ble dagen, om mulig, enda mer til å leve seg gjennom. Neseblodet har stoppet. Må nok ete etpar jernbaneskinner for å få opp dampen igjen, men det ornær seg, som de sier på are sia.
Og snart er det faktisk vår. Bare 10 dager igjen av februar, så er den første vårmåneden her.
Kan hun ikke snakke om annet enn våren og kjærligheten og alt som er fint og flott ?, synes jeg at jeg hører rundt omkring i de rundt 90 hjem som leser bloggen min daglig.
Jo nå skal jeg ta en liten vinterferie, så er dere i alle fall kvitt meg den stunda. ......Og kjærligheten, hipp hurra for den, men noen ganger er den aller best å la ligge og bare streife tankene med ujevne mellomrom, i alle fall når man begynner å slite med helsa og sånt.

Bare en siste tribute:

Mandagsmorra blues......

Kjerringa sto opp  med et lønnlig håp om at det var endelig stoppet........og det var det. Men 3 dager mer eller mindre i senga er ikke det helt store.
Etter en laaang dusj føler jeg meg sånn noenlunde oppe og går igjen-
Mat frister fremdeles ikke. Skulle ønske noen var her og laget noe som jeg virkelig hadde lyst på...
Å leve med en kronisk sykdom som kan slå til når som helst og på de mest uventede tider og måter, er ikke alltid bare gøy og moro.
Men det har i alle fall lært meg å sette pris på mitt oppegående liv og gjøre mest mulig ut av det, når jeg kan.
Idag er jeg litt trist fordi jeg ikke rakk noe som jeg absolutt burde og skulle, men det kommer dager etter disse, håper jeg. Og jeg vet at jeg blir tilgitt.........

Søndagsmorgentanker

Kjerringa har ligget på lading i nesten to døgn nå, så det må vel begynne å bli bra nå.
Døgnene har vært oppdelt i medisinering, toalettbesøk og å lese oppmuntrende meldinger fra opptil flere tidssoners avstand. Tilsammen har dette klart å stable meg på beina idag, ustøtt, men stående.
Utrolig hvor mye litt support midt oppi all elendigheten hjelper.
Ikke har jeg kunnet snakke i telefonen, nesen må holdes i totalro for å få stoppa blødningen.
Å dra inn til Rikshospitalet har jeg vært svært ulysten på. Altfor mye organisering. Hvem skal passe Katta ? Tror ikkke hun kan legges inn sammen med meg. Så da er det bare å heale seg selv som best jeg kan, eller rettere sagt, som jeg kan best.
På to døgn har jeg fått i meg en og en halv banan, men det er nå litt. Man blir ikke veeeeldig sulten av å ha det sånn.  Så det er en fantastisk, om enn svært ubehagelig, slankekur.
Og så litt romantikk til slutt:

Freddan

Etter en fantastisk Valentinedag igår, våknet Kjerringa opp med neseblod, og valgte å ta det rolig idag. Men siden hun har det nær frysepunktet på soverommet, måtte hun ut til laptoppen, og Katta skulle slippes inn og fores, og da var dagen igang, i slowmotion.
Og dagene går sin vante gang, og det er bra.
Desto raskere kommer våren.
Det er for kaldt nå, men snart kan jeg begynne å se etter tulipaner og hva som ellers måtte dukke opp fra jorda rundt Rosehuset. Jeg fryder meg som en unge. Jeg har jo ikke bodd her en vår før, så det kan være mange overraskelser i vente.......

Livet er bare herlig og det beste man har, uansett.

HAPPY VALENTINE !

Kjerringa våknet etter en natt i svette og kulde om hverandre, men vidundermiddelet, Rukhsanas Chai med melk, har gjort meg frisk i løpet a v natta. Helt utrolig.
Og idag er det Valentinesdagen, og jeg har allerede fått min første....og sikkert eneste hilsen. Men det var også den kjæreste, så om jeg aldri får noen annen, så er denne i mitt hjerte for alltid.
Ikke mange vet hvorfor vi har denne dagen, etterhvert også i Norge.
Det var en biskop, Valentinus, som levde for over 200 år før Kristus i Romerriket. Der var kristne sterkt forfulgt og uønsket, hussk at romerne kastet kristne til løvene sine bare for å se at de ble revet levende istykker og spist.
Men i alle fall, denne Valentinus turde også å vie elskende i Guds navn. For dette ble han drept av romerne. Siden da har han vært de elskendes egen helgen og blitt feiret siden rundt år 1200 i England og etterhvert USA og resten av verden. Og 14. februar er dagen.
Så hvis du elsker, blir elsket eller har noen du ønsker å bli elsket av, bruk denne dagen til å få sagt det ! Frierier er også populært på Valentines dagen. Men mange sender også kort til venner og familie, kolleger og alle man synes bør ha litt romantikk i livene sine.
Så her kommer det,

HAPPY VALENTINE !!!

Onsdagsmorgen

Kjerringa kom seg opp og inn i dusjen, fortere enn svint. En deilig, lang dusj gjør alltid susen før kaffebøtta og idag, en youghurt.
Så nå er jeg klar for en ny dag. Det eneste som er fastlagt og spikret er en tur til min søte øyenlege for å skifte linseplaster. Det er ikke vondt i det hele tattt, så jeg gruer ikke engang.
Ellers blir det ganske sikkert litt prat over noen tidssoner.
Kanskje kommer godeste venninne en tur innom også.
Som Ludvig sa det,- Tenk om alle i hele vide verden kunne ha det så godt som meg -
Stort mer er det vel ikke å melde fra Rosehuset så tidlig på dagen.
Jeg orker ikke å kommentere eller tenke på truslene mot Stortinget og politiaksjonen der. Det virker så fjernt og uvirkelig.
Kan bare håpe at de får tak i rett mann snart.
Det er ellers få tegn som vitner om vår. Kulda holder stand.

Kald tirsdag

Kjerringa sov dårlig i natt også, så hun kreket seg opp i 7 tida, stiv og støl og rangsøvd. Men en livgivende tur på badet og ei halv bøtte kaffe, gjorde meg atter istand til å se  en sur, kald vinterdag i hvitøyet.
Gjengangeren virket også som en øyeåpner.
Du snakker om å sette bukken direkte oppi havresekken. Godt at man ikke vet alt om alt. Denne gangen er det Bastø Fosens medlemsskap i Horten Havnestyre
Klart de meler og steker sin egen kake fortere enn de andre medlemmene får løfta kaffekoppene.
Jeg har alltid trodd at Havnestyret var en del av kommunestyret og besto av kommunestyremedlemmer. Så feil kan mn ta.
Og helt soleklart er det jo også at det blir feil i forbindelse med konsesjonstildelinger om videre drift av fergetrafikken over fjorden, for det er jo ei skikkelig melkeku for Bastø Fosen.
Men jeg spørger kun, mitt lodd er ei at svare, som en eller annen vismann sa engang.
Og ei Kjerring kan spørre mer enn ti vismenn kan svare............
Men vi må ha litt kjærlighet på en så bitterlig kold vintermorgen

Mandag i februar

Kjeringa sov dårlig i natt. Men hun hadde vekkerklokka på ringing klokka 7, for hun skulle til Hofflegen for årlig EUkontroll.
Uten kaffe på morran følte jeg meg ikke akkurat klar for dagen. Men jeg kom nå gjennom det også. Og nå står kaffebøtta klar med sitt velsignede innhold. Jeg lurer alltid på hvordan folk klarer å våkne uten kaffe ?
Alt vel var meldinga fra min søte doktor. Blodtrykket var sågar gått litt ned.
Jeg aner grunnen !
Så dagene er gode, mer enn gode. Det er fantastisk å leve i denne verden, på denne jorda.

Nå har koffeinet slått inn, og jeg er så klar for en ny dag.

