tusler videre

Kjerringa sto opp idag også.  Og det til en alldeles nydelig sommerdag. Hun dro inn luften i fulle drag da hun var ute, barbeint, og henta avisen  med Katta hakk ihæl, eller helst foran. Jeg er livredd for å tråkke på henne, og hun er  livredd for å gå glipp av noe som skjer i og rundt Rosehuset. Hun er vaktbikkje og velkomstkomite i en og samme pels.
Hvis hun er ute og det kommer folk til meg, så står hun der sammen med dem utenfor døra og venter, med halen rett til værs. Som om hun sier med et glis - Se her hva jeg har funnet tl deg, ble du ikke glad - ?
Den lille lystmordersken. for nå er det hennes tid.  Hun kan sitte i timesvis på verandagelenderet og vente på at en eller annen flittig fugl skal forville seg inn i gapet hennes. Hvis hun da ikke går direkte på jakt etter redebyggere i naboens hage,
Hun har til og meg greid å erte på seg ei stor, gammel bustete kråke. Sannsynligvis har den rede i en av hagene rundt meg. Jeg har ikke høye nok trær til denslags.
I alle fall, denne kråka er begynt å stupbombe meg også.
Jeg ante fred og fare da jeg kom hjem fra min godisekspedisjon igår.
Kråka satt på taket og slang ukvemsord til meg uten at jeg visste at jeg hadde noe utestående med henne. Plutselig kom hun stupende mot meg, rene snittflygingen..........og var faktisk borti håret mitt.
Neida, dette er ikke en beskrivelse fra Hitchcocks "The Birds", men resultatet av en stripete drapsmaskins herjinger i nabolaget.
Og siden jeg bor sammen med uhyret, så får jeg smake hevnen også.
Og jada, her er dagens dose med luuuuuuve

and more

Kjerringa sto opp, som vanlig. Og begynte raskt å savne den faste morgenlovetalken.
Og den kom, som vanlig.
Om dette og hint, men mest om det som opptar oss mest, luuuuuuuuve, sweet luuuuuuuuuuve.
Et stadig tilbakevendende tema, hvordan vi møttes, hva vi sa, når det virkelig sa pang og så videre i det uendelige.
Jeg vet at dette er kjedelig for de fleste, som å sitte og se maling tørke. Men for oss er det viktigere enn de største verdensbegivenhetene.
Når vi også tar i betraktning at vi står politisk på hver vår ytterkant, er det selvsagt at vi må trå varlig.
Vår tid sammen er så tilmålt og derfor så viktig.
Hva andre mener,  tror og tenker, blir fullstendig likegyldig.
Hvert ord er en gave og må noen ganger veies på gullvekt for å bli riktig forstått. Fra begges sider. For den som tror at engelsk og amerikansk er samme språket, tar skammelig feil.
Amerikansk er en avart av engelsk, greit nok, men med alle "låneordene" fra latino, alle forkortingene og alle spesielle, amerikanske ord,  kan det fort bære galt avsted med Queens own English her.
Det er sannelig ikke bare potato/poteito eller tomato/tomeito..
Og et uttrykk som på engelsk er helt greit og i vanlig bruk, kan på am bety noe helt annet og kanskje i enkelte tilfeller, det helt motsatte.
Så her gjelder det å ha to englers tålmodighet og masse forståelse, for ikke å snakke om lots of love.
Så når folk snakker om at de krangler om hvem som skal støvsuge eller bære ut søpla, misunner jeg dem av hele mitt hjerte. Tenk så heldige de er som kan være i samme rom og krangle. Det er sannelig ikke en selvfølge for alle.
Jeg har aldri i mitt syndefulle liv trodd at jeg noensinne skulle savne en real, muntlig krangel med et annet menneske. få ropt og hylt, vist fingern og bedt de dra til helvete, uten å mene det, bruke kroppssspråk, gå ut og slamre ekstra med dørene, men det gjør jeg. Tenk det.
Men aller mest savner jeg å få gi a big hug, holde rundt, spise sammen, prate ansikt til ansikt eller bare holde kjeft, men være sammen, cuz we are one.

syn på verden

Kjerringa sto opp. Og takk for det. Ganske snart hadde hun godt selskap til kaffen og knekkebrødet.
Dagens første date var luuuuuuuvable.
Idag diskuterte vi om man kunne tillate seg å fjerte i et nytt forhold, gå sammen på do, bruke hverandres tannbørste, klær osv...........
Alt etter at jeg hadde hørt en diskusjon om det i radioen på badet. Det var to par som diskuterte det. Ett par var skjønt enige om at man kunne gjøra alt dette og mere til for å få et godt forhold. Det andre paret var litt uenige i det med fjerting og tannbørste. Men hun kom fram til at det var OK å ha døra oppe når man satt på do, ihvertfall, men ikke følge hverandre dit.
Vi ? Så snart US Army tillater det,  skal vi følge hverandre som skygger, overalt, i alt, alltid, fant vi ut. Samme tannbørste ? what the heck, må man, så må man. Do, sak samme. Absolutt ingen hemninger
skal få ødelegge for oss.
Som han sa, min største: We are one !
Jaja, som min mor sa, hun kunne litt engelsk - Time will show -
Og størst av alt, bortsett fra kjærligheten, jeg har fått nye briller. Jeg bare vandrer rundt og koser meg med å SE. Fargene, lyset, alt. Snakker om å få nytt syn på verden ! Helt utrolig herlig.

 

Nabokjerringa

Kjerringa våknet opp til samme været som resten av Østlandet, regn. Selv om vi kaller det sommerregn, så er det vått.
Mens nordlendingene mesker seg i sydentemperaturer. De er det unt etter en kald, snørik vinter. Men det finnes ikke noe rettferdighetsprinsipp her, for det har vi også hatt. Og nå truer til og med snøsmeltinga hus og hjem og tognett og veier for de som bor i dalstroka innafor.
Som ei god venninne med bosted omtrent så langt nord som en kan komme uten å gå i båt -  Eg ha nu alltid flirt a dåkk østlændingan når dåkk klaga på en rægndråppe, men nu syns eg faktisk synd på dåkk - Og det er sterkt sagt av en nordlending.
Vi nordlendinger er ellers ikke kjent for å ha særlig "værmedlidenhet" med østlendinger.
Ser ellers i Gjengangeren at folk klager på naboene for dette og hint. Jeg har en teori om at folk blir ampre i regnvær.
Her er det en som har anmeldt en nabo for støy fra TV en, fordi han selv er radioamatør og mener at signalene blir forstyrret av naboens 50" plasmaskjerm.
Her i Horten var det en nabo som sprang til avisen og klaget over gressklipperstøy midt i grillkosen en fredags ettermiddag. Istedenfor å be naboen på grillings, ringer denne personen til avisen og beklager seg. Hva med den koselige praten over gjerdet, kaffekoppen på verandaen eller grillkose seg sammen ? Neida, kan det klages, så skal det sannelig klages til høyeste hold.
Jeg takker Gud for at jeg har verdens beste naboer. Igår mens jeg holdt på med rosene mine, forøvrig en helt lydløs, men stikkende morgensyssel, kom søte naboen tuslende med kaffekoppen i handa, og vi fikk oss en koselig prat over gjerdet. Jeg kommer aldri til å klage på dem, og de kommer garantert aldri til å klage på meg. Vi snakker nemlig sammen.
Kanskje en god ide i disse krigerske tider ?
Og sånn går nu dagan.....

Summertime

Kjerringa sto opp til en gråværsdag. Langt fra den herlige dagen vi hadde igår. Men sommer er sommer. Vi får ta det som det kommer.
Og idag var det matlaging på Frivilligsentralen i FIF sine lokaler i Storgata 37. På menyen sto deilig pite fra Kosovo og brenneslesuppe med kokt egg fra Norge.
Brenneslesuppen transporterte meg tilbake til de harde 70-årene, da vi var veldig alternative og forsøkte oss på alt. Brenneslesuppe og brenneslestuing var favoritter. Ellers grodde vi spirer i glass med gasbind over, på kjøkkenbenken. Og vi laget brød av surdeig, som vi gjemteen klatt av deigen fra gang til gang, så slapp vi å bruke gjær, eller ihvertfall mye mindre. Vi kjøpte klærne våre på loppemarked, vi reparerte og sydde lapper og hjerter og blomster på klærne hvis det ble hull på dem. Vi limte til og med blomster over rusten på bilene våre, vi som var så heldige å ha en gammel rustklump. Vi brukte ikke BH. Vi pyntet oss ikke eller sminket oss, for sminken var utprøvd på dyr.Skyhøye hæler var kun for  horer eller meget spesielt interesserte. Det samme med blondeundertøy og sånt. Vi strikket og heklet, alt fra kjoler til vesker og slips. Vi hadde myke menn som deltok med liv og lyst i alt som foregikk.
Vi gikk i fredsmarsjer til langt innpå 80-tallet. Vi protesterte og demonstrerte. Alltid i godt fottøy, fotformsko.
Vi var glødende interessert i politikk, Solidaritet var et hedersord. Det samme var frihet og fred, for ikke å snakke om kjærlighet. Peace and Love, sister.
Og alt dette kom rausende idag etter en tallerken med brenneslesuppe. God var den også.
Og jada, mer enn noensinne

nydelig søndag

Kjerringa sto opp, litt stiv og støl etter dansinga igår, men ikke verre enn at hun gikk ut i hagen og jobba etter ei bøtte med kaffe og et knekkebrød. Menisken er plagsom til tider, men den er til å leve med. Jeg kan i alle fall ikke holde senga av den grunn.
Jeg har en teori om at jo mer man ligger, dess sykere blir man og vondtere får man.
Så det er bare å komme seg opp og igang. En støttebandasje er heller ikke feil.
Og dagen i dag har bare vært så alldeles perfekt.
Sol fra klar himmel og en mild bris så det ikke ble for varmt.
Søte Tena har lånt bilen min idag og som takk vasket og støvsuget hun den.
Snakk om takknemlighet. Og glede på begge sider.
Idag fikk jeg gjort et skikkelig tak i rosejungelen. Resten skal friseres i morra, selv om de stritter imot aldri så mye.
Jeg skal jo ikke myrde dem, bare hjelpe dem til å bli vakrere til sommeren.
Og neida, her er mere, dere slipper ikke unna idag heller

Love

Kjerringa våknet etter ei urolig natt med ekle drømmer, stiv og støl i hele kroppen. Men en deilig, varm dusj og litt lovetalk til kaffen hjalp henne opp i water igjen.
Så godt å ha noen der som alltid er villig til å lytte og kommentere, trøste og bære. For ikke å snakke om å få meg til og gå rundt med et tåpelig flir  hele dagen.  Til og med hjelpe meg å leite etter ei bortkommen fil på datamaskinen min. Sannelig ikke verst på minst 3000 mils avstand.
Jeg er utrolig heldig som har så mye kjærlighet i livet mitt. Det strøymar på meg så eg knapt kan andas, som dikteren sa.
Og for meg er det blitt like viktig som luften jeg puster inn. Høres dumt ut, jeg vet det. Men sånn er det bare.
Så det snubler to mennesker rundt på hver sin kant av verden og lever og ånder for den tida de kan ha sammen på internet. Begge med et tåpelig flir rundt munnen og hjertene fulle av loooooove.
Og for ei romantisk sjel som meg er det jo helt fantastisk og en gave fra oven.
Om det varer i tre måneder til eller tre dager eller tre år, eller som vi satser på forever and a day, er det ingen som vet. Livet er skjørt og usikkert i disse dager.
Men vi har hverandre nå, idag, og er fornøyd med det.

Og i kveld har vi også en date.

igjen

Kjerringa sto opp til en grå, regnfull morgen. Men hun hadde ikke merket noe til ekstremregnet i natt, bortsett fra at alle potter og kar uten hull i bunnen måtte tømmes. Men rent blir det i hvertfall.
Og luften dufter vår.
Dette er tiden for alt som gror og skal blomstre utover sommeren. Grovær, sa de gamle. Passe varme og regn. Og de visste hva de snakka om.
Noe  som gjør meg virkelig trist midt oppi all våryrselen, er at i verdens rikeste land har ikke sykehuset, VSS, råd til å gi en dame med brystkreft cellegift. Hva er det som rir samfunnet, for ikke å snakke om helsevesenet ?
Det burde vært veldrevet med trøst og medisiner av alle slag og siste modell for alle som trenger det. Alt annet er en skam for oss i rikinglandet Norge.
Vi har råd, alt annet er bare skittprat.
Helsevesenet skal ikke drives av blåruss med kalkulatorer !
Det skal drives av omsorgsfulle mennesker som ser menneskene i pasientene. Som ser at alle har sin historie og mange pårørende som er livredde for å miste dette mennesket.
Og hvis det skal regnes i kroner og ører. Regn ut hvor mange mennesker som blir berørt av å miste en kjær person, og hva det koster samfunnet i form av sykedager og sorg og elende på lang sikt.
Jeg tror det regnestykket er større og mer komplisert enn om et sykehus skal få bevilgninger nok til å gi sine pasienter den medisinen de trenger

Så litt luuuuuuve til slutt

Gjenbruk........

