Kjempefornøyd

Kjerringa sto opp til ei delvis forvandlet stue med enda bedre plass.
Etter at jeg hadde fått sortert og plassert alle CDene og filmene eller DVDene, som det vel heter,  og satt spilleren på et lite bord ved siden av TVen, ble det riktig så fjongt å se til. Dette har jeg tenkt på lenge, men endelig er det gjort.
Leste i Gjengangeren at Frp hadde kommet med et forslag om at lærerne skulle evalueres, karaktersettes, på lik linje med elevene. Og det må jeg si, selv om jeg er så langt fra Frp som det går an å komme, politisk, dette var et godt forslag.
Hvis det blir gjort på en ordentlig måte, uten for mye tull og tøys, eller etterfølgende represalier fra lærerne, så kan det bli et bra verktøy til å kanskje få fjernet noen lærere som aldri skulle vært i nærheten av barn.
Altfor mange behandler elevene dårlig, noen er rene mobbere og kommer med morsomheter som henger ut elevene, og noen er bare rett og slett barnehatere.
Jeg vet at dette er sterke ord, men tenk dere om. Disse typene har alltid vært der. Jeg husker opptil flere av dem, som forårsaket mye gråt og elendighet.
Men jeg husker heldigvis noen som behandlet oss med respekt og som fikk fram lærelysten i oss. I min barndom var det spesielt to stykker. Faktisk mor og sønn som var absolutt fantastiske og inspirerte meg til stadig å lære mer, lese mer, være nysgjerrig på hva som var over de høye fjelle.......
Mor er dessverre død, men sønn har jeg møtt for ikke lenge siden og fått takket han for at han var et av mine fyrtårn og idealer.
Jeg har selv hatt gleden av å jobbe med barn som hadde det vanskelig, og jeg vet at det kreves mer enn mye å stå i det, å være den voksenpersonen som kanskje klarer å skape en forandring til det bedre for noen.
Pr idag vet jeg ikke om jeg har klart det, men jeg skulle ønske det.
Jeg skulle ønske at jeg i alle fall oppnådde karakteren Tf.