Søndag.... igjen

Kjerringa kravlet seg ut av senga forholdsvis tidlig idag. Klokka var såvidt passert åtte da hun vaklet seg ut på badet.
Men dag er dag, og opp skal man. Ute hadde snøen lavet ned iløpet av natta og lagt seg godt tilrette ute i gården min.
Jaja, om bare to små måneder skal snøen få problemer med å klore seg fast. Hah ! Da kommer den store snøfienden, vakre våren. Gjett om jeg gleder meg. Gjett om ?
Svaret er et mer enn rungende JA.
Kanskje kommer flere også og lager vår i Rosehuset ?
Time will show, som min elskede lille mamma pleide å si. Og tiden vil faktisk vise både det ene og det andre.
Blant annet om tulipanløkene som jeg satte ned på senhøsten kommer opp. Vi går en riktig spennende tid i møte, mind me !
I dag er det morsdag, og jeg vil minnes min elskede lille mamma. Jeg savner deg dypt og inderlig. Jeg tenker på alle kortene jeg skrev til deg til morsdagene opp gjennom årene og pyntet med bånd og glansbilder og små kjærlighetsord som bare et barn kan få det til. Etterhvert bakte jeg kake til deg, kom med blomster og gaver. Og det rare var at du ble like glad for alle kortene og gavene fra alle oss ungene dine.
MEN AKKURAT NÅ, MAMMA, SKULLE JEG SÅ ØNSKE AT DU VAR HER. DA SKULLE VI HATT OSS EI GOD OG LANG PRATESTUND. Du var så glad i tulipaner, så her er mange tusen !

OG GOD MORSDAG TIL ALLE DERE ANDRE MAMMAER OGSÅ !

Lørdag

Kjerringa sov lenge idag.
Hennes sosiale liv er konsentrert om Maccen for tida, og det har en tendens til å drøye langt utover normal leggetid. Men så lenge jeg får nok søvn, bryr det meg ikke.
Dagen er kald, men jeg må ut og kjøpe Dagbladet. En lørdag uten lørdagsmagasinet i Dagbladet er nesten ikke til å komme seg gjennom.Tror jeg skal unne meg sushi idag. Kanskje et stykke røkelaks også.
Får se hva som frister.
Og så må jeg få båret inn masse ved, for nå kjenner jeg at kulda setter seg, og det er jo også meldt kaldere. Så her er det bare å fyre til ovnen står og hopper.
Ellers lengter jeg som alle andre mot våren og varmere tider.

Koselig fredag

Kjerringa var litt sein ut av sengeklærne idag. Men etter de vanlige morgenritualene, følte hun seg klar for den nye dagen. Og den nye dagen ble spennende. Klokka 11 skulle Flerkulturell Kvinnegruppe og Internasjonal Dansegruppe være på Rådhustorget og presentere oss, gjennom Frivilligsentralen i Horten. Søte Cathrine hadde bakt deilige havreboller på morrakvisten. De ble servert med krem og melis til alle som kom innnom, og det var mange som ble fristet. Alle fikk våre program stukket til seg med ønsker om en god dag. Til og med selveste Børre kom innom og ble påtvunget en bolle.
Etterhvert var vi faktisk kvinner fra fem nasjoner, foruten norske, samt en hund, samlet. Og det var utrolig koselig.

Skravla gikk i ett. Planlegginga for vårt 10 års jubileum kom også godt igang. Snakker om krestive damer. Vi utnytter tiden godt.

Latskap ?

Kjerringa sto opp tidlig, men dagen har bare rast avgårde, uvisst av hvilken grunn.
Jo, forresten, jeg hadde søte niese på besøk, det var kjempetrivelig. Og jeg fikk en uventet telefon fra Rasio Vestfold om deltagelse i et program om niqam, hijab and burka i det offentlige liv. Og flere telefoner fra slekt og venner, og chatting med kjentfolk og...
Joda, jeg vet hvor dagen er blitt av. De tusen små gjøremål som hver for seg tar så liten tid, men som sammenlagt blir til en hel formiddag.
For å sitere en kjent svensk dikter: -Inte visste jag at alla dessa dagar som kom och gick var själva livet -.
Og siden jeg lå på lading halve gårdagen, så er det mye å ta igjen av rydding, fylle oppvaskmaskinen, hente inn ved. Alt sånt.
Nå er det meldt grisekaldt fram mot helga og vel så det, så nå er det bare å mate ovnene.

Og så merket jeg at lesertallet på bloggen fordoblet seg da jeg fortalte om forelskelse og sånt, så jeg må vel finne på et lignende stunt snart !
Så følg med, følg med.......

