Kjerringa kommer seg opp til koseprat og desslike hver morgen og sovner til samme hver kveld.
For tida er det fotball som tar mye av dagene. Minst to kamper hver eneste dag er stritt, men vi holder ut.
Men her for to kvelder siden begynte Katta, som til da hadde ligget i sin søteste kattesøvn, å oppføre seg merkelig. Hun hoppet opp på ovnen i stua og nistirret på røykrøret som går inn i pipa.
Jeg dempet lyden på fotballkampen, og da hørte jeg også det. Det krafset og kraslet inni røykrøret.
Jeg fjernet papir og aske i begge ovnene, både peisen på kjøkkenet og ovnen i stua. Jeg støvsuget til og med. For jeg tenkte at kanskje fuglen, for det måtte det være, kunne klare å komme seg ned i en av ildstedene, slik at jeg kunne plukke den ut.
Kraslinga fortsatte, men jeg så ingenting, og ingen fugl kom ned i ovnene.
Jeg gikk og la meg med en vond følelse, men med et ørlite håp om at fuglen skulle klare å komme seg ut iløpet av natta.
Men neida, kraslinga var der neste morran også.
Jeg ringte til feieren etter en telefonkonferanse med One and Only.
Feieren kom, lyste og brukte speil. Og han så at det var ei kaie, sa han.
Mens han romsterte, så fuglen sitt snitt til å krype inn i røykrøret til kjøkkenpeisen og var dermed umulig å få fatt i fjøra på.
Jahanei, hva nå ?
Alle forsøk på å få stakkaren ut var forgjeves. Den satt der den satt.
Feieren ga opp og sa at dersom jeg hørte noe mer fra den i morra, altså idag, så måtte jeg ringe han.
Men han sa også at den kanskje kunne klare å komme seg ut opp gjennom pipa.
I morges hørte jeg ikke en lyd. Jeg satte meg så nært at ingen lyd ikke kunne unngå å bli fanget opp av mine sensitive ører. Katta forholdt seg også rolig. Så vi konkluderte med at fuglen var fløyet.
Plutselig ringte det på døra, utenfor sto to feiere. Ei dame og en mann.
De spurte om det var her det var en fugl i pipa.
Jeg sa som sant var at ja, men jeg hadde ikke hørt noe fra den idag.
De gikk til verket med speil og lommelykt inn i alle åpninger.
Jo, da fikk de se fjøra på fuglen men den satt så kinkig til at de måtte demontere peisen. Det gjorde de.
Fuglen, som viste seg å være ei forvirra sotete skjære, ble sluppet ut. Der venta maken.
Og de fløy sammen inn i den blågrå himmelen.
Tårene trillet hos meg.
Takk Gud for at du ikke lar en liten fugl falle til jorden når vi har sånne fantastiske feiere i kommunen !
and