Dagen var grå og nesten litt utrivelig etter all sol og sommer vi har hatt de siste dagene. Det var vel kanskje den sommeren vi blir forunt iår ?
Vi får ta det som det kommer. Ennå har ingen oppfunnet noen kur mot dårlige somrer.
Uansett, har man hus, så er man aldri arbeidsledig. Idag var det kvist og kvas og desslike som skulle opp på gjenbruksstasjonen på Skoppum.
Det var vare å stappe i bilen og forsøke å unngå de verste tornene.
Deesuten får jeg aldri med meg når det er plasthenting, så der var også etpar sekker som skulle med. Bilen ble full.
Vel oppe og ferdig med levering, var det inn til søte Elizabeth for en prat. Den jenta er noe av det blideste jeg vet om. Og en liten handel ble det også. Et sommerbilde til gjesterommet.
Dessuten traff jeg påen gammel venn som jeg ikkke har sett på minst 20 år, kanskje mer. Han var også like blid som jeg husker ham. Så vi fikk oss en skikkelig mimrestund der på utsia av butikken med alt det rare i.
Vi fant ut at sannelig var vi på riktig sted, gjenbruk av gamle minner og, ikke minst, oss selv.
En alldeles fantastisk, strålende dag midt i gråværet.

Og jada

Å, for en strålende dag !

Kjerringa våknet opp til en alldeles vidunderlig morgen. Og etter ei bortimot bøtte med kaffe og en youghurt bar det ut i hagen, iført hagehansker i skinn og sekatør (rosesaks). Her skulle dt utkjempes en kamp som jeg skulle og måtte vinne.
Rosene er vidunderlig vakre når de står i blomst, men de kjemper med , om ikke med nebb, så i alle fall klør, mot å bli klippet og frisert.
De minner sterkt om min enbårne sønn som hatet å gå til frisør og desslike i sin barndom.
Men jeg gikk på med godt mot, og de bare måtte bare gi seg, enn så langt. Det verste gjenstår. Vill- nisset langs gjerdet. Da må jeg nok iføre meg oljehyre for ikke å bli klort alldeles til blods på leggene.
Men etter en god dose med min vanlig, ufeilbare medisin, skal jeg nok klare det også.
Været er i alle fall på min side. Lett skydekke og ikke for varmt.
Nå en kaffekopp, så er det pån igjen.

Og jada, fremdeles flammer det sterkt

Etterpå

Idag var det en fryd og en glede å stå opp. sola skinte, fuglene kvitret og alt var fantastisk på alle fronter og bauger.
Livet er, når man legger til en kaffekopp eller to, sannelig ikke det verste man har.
Etter en dag i bunad og fest både på utsia og på TVen, er jeg vel fornøyd for i år.
Jeg synes barnetoget blir større og større, flere og flere unger som kommer i sin fineste stas og feirer bursdagen til Norge med hurrarop og norske flagg.
Og gårdagen må vel være en av de absolutt vakreste 17. maier i manns minne. Alt klaffet. Været, bjørkenes grønne slør, varmen.
Som tatt direkte ut av en katalog for å promotere Norge for turister.
Ja, vi har all verdens grunner til å elske dette landet. Vi er faktisk velsignet på mange måter
Jeg tilbragte noen timer sammen med tante på Indre Havn sykehjem. Også der var det kos og stemning, med dørene åpne ut til vakker hage, fuglekvitter og havlukt.

Og nå litt luuuuve

dagen

Kjerringa våknet opp av at katta sto nedenfor senga og mjauet, og av kaffeduft. Og
så kom jeg på  at jeg måtte opp og lage frokost til mine to "sønner", så da ble det fart på meg.
Jeg kokte egg og laget en skikkelig frokost til å gå på noen timer. Den ene skulle kjøre til Sverige, og den andre skulle med fly til Belgia.
Det var en skikkelig koselig frokost med masse prat om nisser og troll, 17. mai og vikinger og spissmus og kakesorter og forurensing og fossile brennstoffer og oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, og om hagenisser i Belgia og om den vakre byen Antwerpen, som er Stefans hjemby.
Akkurat en sånn frokost som Lillebjørn Nilsen synger om. En perfekt frokost.
Så nå er de reist og huset ble veldig tomt.
Men man lever lenge på kjempeklemmene jeg fikk før de dro og de vakre ordene fra min yngste "sønn" - Its like coming home, coming to you -
Så nå er det å ta fram bunaden, gå over sølvet og håpe for det beste for morradagen.
Og neida, det er ikke over

wondering ?

Dagen idag var herlig å stå opp til. Etter diverse morgenritualer, gikk Kjerringa ut etter Gjengangeren.
Været var vidunderlig med blå himmel og sol som glitret i duggdråpene i gresset, som om noen i sin gavmildhet har strødd ut noen tusen diamanter iløpet av natta. En vakker vårmorgen, kan man vel trygt si uten å overdrive på noen som helst måte.
Plutselig ble jeg oppmerksom på en hakkende lyd borti naboens hage.
Jeg stoppet opp og tenkte at det var da en underlig hakkespett. Da fikk jeg se at det var naboen selv som satt i toppen av et tre og hakket ivei.
Jeg hilste og ønsket han en god morgen, men jeg vet fremdeles ikke hvorfor han hang der og hakket. Jeg tror jeg må gå bort og spørre.
 !
Ellers ser det ut til å bli en stressdag for meg.
Enbårne og venn fikk bremsetrøbel på vei til fjellet, så de måtte omtrent liste seg tilbake hit og ta toget fra Skoppum.
Og bilen ? Ble overlatt til meg for reparasjon. På min anbefaling. Jeg takket Gud at de bare var kommet rett utenfor Kongsberg da bremsehavariet inntraff. Jeg nekter å la tankene mine ta meg til nedkjøringen til Eidfjorden.
Så nå må jeg kjærbe Horten Auto om nødhjelp, helst idag. Men jeg et jo at det er lørdag, og at det var i de gode, gamle dagene at Skaansar jobbet 24/7 for å tilfredsstille kundene sine.
Men det er aldri feil å prøve seg.
Dagen er så vidt begynt, men har fremdeles mye godt i vente for den som venter på noe godt.

og for lite.......

Kjerrringa sto opp i fin stil idag. Med mer glede i hjertet enn vanlig. Idag skulle hennes enbårne med kamerat komme til lunsj, før videre tur til fjells.
Dessuten var det den vanlige dosen med livgivende medisin som ventet, men den kom litt senere idag, så jeg måtte smøre meg med tålmodighetssalve en stund.
Men da den kom, var den desto bedre.
Etterhvert kom også karene til lunsj. Det var stekt and med eplekål, potetmos og hvitløksbrød. Det smakte visst, for borte ble det.
Men besøket ble så altfor kort, plutselig var det tid for avreise, midt i en interessant samtale. Kaffen fikk de med seg i termokopper. Og så var de borte.
Jaja, de sier at de beste besøkene er de korte. Men dette ble bare så altfor kort.
Og Katta var jo styrlaus. Hennes yndlingsperson var der,  hun fikk mat ved bordet og var i den sjuende himmel, kreket.
Og våren bare fortsetter og fortsetter. Det formelig spruter grønt opp av jorda.
Livet er mer enn herlig, det er absolutt til å leve med.

Himmelspretten

Kjerringa kravlet seg ut av senga med mer muskelsmerter enn på lenge. Grunnen ? Joda, hun lærte eller begynte å lære magedans igår, samt linesalsa. Det verker som f...., men det må vel bety at det er sunt ? No pain, no gain, som de sier. Og gøy var det lell.
Men etter velgjørende varmtvann, ei bøtte med sterk kaffe og noen skiver melon, ser dagen lysere ut, selv om den fysisk er meget tåkete.
Litt luuuuuuv på morran er heller ikke feil.
Livet er egentlig ganske allright, når alt kommer til sans og forsamling.
Det er faktisk gøy og uforutsigbart. Og det leker.
Katta går fremdeles rundt og lager dette merkelige målet, og jeg forstår henne. Kunne snart gjort det selv, men det ser ut som om jeg skal slippe det innen kort tid. Jeg sier ikke mer.

Boka

Kjerringa sto opp idag også. Til koseprat og luuuuve. Været var alldeles strålende.
Jeg hadde en "date" til på morrakvisten. Overlevering av tantes leilighet til usbl.
Alt var tilfredsstillende. Intet å bemerke. Nøklene levert, måleren avlest. Ferdig.
Men inni meg var det mange rare følelser som sloss om plassen.
Nok et kapittel  livets bok var ferdiglest og ble lukket. Jeg tenkte på alle de koselige pratene vi hadde hatt i den leiligheta. Noen ganger raskt innom for en klem og et hei. Andre ganger mere tid til å sitte ned hos ho.
Hun er heldigvis ikke gått ut av tiden, men hun har flytta til Indre havn, der hun trives som plommen i egget. Heldigvis.
Men leiligheta hennes ble lukket og låst og ble dermed den siste i rekken av mange.
Jeg skal ta meg en tur innover til henne og avgi rapport snart.
Og dere, våren er endelig kommet. Jeg tror gamle Kong Vinter og Moder Jord hadde en het romanse i natt. Resultatet ble ihvertfall vellykket !

Flerkulturell Kvinnegruppe

Kjerringa kreket seg opp til en ny dag, med nye muligheter og gleder.
Idag er det møte i Flerkulturell kvinnegruppe , og innleder er Alia rnesen, som skal snakke om Sufisme og en spesiell måte å meditere på.
Jeg gleder meg og håper riktig mange kvinner kjenner sin besøkelsestid og finner veien til Kulturhuset, FIF sine lokaler i ettermiddag kl. 18.
Det begynner å bli vår rundt Rosehuset nå. Jeg håper at jeg kommer igang med roseklippinga idag. Her må det mye uttynning og stussing til for å få en sommer med byens vakreste roser.

En mandag i mai

Kjerringa våknet opp til nok en vakker maidag. Hun håper våren endelig er kommet, slik t rosene kan klippes. I radioen på badet hører hun at nattetemperaturen ved Ferder har vært +7, så da begynner det å hjelpe.
Trist å lese i Gjengangeren at en av Hortens største og mest markante mann har gått t av tiden.
Unikumet Leif Preus er død.
Han har satt spor etter seg, og takk for det. Uten han hadde det ikke vært noe Fotomuseum.
Han har satt mer enn spor etter seg i Horten, han har satt dype spor. RIP Leif Preus.
Ellers vakler livet videre. Konfirmantjentene på så høye hæler at det er et under at de kommer seg et skritt videre, vi andre ikledd mer gåvennlig fottøy.
Og kjærligheten blomstrer om kapp med hvitveis og blåveis og snart tulipaner.
Vårens vakreste eventyr...............for meg

Mairegnlørdag

Kjerringa er inderlig lei av regn og/eller dårlig vær. Det er mai, hun vil ha sol og varme nå.
Tulipanene har trosset allslags vær og står med bristeferdige knopper, men det er for kaldt og vått til å sitte ute og nyte det.
Istedenfor sitter jeg inne og nyter svensk matlaging på NRK1. Men det er liksom ikke det samme som å være ute og gjøre klar verandaen, hammocken og tilliggende herligheter.
Men en ting er sikkert, jeg skal opp på Nykirke, på gårdsbutikken til Ocean Living og se hva de kan friste med....og det kan de nok.
Åpent hus der fra 12 - 17 med de lekreste interiørbaremåhaer og smykker og klær, i alle fall flotte skjerf fra Barfota til en høyst overkommelig pris.
Så kjenn deres besøkelsestid og dra til Hellandsveien 175 og shop, shop till you drop........eller bare se til øynene blir store og våte, og du bare måååå ha, enten du fortjener det eller ikke !
Kanskje vi sees ?
Og neida, it aint over yet.........

Maidager

Kjerringa sto opp, idag også. Katta kom jamrende inn, også som vanlig. Alt er som vanlig i Rosehuset, og godt er det.
Gjengangeren er også som vanlig. Litt nytt og litt koselig og mange leserinnlegg.
Det koseligste er at Kafe Gul på Kulturhuset i Storgt 37 har hengt seg på den solidariske tanken med "Kaffe på vent". Altså hvis jeg kjøper en kopp kaffe og betaler for to, vil den ene stå på vent til en som kommer innom og ikke har råd til en kopp kaffe. Det finnes faktisk noen av dem også i vårt velferdssamfunn.
Den andre gode nyheten i Gjengangeren var at Røde Kors skal feire sin stifter, Henri Dunant, med bløtkake i gågata lørdag. De skal også informere om alle de gode tilbudene de har til barn og unge, noen i samarbeid med den nystiftede  Frivilligsentralen her i byen.
Så det skjer da sannelig flotte saker her også.
Noe som jeg synes er trist, er at de gamle tyskerbrakkene på Bromsjordet rives i disse dager.
Men det er nok bare nostalgi. Men kunne de ikke brukes til klubbhus eller øvingssteder for unge ?
Svaret er nok at området skal fylles opp med "Drømmen om Horten". Utbyggingen av Indre havn med tilliggende herligheter.
Har vi bruk for all denne bolighusmassen ? Eller er det noen som skal tjene seg rik og vel så det her ?
Det får fremtiden bedømme....eller berømme.