Kjerringa er veldig glad i Halvdan Sivertsens viser, og hun kjenner flere som er som beskrevet i den nydelige visa, som nå også er nylansert av Vinni. Sangen om ei lita jente som kommer til Vinterlandet Norge og er iferd med å fryse ihjel på grunn av uforstand, en skjør liten sommerfugl som står klar til å folde ut vingene og fly, men det er kald vinter ute.
Jeg og de fleste andre skjønner at det handler om alle som kommer til dette lille landet vårt og som føler seg sånn, uansett temperatur og årstid.
For vi nordmenn er et merkelig folkeferd. Vi er veldig oss selv nok. De fleste av oss har ikke plass, verken fysisk eller psykisk til noe fremmedhet.
Vi er opptatt av interiør og utseende. Vi er trendy og liker å se på oss selv som motebevisste på alle måter.
Men det er på ett område vi henger igjen.
For mens resten av verden er blitt stadig mer flerkulturell, har vi trukket nisselua ettertrykkelig nedover landet vårt og nektet å gi slipp på det vi kaller "det norske". Som egentlig består av impulser utenfra, dratt inn til landet av vikinger og andre barbarer..
Jeg vil spy av mine idiotiske, korttenkte, populistiske, rasistiske, fremmedfiendtlige landsmenn og -kvinner som oppfører seg som om vi i Norge er de eneste som har rett til å dømme, til å synes, til å være, rett og slett, og som attpåtil betaler tusenvis av kroner for å få en tilnærmet vakker brunfarge på kroppene sine.
Hva er det som får disse menneskene til å tro at de er så mye bedre enn andre som kanskje har en annen kultur eller religion eller hudfarge enn dem?
Så mye bedre enn de som fryser så inderlig og vedvarende i hjertene sine på grunn av måten det blir møtt og behandlet på her i dette flotte landet vårt ?
Det foregår skjult og åpenlys mobbing som ødelegger livene til mennesker, som påfører dem traumer og gjør at de ikke orker eller klarer å gå på skole eller arbeid, alt på grunn av de ekle mobberne rundt dem. Det er grusomt og helt uakseptabelt !
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
tirsdag 31. januar 2012
mandag 30. januar 2012
Deilige mandag
Kjerringa sto opp uten å kjenne noen vondter.
Etter det programmet igår, Uten Grenser, kommer jeg aldri til å ynke og klage mer, trur eg.
Men de er bare så fantastiske, selv når de er så utslitte at de bare har nok med å puste, og noen ganger må de ha hjelp til det også....de sliter så de går i koma.
Når man tenker på forutsetningene for de fleste av dem, er det som om skamrødmen brer seg for at man kan klage over et vondt øye og litt neseblod i ny og ne, for ikke å snakke om stive ledd i dårlig vær.
Skamme meg ! Og det gjør jeg.
Den "halve" jenta imponerer mest. Uansett, så mister hun ikke humøret. Hun bare har et mantra - Æ klare meir --
Vi har alle mye å lære der
Så idag skal jeg tre på meg nystøvlettan og tråkke ut i verden.
Jeg er så heldig. Jeg har to fungerende føtter og to gullegode armer og ett godt øye. Jeg har stemme og ører og kan bruke all denne rikdommen stort sett hvordan jeg vil.
Jeg er heldig, jeg !
Og så har jeg et stort meddelelsesbehov og en tilsvarende skrivekløe.
Og det får dere bare slite med eller overse.
Jeg kommer til å skrive til krampa tar meg.
Etter det programmet igår, Uten Grenser, kommer jeg aldri til å ynke og klage mer, trur eg.
Men de er bare så fantastiske, selv når de er så utslitte at de bare har nok med å puste, og noen ganger må de ha hjelp til det også....de sliter så de går i koma.
Når man tenker på forutsetningene for de fleste av dem, er det som om skamrødmen brer seg for at man kan klage over et vondt øye og litt neseblod i ny og ne, for ikke å snakke om stive ledd i dårlig vær.
Skamme meg ! Og det gjør jeg.
Den "halve" jenta imponerer mest. Uansett, så mister hun ikke humøret. Hun bare har et mantra - Æ klare meir --
Vi har alle mye å lære der
Så idag skal jeg tre på meg nystøvlettan og tråkke ut i verden.
Jeg er så heldig. Jeg har to fungerende føtter og to gullegode armer og ett godt øye. Jeg har stemme og ører og kan bruke all denne rikdommen stort sett hvordan jeg vil.
Jeg er heldig, jeg !
Og så har jeg et stort meddelelsesbehov og en tilsvarende skrivekløe.
Og det får dere bare slite med eller overse.
Jeg kommer til å skrive til krampa tar meg.
søndag 29. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: En hustri søndag i slutten av januar...
Kjerringa og katta hennes: En hustri søndag i slutten av januar...: Kjerringa drog seg lenger i senga idag. Været fristet ikke til å sette føttene på gulvet. Det var kaldt. Men så blei kaffetørsten og andre ...
En hustri søndag i slutten av januar...
Kjerringa drog seg lenger i senga idag. Været fristet ikke til å sette føttene på gulvet. Det var kaldt.
Men så blei kaffetørsten og andre behov for påtrengende, og da var det bare å starte dagen.
Og det var Katta veldig glad for. Hun hadde omtrent klort hull i ruta uten å se snurten av kjerringskinnet.
Da hun endelig ble sluppet inn. snakket hun med sur kattestemme, hun nærmest kjeftet.
Jeg var ikke det minste i tvil om hva hun mente om late kjerringer som bare lå i senga uten tanke for ei stakkars katt som frøys på labbene så hoggtennene klapret i kjeften på henne.
Men litt mat og beroligende koseprat fikk henne snart i godt humør igjen.
Jeg fyrte i ovnen og begynte å tenke på at vi allerede er i slutten av januar. Nå er det bare et par små måneder til jeg kan begynne jakten på våren for alvor.
Jeg ser på potteplantene at de er begynt å reagere på mere lys, deres halvslumring er tydeligvis over, så nå er de begynt å vente på nedklipping og litt næring, og kanskje litt større potter og mere jord.
De skal få komme ut og ete seg feite når varmen kommer.
Snart skal tomatfrøene i jorda, potetene skal legges til groing.
I det hele tatt, det er mye å tenke på en helt vanlig søndag sist i januar.
Og snart kommer ei søt lita jente sammen med sin lillebror på døra med søndagens Dagblad.
Det er også mye å være glad for, selv om det er kaldt og hustri ute.
Men så blei kaffetørsten og andre behov for påtrengende, og da var det bare å starte dagen.
Og det var Katta veldig glad for. Hun hadde omtrent klort hull i ruta uten å se snurten av kjerringskinnet.
Da hun endelig ble sluppet inn. snakket hun med sur kattestemme, hun nærmest kjeftet.
Jeg var ikke det minste i tvil om hva hun mente om late kjerringer som bare lå i senga uten tanke for ei stakkars katt som frøys på labbene så hoggtennene klapret i kjeften på henne.
Men litt mat og beroligende koseprat fikk henne snart i godt humør igjen.
Jeg fyrte i ovnen og begynte å tenke på at vi allerede er i slutten av januar. Nå er det bare et par små måneder til jeg kan begynne jakten på våren for alvor.
Jeg ser på potteplantene at de er begynt å reagere på mere lys, deres halvslumring er tydeligvis over, så nå er de begynt å vente på nedklipping og litt næring, og kanskje litt større potter og mere jord.
De skal få komme ut og ete seg feite når varmen kommer.
Snart skal tomatfrøene i jorda, potetene skal legges til groing.
I det hele tatt, det er mye å tenke på en helt vanlig søndag sist i januar.
Og snart kommer ei søt lita jente sammen med sin lillebror på døra med søndagens Dagblad.
Det er også mye å være glad for, selv om det er kaldt og hustri ute.
lørdag 28. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Åtte av ti !
Kjerringa og katta hennes: Åtte av ti !: Kjerringa er stolt av seg sjøl nå på morrakvisten. Etter å ha lest Gjengangeren på kryss og tvers og opplengs og baklengs, var det kvissen t...
Åtte av ti !
Kjerringa er stolt av seg sjøl nå på morrakvisten. Etter å ha lest Gjengangeren på kryss og tvers og opplengs og baklengs, var det kvissen til Kurt Aust som sto for tur.
Jeg klarte faktisk åtte av ti, uten å kaste et skjevt blikk på de oppnedvendte svarene.
Dagens "Redaktør" var eminent som vanlig. Helt på linje med folkemeninga, og Kaardahls bilde illustrerer det hele på sin velkjente, ironiskkjærlige måte.
Jeg er nettopp ferdig med en spørreundersøkelse for Synovate. Og mens jeg svarte på alle disse forunderlige spørsmålene om lokalavisene og noen utvalgte riksaviser, oppdaget jeg hvor høyt jeg rett og slett elsker Gjengangeren. Hvis det går an å si at man elsker ei lita, til tider, uanselig blekke.
Gjengangeren er som den replikken til Clint Eastwood:-Make my day !-
Jeg har forventninger, og den innfrir, om ikke alltid på samme, blodige og direkte måte som nevnte filmhelt forventet.
Likevel, dersom Gjengangeren hadde forsvunnet, noe Gud måtte forby, så ville den etterlatt et stort, svart og kaldt hull i min tilværelse.
Jeg har lest den i over førti år, jeg har jobbet der, sammen med Oset, Bugge, Spangelid, Dag Larsen, fru Aass, Roppestad, Wilhelm, Anne, Ellen, Fresti, Hoff, Frøken Baggethun og alle de andre. Det var en fantastisk arbeidsplass. I det gamle, kronglete avishuset der det raslet fra trykkeriet og luktet herlig trykksverte.
Telexen tikket inn meldinger fra NTB og andre telegrambyrå. Det hersket travelhet både oppe og nede. Alle telte og var deler i et stort hele i jobben med å få Gjengangeren ut til nest dags frokostbord.
Jeg jobbet i ekspedisjonen, jeg leste korrektur og jeg skrev.....og fikk betaling for å glede meg hver eneste dag til å gå på jobben.
Så, ja, for å svare på et av de spørsmålene i den undersøkelsen, mitt savn vil ligge på en stabil tier dersom Gjengangeren av en eller annen mystisk grunn skulle bli borte.
Jeg klarte faktisk åtte av ti, uten å kaste et skjevt blikk på de oppnedvendte svarene.
Dagens "Redaktør" var eminent som vanlig. Helt på linje med folkemeninga, og Kaardahls bilde illustrerer det hele på sin velkjente, ironiskkjærlige måte.
Jeg er nettopp ferdig med en spørreundersøkelse for Synovate. Og mens jeg svarte på alle disse forunderlige spørsmålene om lokalavisene og noen utvalgte riksaviser, oppdaget jeg hvor høyt jeg rett og slett elsker Gjengangeren. Hvis det går an å si at man elsker ei lita, til tider, uanselig blekke.
Gjengangeren er som den replikken til Clint Eastwood:-Make my day !-
Jeg har forventninger, og den innfrir, om ikke alltid på samme, blodige og direkte måte som nevnte filmhelt forventet.
Likevel, dersom Gjengangeren hadde forsvunnet, noe Gud måtte forby, så ville den etterlatt et stort, svart og kaldt hull i min tilværelse.
Jeg har lest den i over førti år, jeg har jobbet der, sammen med Oset, Bugge, Spangelid, Dag Larsen, fru Aass, Roppestad, Wilhelm, Anne, Ellen, Fresti, Hoff, Frøken Baggethun og alle de andre. Det var en fantastisk arbeidsplass. I det gamle, kronglete avishuset der det raslet fra trykkeriet og luktet herlig trykksverte.
Telexen tikket inn meldinger fra NTB og andre telegrambyrå. Det hersket travelhet både oppe og nede. Alle telte og var deler i et stort hele i jobben med å få Gjengangeren ut til nest dags frokostbord.
Jeg jobbet i ekspedisjonen, jeg leste korrektur og jeg skrev.....og fikk betaling for å glede meg hver eneste dag til å gå på jobben.
Så, ja, for å svare på et av de spørsmålene i den undersøkelsen, mitt savn vil ligge på en stabil tier dersom Gjengangeren av en eller annen mystisk grunn skulle bli borte.
fredag 27. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Kjempefest
Kjerringa og katta hennes: Kjempefest: Kjerringa leste som vanlig gjennom nettavisene da hun hadde benket seg med knekkebrød med egg og kaviar og bøtta med kaffe. På Dagbladets s...
Kjempefest
Kjerringa leste som vanlig gjennom nettavisene da hun hadde benket seg med knekkebrød med egg og kaviar og bøtta med kaffe.
På Dagbladets side var, som ventet, omtale av Petter Stordalens kjempemegagigasuperfest i Göteborg.
Den gutten gjør ikke noe halvt. Han gjør alt fullt og helt. Denne gangen til en prislapp på rundt 11 millioner.
"Alle" var der fra Norge. A, B og C og-så -videre-kjendiser.
Og utenfor gildehuset; et hav av göteborgere.
Petter S med sin ålelignende fru Gunhild smilte helt rundt.
Alt var som forventet for svenskene. Gale, rike utagerende nordmenn, som et Strömstad skjærtorsdag i gigaformat, bare innendørs.
Det var nesten så jeg kjente skamrødmen krype oppover kinnene mine.
Vi er blitt et bilde på -Drit i alt, lev idag, i morgen kommer syndfloden. Brautende, egosentriske og blafrende med rikdommen opp i ansiktet på resten av verden. En klisje uten troverdighet hos naboen.
Og fru moren til Petter sa at det å stelle istand selskap hadde han lært av henne.
Jeg tenkte på min egen mamma.
Hun lærte oss å stelle til selskap. Pynte bordene, lage god mat, lørdagssammenkomster med slekt og venner med kabaret, remulade, loff og salat, eller gryte med loff og salat. Og kanskje en dram etterpå for de som ville ha det. Senere deilige kaker og kaffe...og noen flere drammer eller likør..
Det var fest for oss. Vi pyntet oss og gjorde oss fine og dro på fest hos mamma og pappa.
Garantert like fornøyde som festlyden i Göteborg.
På Dagbladets side var, som ventet, omtale av Petter Stordalens kjempemegagigasuperfest i Göteborg.
Den gutten gjør ikke noe halvt. Han gjør alt fullt og helt. Denne gangen til en prislapp på rundt 11 millioner.
"Alle" var der fra Norge. A, B og C og-så -videre-kjendiser.
Og utenfor gildehuset; et hav av göteborgere.
Petter S med sin ålelignende fru Gunhild smilte helt rundt.
Alt var som forventet for svenskene. Gale, rike utagerende nordmenn, som et Strömstad skjærtorsdag i gigaformat, bare innendørs.
Det var nesten så jeg kjente skamrødmen krype oppover kinnene mine.
Vi er blitt et bilde på -Drit i alt, lev idag, i morgen kommer syndfloden. Brautende, egosentriske og blafrende med rikdommen opp i ansiktet på resten av verden. En klisje uten troverdighet hos naboen.
Og fru moren til Petter sa at det å stelle istand selskap hadde han lært av henne.
Jeg tenkte på min egen mamma.
Hun lærte oss å stelle til selskap. Pynte bordene, lage god mat, lørdagssammenkomster med slekt og venner med kabaret, remulade, loff og salat, eller gryte med loff og salat. Og kanskje en dram etterpå for de som ville ha det. Senere deilige kaker og kaffe...og noen flere drammer eller likør..
Det var fest for oss. Vi pyntet oss og gjorde oss fine og dro på fest hos mamma og pappa.
Garantert like fornøyde som festlyden i Göteborg.
torsdag 26. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Rotterace
Kjerringa og katta hennes: Rotterace: Kjerringa sto opp idag, leste aviser og begynte å lure på om hun skulle ta den hersens influensavaksinen iår. Men kjenner jeg meg sjøl rett...
Rotterace
Kjerringa sto opp idag, leste aviser og begynte å lure på om hun skulle ta den hersens influensavaksinen iår. Men kjenner jeg meg sjøl rett, så utsetter jeg det til det er for sent i år også.
Og overlever forhåpentligvis.
Ellers leste jeg i Dagbladet at flerbarnsmødre i full jobb sleit helsa av seg for å nå opp til "standarden" som var satt for dem.
Jeg lurer litt på hvem som setter den standarden ?
Det skulle ikke være de selv ?
Som forlanger det umulige av seg selv ?
De må ha den utdannelsen, den jobben, den figuren, de barna for å være vellykket nok. Mens de sykner hen og plutselig møter veggen.
Jeg lurer på hvordan mine bestemødre klarte å overleve med henholdsvis 10 og 12 barn ved siden av fjøs og dyr og ingen vaskemaskin, oppvaskmaskin, uten innlagt vann, med vedfyring for koking og oppvarming, uten å kunne gå på butikken og kjøpe klær til ungeflokken. De måtte sy alle klærne selv, de måtte karde og spinne ullen for å få garn til å strikke klær til dem. De hadde en mann som var fraværende mesteparten av året, enten på anleggsarbeid eller på fiske.
Ingen telefon, radio eller andre media.
De hadde ikke timer nok i døgnet for å klare alt......
Men de fikk aldri realisert seg selv, de visste ikke hva ordet betydde engang. Det var ikke funnet opp.
De bare levde hver dag ettersom de kom. med vondt eller godt.
Var de laget av et annet stoff enn kvinner idag?
Jada, jeg vet at det er helt andre tider idag,
men når det finnes kvinner som klager sin arme nød over hvor slitne de er, selv om de bare har ett barn, full barnehageplass, alle tenkelige hjelpemidler i heimen og en mann som ikke vet hva godt han skal gjøre for å tilfredsstille henne på alle måter, så er det noe som er riv ruskende galt.
Men så lurer jeg mer, og det er på om vi selv har skylda for alt dette.
Hvis vi satte ned kravene til oss selv og omgivelsene, så kanskje det ble bedre. Hvis vi samtidig satte ned foten og sa: - Hallo, nå er jeg mamma, ha respekt for det og la meg være et fullverdig samfunnsmedlem selv om jeg velger å være hjemme mer enn den fastsatte perioden. La meg få pusten igjen, for jeg gjør faktisk et veldig samfunnsviktig arbeide med å føde og ta vare på barnet. Og om jeg blir litt utflytende i konturene, så er det helt normalt. SATS og andre wellnesstempler trenger ikke å innbille meg at jeg ikke er god nok av den grunn -.
Hva ville skje da ? Ville verden gå under ?
Tror ikke det, nei.
Men her er det endel politikere som må gå i tenkeboksen for å få det til.
Og overlever forhåpentligvis.
Ellers leste jeg i Dagbladet at flerbarnsmødre i full jobb sleit helsa av seg for å nå opp til "standarden" som var satt for dem.
Jeg lurer litt på hvem som setter den standarden ?
Det skulle ikke være de selv ?
Som forlanger det umulige av seg selv ?
De må ha den utdannelsen, den jobben, den figuren, de barna for å være vellykket nok. Mens de sykner hen og plutselig møter veggen.
Jeg lurer på hvordan mine bestemødre klarte å overleve med henholdsvis 10 og 12 barn ved siden av fjøs og dyr og ingen vaskemaskin, oppvaskmaskin, uten innlagt vann, med vedfyring for koking og oppvarming, uten å kunne gå på butikken og kjøpe klær til ungeflokken. De måtte sy alle klærne selv, de måtte karde og spinne ullen for å få garn til å strikke klær til dem. De hadde en mann som var fraværende mesteparten av året, enten på anleggsarbeid eller på fiske.
Ingen telefon, radio eller andre media.
De hadde ikke timer nok i døgnet for å klare alt......
Men de fikk aldri realisert seg selv, de visste ikke hva ordet betydde engang. Det var ikke funnet opp.
De bare levde hver dag ettersom de kom. med vondt eller godt.
Var de laget av et annet stoff enn kvinner idag?
Jada, jeg vet at det er helt andre tider idag,
men når det finnes kvinner som klager sin arme nød over hvor slitne de er, selv om de bare har ett barn, full barnehageplass, alle tenkelige hjelpemidler i heimen og en mann som ikke vet hva godt han skal gjøre for å tilfredsstille henne på alle måter, så er det noe som er riv ruskende galt.
Men så lurer jeg mer, og det er på om vi selv har skylda for alt dette.
Hvis vi satte ned kravene til oss selv og omgivelsene, så kanskje det ble bedre. Hvis vi samtidig satte ned foten og sa: - Hallo, nå er jeg mamma, ha respekt for det og la meg være et fullverdig samfunnsmedlem selv om jeg velger å være hjemme mer enn den fastsatte perioden. La meg få pusten igjen, for jeg gjør faktisk et veldig samfunnsviktig arbeide med å føde og ta vare på barnet. Og om jeg blir litt utflytende i konturene, så er det helt normalt. SATS og andre wellnesstempler trenger ikke å innbille meg at jeg ikke er god nok av den grunn -.
Hva ville skje da ? Ville verden gå under ?
Tror ikke det, nei.
Men her er det endel politikere som må gå i tenkeboksen for å få det til.
onsdag 25. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: 1 time og 28 minutter lenger
Kjerringa og katta hennes: 1 time og 28 minutter lenger: Kjerringas vårlengsel er grenseløs og viden kjent. Hun tenker på det hver dag og lar seg ikke rokke av alle disse snøentusiastene. Kjerringa...
1 time og 28 minutter lenger
Kjerringas vårlengsel er grenseløs og viden kjent. Hun tenker på det hver dag og lar seg ikke rokke av alle disse snøentusiastene. Kjerringa ser for seg spirende tomatplanter, lange potetgroer, krokus, tulipaner. Hun kjenner lukta av våt, dampende jord. Hun gleder seg allerede til å dra ned til Hansson og kjøpe sekker med veltillaget jord fra hans egen produksjon.
Så hver dag når hun står opp, er det gradestokken, eventuelt snøfall og dagens lengde som, ved siden av kaffe, Katta og vanlige morgenrutiner, er mest interessante.
Særlig er dagens lengde kjærkomment lesestoff.
Jeg går sågar inn på Yr.no for å studere langtidsvarsel. For å kanskje øyne noen små varmegrader underveis.
Jeg vet godt at vi kan få det verste snøfallet i februar/ mars, men da trøster jeg med at den ikke blir liggende så eviglenge, for da begynner sola å varme.
Jeg lurer mange ganger på om det finnes andre som er så manisk opptatt av våren og som har en så intens lengsel mot den.
Hvert eneste år. Same procedure.
Kanskje vi kunne laget en liten forening, - Vårelskerne eller Vårentusiastene eller Vårmenneskene -?
Jeg skulle bodd i et land med evig vår. Men det finnes meg bekjent ikke.
Så jeg får leve med min lengsel og surre med mitt.
Idag snør det i alle fall ikke.
Katta hater også snø.......
Så hver dag når hun står opp, er det gradestokken, eventuelt snøfall og dagens lengde som, ved siden av kaffe, Katta og vanlige morgenrutiner, er mest interessante.
Særlig er dagens lengde kjærkomment lesestoff.
Jeg går sågar inn på Yr.no for å studere langtidsvarsel. For å kanskje øyne noen små varmegrader underveis.
Jeg vet godt at vi kan få det verste snøfallet i februar/ mars, men da trøster jeg med at den ikke blir liggende så eviglenge, for da begynner sola å varme.
Jeg lurer mange ganger på om det finnes andre som er så manisk opptatt av våren og som har en så intens lengsel mot den.
Hvert eneste år. Same procedure.
Kanskje vi kunne laget en liten forening, - Vårelskerne eller Vårentusiastene eller Vårmenneskene -?
Jeg skulle bodd i et land med evig vår. Men det finnes meg bekjent ikke.
Så jeg får leve med min lengsel og surre med mitt.
Idag snør det i alle fall ikke.
Katta hater også snø.......
tirsdag 24. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Propper i systemet
Kjerringa og katta hennes: Propper i systemet: Kjerringa var fremdeles preget av gårdagens "møte" med NAV, da hun sto opp til morran idag. Som de sier her i Hortem : -At det går an ! - ...
Propper i systemet
Kjerringa var fremdeles preget av gårdagens "møte" med NAV, da hun sto opp til morran idag.
Som de sier her i Hortem : -At det går an ! -
Jeg var på tilbudssiden og ringte ned på NAV for å få snakket med et spesielt menneske, som jeg kjente litt fra før.
Jeg traff på en mann på en helt annen kant av landet som ba om fødselsnummeret mitt. Jeg forklarte hva som var mitt ærend, og at mitt fødselsnummer ikke var relevant i akkurat denne forbindelsen.
Han sa at han ikke kunne sette meg over eller kunne gi meg noe direktenr. til vedkommende uten mitt fødselsnummer. Jeg gjentok at det var helt uinteressant i akkurat dette tilfellet, fordi det var jeg som hadde et tilbud til NAV, ikke omvendt. Mannen messet på en etterhvert ufordragelig rogalandsdialekt at han måtte ha mitt fødselsnummer og trykket tilslutt frem, nesten triumferende, : - og vedkommende er forresten ikke tilgjengelig idag ---------..
Tusen takk, sa jeg og la på.
Kunne han ikke ha sagt det med en gang, istedenfor å kaste bort min tid på sånt tull ?
Skulle tro at all egen tankevirksomhet var forbudt og belagt med straffeansvar.
Hva er det for slags propper som er ansatt i systemet ?
