Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

tirsdag 29. juli 2014

BARN LEKER

Kjerringa og Katta er høyst i live, men med så mange jern i ilden, for ikke å si hagesaks og vannslange i hendene, er det blitt lite blogging i det siste.
Varmen har tatt sitt av energi og initiativ. For ikke å snakke om å ha ork til å mene noe om noe som helst.
Men for en liten time siden ble jeg, midt i mine åååå så viktige gjøremål, oppmerksom på lyden av en drill i min umiddelbare nærhet.
Jeg glante ut vinduet, og der sto en ung mann med barnevogn og en liten såpebobleblåsende toåring ved siden av seg og skrudde opp noe på nærmeste gatelysstolpe.
Alt mens bilene suste forbi dem i Englegata eller Søndre Enggate som den heter på kommunsk.
Nysgjerrig som jeg er, åpnet jeg vinduet mer for å se hva det var.
Han var i ferd med å sette opp et skilt med teksten: KJØR SAKTE BARN LEKER. Mellom de to setningene var det et stilisert bilde av en liten kropp som dro en lekevogn full av leker etter seg.
Jeg våknet for alvor og berømmet hans verk.
Jeg spurte om han hadde bedt kommunen om lov til dette.
Han svarte kontant nei.
Mitt neste spørsmål ble da, naturlig nok, hva om de skrur det ned. Da sa han like bestemt, da skrur jeg opp et nytt ! Dessuten har jeg skrudd opp ett i nederste delen av gata også !
Flott, sa jeg, og så snakket vi litt om vår lille Fløyelsdemonstrasjon i 2000.
Da vi samlet underskrifter, og satte oss midt uti gata med kaffe og kaker, slik at vi kunne dele ut anmodninger til forbikjørende bilister om å senke farten.
Vi søkte kommunen om å få nedsatt fart, stengt for gjennomkjøring,  enveiskjøring og/eller fartsdumper i gata.
Dette var midt under bygginga av Sjøsiden Kjøpesenter, så Nordre Enggate var stengt, og belastninga på vår lille gatestump uten fortau eller annen sikring, var formidabel. Det ble kjørt i både 90 og mer, uten hensyn til unger, eldre, katter eller hva som måtte befinne seg i gata eller var på tur ut i den.
Hele sommeren holdt vi på. med mer eller mindre fantasifulle påfunn. Blant annet ble det "lånt" et sånt saueskilt fra en eller annen fjellstrekning og satt opp nederst i gata. Men farta og trafikken var og ble  stor og farlig.
Endelig våknet kommunen og laget 2 små fartsdumper og nedsatt fart, samt parkering forbudtskilt, men da var vi over i 2001, og kjøpesenteret var åpnet.
Vi har ikke kommunen å takke for at det ikke gikk liv her i gata !
Så nå er det mer enn ille igjen. Til tross for fartsbegrensning 30 km og de to små fartsdumpene, som mer er en hilsen fra en svunnen tid enn noen reell hindring, så går det så det suser både opp og ned Englegata.
Jeg håper ved Gud ikke at den skal ende opp som Englemakergata denne gangen heller !
Og jada, vi venter fremdeles.......