Hviledag

Kjerringa sto opp til en truende, grå vinterhimmel som lovet mer snø. Snø i lassevis, kanskje.
Nå er det nok. Hallo, Værguder, hører dere, vi er vel forsynte med snø nå. Bestillingen er overholdt og mer enn det.
Neida, vi får vel bare ta det som kommer, tenker jeg.
Dagen idag skal jeg bruke til å slappe totalt av. Ingen gjøremål i boka, og det er mer enn deilig.
Ingen prosjekter i mils omkrets, det er mer foruroligende.
Jeg er ikke vant til å være stundesløs, altså uten gjøremål, men idag tar jeg meg sannelig den friheten.
Selv nyhetene, lokalt, nasjonalt og internasjonalt får seile sin egen sjø, for nå har jeg tenkt å legge meg på lading.

Og mer snø.......

Kjerringa ble vekket av at Katta ville ut. Og det var greit. Halv sju er liksom litt tidlig å stå opp, men for seint å legge seg igjen.
Så opp og hopp, kjerringskinn og se den nye dagen i kvitøyet.
I dag er det dessuten møte i Flerkulturell Kvinnegruppe og derfor intervju med tre av oss i Gjengangeren.
Håper mange kommer. Temaet er i alle fall brennaktuelt. Mobbing i alle kanaler, og i det virkelige liv. Virkning av mobbing og kanskje noen kan komme med gode råd og forslag som kan videreføres til skoler og ungdommer..........og voksne.
For mobbing finnes overalt, fra barnehagen og langt opp i godt voksen alder.
Og det kan drive folk som blir mobbet i døden. Og ingen tar ansvar.
Mitt spørsmål ligger og brenner på tunga og må bare ut:
-Har folk det så jævlig med seg selv at de må mobbe andre for å føle seg bedre ? -
Man skal ikke sy puter under armene på mobberne, men det er et tankekors at harmoniske barn, ungdom og voksne, folk som har det bra med seg selv og omgivelsene, aldri blir mobbere.
Men uansett, mobberne får ta ansvar for all elendigheten de skaper. De har et valg. Mobbeofrene har ingen valg............

Tidlig en mandags morgen

Kjerringa kreket seg opp idag også. Og så snør det, igjen. Liker absolutt ikke, men været får man ikke gjort noe som helst med, bortsett fra å kle seg og sko seg godt. Og det akter jeg når jeg skal ut idag.
Godeste venninne og jeg skal i Gjengangeren for å promotere, som det heter på fint, møtet i Flerkulturell Kvinnegruppe i morgen.

På programmet har vi en fra Famileihuset og kanskje en ungdom som kan fortelle litt om hvordan dagens, finurlige mobbing kan arte seg.
Jeg synes det er helt forkastelig at unge og voksne, mennesker i det hele tatt skal bestemme seg for hvordan idealet skal være, og så forsøker de villt å leve opp til dette "idealet" til enhver tid og mobber uten skånsel alle andre som faller utenfor de oppsatte normene. Ikke rart at vi har krig i verden, sier nå jeg.
Voksne er mer subtile i sine måter å skade sjela til mennesker som ikke er som dem selv. Det kalles hersketeknikker. Det kan gjøres på mange måter, det vanligste er latterliggjøring. Altså prate skitt om mennesker på en sånn måte at den det gjelder vet at det er rettet mot dem, og at det er mobbing og overkjøring. Alle ler, for det er jo bare en spøk. Men den som rammes lider. Men når alle mener det er en spøk, så får man jo bare tåle det. Disse menneskene er farlige og en trussel for sine medmennesker. Bak latterliggjøringen ligger klare meninger om at du er ikke verd å ta alvorlig engang, deg kan vi henge ut og le oss ihjel av.
Sånne ting skal vi ta opp i morgen på møtet vårt i FIF sine lokaler i Storgt. 37 kl 18.
Kom jenter og damer, dere er mer enn hjertelig velkomne !

Nok en søndag

Kjerringa sto opp til en vakker nesten vårdag. Tok en lang dusj, hentet Søndagsaftenposten i postkassen og benket seg til med kaffebøtta og et halvt rundstykke med multesyltetøy. Det er da søndag, må vite.
I går var jeg hos søte Elisabeth på Gjenbruksbutikken på Skoppum og fant meg et skikkelig CD skap fra IKEA på ca 90-tallet. for 30 kroner. Det skal opp idag.
Akkurat passe stort, med glasshyller og en finurlig dør.
Det er lurt å ta seg en tur opp til gjenbruksstasjonen dersom man har bruk for noe "nytt". Miljøvennlig nyanskaffelse, Klapp på skuldra !
Og Elisabeth er jo en glede å møte, uansett om man finner noe eller ikke. En glitrende solstråle med en smittende latter og en selvironi som mange kunne lære mye av.
Så nå skal skapet opp. alt verktøyet ligger klart. To passende skruer, tommestokk og min kjære skrudrill som gjør arbeidet til en lek. Alle burde hatt en sånn.
Og når verktøyet er funnet frem, er det vel egentlig bare å gå igang ?
Selv om de gamle alltid sa at søndagsarbeid fulgte det ingen velsignelse med. Så jeg satser på at skapet skal henge oppe, med eller uten velsignelse.

Lørdag - Gudskjelovkvelden....

Kjerringa sov av en eller annen grunn, dårlig i natt. Men hun kreket seg nå opp før ei viss oldemor hadde fått skoene på seg.
Idag er det lørdag, laugardag. Den dagen man har fri fra jobb og slit. Dagen for risgrøt til middag og noe godt til kvelds.
Sånn var det i alle fall i min barndom og langt opp i voksenlivet.
En av de faste holdepunktene.
Idag handlet Gjengangeren både om liv og død. Om kunnskapens tre og lekselesing, for mye, for lite eller akkurat passe ..
Og om den siste reis i Mercedesen til Aron Preus.
Lokalhistorisk hadde fordypet seg i de rosa bussene og desslike.
Så idag er hele spennet tilstede.
Tenk at en så liten og på landsbasis, uanseelig blekke, kan være så avhengighetsskapende !
En dag uten Gjengangeren, er for meg umulig å tenke seg.
Selv når jeg en sjelden gang har vært borte noen dager, så må jeg legge Gjengangeren i kronologisk rekkefølge og lese meg gjennom bunken. Alt skal med.
Kan det være et småbyfenomen, eller er det bare meg ?

Så idag takker jeg for Gjengangeren og for at den er........en gjenganger i mitt liv.

Billigst mulig ?

Kjerringa sto opp idag også.  Utrolig nok.
Det er tydelig at det går mot vår, Katta vil væe mer ute om natta og vekker meg fra min søteste søvn og vakreste drømmer for å komme seg ut.
Men jeg sovner igjen, så det er ikke noe stort problem.
Gjengangeren idag hadde et leserinnlegg som jeg var veldig enig i, samt at Anders hadde illustrert problemet med sin eminente strek.
Fjerne posthuset i sentrum og flytte det til Linden. Det er jo rene galskapen for folk som ikke har bil. Lite miljøvennlig er det også.
Hvem er det som sitter og spekulerer ut sånne syke løsninger ?
Det kan umulig være lokalkjente folk.
Sannsynligvis har det vært en eller annen anbudsrunde, og så har ICA vunnet den, uten å fortelle hvor langt av lei de ligger for eldre og andre som er dårlige til beins. For dem er det jo en hel ekspedisjon, vil jeg tro.
ICA har sikkert bare fremhevet deres flotte parkeringsmuligheter, ikke at de ligger omtrent en dagsreise fra mer urbane strøk.
Posten, og ICA har utvist en arroganse som ikke ligner grisen. Staten er lovpålagt å holde infrastrukturen i landet Norge iorden. Ved å fjerne Posten, fjerner de en viktig del av den. Eller fjernet den har de jo ikke, enda. Men de har lagt den så uveisomt til for mange innbyggere at det grenser til fjerning.
Det vi burde gjøre var å boikotte hele Posten. La de komme til oss med det vi vil ha gjennom posten.
Gi blaffen i å hente pakkene, slik at de får jobben med retur og mas.
Noe må vi vel kunne gjøre, når vi møter en så stor arroganse ?
Og alt dette for å spare verdens rikeste land for noen lusne kroner, sett i den store sammenhengen. Skam dere dypt og inderlig Posten !