Kjerringa sto opp idag til kattekrafsing på vinduet. Hun står klar til å "ringe på" når hun hører at jeg er iferd med å våkne. Katter har utrolig god hørsel, tror jeg.
Ikke rart hun ville inn, for vi har jo hennes elskede "Leieboer" på besøk.
Da hun hørte stemmen hans igår, ble halsen hennes lang som på en sjiraff før hun beina foran meg for å kroe seg rundt beina hans og male så det durte i veggene. Det er ingen som får en sånn velkomst som han. Jeg måtte pent stille i kø etter Katta.
Det er utrolig koselig å ha besøk, synes vi begge.
Huset blir mer levende på en måte. Trinn oppe og i trappa, stemmer. prating om dette og hint. Hjemlig, kjent og koselig.
Jeg skulle hatt en stor familie som bodde rundt meg hele tida.
Kanskje jeg skal lage kollektiv ?
Nei, det er nok bare helt spesielle mennesker (og dyr) som passer inn der, som kjenner meg på godt og vondt. Og som godtar meg akkurat som jeg er, med fobier, ondter, rare diller og svingende humør og psyke, og selv det i små porsjoner.
Sånne som min aller næreste og kjæreste............ og Katta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar