Kjerringa kravlet seg opp i otta og slapp inn ei vindusskrapende katt.
Begge satte igang med morgenrutinene, og så var dagen igang, igjen.
Egentlig en nydelig dag, selv om snøen lå der fremdeles. Sola holdt på å krype fram bak mosselandet, fulgt av de vakreste farger.
Med ei bøtte kaffe tilgjengelig og et knekkebrød med røkt laks, var livet rett og slett herlig!
Men Gjengangeren minnet meg raskt på hvor forgjengelig livet egentlig er. Og om hvor kort vei det er mellom lykke og dyp sorg.
En mamma sørger dypt og utrøstelig over sin lille solstråle som åndet ut for noen dager siden.
Mammaen er en del av vårt nettverk i Flerkulturell Kvinnegruppe, så torsdag er det begravelse og vi deltar og støtter så godt vi kan, fullt klar over at det er en sorg som er utrøstelig, som aldri går over. Sorgen over et dypt elsket barn.
Vi føler med deg, men vi kan bare ane hva du går igjennom der du vandrer hvileløst rundt i et hav av tårer.
Det eneste vi kan si er at vi er der når du føler at du trenger oss.
Og vi sørger med deg.
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar