Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

onsdag 31. oktober 2012

Overkvinnet........

I natt har Katta vært inne, og hun plaga ikke Kjerringa en eneste gang med at hun ville ut, men hun var utrolig rask til utgangsdøra da Kjerringa sto opp.
Klar melding. Lufte seg godt på kvelden og sove inne så lenge dette hvite, kalde ligger på bakken.
Men jeg ble overmannet, for ikke å si overkvinnet av julestemning da jeg vasset ut til postboksen og henta Gjengangeren.
Det manglet bare at en liten nisse tittet ut fra vedskjulet.
Idag er den Indre Havn Sykehjem som skal besøkes med mat og sigøynerdans. Jeg skal lage makaronigryte med hvitløk og sopp.
Godeste vennninne lager sikkert noe spennende, som vanlig, og eritreisk venninne skulle lage den spesielle brødkaken fra Eritrea som hun er spesialist på.
Jeg håper "forestillinga" blir like vellykka som den på Borre sykehjem.
I kveld er det styremøte i Frivilligsentralen.
Dette er spennende, for nå begynner det snart å nærme seg ansettelse av daglig leder, har jeg hørt rykter om, for det betyr vel at Frivilligsentralen snart er oppe og står på egne bein.
Jeg håper at folk i Horten er full av frivillighetsånd og dugnadsånd og alle gode ånder som bare måtte finnes.
Ikke sånne utidige, tiggende små monsterånder som skal plage oss ikveld.
Jeg synes at Halloween har tatt helt av, Handelsstanden ler hele veien til banken, og småtrolla blir offer for en økonomisk utnytting som er helt hinsides all fornuft. For her nytter det ikke bare å klippe hull i et laken, nei det skal kjøpes skikkelige kostymer i dyre dommer.
Ei dame fortalte at etter at hun og mannen delte ut frukt istedenfor godis, så fikk de aldri mer besøk av disse små, uhyggelige skapningene igjen.

tirsdag 30. oktober 2012

Julestemning ?

Kjerringa var spent da hun gløttet på persiennene i morres. Lå snøen eller var den borte ? Den lå, og ei forfrossen katt åpenbarte seg i synsfeltet hennes. Og så var dagen igang.
Det var glatt som fy ute i gata, så bilene hadde litt problemer med å komme seg opp den lille bakken fra Englegata til Langgata. Sikkert noen som ikke hadde lagt om til vinterføre i hodet sitt og på bilen.
Men foreløpig har jeg sluppet å få besøk inn gjennom hagegjerdet.
Og snøen ? Den ligger pent i bedene og på plenen. Gangstien er tørr og fin og ikke glatt. Jeg fikk testa det ut da jeg gikk etter Gjengangeren.
Trist lesing der. Ny mann over fra Høyre til en uavhengig tilværelse. Hva er det med det partiet ? Klarer de ikke å holde fred i rekkene, eller er det en leder som vil være altfor mye leder og dermed splitter for å herske. Ikke vet jeg, de styrer nå med sitt der borte, og jeg med mitt.
I USA ble det visst et sjokk at alle prognoser slo til når de gjaldt Sandy den sinte. Over 7 mill. uten strøm ? Ufattelig. Tre ganger alle norske husstander omtrent. Hvordan klarer de seg ? Det er ikke mange som kan fyre i ovnen eller peisen der borte i de store skyskraperhjemmene sine, og da blir det kaldt. For ikke å snakke om at de som bor langt oppe i etasjene må bruke en halv arbeidsdag for å komme seg ned på bakkeplan. Heisene står jo. Håper bare ingen var inni dem når de stoppet ! Grøss, jeg og min klaustrofobi !
Det er skummelt når man er helt avhengig av strøm til alt man har. Jeg er glad for at jeg både har peis og en gammel parafinlampe som virker. Skulle ønsket meg en ovn med kokeplate, men man kan ikke få alt. Det verste er vel at all kommunikasjon er avhengig av strøm. som TV, telefon og data. En radio med batterier er ikke uvanlig, men en PC med batteri som ikke trenger oppladning, eller en mobiltelefon eller alt dette andre som vi bare stikker støpslet inn i kontakten og forventer skal virke.
Man får mange rare tanker når sånne ting skjer, for det kunne skjedd her også..........

mandag 29. oktober 2012

Travle tider

Idag våknet Kjerringa med en vag følelse av at det var noe viktig som skulle skje.
Og ganske riktig, boka ga klar beskjed. Idag skal vi på Borre sykehjem for å gi beboerne et fargerkt lysglimt på en ellers grå og våt oktoberdag.
Godeste venninne skal lage linse og risgryte, jeg skal lage olivenbrød, venninne fra Eritrea skal lage kaffeseremoni og to andre gode venninner skal danse forrykende sigøynerdans med svingende skjørter og klirrende smykker.
Håper opplegget vårt faller i smak og syn og hørsel, for vi skal "turnere" med samme opplegget på alle fire sykehjemmene iløpet av de kommende fjorten dagene.
Så nå står deigen til heving. Og jeg må skjære oliven i passe små biter til å stikke ned i brødet før det etterhever i langpanna, sammen med litt grovt havsalt og olje. Håper det blir bra.
Om to timer blir jeg henta med brød og veldig fargerik gardin,  made in India.

søndag 28. oktober 2012

Forberedelser til våren

Da Kjerringa sto opp idag bestemte hun seg for at idag var dagen for forberedelser og rydding til våren. Og som sagt, så gjort.
Alle sommersaker og pynt inn i uthuset. Utrolig luksus med et uthus med to rom. Ett for ved og ett for potter og planteting og sånt.
Og så, kronen på verket, sette tulipanløkene i jorda.
Nå er alt på plass. Jeg har til og med vært på Furulund og spist rødspette med tilbehør. Deilig.
Utrolig som man kan kose seg selv om det er litt hustri og kaldt ute.
Nå kan jeg lene meg tilbake, fyre i peisen og vente på våren,
Men først har vi den magiske og fantastiske jula.
Jeg tør nesten ikke tenke på all julepynten jeg får plass til her i Rosehuset. Jeg har en hel amerikakoffert full av pynt fra Jesu fødsel og opp, omtrent. I år tenkte jeg å sortere og kaste det som er altfor plasticfantastic, fra70-tallet og bare beholde det aller eldste fra bestemor og alt i glass og nissegjenget og........
Nuvel. kanskje det ikke blir så mye kasting likevel ?
Uff, jeg er håpløs !
Jeg er enig med meg selv i at vinteren egentlig er ei fantastisk tid, egentlig. I alle fall jula og når man er kommet uti februar og bortimot mars, helst skriver april...
Da vil vel alle de herlige tulipanløkene jeg har gravd møysommelig ned idag, titte opp igjen,

lørdag 27. oktober 2012

Lørdag i Rosehuset

Kjerringa sto opp. Katta kom inn.
Det er litt kjølig. men sola skinner fra en skyfri himmel. Helt stille. Det var dagens værrapport.
Den næreste skal en snartur over Kjølen, så det blir litt stille i huset noen dager.
Jeg har fått ned treningsapparatet, så jeg trener flere ganger daglig, men er blitt utrolig støl i bakskankan. Den næreste sier at den beste treningen er hvile, altså trene og hvile i passe porsjoner. Men jeg blir så ivrig at jeg glemmer meg, og så får jeg etpar dager der jeg stavrer meg fram i tilværelsen og forbanner min dårlige form, som jeg bare har meg selv å takke for.
Men jeg er jo 66 så jeg kan jo gjøre som jeg vil.....
Selv om motorsykkel ikke står høyest på ønskelista, så hadde det vært all right å slippe å ty til krykker når jeg har herja på som verst.
Idag skal jeg i hvertfall kose meg med Dagbladet med Magasinet og kryssordet.
Og så har jeg bestilt Aftenpostens søndagsnummer i 17 uker til 199,-. Kanskje det første kommer allerede i morra ?
Noen gleder skal man unne seg.


fredag 26. oktober 2012

ID Mubarak !

Kjerringa våknet opp til en vakker, solskinnende høstfredag bortimot slutten av oktober. Det er så vakkert her. Rosene blomstrer fremdeles og står med nye knopper. Jeg stoppet på trammen da jeg beina ut for å hente gjengangeren, og tok noen skikkelig magadrag av den friske luften.
Og idag er det ID, så jeg ringte til godeste venninne og gratulerte. Hun sto selvfølgelig opp til albuene med matlaging, for det er stor familiefest hos henne idag.
Id er den viktigste høytiden der i huset. Alle har nye klær, det spises spesiell mat, og barna får gaver. Akkurat som vår jul, men de har ikke noen symboler,  på samme måte som vi har juletre og julepynt. Men huset er striglet og vasket, som etter julestria vår. Og de synger og danser, ser masse filmer og er så glade. Det er en gledens dag, som julaften i vår kultur.
Kanskje vi skulle begynne å feire Id, vi også, for da fikk vi to julaftner !
Det skremmer meg og det skremmer min godeste venninne med alle disse ekstreme islamistene, for hos min godeste venninne er islam en kjærlighetens religion. Og Koranen oppfordrer ikke til vold, tvertimot. Og hver gang det skjer noe kriminelt som henspeiler til islam, så vet jeg at min godeste venninne blir redd og har det vondt.
Men det finnes dessverre kriminelle overalt, og de kommer i alle farger og med alle kulturer i "sekken".
Heldigvis er de i fåtall, selv om bare ett menneske kan spy ut mye ondskap, det vet vi alt om her i lille Norge.
Men nå skal jeg glede meg med de glade. Ha en God ID alle mine venner !

torsdag 25. oktober 2012

Tregt

Kjerringa sto opp til salig kaffeduft idag også. Livet er herlig, dere !
Dagen igår ble stort sett som planlagt, bortsett fra at mine shoppinggener slo inn for fullt da jeg så en annonse om at Teppemagasinet, min absolutte hoffleverandør, hadde salg på persiske tepper, helt ned i 75 %.
Først var jeg hos Arne og klipte meg, deretter tenkte jeg at jeg fikk nå se på de teppene når de nå engang hadde salg på de, og jeg likevel hadde veiene forbi. Jeg lurte ikke meg selv engang !
Sagt og gjort.
Og der var teppet ! I rosa og røde nyanser. Feilen hunne verken jeg eller ekspeditørgutten få øye på, så den må ha vært ubetydelig. Jeg så og så...og falt. Men jeg tok  bilde av det og ba dem holde det av til jeg fikk bestemt meg.
Jeg gikk hjem, og jeg bestemte meg.
De leverte det på døra, så nå ligger det pent på plass under bordet.
Og idag har jeg hentet liftgardiner fra Ellos på ICA.
Jula står for døra, jeg får antakelig storfint besøk langveisfra, og da må alt være på plass. Rosehuset må vise seg fra sin aller beste side.
Men bredbåndet går utrolig tregt, så det er såvidt jeg har kommet meg gjennom denne bloggen. Jeg begynte faktisk på den i halvnitida.
Men pytt pytt, alt ornær seg for snille jenter...og for oss andre også.


onsdag 24. oktober 2012

En bloggers hverdag

Kjerringa sto opp til velsignet kaffeduft idag også. Deilig. Mykstart på dagen.
Katta kom klatrende inn soveromsvinduet med jammer og hyl, som vanlig. Man skulle tro at hun hadde vært utsatt for de verste tildragelser iløpet av natta.
Idag skal jeg klippe meg. Det har jeg bestemt meg for nuh. Ikke kort, men kortere, og pannelugg. Jeg er lei av dette lange fakset som er iveien overalt.
Jeg gleder meg.
Så skal jeg og handle mat. En tur på biblioteket blir heller ikke feil. Ellers skal jeg kose meg. for den næreste skal mekke middag idag.
Så stort sett sånn blir dagen min idag, når den er planlagt. Litt kjedelig kanskje, men underveis skjer det alltid saker og ting som gjør at resultatet blir noe helt annet når jeg oppsummerer den i kveld. Og takk for det.
Tenk om vi kunne planlegge hver enkel ting ned til minste detalj ..........og følge den. Noe så kjedelig !

tirsdag 23. oktober 2012

Tirsdagstanker

Kjerringa våknet opp til liflig kaffeduft. Med det samme tenkte hun at hun hadde fått lukt- hallusinasjoner og ble litt bekymret. Men så kom gleden krypende, det er jo aller næreste som er kommet , og han lager verdens beste kaffe.
Å, så lett det var å stå opp. Og kaffen var virkelig god.
Jeg føler meg så heldig. Det ene koselige besøket avløser det andre. Ikke bare de nærmeste, men det går omtrent ikke en dag uten at en eller to eller flere venninner eller slækt stikker innom. Det er fordelen med å bo midt i sentrum. Man blir liksom et stikk-innom-sted, og det er trivelig. Mye god prat rundt bordet mitt.
Både på godt og vondt.
Det som blir snakket om her, forblir her.
Det minner meg litt om kjøkkenbordet i Jernbanegata 30. Der var samlingspunktet. Sorger og gleder ble delt der til alle døgnets tider. Men det er i alle fall en stor forskjell, over det bordet lå røykskyen blå og tett. Alle røyka med begge hender den gangen, bortsett fra pappa, han tømte askebegeret.
Her er det totalt røykfritt, men utrolig nok så får man sagt det man skal og vil likevel. Den gangen måtte man alltid rulle seg en røyk før noe skulle snakkes om eller diskuteres eller hva som helst, først måtte man rulle seg en røyk.
Jeg savner bordet, oss og praten der, men ikke ett sekund savner jeg røykinga. Av og til våkner jeg av mareritt der jeg drømmer at jeg røyker.......og blir kjempeglad for at det bare er en drøm.
Til alle dere som tror det er så utrolig vanskelig å slutte og røyke, det er bare en myte!
Jeg kan si det sånn at klarte jeg det, så klarer alle det. Jeg røykte virkelig med begge hendene og vel så det.
Og det var dagens bittelille antirøykekampanje !

mandag 22. oktober 2012

Dagen derpå...

Kjerringa "sprang" i dusjen og gjennomførte alle de andre rutinene i fin stil. Inkludert å slippe inn ei våt katt, kose med henne og fore henne.
Gjengangeren ble henta inn og finlest.
Helside fra Eplefestivalen, flere sider fra innsamlinga igår.
Når det gjelder innsamlinga, så var det stusslige tall fra Horten. Det er første gang på mange år at jeg ikke trasker rundt med bøsse, men det virket som om resten av bøssegjengen også hadde tatt seg et friår. Og det med at folk ikke har kontanter hjemme er bare tull. Alle vet at det er innsamling og at de bør ha liggende et lite beløp hjemme i den forbindelse.
Jeg hadde gjort det, men hit kom ingen bøssebærer. Jeg bor midt i Horten, har ingen spesiallås på døra som vanskeliggjør kontakt. Det er bare å ringe på, så hadde jeg stått der og smilt med nøyaktig 65,- kroner til å putte oppi bøssa. Men neida, jeg fant lappen fra dere i postkassen sammen med Gjengangeren.
Bøssebæreren hadde rett og slett ikke giddet å åpne porten og gått omtrent tredve skritt bort til inngangsdøra mi. Og hvis dette er trenden blant de få bøsssebærerne som gikk, så er det ikke rart at gjennomsnittet i Horten bare ble på mindre enn 30 kroner, mye mindre.
Men landstotalen ble på over 200 mill, og det skal vi kanskje være fornøyd med. Pengene kommer i alle fall godt med i en verden som er full av urett og elendighet, særlig lider kvinner og barn.
Som salige Arnulf Øverland sa det i "Du må ikke sove": -Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, du skal ikke gå til ditt kjøpmannsskap og riste på hodet og si det er synd på dem........(fritt sitert )
Diktet  er fra 1937, men gjelder også i dag

søndag 21. oktober 2012

Søndagsfred og værmeldingsfryd

Kjerringa og Katta er oppe og hopper i dag også. Om ikke akkurat hopper, så i alle fall oppe til en grå, regntung dag. Men det var jo meldt sol idag ?
Er det bare løgn og fanteri med disse værmeldingene ?
Den på baksia av Gjengangeren tror jeg at de bare skal avbestille abonnementet på. Den stemmer absolutt aldri. Yr.no er vel den værmeldinga som kommer nærmest opp til sannheta, men selv  den kan man ikke stole på.
Så hva skal vi med værmeldingene ? Det er vel egentlig bare å se ut gjennom vinduet...
Jeg husker i min barndom der oppe under den evige sola, der stormene og orkanene tar springfart ned gjennom Nordishavet, og der fjellene er så høye at menneskene blir som fluelorter.
Der var de helt avhengige av værmeldingene og stormvarslene, som sto i kø til alle døgnets tider. Men det angikk næringsveien, fisket og forsåvidt.kontakten med resten av verden. Som overfarten med hurtigruta over en, til tider, illsint Vestfjord. Da var det nesten andakt når værmeldinga for Nord-Norge ble lest opp i radioen. Den var den eneste sanne sannheten som ble akseptert deromkring. Selv spebarn holdt opp å gråte når klokka var ett om dagen og halv sju om kvelden.
Idag, midt i en liten by, ved en  innelukket fjord, er værmeldinga egentlig uinteressant for folk flest.
Men det er rart med gamle vaner som er så utrolig vonde og vanskelige å vende. Jeg må sjekke og sammenligne og høre både fra den ene og den andre kanten.
Og selvfølgelig irritere meg over når det ikke stemmer.
Det er en egen liten fryd i seg selv......

lørdag 20. oktober 2012

Bare noen ord på en lørdag

Kjerringa og Katta hadde kjempekoselig besøk i natt, eller rettere sagt,  igår, i natt og helt til nå. Supergutten himself var på besøk hos bestemor. Og det var veldig koselig. Jeg fikk skikkelig innføring i engelske fotballspilleres inntekter og hans egen erfaring på fotballbanen, og om "Godset", som er hans hjertelag, spesielt. Interessant. Jeg må nok begynne å følge litt mer med. Jeg vet iallefall såpass at "Godset" skal spille mot Molde imorra. Kanskje jeg burde følge med ? Grøss !
Jeg må si at jeg foretrekker å se på kongelig bryllup idag.
Artig å tenke på at jeg har vært utenfor den kirka for mange og enda flere år siden. Vi kjørte gjennom Luxemburg, og det gikk så fort at vi ikke visste ordet av det før vi var i Tyskland. Men vi stoppet i alle fall på torget der og spiste is.
Og artig å tenke på at på gjesterommet mitt står det en seng som ble bygd til mammaen til den nederlandske dronninga, som vi har sett flere ganger under vielsen. Det er ikke tull heller. Derfor heter den Prinsessesenga.
Så jeg har bittelittegrann snev av dronninglighet hos meg.
Nå skal jeg opp og få skifta til vinterdekk av 10. klassen på Holtan U.skole. Håper det ikke er lang kø !
Etterpå er det Dagbladet med Magasinet og lørdagskos med kylling med tilbehør fra igår.

fredag 19. oktober 2012

Med ryggen til......

Kjerringa sov lenge idag. Katta var sur da hun kom seg inn til matfatet, men nå sover hun sin søteste kattesøvn borti sofakroken og klager ikke.
Jeg derimot fikk et skikkelig adrenalinkick da jeg leste Ordførerens lamme unnskyldning for å rive bunkeren på KJV. For dyrt ? Hvor mye har det kostet kommunen å ha den stående til nå ? Sikkert ingenting. Og hvorfor blir det da så mye dyrere når LHS (Lokalhistorisk Senter) vil overta den som lagringssted ? Den tørka som kanskje må stå på med jevne mellomrom tror jeg LHS kan bekoste selv.
Nei, dette har det gått prestisje i, som så mye annet i denne kommunen. Riv og få vekk, glem og la ligge. Det er økonomene som styrer denne kommunen nå, og det har vi jaggu meg fått merke. Spar inn der det ikke skrikes og hyles og sløs der fasaden skal være blank og fin.
Den arrogante, nedlatende tonen Ordføreren tar overfor LHS er også helt forkastelig.
Her stiller en glad gjeng med pensjonister opp helt gratis og gir alt de har for å bevare byens historie, og så avfeier han det som en irriterende stor post i kommunebudsjettet, 100.000, og så attpåtil en avfukter som ville koste titusener hver måned. Penger som kunne vært brukt på noe mer fornuftig, som f.eks. etpar ekstra lærerstillinger, men som det helt garantert ikke blir brukt til !
Har Ordføreren i det hele tatt peiling på hvor mange årsverk som blir nedlagt gratis på LHS ? Tror ikke det !
Det er et gammelt ord som sier at for å forstå nåtiden, må man kjenne fortiden. Men noe så historieløst som de som sitter i kommunestyret idag, skal man lete lenge etter uten å finne.
Hvis noen fortalte hr Ordføreren at Lokalhistorisk Senter har nok penger til å drive bunkeren, så tror jeg  at riving hadde vært resultatet, uansett............. for jeg tror ikke at Ordføreren har nedlatt seg til å ta en enkel telefon innover for å undersøke det engang !

torsdag 18. oktober 2012

Hva med litt kvalitetskontroll ?

Kjerringa sto nå opp. Katta hylte seg inn i frustrasjon, våt som ei drukna katt. Jeg må finne på noe lurt slik at hun har noe å ligge under om natta, men da blir det vel bare okkupert av alle de andre gode og dårlige "vennene" hennes. Finders keepers, liksom.
Jeg kan i alle fall ikke ha det reket og kattesirkuset inn og ut gjennom soverommet mitt.
Jeg satte meg ned med kaffe. knekkebrød og Gjengangeren, etter at Katta hadde fått en kvart kylling å trøste seg med, etterpå la hun seg til tørk på det varme baderomsgulvet.
Gjengangeren fikk meg til å reagere med sinne og forbannelse.
Det gjaldt maten som blir sendt ut til sykehjemmene i kommunen. Noe grågult gørr som skulle forestille å være fårikål lå og skvalpet rundt sammen med etpar maskinskrellede poteter. Hva ?
Går det virkelig an å ta imot lønn for å lage og sende ut noe så uappetittelig ?
Såvidt jeg kunne se av bildene var det godt voksne kvinner som jobbet på dette dyre sentralkjøkkenet. Vet de ikke hvordan fårikål skal lages eller se ut. Det er ingen unnskyldning at de må koke den i 3 - 4 timer for at den skal kunne spises av de som ikke kan tygge.
En fårikål som kokes i så mange timer er ikke fårkål. men kålgrøt. Jeg kunne ikke se noe kjøtt heller. Hva er det de styrer med der ute ? Det er ikke verre enn å forkoke kjøttet, legge kål. hvetemel og salt lagvis med kjøttet og koke det sammen med helpepper (helst i gasposer eller andre dertil egnede beholdere, slik at de gamle skal slippe å plukke pepperkorn fra maten) i etpar timer. Da blir det fårikål. Det er en skam at folk som ikke har det minste peiling på matlaging i storkjøkken skal få sånne jobber. Og ettersom jeg forsto, så var de fleste middagene derfra smakløse og bortimot uspiselige.
Ordføreren prøvde seg med at han håpet næringsinnholdet var tilstede. Nei, hr. Ordfører, når man koker maten i 3 - 4 timer, så er det meste av næringa borte.
Og dette skal serveres de aller svakeste av oss. De som ikke kan verge seg mot noe, og slett ikke maten de får plassert foran seg.
Dette er en skam. Her bygges et sentralkjøkken til flere millioner, og så ansettes det fullstendig udugelige mennesker der som ødelegger mat for etterhvert enda flere millioner. Noe som gjør livet utrivelig for så mange eldre. Eldre som egentlig burde hatt sjampanje og russisk kaviar hver eneste dag. De er våre mammaer og pappaer, våre tanter og onkler, våre gamle lærere og naboer. De fortjener jaggu meg så mye bedre enn den gørra som tyter ut fra det kjøkkenet. Dette er en skam som vi ikke kan være oss bekjent lenger ! Jeg gråter nesten av sinne når jeg skriver dette, og det burde dere som leser det også.
Og så den kleine unnskyldningen fra driftleder: - Vi var visst litt uheldig med fårikålen - Ja dere var det, og dere må innføre en kvalitetskontroll og kanskje smake på maten før dere sender den ut. Kunne dere tenkt dere å servere den til deres egen familie ? Først da er den bra !

onsdag 17. oktober 2012

Sytepave

Kjerringa fikk et snev av julestemning igår. Helt uforklarlig, men idag kom den skikkelige, store megajulestemninga. Nå på morrakvisten, sammen med kaffebøtta åpnet jeg Ellos julekatalog.
Jø og jø, der strømmet det på med nisser og dverger, stjerner, julepynt, røde kjoler og jakker og bare den Allmektige vet hva som var lagt ut for å lokke svake sjeler.
Og julesjela mi er svak, det innrømmer jeg her og nå, uten blygsel.
Jeg gleder meg vilt og uhemmet til å pynte juletreet her i Rosehuset. Jeg har funnet plass til det også.
En plass der jeg kan nyte synet av det både fra kjøkkenet og stua.
O jul med din glede og barnlige lyst........ that´s me !
Men dagen min er ikke fullkommen før jeg har fått klaget litt på naboen borti gata.
I dagens Gjenganger forsikrer Ordføreren at han ikke bærer nag til Venstre og Torild Brække eller noe i  forbindelse med partiskiftet......mens han samtidig, i et leserinnlegg på samme side, her som leder i Horten Høyre, fyrer løs mot forannevnte og beskylder Venstre for avtalebrudd og omtrent, om ikke landssvik, så i alle fall bystyresvik.
Jeg forundrer meg storligen.
I seriebladene i min barndom, som jeg lånte hos nabogutten og slukte i kilovis, leste jeg at indianerne beskyldte den hvite mann for å tale med to tunger når de følte seg urettferdig behandlet og lurt i bakhold, noe de ble i alle henseende.
Her er det mer enn kløvet tunge og store ugler i mosen, for ikke å snakke om falskhet og smålighet og  en ikke så rent liten maktdemonstrasjon ute og går.
Kanskje han ikke hadde regnet med at intervjuet og leserinnlegget skulle komme på samme side ?
Kanskje han hadde håpet at vi ville glemt hva han hadde sagt og skrevet dersom det gikk en dag mellom de to tildragelsene Men igjen, Der fikk Fanden fordi han var dum og ikke beregnet sitt publikum (les avisens evne til å koble).


tirsdag 16. oktober 2012

Gratis parkering ?

Kjerringa sto opp til nok en regngrå høstdag med krangel mellom blåkameratene borti nabolaget.
Det ropes i avisen om manglende demokrati og maktmisbruk. Det henvises til press og dirigering for å få fram de helblå sine meninger.
Dette er foruroligende, synes jeg, og sikkert mange med meg.
Har vi et demokrati eller begynner Horten Kommune å nærme seg et enevelde ?
At det er brann i leiren, er i alle fall klart for oss alle.
Men ett godt forslag har de klart å hoste opp. Og det er faktisk ganske smart. Gratis parkeringsplasser rundt om i byen. Det er bare det at det skulle vært gratis parkering i hele byen, døgnet rundt.
Folk er drittleie av å måtte betale i dyre dommer for å få lov til å legge igjen penger på etterhvert tre kjøpesentre og noen få andre forretninger i Storgata.
Hvis vi tenker over det, så er det rimelig sjukt og grådig. Hadde det nå enda vært kommunekassa som ble beriket, men neida, det er parkeringsselskaper fra langtvekk som tjener grovt og rått på oss, vi som egentlig eier byen. Sykt, sykt, sykt !
Og vi betaler, i dyrere og dyrere dommer. Og skulle vi være så uheldig å gjøre noe feil i den forbindelse, så vanker det bøter som virkelig svir i rettferdigheta til folk.
Så frigi alle parkeringsplassene og si opp eventuelle kontrakter med parkeringsselskaper.
Jeg skal garantere at handleiveren og -volumet går til himmels.
Dermed mer penger i kommunekassa i form av skatt.
Jeg tror det vil oppveie dagens kjipe parkeringsdirigeringsregime.
Og det går an å tenke nytt  i denne byen, uten at det involverer riving og bygging.

mandag 15. oktober 2012

Hva var ordet ?......moral, ja !

Kjerringa våknet støl og stiv til en fuktig dag. Katta var på plass og kom inn mens hun morgenhilste med høye gledesrop. Deilig dusj, skive med gouda, bøtte med kaffe og Gjengangeren.
Hva skuer mitt blå ? Brudd i borgerlig samarbeid. ? Hurra ! Fortsettelse inni avisa. Bla, bla Der !
Sytere fra høyre over Torild Brækkes "fremferd". Man skulle nesten tro at dama både hadde myrdet og voldtatt og det som verre er.
Hun har bare gått fra Høyre til Venstre. En grei og helt lovlig sak. Men nå er snakkisen i Høyre  at de skal legge ned helseutvalget som hun er leder for og deretter opprette et nytt med ny leder.
Unnskyld meg, men er det ikke bedre å samle energien for å få til et bedre helsetilbud i Horten enn å drive med sånt flisespikkeri ?
Hun ene dama leter etter et ord for å beskrive fru Brækkes "overgang", men må gi opp. Journalisten spør om ordet er "moral" og får til svar at det var noe sånt.
Det ante meg, Høyre må lete for å finne et ord som er så sjelden brukt innen partiet at det er nesten umulig å finne, selv i en så grufull situasjon som de har havnet opp i, helt uforskyldt, ifølge dem selv.
Fyttikatta (unnskyld Katta), men er det noe de mangler innenfor de blåblå dørene så er det nettopp moral. Grafsegrafsekulturen er mer i deres stil, så når det ikke er noe å tjene, så er det ikke noe å bry seg om, tydeligvis.
Moral.....og etikk, to sider av samme sak.
Finn deg en ordbok, damen, de har den på biblioteket, som dere fremdeles ikke har lagt ned, let under E først og finn ETIKK, og les.  Deretter går du til M, så finner du MORAL også, men som alt annet hos dere, det er bare på papiret.

søndag 14. oktober 2012

Gråsøndag, høstsøndag

Kjerringa sto opp etter at katta omtrent hadde klort hull i vinduet. Hun frøs nok og ville inn i varmen til maten og "senga". Jaja, her er ingen hvile, selv om det er søndag.
Kaffen får meg raskt til å se lysere på tilværelsen, i dobbel forstand.
Jeg tenker at jeg må skifte dekk på bilen snart, for det er meldt snø allerede tirsdag.
I nettutgaven av Gjengangeren var det en artikkel idag, som nesten fikk meg til å sette kaffen i vrangstrupen, som det heter. Ei dame hadde falt for et billigtilbud på dekkskift og opplevde at det ene hjulet nesten var løsnet et en kort kjøretur. Hun endte opp med en regning på 5000 kroner. Dama hadde tenkt seg ut på en lang kjøretur innover i Østfold den dagen, så sånn sett var det billigere enn kanskje å ende sitt liv i de indre enfoldske skoger.
Jeg skal levere min bil på et sterkt autorisert verksted for dekkskift, selv om jeg kunne falt for det samme som dama. Jeg elsker å spare penger på dette og hint,  hvem gjør ikke det ? Men jeg ble skremt da jeg leste artikkelen og lovte der og da, for ikke å snakke om her og nå, å være mer kritisk til alskens billigvarianter av så alvorlige saker.
Ellers kom jeg over en artikkel i Dagbladets nettavis, som forundret og forskrekket meg. Det er visst blitt en arsott blant unge jenter å se ut som  dukker. Det er visst noen forbilder som legger sminketipsene ut på nett slik at jentene kan sminke seg som en dukke med porselenshud og enorme øyne. Og de er tynne som små fliser. En av jentene, hun er kanskje 15 - 16 år og en av de ledende på området, er bare 38 kg.
En skummel trend, med mange budskap og metabudskap i seg. En dukke er som kjent noe man bare kan leke med og slenge fra seg når man er lei. Er det fremtiden ? Tilbake til et kvinnebilde som vi har kjempet mot i mange tiår. Den tause, viljeløse, oppsminka babydollen ?
Tror kanskje det er på tide at foreldrene begynner å følge litt mer på hva jentene deres driver på med.


Skremmende, synes jeg.

lørdag 13. oktober 2012

Jeg anklager !

Kjerringa sto opp til en halvsur høstdag. Katta gråt og lette etter sitt elskede menneske, som reiste igår. Jeg hadde mest lyst til å sette meg ned og grine selv også, da jeg leste Endre Pedersens artikkel (Lokalhistoriske sider) i dagens Gjenganger.
Denne fattige kommunen vår skal på død og liv rive bunkeren på KJV, selv om det koster skjorta. Den burde være verneverdig og klassifiseres som et krigsminnesmerke. Bygd av utsultede russefanger . Det er som å slette ut mange liv når man bare knuser og river og sletter......for en plen ?
Atter en gang må jeg lure på hva politikerne har oppi hodet sitt. Og hvor er Rådmannen og spareiveren hans oppi det hele. Kunne ikke disse pengene vært brukt i eldreomsorgen, for eksempel. Der omsorgspersonalet raser rundt til de stuper fordi de er underbemannet og føler at de ikke får gjort det arbeidet som kreves av dem ?
Og så skal denne fattige kommunen som så vidt har karret seg ut av ROBEK-registerets klamme grep, bruke så mye på riving av noe som burde vært bevart for ettertida. Som har stor historisk verdi, som kunne gå inn i Lokalhistoriske samlinger, rustes opp og brukes til noe fornuftig ?
Godt brukanes inventar blir knust til pinneved og kastet i containeren, Har ingen i kommunen hørt om gjenbruk ? Ikke rart at kommunen er fattig når det hele tiden skal kjøpes nytt.
Asbest ? Det er et evig tilbakevendende svar når noe skal rives. Antakelig for å få forståelse blant velgere som ikke vet bedre, og dermed holder kjeft.
Asbest er ikke farlig dersom det får være i fred. og hvis det er så mye farlig asbest der, hvordan kan Forsvaret da ha tillatt hundrevis av mennesker å jobbe der opp gjennom årene ?
Dette skurrer. Det er som når de påstår at friske trær er syke for å kunne felle dem for å bruke dem til ved til kommunens ansatte, for deretter selge tomter og la pengesterke utbyggere sette opp hva de måtte ønske. Dette er sleiphet, korrupsjon, svindel og tenderer til kriminalitet.
Og vi velgerne lar oss roe ned, vi protesterer ikke, for det koster for mye å gå ut og demonstrere.....mens nærmiljøet vårt blir rasert etter historieløse politikeres forgodtbefinnende.
Så ja, jeg anklager !!

fredag 12. oktober 2012

Buuuuhu, snufs !!

Kjerringa ble vekket opp av mobiltelefonvekkerklokkealarmen klokka sju, sharp. Min aller næreste skulle reise tilbake til G.fors, og jeg og Katta, ville selvfølgelig si adjø til han.
Jeg må bare si at jeg hater farveller og elsker goddager. Men sånn er nå engang livet, fullt av avskjeder og gjensynsgleder. Det siste er vel det som holder oss sammen mange ganger.
Enkelte har flere avskjeder enn gjensyn, virker det som.
Og etter som årene går, blir man dårligere på alle disse adjøene.
Det er noe herk, for man blir en smule sippete også..
Men man må jo bare lappe seg sammen igjen og begynne og vente på neste gjensyn, mens man lever i mellomtiden.
I dagens Gjenganger hadde atter en gang vår eminente tegner, Kaardahl satt pennen spot on.
En vanvittig flott beskrivelse av Ordførerens "forglemmelse" med å sende høringsresultatene fra kommunestyret om den fremtidige jernbanetraséen til Jernbaneverket.
Toget har gått for oss. Nå blir det som Jernbaneverket har bestemt.
Og de kaller det demokrati ? Kan noen være så snill og minne vår ordfører at han kun er ordfører og ikke enevoldshersker i kommunen ?
Men atter en gang; Dere som spekulerer på å stemme blått ved neste valg, tenk dere om, det ligger mange gamle hersketeknikker og overherredømmetakter på den siden !
Men dette er bare tankegods fra ei gammel kjerring som har levd noen år.
Når det gjelder Fredsprisen, så vet jeg sannelig ikke. For det første har vi her i Norge stemt mot medlemsskap i den bejublede organisasjonen, som er iferd med å rasere økonomisk de samme landene som de tidligere lokket med medlemsskap og fagre løfter. Økonomien innen EU er helt på ræva, for å si det mildt. Arbeidsløsheten er skyhøy, konkursene er mange, kaoset er snart totalt. Så fredspris ?
Joda, de har bygget mange broer over mye gammelt gørr, men fremdeles: Fredsprisen ?
Men dagen idag som begynte så trist, ser allerede lysere ut.
Jeg ble til å stille opp som dommer i eplekakekonkurransen på torget søndag. Så skynd deg og meld deg på med din gamle familieoppskrift på eplekake, eller en som du selv synes fortjener å delta i en konkurranse, Eplemuffins er også lov, eller eplesformkake! Eller eplebløtkake ? Namnam !
Jeg gleder meg til å smake på dem alle !
Men nå er jeg bedt en tur til godeste venninne, heldige  meg.





torsdag 11. oktober 2012

Katta i hundre

Kjerringa sto opp idag til kattekrafsing på vinduet. Hun står klar til å "ringe på" når hun hører at jeg er iferd med å våkne. Katter har utrolig god hørsel, tror jeg.
Ikke rart hun ville inn, for vi har jo hennes elskede "Leieboer" på besøk.
Da hun hørte stemmen hans igår, ble halsen hennes lang som på en sjiraff før hun beina foran meg for å kroe seg rundt beina hans og male så det durte i veggene. Det er ingen som får en sånn velkomst som han. Jeg måtte pent stille i kø etter Katta.
Det er utrolig koselig å ha besøk, synes vi begge.
Huset blir mer levende på en måte. Trinn oppe og i trappa, stemmer. prating om dette og hint. Hjemlig, kjent og koselig.
Jeg skulle hatt en stor familie som bodde rundt meg  hele tida.
Kanskje jeg skal lage kollektiv ?
Nei, det er nok bare helt spesielle mennesker (og dyr) som passer inn der, som kjenner meg på godt og vondt. Og som godtar meg akkurat som jeg er, med fobier, ondter, rare diller og svingende humør og psyke, og selv det i små porsjoner.
Sånne som min aller næreste og kjæreste............ og Katta.


onsdag 10. oktober 2012

Mental helse

Kjerringa sto opp til en vakker høstdag.  Katta var på plass utenfor soveromsvinduet, og alt er såre vel i Rosehuset.
Gjengangeren bringer nyhetene om at utbygger i Strandparken selv må besørge støy- og støvskjerming. Kan ikke fri meg for å tenke på det gamle ordtaket, eller sitatet : - Der fikk Fanden fordi han var dum og ikke beregnet sitt publikum -.
Kanskje han må bruke noen av sine millioner til å gjøre hverdagen mer miljøvennlig der nede på fiiine indrefileten?
Men overskrifta er ment mer alvorlig enn som så.
Jeg tenker på alle de blant oss som sliter med psykiske diagnoser av alle slag. At hverdagen deres ofte er et helvete når de indre demonene raser som verst.
Jeg kjenner selv med jevne mellomrom at panikkangsten vrir skrustikka til hos meg. For andre kan det mange ganger være helt uforståelig og ikke til å tro. Jeg fremstår jo som verdens roligste og mest avbalanserte menneske. Ingen ser eller kjenner til mitt indre som noen ganger tar totalt strupetak på meg. Men man kan nå engang ikke rømme fra seg selv.  Jeg må bli og kjempe. Jeg har så mye å kjempe for.
Og det skal lite til for å trigge disse demonene. Det kan være  høye, sinte stemmer, en bildør i nattemørket, et uvennlig ord, egentlig hva som helst utenom det vanlige.
Jammen kan hun ikke bare ta "lykkepiller" og antidepressiva og holde kjeft ?, synes jeg å høre.
Dårlig nytt, en underliggende diagnose gjør også det vanskelig.
Men heldigvis er de fleste dagene mine gode og "normale".
Mine tanker går til dem som har færre og færre gode dager. Som ikke orker eller klarer å kjempe. Idag er dagen for Mental helse.
Far varsomt mot dine medmennesker, de kan være mer plaget enn det som vises på utsiden.


tirsdag 9. oktober 2012

Glemt .....?

Kjerringa kvapp da hun skrudde på radioen på badet, den står alltid på Lokalstasjonen. Idag var det glemsomheten til ordføreren vår som var og er den store snakkisen.
Han har "glemt" å sende inn høringsresultatetene om jernbanetraséen !!! Går sånt an ?
Dette er jo en kjempeviktig sak for Hortens innbyggere, det gjelder jo deres forbindelse til resten av verden langt inn i fremtida. Og så glemmer man å sende inn resultatet av avstemmingen ? Et resultat som nesten bare er av interesse for Horten ?
Ikke rart at resten av Vestfold ler av oss. For det gjør de. Og det har de all god grunn til.
Drømmen om Horten meg midt i ryggen.
Prat, prat, prat.
Selv jeg har en bok der jeg skriver opp avtaler og frister. Og med så mange som jobber der nede på mangemillionsbygget, der alle ble utstyrt med s.k. lesebrett etter valget, så må det vel  finnes en meny der de kan notere seg sånne viktige frister ? Eller Postitlapper de kan sette på skrivebordet, eller skriveblokker, eller........? Mulighetene er utallige. Og spørsmålene enda flere. 
Ordføreren skal til bunns i det, sier han. Hvilken bunn ?
Dette er en ren villet "forglemmelse", en klar Freudiansk forglemmelse. Men at hele staben er rammet av det samme, virker helt uforståelig for meg, og sikkert de aller fleste som ikke stemte blått ved siste valg.
Nå får de jammen ta seg sammen der borti nabolaget. Dere skal tjene folket, ikke ri deres egne kjepphester !

mandag 8. oktober 2012

Kjempefornøyd

Kjerringa sto opp til ei delvis forvandlet stue med enda bedre plass.
Etter at jeg hadde fått sortert og plassert alle CDene og filmene eller DVDene, som det vel heter,  og satt spilleren på et lite bord ved siden av TVen, ble det riktig så fjongt å se til. Dette har jeg tenkt på lenge, men endelig er det gjort.
Leste i Gjengangeren at Frp hadde kommet med et forslag om at lærerne skulle evalueres, karaktersettes, på lik linje med elevene. Og det må jeg si, selv om jeg er så langt fra Frp som det går an å komme, politisk, dette var et godt forslag.
Hvis det blir gjort på en ordentlig måte, uten for mye tull og tøys, eller etterfølgende represalier fra lærerne, så kan det bli et bra verktøy til å kanskje få fjernet noen lærere som aldri skulle vært i nærheten av barn.
Altfor mange behandler elevene dårlig, noen er rene mobbere og kommer med morsomheter som henger ut elevene, og noen er bare rett og slett barnehatere.
Jeg vet at dette er sterke ord, men tenk dere om. Disse typene har alltid vært der. Jeg husker opptil flere av dem, som forårsaket mye gråt og elendighet.
Men jeg husker heldigvis noen som behandlet oss med respekt og som fikk fram lærelysten i oss. I min barndom var det spesielt to stykker. Faktisk mor og sønn som var absolutt fantastiske og inspirerte meg til stadig å lære mer, lese mer, være nysgjerrig på hva som var over de høye fjelle.......
Mor er dessverre død, men sønn har jeg møtt for ikke lenge siden og fått takket han for at han var et av mine fyrtårn og idealer.
Jeg har selv hatt gleden av å jobbe med barn som hadde det vanskelig, og jeg vet at det kreves mer enn mye å stå i det, å være den voksenpersonen som kanskje klarer å skape en forandring til det bedre for noen.
Pr idag vet jeg ikke om jeg har klart det, men jeg skulle ønske det.
Jeg skulle ønske at jeg i alle fall oppnådde karakteren Tf.

søndag 7. oktober 2012

Idévrimmel.......

Kjerringa sto opp med hodet fullt av nye idéer. Det startet for noen dager siden. Jeg så en bit tapet i et interiørmagasin jeg tifeldigvis kom over.....i postkassen min !
Nåja, nok om min porno, som en veeeeeldig nær slektning betegner det som.
Der så jeg altså denne utrolig herlige fugletapeten. I et annet ..... så jeg noen kjedelige, hvite garderobedører som var tapetsert, og det var lekkert og nesten magisk.
Så igår dro jeg opp til mine maling- og tapetpushere, Teppemagasinet. Og under over alle under, der var tapeten. Jeg lånte prøverullen hjem, prøvde på skapdørene, og kan nesten ikke vente til imorgen med å bestille den.
Nå føler jeg meg nesten som en interiørblogger. Men se på den utrolig lekre tapeten.

Ellers har jeg hatt en ubuden, langhåret gjest inne i natt. Neida, ingen ny kjæreste for meg. Denne karen har   renslikket kattematskålene. Han er en vakker herremann, men jeg tror han bor lenger nedi gata, så dette blir feil. Katta har vært ute i natt, så jeg forstår ingenting. Men det er vel et av de mysteriene jeg må leve med. Han har i alle fall ikke markert, selv om Katta lusket mistenksomt rundt og sniffet da hun kom inn.
Så Rosehuset lever, det skal være sikkert og visst.






lørdag 6. oktober 2012

Lørrddan.........igjen

Kjerringa våknet opp med en umiskjennelig eim, for ikke å si stank, i nesen. Kattepiss !!
Grøss og gru ! Hvor ?
Her var det bare en ting å gjøre, vaske over alle kanter i omtrent en meters høyde i huset.
Som sagt, så gjort.
Før dusj, mat. kaffe, hele rutineregimet.
Heldigvis har jeg engangsmoppekluter som tar alt. Jeg for som en dervisj gjennom alle rommene. Og takk alle gode makter, da jeg var ferdig var lukta borte. Puhhhhhh !
Så kunne dagen begynne. Katta var som sunket i jorda, hun er sikkert på vift sammen med "markøren".
Hun får bare venne seg til å væe ute om natta heretter, for jeg liker ikke hennes valg av venner.
Greit at de prøver seg på å komme inn til maten hennes, men når de forsøker å markere seg hos meg, da er det bare slutt, finito, finish, the end på min forståelse.
Husj, fremmedkatter !
Og idag er det lørdag igjen. Jeg synes det nesten bare er mandager og lørdager.
Men det flotte med lørdager er Magasinet i Dagbladet med mange gode artikler og et superfantastiskflotters kryssord.
Jeg gleder meg !

fredag 5. oktober 2012

Kattedans

Kjerringa våknet opp med en sterk fornemmelse av at tre katter har danset ringdans oppå dyna hennes. Katta har bygget seg et nettverk med to katter til som reker inn og ut av huset. De eter kattemat og koser seg.
Jeg har forsøkt å spørre dem om de ikke har noe hjem å gå til, men da farer de ut som hårete streker. Det er den svarte, langhårete som sloss med Katta da vi flytta inn i Rosehuset, og så er det ei lita, hvit og svart med halsbånd. Det varer nok ikke lenge før de har funnet seg liggeplasser inne heller.
Jeg er glad i katter, men jeg vet ikke om jeg akkurat liker dette.
Men jeg blir ikke spurt, de bare kommer og går som de vil.
Og inatt tror jeg de kom og gikk veldig mye.
Kanskje det er på tide, på tide, på tide at Katta begynner å være mer ute om natta. At jeg stenger soveromsvinduet mer, for det er der de kommer inn....... og ut.
Hittil har jeg vært redd for at hun skulle dra tilbake til gammelhuset, og alt var så utrygt for henne i et fremmed nabolag og stakkars Katta.
Men nå er det bevist at hun går fram og tilbake til gammelhuset akkurat når hun føler for det, uansett.
Og dessuten holder Raveparties for sine nye venner om natta. Musikk i alle tonearter lager de selv.
Så nå er det kroken på døra om natta, fra og med i kveld.
Ellers registrerer jeg at det tilsynelatende står dårlig til med frivilligheten her i Horten. Og jeg som har vært hellig overbevist om det motsatte.
En tur ned på Lokalhistorisk Senter beviser i alle fall det. Der jobbes det helt frivillig og gratis omtrent daglig. Lønna er kosen og samholdet og vennskapet og latteren og to fester i året. Ingen ber om dekning av verken det ene eller det andre. Alle gleder seg til å komme seg ned dit, enten det gjelder snekring, maling, vaffelsteking, jobbing i Kafe Breda, registrering av gjenstander, guiding av skoleklasser og andre grupper eller vasking og pussing av utstillingene.
Alt foregår med smil og latter. Og man får masse godord, og klemmene sitter løst hos alle.
Dette høres jo nesten ut som et gjeng unge sprekinger. Sannheten er at vi alle er pensjonister og med sølv i det håret som er tilbake, men vi trives med å ha en så koselig arbeidsplass å gå til når vi føler at vi klarer det.
Så det er mye evne og lyst til frivillighet i Horten, det er både sikkert og visst.  Gakk ut og bevis at jeg har rett !
Meld dere hos Røde Kors og få et liv !
Det er bruk for mange, mange fler innen frivilligheten i Horten.

torsdag 4. oktober 2012

En vakker høstdag i oktober

Kjerringa var litt seint på stættan i dag. Hun var på fest igårkveld, og det var så mange koselige inntrykk at hun ble sittende oppe litt for lenge for å fordøye alle inntrykkene. Dessuten var det den siste kaffekoppen?
Men jeg har ingen som pisker meg rundt, verken vekkerklokke, "måer" eller noe som helst. Jeg er helt min egen kvinne, og det er deilig.
Nå begynner alle ondtene etterhvert å gi seg, og det er enda deiligere.
Man skal være yngre og sterkere enn meg for å pusse opp etpar hus og flytte og komme iorden. Selv med god hjelp, kan man ikke overlate alt til andre, man må pent delta sjøl.
Idag er jeg bedt til godeste venninne, Kanskje stikker jeg en tur bortover, men først har jeg litt administrering i sentrum. Greit å samle det opp. Posthuset, Clas O., Kids o.l.
Samt at jeg har en vaskemaskin gående, og ifølge Brannvesenet og alle andre forståsegpåere, skal man ikke forlate sånne apparater igang, da ber man nesten om brann og bråk.
Selv om jeg. og sikkert mange med meg, har gjort det i alle år,  har jeg en teori om at dagens husholdningsartikler er kleinere laget enn i de gode, "gamle" dager. Idag skal man kanskje være glad dersom en vaskemaskin holder i de lovpålagte garantiårene før den takker for seg, mens før varte de til de omtrent måtte skytes.
Jaja, alle skal jo tjene på det, og hvis alt skulle vare til evig tid, så kunne man jo bare legge ned produksjonen når alle har fått sitt.
Og søppelbergene blir større og større.
Og om noen fremdeles tviler på om de bor på ei søppeldynge nede i Strandparken, så trenger de vel egentlig ikke være i tvil lenger.
Og det er jo betryggende at de skal grave den ned igjen............med et metertykt lag jord over.
Jeg lurer bare bittelitt på hvor de skal gjøre av alt det søppelet som de får tilovers når de graver et hull for å grave ned søppelet som de grov opp da de la ned fjernvarmen ?
Men høstdagen er i alle fall utrolig vakker.


onsdag 3. oktober 2012

Hoppeslott ?

I natt raste uværet rundt husnåvene i Rosehuset. Regnet pisket ned og vindkastene var minst oppe i syklon. Parasollen på lille verandaen utenfor soverommet veltet inn i veggen med et brak som sendte både meg og katta en halvmeter over madrassen. Der sto den og gnisset mot veggen, men i det forrykende uværet orket jeg ikke å gå ut og rette den opp igjen. Jeg bare lukket vinduet, la meg under dyna, puttet høretelefonen i øret og lyttet videre på spennende bok til jeg sovnet. Katta krøllet seg enda mer sammen nede ved føttene mine og lot også høststorm være høststorm.
Da jeg gikk ut og henta avisen, langt utover vanlig oppståartid for meg, lå det roseblad strødd over hele gårdsplassen. Nesten litt romantisk. Jeg tenkte på .....å vandre på røde roser, der jeg klasket meg over brosteinene gjennom øsende regn til postkassen.
For nå er det virkelig høst.
Jeg sender en tanke til alle som må være på havet og håper at intet ondt skjer dem.
I kveld skal jeg på fest sammen med koselige "arbeidskamerater" på Lokalhistorisk Senter.
Jeg gleder meg.
En utrolig trivelig gjeng å tilbringe tid sammen med, både i lystig lag og i arbeid. Skjønt selv har jeg av forskjellige grunner ikke lagt ned en eneste arbeidstime der siden før jul.
Men det skal det sannelig bli ei ordning på.
De trenger folk på søndagene, så jeg skal forsøke å begynne litt smått.
Igår var jeg der til lunsj, og da fikk jeg forklaringen på både ridepisken og hestegreiene ute i skjulet mitt. Familien hadde drevet med hest, visstnok både travhest og litt vognmannsvirksomhet, men selve hestene hadde de hatt oppstallet hos Harry Bjerke, rett ved siden av Sjøsiden. Såvidt min kilde kunne erindre eller hadde hørt, har det aldri vært stall på tomta her.
Og alle syntes at jeg hadde gjort et sabla godt kjøp...........og det synes jeg også !
Jeg leser i Gjengangeren at kommunestyret er rene hoppeslottet.
Den siste som har hoppet over til et nytt parti er Torild Brække. Og der er jeg faktisk enig med henne. Hun hoppet over til Venstre. Kanskje en tanke for noen hver ? De er flinke på både miljø, helse og skole, felt som er mer eller mindre stemoderlig behandlet her i kommunen, så de trenger virkelig drahjelp av et oppegående, slagkraftig menneske med sine meningers mot.

tirsdag 2. oktober 2012

En rose

Kjerringa våknet opp til kattetomt hus, men har godt håp om snarlig gjensyn. Ryktet forteller at hun er en sveip på gamle jaktmarker.
Rosene, de gjenværende, står så vakre i høstsola. Jeg har ikke råd til å plukke inn en hel bukett, men en enkelt rose, en stor, rød en, bevilger jeg meg. Jeg har en sølvpokal fra langt mot nord, som en erobret i hopp. Der passer den, og jeg glemmer han aldri........
Gjengangeren bringer nytt. Nordlandia Hotell driver med en utredning om hotell på brygga. Og jeg som trodde de hadde nok med sitt dårlige belegg lenger opp i gata ? Så feil kan man ta. Men det virker som om de har besinnet seg, for nå er problemet et kjellerløst hotell og dermed ingen parkeringsplass i kjelleren. Nei, det er  innlysende for de fleste, man kan ikke grave seg ned i havet ? Halloooo? Brygga og havet har jo vært der hele tida, eller ?
Så kanskje vi slipper nok et monsterbygg som stenger mot fjorden ?
Kryss det dere har folkens !
Ikke trenger vi flere luksusleiligheter ala kaninbur, og ikke trenger vi nye hoteller. Nå vil vi ha fred ei stund for grådige utbyggere. Finn dere en annen liten perle og raser.
Vi i Horten have had it up to here, som det så fint heter.
Puss heller opp Redningsmuseet og bruk det til noe fornuftig, , til glede for Hortens befolkning.
Men pliz, pliz, pliz, la ytterveggene være i fred. Se på det fargespillet !
Hele huset lever.  Naturen selv har tatt regien og "malt"  det i alle nyanser av rødt. ved hjelp av villvinen som dekker det.


mandag 1. oktober 2012

Mandag.......igjen

Kjerringa sto opp til en flott mandag i slutten av september. En sånn herlig høstdag med sol i svingene.
Og Katta var på plass også, helt utrolig.
Den tøffe hundetemmersken.
Hun er sannelig ikke frøsen som går inn på nabohundens revir og banker han opp. Det er katta si det.  Som godt var ble ingen av dem skadd, men hun har satt seg i respekt, tydeligvis. Hører ikke et pip fra han når hun sprader over tomta "hans". Unnskyld, søte naboer, hvis dere leser dette, men det er litt moro. Fra å være underdog i gata og la seg jage over alle gatekryss og til å ha full kontroll. Ikke verst for et fryktsomt lite stripeskinn
Jeg har vært opp bakken og to lange trapper hos øyenlegedama og skifta linse. Hun ga meg med litt styrke, så det er faktisk litt behageligere.
Godeste venninne ringte akkurat og inviterte på formiddags kaffe. Det er alltid så koselig.
Det blir ikke noe møte i Flerkulturell Kvinnegruppe onsdag.
Vi sees onsdag 7. november istedenfor.