Dette var faktisk et kjempegodt tilbud til NAV, men aldri i verden om jeg skal blande dem inn i noe der de føler at de har krav på mitt fødselsnummer før de kan sette meg over til et menneske.
Og de som er nødt til å ha nærkontakt med NAV, har min dypeste medfølelse.
Jeg kan forsikre om, min aller dypeste.
Som de sier her i Hortem : -At det går an ! -
Jeg var på tilbudssiden og ringte ned på NAV for å få snakket med et spesielt menneske, som jeg kjente litt fra før.
Jeg traff på en mann på en helt annen kant av landet som ba om fødselsnummeret mitt. Jeg forklarte hva som var mitt ærend, og at mitt fødselsnummer ikke var relevant i akkurat denne forbindelsen.
Han sa at han ikke kunne sette meg over eller kunne gi meg noe direktenr. til vedkommende uten mitt fødselsnummer. Jeg gjentok at det var helt uinteressant i akkurat dette tilfellet, fordi det var jeg som hadde et tilbud til NAV, ikke omvendt. Mannen messet på en etterhvert ufordragelig rogalandsdialekt at han måtte ha mitt fødselsnummer og trykket tilslutt frem, nesten triumferende, : - og vedkommende er forresten ikke tilgjengelig idag ---------..
Tusen takk, sa jeg og la på.
Kunne han ikke ha sagt det med en gang, istedenfor å kaste bort min tid på sånt tull ?
Skulle tro at all egen tankevirksomhet var forbudt og belagt med straffeansvar.
Hva er det for slags propper som er ansatt i systemet ?
Dette var faktisk et kjempegodt tilbud til NAV, men aldri i verden om jeg skal blande dem inn i noe der de føler at de har krav på mitt fødselsnummer før de kan sette meg over til et menneske.
Og de som er nødt til å ha nærkontakt med NAV, har min dypeste medfølelse.
Jeg kan forsikre om, min aller dypeste.
mandag 23. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Taft og diamanter
Kjerringa og katta hennes: Taft og diamanter: Kjerringa er ei enkel sjel, så da hun leste om Kommandantens ball på Sjømilitære Samfund at det glitret i taft og diamanter, rant det henne ...
Taft og diamanter
Kjerringa er ei enkel sjel, så da hun leste om Kommandantens ball på Sjømilitære Samfund at det glitret i taft og diamanter, rant det henne en bemerkning fra en av Beatlesgutta i hu første gang de skulle spille for den engelske dronning og hennes "sleng". Jeg skal la det være usagt hvem av de fire rebellene som sa disse bevingede ord, men det kunne vært George, bless his soul: -Nå kan dere klappe, eller dere kan rasle med diamantene -
Jeg går ut fra at forsamlingen satt det med en følelse av å ha fått innsiden av ørene sandblåst.
Beatles var heavy stuff den gangen, etter hoftevrikkende, kvinnebedårende Elvis.
Så jeg ser for meg en forsamling i totalsjokk.
Og så denne bemerkningen.
Herlig.
Tilbake til fattige Horten.
Tenk at vi fremdeles har noen som kan rasle med diamantene og taften for oss andre.
Vi er heldige, vi. Leste at det bare kostet 850.- pr. snute for å få være med i koret...og da fikk de attpåtil fingermatbuffet på kjøpet, hva nå det kan være.
Billig.
Og så kunne de svinge seg i takt til storbandmusikk mens taften raslet og knitret og smokingene satt som skreddersydde på de tilstedeværende herrer.
Var det noen som snakket om måtehold ?
Nei, det var visst bare litt feilhøring.
Noen ganger MÅ man bare få raslet med diamantene sine.
Jeg går ut fra at forsamlingen satt det med en følelse av å ha fått innsiden av ørene sandblåst.
Beatles var heavy stuff den gangen, etter hoftevrikkende, kvinnebedårende Elvis.
Så jeg ser for meg en forsamling i totalsjokk.
Og så denne bemerkningen.
Herlig.
Tilbake til fattige Horten.
Tenk at vi fremdeles har noen som kan rasle med diamantene og taften for oss andre.
Vi er heldige, vi. Leste at det bare kostet 850.- pr. snute for å få være med i koret...og da fikk de attpåtil fingermatbuffet på kjøpet, hva nå det kan være.
Billig.
Og så kunne de svinge seg i takt til storbandmusikk mens taften raslet og knitret og smokingene satt som skreddersydde på de tilstedeværende herrer.
Var det noen som snakket om måtehold ?
Nei, det var visst bare litt feilhøring.
Noen ganger MÅ man bare få raslet med diamantene sine.
søndag 22. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Whom ?
Kjerringa og katta hennes: Whom ?: Today, the Old woman is awakening to a totally white world. The Cat is scratching freneticly on the window and is happy to be let in to the ...
Whom ?
Today, the Old woman is awakening to a totally white world. The Cat is scratching freneticly on the window and is happy to be let in to the warmth.
This could be a blog on plain English, just to please my readers in USA, cause I'm so very, very curious to know whom you are !
And I have for a long time hoped for a little comment from at least one of you, but nothing at all------
In my head I make pictures of a little community somewhere over there, who love to read about Norway and a little town in the southern part of the country, but I may be wrong.
So please let me have some words from you !
I feel like ET calling out in the blue.
Resten av dagens epistel går på godt, gammelt norsk.
Ikke tror jeg at min vaklende skoleengelsk står til gull heller.
Men verd å prøve, for jeg blir mer og mer nysgjerrig på hvem alle disse amerikanske leserne er.
Jeg har av en eller annen grunn flere amerikanske enn norske lesere !
Men det er akkurat det samme for meg hvem som leser det jeg skriver, for jeg skriver uansett. Har total skrivekløe.
Jeg tenker noen ganger at all denne skriveenergien kanskje burde vært lagt på ei bok.
Kanskje ei bok som kunne blitt en bestseller og blitt oversatt til mange språk og gjort meg ufattelig usannsynlig, skremmende rik.
Og sånn kan man drømme seg bort mens Katta slafser i seg tunfisken sin, det er jo søndag.
This could be a blog on plain English, just to please my readers in USA, cause I'm so very, very curious to know whom you are !
And I have for a long time hoped for a little comment from at least one of you, but nothing at all------
In my head I make pictures of a little community somewhere over there, who love to read about Norway and a little town in the southern part of the country, but I may be wrong.
So please let me have some words from you !
I feel like ET calling out in the blue.
Resten av dagens epistel går på godt, gammelt norsk.
Ikke tror jeg at min vaklende skoleengelsk står til gull heller.
Men verd å prøve, for jeg blir mer og mer nysgjerrig på hvem alle disse amerikanske leserne er.
Jeg har av en eller annen grunn flere amerikanske enn norske lesere !
Men det er akkurat det samme for meg hvem som leser det jeg skriver, for jeg skriver uansett. Har total skrivekløe.
Jeg tenker noen ganger at all denne skriveenergien kanskje burde vært lagt på ei bok.
Kanskje ei bok som kunne blitt en bestseller og blitt oversatt til mange språk og gjort meg ufattelig usannsynlig, skremmende rik.
Og sånn kan man drømme seg bort mens Katta slafser i seg tunfisken sin, det er jo søndag.
lørdag 21. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Snø, snø og mere snø----
Kjerringa og katta hennes: Snø, snø og mere snø----: Kjerringa sto opp til et forrykende snøvær og Katta som omtrent var klistret til vinduet i desperat kloring for å bli sluppet inn i varmen. ...
Snø, snø og mere snø----
Kjerringa sto opp til et forrykende snøvær og Katta som omtrent var klistret til vinduet i desperat kloring for å bli sluppet inn i varmen.
Nå er jo været noe man ikke får gjort noe særlig med, så man må bare cool'n og finne seg i det.
Men jeg hater det !
I dag er det lørdag og Dagblad med Magasinet og kryssord. Det er noe å glede seg til.
Jeg har mat nok.
Jeg har ved nok, så jeg kan fyre i ovnen og ha det varmt og deilig mens jeg koser meg med kryssordet.
Jeg skal ikke klage.
Men likevel er jeg ingen fan av dette hvite som laver ned.
Akkurat nå dro Leieboeren ut i snøkavet med handleliste, for det var jo ikke bare Dagbladet........ Man skal kose seg litt også. Det er jo lørdag, gudskjelovkvelden.
Så de som vil får kose seg i dette hvite kavet.
Jeg skal nikose meg inne med avis, TV, FB og bok med handling fra 1300 tallet.
Og Katta skal kose seg også.....inne i varmen.
Nå er jo været noe man ikke får gjort noe særlig med, så man må bare cool'n og finne seg i det.
Men jeg hater det !
I dag er det lørdag og Dagblad med Magasinet og kryssord. Det er noe å glede seg til.
Jeg har mat nok.
Jeg har ved nok, så jeg kan fyre i ovnen og ha det varmt og deilig mens jeg koser meg med kryssordet.
Jeg skal ikke klage.
Men likevel er jeg ingen fan av dette hvite som laver ned.
Akkurat nå dro Leieboeren ut i snøkavet med handleliste, for det var jo ikke bare Dagbladet........ Man skal kose seg litt også. Det er jo lørdag, gudskjelovkvelden.
Så de som vil får kose seg i dette hvite kavet.
Jeg skal nikose meg inne med avis, TV, FB og bok med handling fra 1300 tallet.
Og Katta skal kose seg også.....inne i varmen.
fredag 20. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Tilgivelse og dialog !
Kjerringa og katta hennes: Tilgivelse og dialog !: Kjerringa kom seg opp i fin stil og slapp inn Katta. Begge er de glade for å se hverandre om morran. Etter å ha pløyd gjennom Gjengangeren,...
Tilgivelse og dialog !
Kjerringa kom seg opp i fin stil og slapp inn Katta. Begge er de glade for å se hverandre om morran.
Etter å ha pløyd gjennom Gjengangeren, var det tid for nettavisene.
Gode nyheter på Dagbladet.no. En av de ansvarlige for den kvalme videoen, der Regjering og Kongehus blir truet på en syngende, skremmende måte, er pågrepet.
En norsk statsborger i 20 årene, står det.
Det gleder meg at opprullingen er igang. Men jeg frykter at mange flere står bak.
Selv om jeg omgås og ivrer for et flerkulturelt samfunn, så er jeg ikke naiv.
Det er viktig at vi tar disse ungdommene på alvor. Det ligger mye samfunnshat og forakt bak. Noe vi må finne nøkkelen til, før det er forsent.
Jeg er mot vold, derfor tror jeg på dialog og integrering.
Min mening er at mye av forklaringen ligger i at mange med et fremmedklingende navn stiller bakerst i jobbkøer, etter at de kanskje har falt utenfor i skolesammenheng.
Men det er selvfølgelig ikke hele forklaringen. Mange kan ha høy utdannelse, men likevel bli holdt utenfor når det gjelder jobbene de har kvalifisert seg til.
Atter andre kan føle seg spilt ut på sidelinjen av andre grunner, kanskje god, gammel, fordekt eller åpen rasisme.
Andre forklaringer er en ekstrem, ultrakonservativ islamisme som verdsetter vold og er villig til å bruke alle midler for å oppnå det de vil.
Men det er ikke spesielt for disse grupperinger.
Vi i vesten, med USA som "ledestjerne" har mange av de samme idealene, og da må det bli bråk.
Jeg frykter ekstremisme, enten den ligger helt til høyre, helt til venstre eller en slapphet og blindhet omtrent midt imellom.
Uansett, vi må snakke sammen, forklare og få forklaringer, vise forståelse på alle sider.
Vi må alle bidra til dette.
Arbeidsgivere må bli flinkere til å ansette etter kvalifikasjon, ikke etter navn.
Vi andre må innse at vi lever i et flerkulturelt samfunn som gir oss mye mer enn vi er klar over.
Ingen er tjent med at vi står steilt mot hverandre og at det startes en heksejakt som rammer uskyldige.
Så jeg vil si: Herre tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør !
Etter å ha pløyd gjennom Gjengangeren, var det tid for nettavisene.
Gode nyheter på Dagbladet.no. En av de ansvarlige for den kvalme videoen, der Regjering og Kongehus blir truet på en syngende, skremmende måte, er pågrepet.
En norsk statsborger i 20 årene, står det.
Det gleder meg at opprullingen er igang. Men jeg frykter at mange flere står bak.
Selv om jeg omgås og ivrer for et flerkulturelt samfunn, så er jeg ikke naiv.
Det er viktig at vi tar disse ungdommene på alvor. Det ligger mye samfunnshat og forakt bak. Noe vi må finne nøkkelen til, før det er forsent.
Jeg er mot vold, derfor tror jeg på dialog og integrering.
Min mening er at mye av forklaringen ligger i at mange med et fremmedklingende navn stiller bakerst i jobbkøer, etter at de kanskje har falt utenfor i skolesammenheng.
Men det er selvfølgelig ikke hele forklaringen. Mange kan ha høy utdannelse, men likevel bli holdt utenfor når det gjelder jobbene de har kvalifisert seg til.
Atter andre kan føle seg spilt ut på sidelinjen av andre grunner, kanskje god, gammel, fordekt eller åpen rasisme.
Andre forklaringer er en ekstrem, ultrakonservativ islamisme som verdsetter vold og er villig til å bruke alle midler for å oppnå det de vil.
Men det er ikke spesielt for disse grupperinger.
Vi i vesten, med USA som "ledestjerne" har mange av de samme idealene, og da må det bli bråk.
Jeg frykter ekstremisme, enten den ligger helt til høyre, helt til venstre eller en slapphet og blindhet omtrent midt imellom.
Uansett, vi må snakke sammen, forklare og få forklaringer, vise forståelse på alle sider.
Vi må alle bidra til dette.
Arbeidsgivere må bli flinkere til å ansette etter kvalifikasjon, ikke etter navn.
Vi andre må innse at vi lever i et flerkulturelt samfunn som gir oss mye mer enn vi er klar over.
Ingen er tjent med at vi står steilt mot hverandre og at det startes en heksejakt som rammer uskyldige.
Så jeg vil si: Herre tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør !
torsdag 19. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Sloan's Liniment
Kjerringa og katta hennes: Sloan's Liniment: Godt å komme seg opp til kaffen og knekkebrødet....og til ei forfrossen Katt. Dagen er blitt over en time lenger, så det går med stormskrit...
Sloan's Liniment
Godt å komme seg opp til kaffen og knekkebrødet....og til ei forfrossen Katt.
Dagen er blitt over en time lenger, så det går med stormskritt mot en lysere tilværelse og kanskje mer stabile temperaturer.
Som det er nå, kaldt den ene dagen, varmt den neste, får Kjerringa gjekt, som de sa i gamle dager.
De kjente det på gjekta om det kom omslag i været.
Vi unger flirte av det. Det gikk vel ikke an å kjenne det på gjekta om det skulle bli et annet vær ?
Der var vel radioen en sikrere kilde med sine værmeldinger kl 19 ?
Lite visste vel vi hva fremtida skulle bringe av elendighet. Og godt var nå det.
Skjønt elendighet.
Selv skal jeg ikke klage, men jeg "kjenner det på gjekta" likevel.
En svak murring i leddene som varsler væromslag.
Det er da det er godt å ha en varm dusj å stille seg under om morran.
I gamle dager brukte de forskjellige sorter smørelser eller termovatt som avga varme.
Sågar katteskinn var anbefalt som et probat middel for ryggvondt.
Når de begynte å snakke om det, tok jeg katta mi, jada, jeg hadde katt da også, Max, en stripete mons som ble tykk og rund av musefangst og varm kumelk, under armen og for på dør. Han skulle i hvertfall ikke bli noens giktskinn !
Men i Lofotposten var det omtrent daglig annonse for noe som het Sloan's Liniment. Den skulle hjelpe mot alt.
Den ble kjøpt inn. Den var på ei kantete flaske med masse utenlandsk skrift og bilde av en mann med hatt på.
Jeg husker at den luktet grusomt.
Om den hjalp ?
Sikkert like godt som den rynkekremen som det averteres for idag som skal gjøre oss rynkefri og fjonge på bare fjorten dager.
Nei takke meg til rynker og gjekta.....
Begge deler har jeg da ærlig og redelig tilegnet meg, sammen med god polstring mot verdens ondskap og falskhet.
Dagen er blitt over en time lenger, så det går med stormskritt mot en lysere tilværelse og kanskje mer stabile temperaturer.
Som det er nå, kaldt den ene dagen, varmt den neste, får Kjerringa gjekt, som de sa i gamle dager.
De kjente det på gjekta om det kom omslag i været.
Vi unger flirte av det. Det gikk vel ikke an å kjenne det på gjekta om det skulle bli et annet vær ?
Der var vel radioen en sikrere kilde med sine værmeldinger kl 19 ?
Lite visste vel vi hva fremtida skulle bringe av elendighet. Og godt var nå det.
Skjønt elendighet.
Selv skal jeg ikke klage, men jeg "kjenner det på gjekta" likevel.
En svak murring i leddene som varsler væromslag.
Det er da det er godt å ha en varm dusj å stille seg under om morran.
I gamle dager brukte de forskjellige sorter smørelser eller termovatt som avga varme.
Sågar katteskinn var anbefalt som et probat middel for ryggvondt.
Når de begynte å snakke om det, tok jeg katta mi, jada, jeg hadde katt da også, Max, en stripete mons som ble tykk og rund av musefangst og varm kumelk, under armen og for på dør. Han skulle i hvertfall ikke bli noens giktskinn !
Men i Lofotposten var det omtrent daglig annonse for noe som het Sloan's Liniment. Den skulle hjelpe mot alt.
Den ble kjøpt inn. Den var på ei kantete flaske med masse utenlandsk skrift og bilde av en mann med hatt på.
Jeg husker at den luktet grusomt.
Om den hjalp ?
Sikkert like godt som den rynkekremen som det averteres for idag som skal gjøre oss rynkefri og fjonge på bare fjorten dager.
Nei takke meg til rynker og gjekta.....
Begge deler har jeg da ærlig og redelig tilegnet meg, sammen med god polstring mot verdens ondskap og falskhet.
onsdag 18. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Zumba og Qi Gong
Kjerringa og katta hennes: Zumba og Qi Gong: Kjerringa våknet tidlig idag, men lå og hørte på lydbok til hun nesten skammet seg. For hvem, egentlig ? Jeg er da min egen kvinne og kan ...
Zumba og Qi Gong
Kjerringa våknet tidlig idag, men lå og hørte på lydbok til hun nesten skammet seg.
For hvem, egentlig ?
Jeg er da min egen kvinne og kan purke så lenge jeg bare har ryggskinn til det.
Første avtalen idag er ikke før kvart på tolv, det er en husvisning sammen med venninne. Yndlingshobbyen vår.
Deretter er det Zumba og Qi Gong sammen med flerkulturelle søstre.
Igår var det husvisning og deretter deilig lunsj hos samme venninne.
Så sånn går nu dagan....
Neida, det er så mye, mye mer, men noen dager er bare helt herlige, man gjør ting som oppløfter og fyller på energi. Man er sammen med mennesker som gir av seg selv sånn at man føler seg klar for hva det skal være.
Sånne mennesker må være av engleslekt.
I alle fall er det de som gjør englenes arbeid her nede i jammerdalen.
Og når kvelden kommer, knepper jeg hendene og takker for at akkurat jeg skulle være så heldig.
Igår ble jeg til og med vist den tilliten at jeg fikk bivåne en helt privat bønneseremoni.
Det var så enkelt og høytidelig at den satte meg i andaktsstemning også.
Takk, kjære islamske medsøster at du viser meg sånn tillit.
Sammen med deg blir jeg et bedre menneske.
Og jeg lærer noe nytt hver dag.
Her snakker vi om en kultur som går tilbake til den tiden da vi nordboere bodde i huler og brukte steinklubber for å få fram meningene våre.
En kultur der hjelpsomhet, gjestfrihet og omsorg står i høysetet.
Jeg får bare håpe at jeg kan bety en brøkdel av dette for henne.
For hvem, egentlig ?
Jeg er da min egen kvinne og kan purke så lenge jeg bare har ryggskinn til det.
Første avtalen idag er ikke før kvart på tolv, det er en husvisning sammen med venninne. Yndlingshobbyen vår.
Deretter er det Zumba og Qi Gong sammen med flerkulturelle søstre.
Igår var det husvisning og deretter deilig lunsj hos samme venninne.
Så sånn går nu dagan....
Neida, det er så mye, mye mer, men noen dager er bare helt herlige, man gjør ting som oppløfter og fyller på energi. Man er sammen med mennesker som gir av seg selv sånn at man føler seg klar for hva det skal være.
Sånne mennesker må være av engleslekt.
I alle fall er det de som gjør englenes arbeid her nede i jammerdalen.
Og når kvelden kommer, knepper jeg hendene og takker for at akkurat jeg skulle være så heldig.
Igår ble jeg til og med vist den tilliten at jeg fikk bivåne en helt privat bønneseremoni.
Det var så enkelt og høytidelig at den satte meg i andaktsstemning også.
Takk, kjære islamske medsøster at du viser meg sånn tillit.
Sammen med deg blir jeg et bedre menneske.
Og jeg lærer noe nytt hver dag.
Her snakker vi om en kultur som går tilbake til den tiden da vi nordboere bodde i huler og brukte steinklubber for å få fram meningene våre.
En kultur der hjelpsomhet, gjestfrihet og omsorg står i høysetet.
Jeg får bare håpe at jeg kan bety en brøkdel av dette for henne.
tirsdag 17. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Å miste en dag...
Kjerringa og katta hennes: Å miste en dag...: Kjerringa har ligget på lading et døgn og føler at hun har mistet en dag. Katta har ligget trofast på Kjerringas føtter, selvfølgelig. Men...
Å miste en dag...
Kjerringa har ligget på lading et døgn og føler at hun har mistet en dag.
Katta har ligget trofast på Kjerringas føtter, selvfølgelig.
Men idag er det en ny, herlig dag, så opp og hopp, kjerringskinn !
Man blir både stiv og støl av å ligge så stille, så det tar litt tid å få alt på plass og i funksjon. En veldig varm dusj er et vidundermiddel i så måte.
Ingen kaffe igår, så den smakte helt himmelsk idag. Jippi, livet leker.
To uleste Gjengangere, noen regninger og to innkallelser.
En til Tannlegehuset, som ikke har oppfattet at jeg har skifta tannlege for bortimot ett år siden. Jaja, greit å minne dem på det.
Og en fra øyenlege i Tønsberg, som meddelte at jeg kunne få time om 8 måneder ! 8 måneder ?
Hva skal jeg gjøre i mellomtida ? Reise til Drammen eller Oslo ?
Jeg nølte bare ca to sekunder før jeg ringte til min "nye" øyenlege og forklarte problemene.
Puh !! Jeg kunne puste lettet ut.
Kontorpersonen forsto problemet og sørget for overlapping fra min Hofføyelege.
Snufs.
Det vil jeg nesten ikke tenke på. At han skal flytte praksisen sin til Drammen
Jeg har gått hos han i over fem år, de siste tre årene veeeldig ofte.
Så det blir litt som å miste en venn.
Jeg kunne jo følge med han til Drammen, men det blir litt mye farting, en gang hver fjortende dag.
Jeg får gi den nye en sjanse først, men jeg liker det ikke. Ikke i det hele tatt.
Så det er mye å ta stilling til etter bare en dag borte fra resten av verden.
Håper det ikke gjentar seg for ofte, men det som skjer, det skjer.
Katta har ligget trofast på Kjerringas føtter, selvfølgelig.
Men idag er det en ny, herlig dag, så opp og hopp, kjerringskinn !
Man blir både stiv og støl av å ligge så stille, så det tar litt tid å få alt på plass og i funksjon. En veldig varm dusj er et vidundermiddel i så måte.
Ingen kaffe igår, så den smakte helt himmelsk idag. Jippi, livet leker.
To uleste Gjengangere, noen regninger og to innkallelser.
En til Tannlegehuset, som ikke har oppfattet at jeg har skifta tannlege for bortimot ett år siden. Jaja, greit å minne dem på det.
Og en fra øyenlege i Tønsberg, som meddelte at jeg kunne få time om 8 måneder ! 8 måneder ?
Hva skal jeg gjøre i mellomtida ? Reise til Drammen eller Oslo ?
Jeg nølte bare ca to sekunder før jeg ringte til min "nye" øyenlege og forklarte problemene.
Puh !! Jeg kunne puste lettet ut.
Kontorpersonen forsto problemet og sørget for overlapping fra min Hofføyelege.
Snufs.
Det vil jeg nesten ikke tenke på. At han skal flytte praksisen sin til Drammen
Jeg har gått hos han i over fem år, de siste tre årene veeeldig ofte.
Så det blir litt som å miste en venn.
Jeg kunne jo følge med han til Drammen, men det blir litt mye farting, en gang hver fjortende dag.
Jeg får gi den nye en sjanse først, men jeg liker det ikke. Ikke i det hele tatt.
Så det er mye å ta stilling til etter bare en dag borte fra resten av verden.
Håper det ikke gjentar seg for ofte, men det som skjer, det skjer.
søndag 15. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: En vanlig søndag
Kjerringa og katta hennes: En vanlig søndag: Kjerringa lå faktisk litt lenger idag. Det var så deilig at det lett kan bli en vane... Neida, Morgenstund har gull i munn, egentlig. Katt...
En vanlig søndag
Kjerringa lå faktisk litt lenger idag. Det var så deilig at det lett kan bli en vane...
Neida, Morgenstund har gull i munn, egentlig.
Katta er helt enig, for henne er det mat, kos og soving i nevnte rekkefølge.
Ei enkel sjel i en stripete kropp.
Gårdagens Spillemannspris flimrer over skjermen på Sjåboksen.
Laaange takketaler, skryting og hilsen hjem til mamma. gjeeeesp.
Morsomst å se på de nominerte som ikke får prisen, deres krampaktige smil og frenetiske klapping og jubel for en konkurrent som de absolutt ikke unner glory og ære.
Ser at Nyordføreren er kommet på banen for å få togstopp i Horten. Etter at Gammelordføreren har gått bredt ut og oppfordret folk til å samle seg om akkurat den saken.
Ser ut som om Nyordføreren må ha litt tid for å tenke seg om. Kanskje for å lodde stemningen ?
Hva vet jeg.
Det eneste jeg vet, er at det er det glade vanvidd å ikke ha togstasjon på Skoppum når den tid kommer.
Det er viktig med en forutsigbar kollektivtrafikk for å spare miljøet for unødvendig privatbilisme.
Katta er så skjønt enig der hun såvidt gløtter på meg gjennom to gule øyesprekker, før hun krøller seg bedre sammen og er borte for verden igjen.
Kan man så få litt søndagsfred, takk.......
Neida, Morgenstund har gull i munn, egentlig.
Katta er helt enig, for henne er det mat, kos og soving i nevnte rekkefølge.
Ei enkel sjel i en stripete kropp.
Gårdagens Spillemannspris flimrer over skjermen på Sjåboksen.
Laaange takketaler, skryting og hilsen hjem til mamma. gjeeeesp.
Morsomst å se på de nominerte som ikke får prisen, deres krampaktige smil og frenetiske klapping og jubel for en konkurrent som de absolutt ikke unner glory og ære.
Ser at Nyordføreren er kommet på banen for å få togstopp i Horten. Etter at Gammelordføreren har gått bredt ut og oppfordret folk til å samle seg om akkurat den saken.
Ser ut som om Nyordføreren må ha litt tid for å tenke seg om. Kanskje for å lodde stemningen ?
Hva vet jeg.
Det eneste jeg vet, er at det er det glade vanvidd å ikke ha togstasjon på Skoppum når den tid kommer.
Det er viktig med en forutsigbar kollektivtrafikk for å spare miljøet for unødvendig privatbilisme.
Katta er så skjønt enig der hun såvidt gløtter på meg gjennom to gule øyesprekker, før hun krøller seg bedre sammen og er borte for verden igjen.
Kan man så få litt søndagsfred, takk.......
lørdag 14. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Tidlig en lørdagsmorgen....
Kjerringa og katta hennes: Tidlig en lørdagsmorgen....: Kjerringa skiller ikke mellom ørk og helg når det gjelder å stå opp, så før dagen gryr, er hun som regel oppe og, om ikke hopper, så i alle ...
Tidlig en lørdagsmorgen....
Kjerringa skiller ikke mellom ørk og helg når det gjelder å stå opp, så før dagen gryr, er hun som regel oppe og, om ikke hopper, så i alle fall rusler rundt i tussmørket og steller seg og slipper inn Katta, forer henne og seg sjøl, henter Gjengangeren og så videre. Hørt denne før ?
Kjerringer får det etterhvert med å gjenta seg sjøl........i det uendelige, hvis de ikke blir stoppa.
Jeg begynner å komme dit.
Så pardone moi, men det er sannelig ikke lett å være menneske, det er ikke en geskjeft for amatører.
Men uansett, disse klare vintermorgenene er utrolig vakre, særlig rett før sola dukker opp bak mosselandet.
Både Katta og jeg setter pris på det fantastiske lyset med alle pastellfargene som sprer seg oppover himmelen.
Soloppganger og solnedganger har til alle tider vært beskrevet i de mest følsomme og lyriske vendinger, så jeg skal ikke begi meg ut på det, amatør som jeg er på alle livets områder.
Men alle har vi lov til å la oss beta av livets under og livets skjønnhet.
Og jeg, som den evige romantiker jeg er, gjør det.
Jeg nyter det små i det store og det store i det små, uten blygsel.
Siden vi bor i en av de byene som har størst dødelighet...... ????? så får man nyte det man kan mens man lever.
Eller kanskje flytte til et sted der folk nesten ikke dør..........
Kjerringer får det etterhvert med å gjenta seg sjøl........i det uendelige, hvis de ikke blir stoppa.
Jeg begynner å komme dit.
Så pardone moi, men det er sannelig ikke lett å være menneske, det er ikke en geskjeft for amatører.
Men uansett, disse klare vintermorgenene er utrolig vakre, særlig rett før sola dukker opp bak mosselandet.
Både Katta og jeg setter pris på det fantastiske lyset med alle pastellfargene som sprer seg oppover himmelen.
Soloppganger og solnedganger har til alle tider vært beskrevet i de mest følsomme og lyriske vendinger, så jeg skal ikke begi meg ut på det, amatør som jeg er på alle livets områder.
Men alle har vi lov til å la oss beta av livets under og livets skjønnhet.
Og jeg, som den evige romantiker jeg er, gjør det.
Jeg nyter det små i det store og det store i det små, uten blygsel.
Siden vi bor i en av de byene som har størst dødelighet...... ????? så får man nyte det man kan mens man lever.
Eller kanskje flytte til et sted der folk nesten ikke dør..........
fredag 13. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Kanskje katt ?
Kjerringa og katta hennes: Kanskje katt ?: Atter en vakker dag, konstaterte Kjerringa da hun kravlet seg opp av de myke, varme sengeklærne. Sol skinner fra skyfri himmel også idag. ...
Kanskje katt ?
Atter en vakker dag, konstaterte Kjerringa da hun kravlet seg opp av de myke, varme sengeklærne.
Sol skinner fra skyfri himmel også idag.
Jeg er fremdeles preget av den fremmedartede begravelsen igår. Gråten, røkelsen, risofringen, blomstene og alle de andre seremoniene, gjorde at jeg følte meg hensatt til helt andre breddegrader.
Jeg har gjennomlidd utallige begravelser i dette kapellet, men denne var den mest personlige, magiske og følelsesladede jeg har vært med på.
Jeg har selv vært i den sørgendes posisjon, men likevel, vi nordboere har dessverre sperrer som gjør at vi aldri blir kvitt sorgen, den nye som kommer legger seg bare oppå de gamle og gjør alt uendelig tungt å slepe med seg videre i livet.
En hinduistisk begravelse gir tross alt et håp om reinkarnasjon og et nytt liv.
Selv om det er tungt å leve med tapet her og nå, vet hinduer at den døde skal gjenforenes med anene og fødes på ny når tiden er inne.
Overgangen er begravelsen og tolv dager fremover.
Vi har en Gud, men vi vet egentlig ikke hvor vi havner eller om vi havner.
Jeg synes tanken på reinkarnasjon og det å kunne styre sin skjebne i det neste livet, mens man lever i dette, virker tiltrekkende og forlokkende.
Vær så god som det bare går an, så kanskje vi blir gjenfødt som et godt menneske.
Er du ondskapsfull og slem, kan du risikere å bli gjenfødt som en kakerlakk eller en orm eller en edderkopp, mulighetene er utallige.
Den lille sjelen som vi tok farvel med i går, blir nok et lysende menneske i sitt neste liv. Hun var en engel i dette livet og til glede for mange.
Selv kan jeg vel ikke håpe på mer enn å bli en katt.
Håper isåfall at jeg blir katt hos meg !
Sol skinner fra skyfri himmel også idag.
Jeg er fremdeles preget av den fremmedartede begravelsen igår. Gråten, røkelsen, risofringen, blomstene og alle de andre seremoniene, gjorde at jeg følte meg hensatt til helt andre breddegrader.
Jeg har gjennomlidd utallige begravelser i dette kapellet, men denne var den mest personlige, magiske og følelsesladede jeg har vært med på.
Jeg har selv vært i den sørgendes posisjon, men likevel, vi nordboere har dessverre sperrer som gjør at vi aldri blir kvitt sorgen, den nye som kommer legger seg bare oppå de gamle og gjør alt uendelig tungt å slepe med seg videre i livet.
En hinduistisk begravelse gir tross alt et håp om reinkarnasjon og et nytt liv.
Selv om det er tungt å leve med tapet her og nå, vet hinduer at den døde skal gjenforenes med anene og fødes på ny når tiden er inne.
Overgangen er begravelsen og tolv dager fremover.
Vi har en Gud, men vi vet egentlig ikke hvor vi havner eller om vi havner.
Jeg synes tanken på reinkarnasjon og det å kunne styre sin skjebne i det neste livet, mens man lever i dette, virker tiltrekkende og forlokkende.
Vær så god som det bare går an, så kanskje vi blir gjenfødt som et godt menneske.
Er du ondskapsfull og slem, kan du risikere å bli gjenfødt som en kakerlakk eller en orm eller en edderkopp, mulighetene er utallige.
Den lille sjelen som vi tok farvel med i går, blir nok et lysende menneske i sitt neste liv. Hun var en engel i dette livet og til glede for mange.
Selv kan jeg vel ikke håpe på mer enn å bli en katt.
Håper isåfall at jeg blir katt hos meg !
torsdag 12. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Dolma vs Kålruletter
Kjerringa og katta hennes: Dolma vs Kålruletter: Inatt har det vært en urolig sovenatt for Kjerringa. Lakenet lå tilslutt som en orm midt i senga. Grunnen er nok at hun skal i begravelse i...
Dolma vs Kålruletter
Inatt har det vært en urolig sovenatt for Kjerringa. Lakenet lå tilslutt som en orm midt i senga.
Grunnen er nok at hun skal i begravelse idag. En trist begravelse
Alle begravelser er triste, men noen er så mye tristere og sørgeligere enn andre.
Dette er en sånn begravelse.
Men jeg vil være der for mammaen. Vi er mange som stiller opp for henne. Selv om hun ikke registrerer verden rundt seg idag og i lang tid fremover, håper jeg at hun føler litt av varmen vi forsøker å omslutte henne med.
Men igår kveld var jeg i alle fall sammen med mange av mine flerkulturelle søstre på dans.
Oj, oj, oj, det var dansen sin det.
Hofter og ender gikk som de var festet på kulelager. Vi forsiktige og litt stive nordboere kan bare drømme om å få utdelt et sånt ekstra overføringsledd !
Og det rare her er at jo større ende, dess flottere vrikk.
Våre søstre fra, i dette tilfellet Afrika, vet hvordan det skal danses,
Latteren sitter løst hos oss også. Vi tør å vise at vi setter pris på oppvisningen.
Litt senere jeg ble utsatt for rå latter også, da jeg skulle forklare hva dolma var. Jeg sa det feil, dolmia, og ble nådeløst ertet. Men en som visste, ei søt jente fra Irak, sto opp og forklarte det. Det heter altså dolma og er en het slektning av vår egen kålrulett.
Og alle kan lære å lage det hvis dere kommer på vårt neste møte første februar på Sanitetshuset.
Men neste onsdag er det Zumba og Qi Gong.
Så, som min kloke bestemor sa, sorg og glæde de vandrer tilhobes.
Det betyr for dere som ikke er så sterk i foreldet nordlandsk: Sorg og glede de vandrer sammen,
Og akkurat DET skal alle gudene vite.
Grunnen er nok at hun skal i begravelse idag. En trist begravelse
Alle begravelser er triste, men noen er så mye tristere og sørgeligere enn andre.
Dette er en sånn begravelse.
Men jeg vil være der for mammaen. Vi er mange som stiller opp for henne. Selv om hun ikke registrerer verden rundt seg idag og i lang tid fremover, håper jeg at hun føler litt av varmen vi forsøker å omslutte henne med.
Men igår kveld var jeg i alle fall sammen med mange av mine flerkulturelle søstre på dans.
Oj, oj, oj, det var dansen sin det.
Hofter og ender gikk som de var festet på kulelager. Vi forsiktige og litt stive nordboere kan bare drømme om å få utdelt et sånt ekstra overføringsledd !
Og det rare her er at jo større ende, dess flottere vrikk.
Våre søstre fra, i dette tilfellet Afrika, vet hvordan det skal danses,
Latteren sitter løst hos oss også. Vi tør å vise at vi setter pris på oppvisningen.
Litt senere jeg ble utsatt for rå latter også, da jeg skulle forklare hva dolma var. Jeg sa det feil, dolmia, og ble nådeløst ertet. Men en som visste, ei søt jente fra Irak, sto opp og forklarte det. Det heter altså dolma og er en het slektning av vår egen kålrulett.
Og alle kan lære å lage det hvis dere kommer på vårt neste møte første februar på Sanitetshuset.
Men neste onsdag er det Zumba og Qi Gong.
Så, som min kloke bestemor sa, sorg og glæde de vandrer tilhobes.
Det betyr for dere som ikke er så sterk i foreldet nordlandsk: Sorg og glede de vandrer sammen,
Og akkurat DET skal alle gudene vite.
onsdag 11. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Sol og skygge
Kjerringa og katta hennes: Sol og skygge: Kjerringa kravlet seg opp i otta og slapp inn ei vindusskrapende katt. Begge satte igang med morgenrutinene, og så var dagen igang, igjen. ...
Sol og skygge
Kjerringa kravlet seg opp i otta og slapp inn ei vindusskrapende katt.
Begge satte igang med morgenrutinene, og så var dagen igang, igjen.
Egentlig en nydelig dag, selv om snøen lå der fremdeles. Sola holdt på å krype fram bak mosselandet, fulgt av de vakreste farger.
Med ei bøtte kaffe tilgjengelig og et knekkebrød med røkt laks, var livet rett og slett herlig!
Men Gjengangeren minnet meg raskt på hvor forgjengelig livet egentlig er. Og om hvor kort vei det er mellom lykke og dyp sorg.
En mamma sørger dypt og utrøstelig over sin lille solstråle som åndet ut for noen dager siden.
Mammaen er en del av vårt nettverk i Flerkulturell Kvinnegruppe, så torsdag er det begravelse og vi deltar og støtter så godt vi kan, fullt klar over at det er en sorg som er utrøstelig, som aldri går over. Sorgen over et dypt elsket barn.
Vi føler med deg, men vi kan bare ane hva du går igjennom der du vandrer hvileløst rundt i et hav av tårer.
Det eneste vi kan si er at vi er der når du føler at du trenger oss.
Og vi sørger med deg.
Begge satte igang med morgenrutinene, og så var dagen igang, igjen.
Egentlig en nydelig dag, selv om snøen lå der fremdeles. Sola holdt på å krype fram bak mosselandet, fulgt av de vakreste farger.
Med ei bøtte kaffe tilgjengelig og et knekkebrød med røkt laks, var livet rett og slett herlig!
Men Gjengangeren minnet meg raskt på hvor forgjengelig livet egentlig er. Og om hvor kort vei det er mellom lykke og dyp sorg.
En mamma sørger dypt og utrøstelig over sin lille solstråle som åndet ut for noen dager siden.
Mammaen er en del av vårt nettverk i Flerkulturell Kvinnegruppe, så torsdag er det begravelse og vi deltar og støtter så godt vi kan, fullt klar over at det er en sorg som er utrøstelig, som aldri går over. Sorgen over et dypt elsket barn.
Vi føler med deg, men vi kan bare ane hva du går igjennom der du vandrer hvileløst rundt i et hav av tårer.
Det eneste vi kan si er at vi er der når du føler at du trenger oss.
Og vi sørger med deg.
tirsdag 10. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Uteskjenking....?
Kjerringa og katta hennes: Uteskjenking....?: Kjerringa sto opp til en alldeles hvit vinterverden. Hennes første tanke var å dra dyna over hodet og bli i senga, men så kom hun på at hun ...
Uteskjenking....?
Kjerringa sto opp til en alldeles hvit vinterverden. Hennes første tanke var å dra dyna over hodet og bli i senga, men så kom hun på at hun hadde en avtale nede på Lokalhistorisk -senter klokka 12, så da var neste tanke hvordan hun skulle få ristet og gjort sin lille Polo kjørbar der den sto trist og nesten glemt borte under et plommetre.
Og så var dagen egentlig igang.
Ser i Gjengangeren at den etterhvert kjente, for ikke å si beryktede, tidligere driveren av Bagatelle, nå ny driver av Lt. Dons, etter bare 14 dager klarte å drite seg såpass ut på det nye stedet at han må ha advokat for å snakke for seg.
Mannen har etter sigende bodd og drevet skjenkested i Horten i minst 10 år, og så har han ikke fått med seg at 2. juledag er den kjempestore utedagen i byen ? Og derfor hadde sendt hjem betjeningen og vaktene, slik at folk kunne ta med seg flasker og glass ut på gata, ut fra skjenkestedet.
Var det ikke det ett av hans forrige problemer også?
Fyll og spetakkel har vi vel nok av i Horten nå ?
Er det ikke andre ting vi kan gjøre byen kjent for ?
Nå er nesten alle forretningene i Storgata stengt, enten fordi de er flytta inn i et av sentrene ned mot sjøen, eller fordi de har pakket sammen varene sine og gitt opp.
Tilbake sitter vi igjen med en rekke, etterhvert lugubre utesteder, som genererer bråk og elendighet.
Er det sånn vi vil ha det i byen vår ?
Jeg er veldig imot kontroller og utvalg og restriksjoner av alle slag, men her må noen ta grep.
Og disse noen må vel dessverre ha hyppigere kontroller og uanmeldte besøk rundt omkring.
Spør Natteravnene, de vet og ser hva som skjer i "lysløypa" i Horten.
Katta gir som vanlig f, hennes jaktmarker går ikke så langt ned.
Og så var dagen egentlig igang.
Ser i Gjengangeren at den etterhvert kjente, for ikke å si beryktede, tidligere driveren av Bagatelle, nå ny driver av Lt. Dons, etter bare 14 dager klarte å drite seg såpass ut på det nye stedet at han må ha advokat for å snakke for seg.
Mannen har etter sigende bodd og drevet skjenkested i Horten i minst 10 år, og så har han ikke fått med seg at 2. juledag er den kjempestore utedagen i byen ? Og derfor hadde sendt hjem betjeningen og vaktene, slik at folk kunne ta med seg flasker og glass ut på gata, ut fra skjenkestedet.
Var det ikke det ett av hans forrige problemer også?
Fyll og spetakkel har vi vel nok av i Horten nå ?
Er det ikke andre ting vi kan gjøre byen kjent for ?
Nå er nesten alle forretningene i Storgata stengt, enten fordi de er flytta inn i et av sentrene ned mot sjøen, eller fordi de har pakket sammen varene sine og gitt opp.
Tilbake sitter vi igjen med en rekke, etterhvert lugubre utesteder, som genererer bråk og elendighet.
Er det sånn vi vil ha det i byen vår ?
Jeg er veldig imot kontroller og utvalg og restriksjoner av alle slag, men her må noen ta grep.
Og disse noen må vel dessverre ha hyppigere kontroller og uanmeldte besøk rundt omkring.
Spør Natteravnene, de vet og ser hva som skjer i "lysløypa" i Horten.
Katta gir som vanlig f, hennes jaktmarker går ikke så langt ned.
mandag 9. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Å gjøre noe med været ......
Kjerringa og katta hennes: Å gjøre noe med været ......: Kjerringa våknet opp til morran, godt uthvilt i akkurat passe tid. Noen ganger føler hun seg som Karlson på taket. Han som fløy rundt og v...
Å gjøre noe med været ......
Kjerringa våknet opp til morran, godt uthvilt i akkurat passe tid.
Noen ganger føler hun seg som Karlson på taket.
Han som fløy rundt og var akkurat passe tykk, akkurat passe gammel og ellers helt akkurat passe.
Katta er enig, så lenge jeg ikke begynner å levitere under taket med propell på ryggen, for hun er litt engstelig for saker og ting som surrer og går.
Nuvel. First things first.
Jeg sitter altså her med en middelalderroman der hendelsene er lagt til Oslo på 1300-tallet, rett etter Svartedauen, på øret, mens jeg skriver.
En selsom opplevelse, når jeg skal kommentere et leserinnlegg fra Inga M. Thorkildsen, SV, om at vi kan gjøre noe med været, hvis vi vil.
Interessant, uhyre interessant.
SV har alltid stått mitt hjerte nært, men her må jeg motsi henne/dem. Hun snakker om klimagasser, kollektivtrafikk og elbiler, mens vi leser om stadig nye oljefunn i Nordsjøen og Barentshavet. Money talks, Inga M. Det er for jævlig, for å si det mildt.
Hadde partiet, og resten ar regjeringen, ment noe med sitt miljøpreik, så hadde de sementert alle borehullene, delt ut nesten gratis elbiler til folk, etter å ha laget mange fler ladestasjoner, og, ikke minst, gjort kollektivtrafikken billigere, om ikke gratis.
Joda, Inga M., i prinsippet er vi helt på linje. Men det er ikke vi, slavene, som kan gjøre noe med været, det er dere og pengemakta.
Og som jeg kjenner pengemakta, så er de ikke villig til å gi fra seg fem flate øre for å redde klimaet eller gjøre noe med været eller stenge oljekranene eller.... lista er uendelig.
Det nytter lite om vi sorterer og styrer, om vi lar bilen stå.
Vi er jo bare 5 millioner av 6 milliarder !!
Verden må overbevises. I-landene, som vi sa en gang. Men egentlig alle de som sitter på størstedelen av verdens penger og stadig tjener mer på at vi drukner i dritt.
Nå kryper jeg tilbake til Middelalderen, der hesten var fremkomstmiddelet, ved siden av apostlenes hester.
Noen ganger føler hun seg som Karlson på taket.
Han som fløy rundt og var akkurat passe tykk, akkurat passe gammel og ellers helt akkurat passe.
Katta er enig, så lenge jeg ikke begynner å levitere under taket med propell på ryggen, for hun er litt engstelig for saker og ting som surrer og går.
Nuvel. First things first.
Jeg sitter altså her med en middelalderroman der hendelsene er lagt til Oslo på 1300-tallet, rett etter Svartedauen, på øret, mens jeg skriver.
En selsom opplevelse, når jeg skal kommentere et leserinnlegg fra Inga M. Thorkildsen, SV, om at vi kan gjøre noe med været, hvis vi vil.
Interessant, uhyre interessant.
SV har alltid stått mitt hjerte nært, men her må jeg motsi henne/dem. Hun snakker om klimagasser, kollektivtrafikk og elbiler, mens vi leser om stadig nye oljefunn i Nordsjøen og Barentshavet. Money talks, Inga M. Det er for jævlig, for å si det mildt.
Hadde partiet, og resten ar regjeringen, ment noe med sitt miljøpreik, så hadde de sementert alle borehullene, delt ut nesten gratis elbiler til folk, etter å ha laget mange fler ladestasjoner, og, ikke minst, gjort kollektivtrafikken billigere, om ikke gratis.
Joda, Inga M., i prinsippet er vi helt på linje. Men det er ikke vi, slavene, som kan gjøre noe med været, det er dere og pengemakta.
Og som jeg kjenner pengemakta, så er de ikke villig til å gi fra seg fem flate øre for å redde klimaet eller gjøre noe med været eller stenge oljekranene eller.... lista er uendelig.
Det nytter lite om vi sorterer og styrer, om vi lar bilen stå.
Vi er jo bare 5 millioner av 6 milliarder !!
Verden må overbevises. I-landene, som vi sa en gang. Men egentlig alle de som sitter på størstedelen av verdens penger og stadig tjener mer på at vi drukner i dritt.
Nå kryper jeg tilbake til Middelalderen, der hesten var fremkomstmiddelet, ved siden av apostlenes hester.
søndag 8. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Familie
Kjerringa og katta hennes: Familie: Katta våknet opp i morges til en middels kald vinterdag. Det er ikke til å stikke under en stol lenger. Vinterens klør er iferd med å ta tak...
Familie
Kjerringa våknet opp i morges til en middels kald vinterdag. Det er ikke til å stikke under en stol lenger. Vinterens klør er iferd med å ta tak.
Men etter å ha fått Katta inn, fyrt i ovnen, dusja osv, så er det til å tåle.
Jeg må jo det, ikke mange valg her, nei.
Men mer enn å beklage meg over været og dets krumspring, varmer jeg meg på å tenke på gårdagen sammen med min familie.
Mine nære og kjære.
Og jeg føler meg rik når jeg tenker på at jeg har søstre som er voksne som meg, med de samme bekymringer for verden og samfunnet rundt oss ...og den aller nærmeste familien.
Og de samme gleder over de samme ting.
Jeg har voksne flotte jenter som jeg er tante til og som blir glade for å se meg.
Ikke minst tenker jeg på de som ikke lenger er her og kan beundre all denne rikdommen av små og store, kloke, flotte, kreative mennesker som er familien min.
Det er ikke alltid vi er helt enige i et og alt, det ville vært rart hvis vi hadde vært det.
Enkelte ganger kan vi være veldig uenige.
Noen ganger kan man føle seg hensatt til langt sydligere breddegrader når det gjelder volum og meningsytringer rundt bordet. For det er alltid rundt et eller annet bord vi føler oss mest hjemme.
Men uansett er de mitt og hverandres viktigste VI, og jeg er både stolt og glad for det.
Jeg kan kjenne igjen de samme faktene som brått minner meg om de som var før, skyggen av et smil, måten å holde ting på, en spesiell latter eller måten å si ting på og alt det som gjør at jeg blir minnet på at det er samme blod som renner gjennom årene våre, samme gener, samme opphav.
Og det er føles godt.
For ikke å snakke om samme gleden over selskap og god mat.
Der er vi absolutt og uten noen tvil. helt på linje, min familie og jeg.
Men etter å ha fått Katta inn, fyrt i ovnen, dusja osv, så er det til å tåle.
Jeg må jo det, ikke mange valg her, nei.
Men mer enn å beklage meg over været og dets krumspring, varmer jeg meg på å tenke på gårdagen sammen med min familie.
Mine nære og kjære.
Og jeg føler meg rik når jeg tenker på at jeg har søstre som er voksne som meg, med de samme bekymringer for verden og samfunnet rundt oss ...og den aller nærmeste familien.
Og de samme gleder over de samme ting.
Jeg har voksne flotte jenter som jeg er tante til og som blir glade for å se meg.
Ikke minst tenker jeg på de som ikke lenger er her og kan beundre all denne rikdommen av små og store, kloke, flotte, kreative mennesker som er familien min.
Det er ikke alltid vi er helt enige i et og alt, det ville vært rart hvis vi hadde vært det.
Enkelte ganger kan vi være veldig uenige.
Noen ganger kan man føle seg hensatt til langt sydligere breddegrader når det gjelder volum og meningsytringer rundt bordet. For det er alltid rundt et eller annet bord vi føler oss mest hjemme.
Men uansett er de mitt og hverandres viktigste VI, og jeg er både stolt og glad for det.
Jeg kan kjenne igjen de samme faktene som brått minner meg om de som var før, skyggen av et smil, måten å holde ting på, en spesiell latter eller måten å si ting på og alt det som gjør at jeg blir minnet på at det er samme blod som renner gjennom årene våre, samme gener, samme opphav.
Og det er føles godt.
For ikke å snakke om samme gleden over selskap og god mat.
Der er vi absolutt og uten noen tvil. helt på linje, min familie og jeg.
lørdag 7. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Idioti og dumskap
Kjerringa og katta hennes: Idioti og dumskap: Kjerringa sto opp til en hvit verden...som sakte, men sikkert ble hvitere og hvitere. Katta var rask inn gjennom dørglipa. Hun liker heller ...
Idioti og dumskap
Kjerringa sto opp til en hvit verden...som sakte, men sikkert ble hvitere og hvitere. Katta var rask inn gjennom dørglipa. Hun liker heller ikke snø. Hun ristet labbene og demonstrerte tydelig hvor lenge hun hadde måttet vente på å bli sluppet inni varmen. Men katter har korttidshukommelse, så da hun fikk mat og ble varm, var alt glemt, kanskje lenge før det også.
Kjerringa gikk gjennom sine vanlige morgenrutiner, som inkluderer lesing av Gjengangeren, nyheter på nett og Facebook. i nevnte rekkefølge.
I Gjengangeren var en interessant artikkel om å holde det ryddig rundt seg. Mange gode tips, som jeg tenkte jeg skulle "stjele".
På Facebook "stjeler" vi i ett sett. Vi sier fra om at vi gjør det, eller det er god nettskikk å gjøre det. Først gi en tommel opp på innlegget, så kommentere at man låner eller stjeler det, før man kopierer og limer det inn på sin egen side.
For tida er det mange vitser som florerer, noen helt hysterisk morsomme, men også mange som er preget av god gammeldags rasisme, kjønnsrasisme eller kulturrasisme. Jeg vet at det er mange barn og unge innom sidene mine, og synes sånt er ekkelt.
Med fare for å bli kalt nabokjerring på nettet, bemerker jeg det eller rett og slett sletter innlegget. Hvis det blir for mye av samme sort, sletter jeg "vennen".
Jeg vil ha meg frabedt sånt søppel som latterliggjør kvinner, utlendinger, mørkhudete, innvandrere, asylsøkere, samer og vitser som går på latterliggjøring av lyter hos folk.
Jeg hater det, og synes det er både idiotisk og dumt.
Nå vet jeg at det mer beskriver avsenders idioti og dumskap enn personene som blir omtalt i disse s.k. vitsene.
Men likevel : SLUTT MED DET !
Send det til dine venner som liker sånt og setter pris på det. Spar oss andre som har fått nok av dette, mer enn nok. For lenge siden.
Kjerringa gikk gjennom sine vanlige morgenrutiner, som inkluderer lesing av Gjengangeren, nyheter på nett og Facebook. i nevnte rekkefølge.
I Gjengangeren var en interessant artikkel om å holde det ryddig rundt seg. Mange gode tips, som jeg tenkte jeg skulle "stjele".
På Facebook "stjeler" vi i ett sett. Vi sier fra om at vi gjør det, eller det er god nettskikk å gjøre det. Først gi en tommel opp på innlegget, så kommentere at man låner eller stjeler det, før man kopierer og limer det inn på sin egen side.
For tida er det mange vitser som florerer, noen helt hysterisk morsomme, men også mange som er preget av god gammeldags rasisme, kjønnsrasisme eller kulturrasisme. Jeg vet at det er mange barn og unge innom sidene mine, og synes sånt er ekkelt.
Med fare for å bli kalt nabokjerring på nettet, bemerker jeg det eller rett og slett sletter innlegget. Hvis det blir for mye av samme sort, sletter jeg "vennen".
Jeg vil ha meg frabedt sånt søppel som latterliggjør kvinner, utlendinger, mørkhudete, innvandrere, asylsøkere, samer og vitser som går på latterliggjøring av lyter hos folk.
Jeg hater det, og synes det er både idiotisk og dumt.
Nå vet jeg at det mer beskriver avsenders idioti og dumskap enn personene som blir omtalt i disse s.k. vitsene.
Men likevel : SLUTT MED DET !
Send det til dine venner som liker sånt og setter pris på det. Spar oss andre som har fått nok av dette, mer enn nok. For lenge siden.
fredag 6. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Kulsin om knena...
Kjerringa og katta hennes: Kulsin om knena...: Kjerringa sov godt og vel og lenge i dag. Det var så deilig og varmt i senga at hun kviet seg for å stå opp. Men endelig oppe, var det herl...
Kulsin om knena...
Kjerringa sov godt og vel og lenge i dag. Det var så deilig og varmt i senga at hun kviet seg for å stå opp.
Men endelig oppe, var det herlig å være til.
Dagen så ut til å bli solrik, men det var kaldere enn igår.
Katta krøp nesten inn i varmeovnen da hun ble sluppet inn, før hun stupte i matfatet.
Kjerringa leser i Gjengangeren at Helsedirektoratet har gitt 100.000 til Horten Kommune for å kvalitetssikre omsorgen til døende og deres pårørende.
Dette får meg til å stusse. Er ikke etikk lagt inn i sykepleier- og hjelpepleierutdannelsen ?
Etikk omfatter omsorg, empati, yrkesstolhet og medmenneskelighet. Hvordan og hvorfor må det opprettes et eget kompetansesenter etter en modell fra Liverpool, England for å lære å ta vare på mennesker ved den ytterste grense ?
Noen ganger er det nesten så man blir minnet om H.C Andersens eventyr, Keiserens nye klær. Bare rør alt sammen. Der var ingen klær, men folk lot seg forlede til å tro at det var de letteste, lekreste, tynneste silkegevanter som ble sydd, i dyre dommer. Og så spradet egentlig kongen rundt, helt naken.
Jeg sier ikke mer.
Men endelig oppe, var det herlig å være til.
Dagen så ut til å bli solrik, men det var kaldere enn igår.
Katta krøp nesten inn i varmeovnen da hun ble sluppet inn, før hun stupte i matfatet.
Kjerringa leser i Gjengangeren at Helsedirektoratet har gitt 100.000 til Horten Kommune for å kvalitetssikre omsorgen til døende og deres pårørende.
Dette får meg til å stusse. Er ikke etikk lagt inn i sykepleier- og hjelpepleierutdannelsen ?
Etikk omfatter omsorg, empati, yrkesstolhet og medmenneskelighet. Hvordan og hvorfor må det opprettes et eget kompetansesenter etter en modell fra Liverpool, England for å lære å ta vare på mennesker ved den ytterste grense ?
Noen ganger er det nesten så man blir minnet om H.C Andersens eventyr, Keiserens nye klær. Bare rør alt sammen. Der var ingen klær, men folk lot seg forlede til å tro at det var de letteste, lekreste, tynneste silkegevanter som ble sydd, i dyre dommer. Og så spradet egentlig kongen rundt, helt naken.
Jeg sier ikke mer.
torsdag 5. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Legen min
Kjerringa og katta hennes: Legen min: Kjerringa våknet opp idag til.....ingenting. Ikke kaffe, ikke knekkebrød, bare noen slurker vann, en rask dusj og så komme seg avgårde. Uko...
Legen min
Kjerringa våknet opp idag til.....ingenting. Ikke kaffe, ikke knekkebrød, bare noen slurker vann, en rask dusj og så komme seg avgårde.
Ukoselig som faen, for å vri litt på et velkjent sitat.
Jeg skulle være fastende til diverse ekle blodprøver for den årlige sjekk av rikets tilstand.
JEG HATER DET !
Legen min er alle tiders, men jeg har en inngrodd legeskrekk.
Jeg vet at de ikke finner noe som ikke er der, men jeg hater å måtte ta piller mot ditt og piller mot datt.
Jeg hater mest å miste kontrollen over mitt liv på den måten. Med beskjed om at - Disse pillene må du ta resten av livet -
Jeg hater å bli eldre og ha behov for det.
På den andre siden burde jeg jo være takknemlig for at han kan si at blodtrykket er normalt, lungene høres helt fine ut...... men så kommer det: - Og hvordan er det med de kroppslige funksjonene ellers ?-
DA FØLER JEG MEG GAMMEL, DA !
Akkurat som vi min søster og jeg pleier å spøke med:
- Man skal være glad så lenge man kommer seg på do og holder seg varm på føttern -
Jaja, livet overlever man ikke, uansett.
Og så lenge jeg kan kjøre selv til og fra legen for å bli endevendt, så skal jeg vel være glad.
Men nå smakte det jammen godt med kaffe og mat !
Ukoselig som faen, for å vri litt på et velkjent sitat.
Jeg skulle være fastende til diverse ekle blodprøver for den årlige sjekk av rikets tilstand.
JEG HATER DET !
Legen min er alle tiders, men jeg har en inngrodd legeskrekk.
Jeg vet at de ikke finner noe som ikke er der, men jeg hater å måtte ta piller mot ditt og piller mot datt.
Jeg hater mest å miste kontrollen over mitt liv på den måten. Med beskjed om at - Disse pillene må du ta resten av livet -
Jeg hater å bli eldre og ha behov for det.
På den andre siden burde jeg jo være takknemlig for at han kan si at blodtrykket er normalt, lungene høres helt fine ut...... men så kommer det: - Og hvordan er det med de kroppslige funksjonene ellers ?-
DA FØLER JEG MEG GAMMEL, DA !
Akkurat som vi min søster og jeg pleier å spøke med:
- Man skal være glad så lenge man kommer seg på do og holder seg varm på føttern -
Jaja, livet overlever man ikke, uansett.
Og så lenge jeg kan kjøre selv til og fra legen for å bli endevendt, så skal jeg vel være glad.
Men nå smakte det jammen godt med kaffe og mat !
onsdag 4. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Flerkulturell.........
Kjerringa og katta hennes: Flerkulturell.........: Kjerringa kom seg opp til en ren og hel verden. Etter værvarslene igår, hadde hun i det minste venta at noen små greiner av trærne hennes va...
Flerkulturell.........
Kjerringa kom seg opp til en ren og hel verden. Etter værvarslene igår, hadde hun i det minste venta at noen små greiner av trærne hennes var knekt eller rosebusken hadde ramlet løs fra veggen.
Men nei, alt var på plass. Emil hadde spart hennes lille verden.
Gjengangeren meldte om snøfiller, store som A4 ark, hadde flakset rundt oppe på Skoppum. At vinteren og snøen var kommet dit.
Og det er bare 10 minutters kjøring unna.....
Merkelig.
Men idag er det i alle fall et nytt møte med mine flerkulturelle søstre kl 18 på Sanitetshuset.
Rukhsana skal lære oss å lage Chicken Curry med ris.
Den dama kan lage mat.
Bortsett fra alderen, utseendet og nasjonaliteten, minner hun meg om min bestemor.
Hun kunne også få til mye av lite. Hun var en fremragende kokk.
Og også hun hadde den samme gjestfriheten og åpnet sitt hjem for alle som kom innom, og pakket mat i dem.
Hun hadde omsorg for de svake og hjalp der hun kunne. Akkurat sånn er Rukhsana.
Så det fødes vel sånne enestående mennesker i alle land og kulturer.
Jeg er stolt av min forlengst avdøde bestemor, jeg er stolt over å ha lært litt av henne, og jeg er kjempestolt over å få bli regnet blant Rukhsanas venninner.
Så........jenter, dere er mer enn hjertelig velkommen på Sanitetshuset, bak Essostasjonen i Storgt. i ettermiddag.
Jeg gleder meg !
Men nei, alt var på plass. Emil hadde spart hennes lille verden.
Gjengangeren meldte om snøfiller, store som A4 ark, hadde flakset rundt oppe på Skoppum. At vinteren og snøen var kommet dit.
Og det er bare 10 minutters kjøring unna.....
Merkelig.
Men idag er det i alle fall et nytt møte med mine flerkulturelle søstre kl 18 på Sanitetshuset.
Rukhsana skal lære oss å lage Chicken Curry med ris.
Den dama kan lage mat.
Bortsett fra alderen, utseendet og nasjonaliteten, minner hun meg om min bestemor.
Hun kunne også få til mye av lite. Hun var en fremragende kokk.
Og også hun hadde den samme gjestfriheten og åpnet sitt hjem for alle som kom innom, og pakket mat i dem.
Hun hadde omsorg for de svake og hjalp der hun kunne. Akkurat sånn er Rukhsana.
Så det fødes vel sånne enestående mennesker i alle land og kulturer.
Jeg er stolt av min forlengst avdøde bestemor, jeg er stolt over å ha lært litt av henne, og jeg er kjempestolt over å få bli regnet blant Rukhsanas venninner.
Så........jenter, dere er mer enn hjertelig velkommen på Sanitetshuset, bak Essostasjonen i Storgt. i ettermiddag.
Jeg gleder meg !
tirsdag 3. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Været
Kjerringa og katta hennes: Været: Kjerringa våknet opp til klarvær og en smule kuldegrader idag. Men det var ikke meldt. Det skulle vært regn med sluddbyger idag. Jeg vet ik...
Været
Kjerringa våknet opp til klarvær og en smule kuldegrader idag. Men det var ikke meldt. Det skulle vært regn med sluddbyger idag.
Jeg vet ikke hvor Gjengangeren abonnerer på sine værvarsler, men de stemmer sjelden.
Hvis det for eksempel er meldt full sol to dager fram, så er fullsola flyttet fram på bildet dagen etter.
Men så kan den komme en dag tidligere, helt uanmeldt. Som idag.
Men det er lite å gjøre med været, man får ta det som det kommer.
Etter det ekstremværet vi har hatt, kan vi i alle fall ikke bruke den gamle floskelen - Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær -
For sannelig finnes det dårlig vær, der klær ikke hjelper.
Selv det å være inne hjelper ikke, for husene bare forsvinner over hodene på folk, eller seiler nedover nyoppståtte elver.
Så her på Østlandet skal vi ikke klage, selv om sola kommer en dag tidligere enn meldt !
Og ellers har både Kjerringa og Katta det bra.
Jeg vet ikke hvor Gjengangeren abonnerer på sine værvarsler, men de stemmer sjelden.
Hvis det for eksempel er meldt full sol to dager fram, så er fullsola flyttet fram på bildet dagen etter.
Men så kan den komme en dag tidligere, helt uanmeldt. Som idag.
Men det er lite å gjøre med været, man får ta det som det kommer.
Etter det ekstremværet vi har hatt, kan vi i alle fall ikke bruke den gamle floskelen - Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær -
For sannelig finnes det dårlig vær, der klær ikke hjelper.
Selv det å være inne hjelper ikke, for husene bare forsvinner over hodene på folk, eller seiler nedover nyoppståtte elver.
Så her på Østlandet skal vi ikke klage, selv om sola kommer en dag tidligere enn meldt !
Og ellers har både Kjerringa og Katta det bra.
mandag 2. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: 11 minutter
Kjerringa og katta hennes: 11 minutter: Da Kjerringa sto opp, var det sannelig nesten lyst. Det går mot lysere tider, eller Kjerringa sover lenger om morran, eller kanskje en kombi...
11 minutter
Da Kjerringa sto opp, var det sannelig nesten lyst. Det går mot lysere tider, eller Kjerringa sover lenger om morran, eller kanskje en kombinasjon ?
Uanset, Katta hufset vannet av seg over kjerringleggene da hun ble sluppet inn, våt og nesten dobbel så stor. Hun var rett og slett vasstrukken.
Men etter noen forsoningsrunder med mat og tørking og sånt, gikk nå livet videre for henne også.
Det er tåkete idag, men fremdeles ingen snø.
Jeg er glad hver dag som går uten dette hvite, ekle, kalde stoffet.
Jeg sitter og tenke på Statsministerens tale igår.
Den fikk fram tårene hos meg. Han snakket rett til hjertene våre. Og han sa noe som er viktig å legge oss på minne. Det å bruke vår stemme til å protestere når vi kommer over søppel på nettet, være den digitale nabokjerringa.
Jeg har vært det, med vekslende hell, men uansett kommer jeg ikke til å slutte med det.
For som han sa, selv om vi har ytringsfrihet her i landet, så er det viktig å ikke la alskens groteske meninger stå uimotsagt.
Det er da det kan gå galt.
Både Statsministeren og lille meg vet jo at det ikke alltid nytter, at det kanskje er litt naivt og korttenkt. Men hvis mange nok protesterer mot galskapen, uvitenheten, rasismen og den generelle dumheten som er iferd med å bre seg blant folk, så kanskje hjelper det.
Kongen sa også noe i sin tale som er verdt å tenke på. Hvor viktig det er å ta vare på alle rundt seg. Ikke bare de nære og kjære, men på alle som trenger noen.
Det er ikke alle som har noen rundt seg som bryr seg om.
Min mamma sa det på denne måten:- Man skal aldri holde et hjerte utenfor - Og hun var en klok og gjestfri kvinne, noe hun hadde lært av sin mor, min kjære bestemor.
Det er greit at man tar vare på og bryr seg om sine aller nærmeste, men det er det å gå utenfor den nære og kjære kretsen som viser at man er et varmt menneske som kanskje kan skape en forandring i andres, ofte ensomme, liv.
Så be folk på kaffe, bry dere om, gå på besøk, la ingen sitte alene med tunge tanker som kan utvikle seg til hat og vonde gjerninger.
Og nå er dagen blitt 11 minutter lenger, så vi går mot lysere tider, utvilsomt.
Uanset, Katta hufset vannet av seg over kjerringleggene da hun ble sluppet inn, våt og nesten dobbel så stor. Hun var rett og slett vasstrukken.
Men etter noen forsoningsrunder med mat og tørking og sånt, gikk nå livet videre for henne også.
Det er tåkete idag, men fremdeles ingen snø.
Jeg er glad hver dag som går uten dette hvite, ekle, kalde stoffet.
Jeg sitter og tenke på Statsministerens tale igår.
Den fikk fram tårene hos meg. Han snakket rett til hjertene våre. Og han sa noe som er viktig å legge oss på minne. Det å bruke vår stemme til å protestere når vi kommer over søppel på nettet, være den digitale nabokjerringa.
Jeg har vært det, med vekslende hell, men uansett kommer jeg ikke til å slutte med det.
For som han sa, selv om vi har ytringsfrihet her i landet, så er det viktig å ikke la alskens groteske meninger stå uimotsagt.
Det er da det kan gå galt.
Både Statsministeren og lille meg vet jo at det ikke alltid nytter, at det kanskje er litt naivt og korttenkt. Men hvis mange nok protesterer mot galskapen, uvitenheten, rasismen og den generelle dumheten som er iferd med å bre seg blant folk, så kanskje hjelper det.
Kongen sa også noe i sin tale som er verdt å tenke på. Hvor viktig det er å ta vare på alle rundt seg. Ikke bare de nære og kjære, men på alle som trenger noen.
Det er ikke alle som har noen rundt seg som bryr seg om.
Min mamma sa det på denne måten:- Man skal aldri holde et hjerte utenfor - Og hun var en klok og gjestfri kvinne, noe hun hadde lært av sin mor, min kjære bestemor.
Det er greit at man tar vare på og bryr seg om sine aller nærmeste, men det er det å gå utenfor den nære og kjære kretsen som viser at man er et varmt menneske som kanskje kan skape en forandring i andres, ofte ensomme, liv.
Så be folk på kaffe, bry dere om, gå på besøk, la ingen sitte alene med tunge tanker som kan utvikle seg til hat og vonde gjerninger.
Og nå er dagen blitt 11 minutter lenger, så vi går mot lysere tider, utvilsomt.
søndag 1. januar 2012
Kjerringa og katta hennes: Blanke ark.....
Kjerringa og katta hennes: Blanke ark.....: Kjerringa sto opp fra sin deilige seng, forholdsvis pigg, selv om deler av natta hadde vært et helvete av meget høye smell og lys i alle te...
Blanke ark.....
Kjerringa sto opp fra sin deilige seng, forholdsvis pigg, selv om deler av natta hadde vært et helvete av meget høye smell og lys i alle tenkelige farger. Rakettene fløy som gale dervisjer mellom husene på det verste.
Hun følte seg hensatt til sørligere breddegrader med konstante krigshandlinger og fant det best å gå til køys.
På forhånd var jeg var blitt enig med Leieboeren om at Katta skulle få være inne til hun forlangte å komme ut sjøl. Og slik ble det. Hun kom glad og fornøyd inn til morran, som om ingenting hadde hendt.
Og det hadde det jo egentlig heller ikke. Huset sto fremdeles, og det gjorde så langt Kjerringa kunne se, husene rundt også.
Og idag er det et splitter nytt år.
Alle de glade rakettskyterne har gått til ro.
Ute er det stille, og om noen få timer er det Nyttårskonsert fra Wien. Årets kulturelle og tradisjonelle høydepunkt for meg,
Da koser jeg meg, dirigerer og klapper og er helt tilstede.
Snakket om den med mine tyske venner, og de har det på akkurat samme måten.
Jeg tror nok det er 35. gangen jeg ser og hører den, gjennom skiftende besetninger og dirigenter, for ikke å snakke om egne livssituasjoner.
Uansett, Nyttårskonserten har jeg alltid kravlet meg opp til.
Alltid den samme musikken, Strauss & Co., ledsaget av vakker dans. Som regel fra Belvedere Slott utenfor Wien, der jeg har vandret gjennom de selvsamme saler og opp og ned trapper og sett utover og sågar gått i hagen med sin labyrint av trær. Bygd opp i engelsk stil.
Så i Dagbladets nettavis at Kongens tale igår kveld ble dømt nord og ned.
Jeg syntes den var flott og menneskelig og inneholdt mesteparten av det vi har gått gjennom som folk i det gamle året. Med positive linjer framover.
Men noen blir jo aldri fornøyde, uansett.
Verken Katta eller jeg har noen nyttårsforsetter, men vi ønsker oss et rolig nytt år....
og fred på jorden.
Hun følte seg hensatt til sørligere breddegrader med konstante krigshandlinger og fant det best å gå til køys.
På forhånd var jeg var blitt enig med Leieboeren om at Katta skulle få være inne til hun forlangte å komme ut sjøl. Og slik ble det. Hun kom glad og fornøyd inn til morran, som om ingenting hadde hendt.
Og det hadde det jo egentlig heller ikke. Huset sto fremdeles, og det gjorde så langt Kjerringa kunne se, husene rundt også.
Og idag er det et splitter nytt år.
Alle de glade rakettskyterne har gått til ro.
Ute er det stille, og om noen få timer er det Nyttårskonsert fra Wien. Årets kulturelle og tradisjonelle høydepunkt for meg,
Da koser jeg meg, dirigerer og klapper og er helt tilstede.
Snakket om den med mine tyske venner, og de har det på akkurat samme måten.
Jeg tror nok det er 35. gangen jeg ser og hører den, gjennom skiftende besetninger og dirigenter, for ikke å snakke om egne livssituasjoner.
Uansett, Nyttårskonserten har jeg alltid kravlet meg opp til.
Alltid den samme musikken, Strauss & Co., ledsaget av vakker dans. Som regel fra Belvedere Slott utenfor Wien, der jeg har vandret gjennom de selvsamme saler og opp og ned trapper og sett utover og sågar gått i hagen med sin labyrint av trær. Bygd opp i engelsk stil.
Så i Dagbladets nettavis at Kongens tale igår kveld ble dømt nord og ned.
Jeg syntes den var flott og menneskelig og inneholdt mesteparten av det vi har gått gjennom som folk i det gamle året. Med positive linjer framover.
Men noen blir jo aldri fornøyde, uansett.
Verken Katta eller jeg har noen nyttårsforsetter, men vi ønsker oss et rolig nytt år....
og fred på jorden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)