Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

fredag 30. november 2012

Siste november

Kjerringa hutret seg ut på badet og fjelget seg, hun skulle til sin Hofflege idag, så da må man være ren og pen. Nåja, det siste er nå ikke så lett å få til, men man gjør så godt man kan.
Blodtrykket var fint, som forventet. Så da var det å skynde seg heim for å få i seg den vanlige kaffebøtta.
Leste i en nettavis at unge var begynt å bli redde for at verden skulle gå under den 21, desember, så de tenkte på å begå selvmord.
Dette har media fått til. En gammel kalender fra flere tusen år tilbake skal brukes som et fornuftig grunnlag for å forutsi noe så hårreisende.
Unge mennesker er lettpåvirkelige. Jeg husker i min ungdom, vi samla oss minst ti stykker på mitt bittelille rom og drev med sånt Oija-brett med bokstaver og et glass og spurte om alskens tull og tøys. Vi ble så mørkeredde at vi måtte følge hverandre hjem.
Så å skremme folk er lett. Vi er vante til å tro på saker og ting som står i avisen, på prent.
Selvfølgelig kan ikke løssalgsavisene la godbitene gå fra seg, og Dagbladet og VG begynner etterhvert å ligne på disse legebøkene som skremte sykdom på folk. Når det ikke er en eller annen interessant diagnose som preger forsiden med krigstyper, så er det mord og elendighet.
Jeg skal få satt inn en liten ovn i stua som man kan koke på. i nødsfall. Etter strømbruddet igår tar jeg ikke sjansen på å ikke kunne koke meg kaffe når jeg vil.
Parafinlampe har jeg også.


torsdag 29. november 2012

Bønnhørt ?

Kjerringa sto IKKE oå til liflig kaffeduft og sprakende peisbål i dag, men hun sto opp i alle fall.
Katta kom inn og fikk sin lille boks med kyllingkattemat, tørrfor og friskt vann. Så gikkk hun til dukkings etter et sikkert hardt nattskift, fra klokka 5, da hun forlangte å bli sluppet ut.
Kjerringa pløyde gjennom Gjengangeren, og gledet seg stort. Endelig noen fagfolk som kom på banen angående monsterhotellet på brygga. De var veldig enige med meg om at vi ikke hadde bruk for en ny "byggekloss" som stengte for utsikten nede i gjestehavna.
De mente også at det gikk an å bygge noe som sto mer i stil med resten av bebyggelsen i havnenære områder, og de snakket nok ikke om den svarte klossen på Linden, garantert.
Havnesjefen var mest opptatt av at hotellet nå var fullfinansiert.  Bombe !!!  Som jeg sier og har sagt og skrevet, enkelte har dollartegn i øynene og er ikke istand til å se manglende estetikk og skjønnhet, bare det kommer penger ut av prosjektet.
Så vi må kanskje be litt mer og høyere for å bli hørt ? Alf Henriksen kom med et forslag om ny arkitektutlysning av hotellprosjektet. God ide, for de som har bedømt det nåværende som vinnerprosjekt, må ha vært blind på mer enn ett øye !

onsdag 28. november 2012

Mørkt....og trist

Kjerringa sto opp til siste dagen med kaffeduft og varme på peisen på minst 3 uker, snufs.
Dessuten gikk hun glipp av et sengekjøp fordi hun ikke hadde hjelp til å hente den i Holmestrand, så humøret er ikke akkurat på topp på morrakvisten.
Men dagen er ung, så alt kan skje----og det finnes verre ting å bekymre seg over. Og enda flere ting å glede seg over.
Jeg kan foreksempel glede meg over at det ikke er kommet noe snø enda. Jeg kan glede meg over at det ikke har frosset på slik at gamle kjerringer slipper å bekymre seg over at underlaget glipper. Jeg kan glede meg over at Frivilligsentralen snart er oppe og står på egne, ustø bein. Vi har fått det til !
Og er vi riktig heldige har vi fått ansatt daglig leder før vi skriver desember.
Men den senga...............

tirsdag 27. november 2012

Nå ble jeg glad !

Den ensomme dama som ønsket å betale for å få være hos en familie julaften, har fått massevis med svar. Hun er til og med invitert på Teaterkafeen på middag.
Hun var høyst virkelig, 88 år og bodde nå i omsorgsbolig i Oslo. Hele hennes familie var døde, så hun var virkelig ensom.
Men takket være varmhjertede mennesker så slipper hun å sitte alene julaften.
Det gleder meg at det finnes så mange mennesker med varme hjerter. Og hun presiserte at ingen ville ha betaling for å ha henne på besøk, men at hun skrev det for ikke å virke snikete.
Så dette er en stor førjulsgave for ei sår sjel.

mandag 26. november 2012

Meningen med jula ?

Kjerringa våknet til vekkerklokkas insisterende hyling. Først var hun helt desorientert, ingen spesielle avtaler ? Men så kom hun på at det var søte Irinas dag idag, og hun kom kl. 8.
Så jeg vaklet ut på badet og videre til ytterdøra og slapp inn katteskinnet, deretter kaffe og knekkebrødet med bøkling og majones. Så Gjengangeren, som var uten de store irritasjonene idag, bortsett fra temperaturforskjellene på Sentrumskolen og derav tilbakeholdelse av et anseelig beløp av sluttoppgjøret til entreprenøren.
Og rett skal være rett, det skal gjøres skikkelig arbeide når det blir betalt i dyreste dommer for å få det så nær opp til det perfekte som mulig. Det er altfor mange entreprenører som slurver med jobben og skriver regning med gaffel etterpå.
Og huseierne som må slite med sopp og råte og klager som ikke fører frem,  og det hele ender med at folk blir syke og må flytte fra boligen sin. Så ja, stå på, Horten Kommune, det gjelder oss alle og barna våre og skattepengene våre.
Og så et stort hjertesukk. En annonse som var fotografert og lagt ut på Facebook:
Ensom enke uten familie søker sted å feire julaften. Betaler godt. Bm ....
Er samfunnet vårt blitt så iskaldt at vi ikke har plass for andre enn de aller nærmeste og knapt nok dem ? Er vi blitt så egosentrisk og selvopptatte at fuck the rest, bare jeg og mine aller, aller nærmeste har det bra ? Hvor er julens budskap?  Meningen med livet?  Kjærligheten ? Medmenneskeligheten ? Hvor er gjerningen bak alle de fine ordene som vi til stadighet spyr ut av oss, bl.a. på FB ?
Uff, vi gidder ikke å engasjere oss i andres elendige ensomhet, og dessuten kan det jo være noen som er ute etter å frarane oss våre dyrebare eiendeler ? Nei, la oss heller ta en shoppingtur og kjøpe inn noe kooooooselig til jul....
Jeg tok og ringte Aftenposten, for av annonsens omgivelser skjønte jeg at det måtte være en Osloavis. Jeg fikk vite at annonsen var ekte, lagt ut for 4 dager siden, så nå skal jeg skrive et lite brev og invitere den ensomme til meg. Jeg har husrom og hjerterom nok i massevis til henne, hvis hun ikke synes det er for langt å reise ? Men jeg rekker i alle fall ut en hånd......

søndag 25. november 2012

Overraskelse

Kjerringa fulgte kaffeduften, med en litt lenger stopp underveis.
Hun var vaska og fjelga og sto og skulle kle på seg, da fikk hun se noe som beveget seg i øyehøyde, på håndklehylla. Den første tanken var : -Enorm edderkopp - !!!
Men så fikk hun fokusert det gode øyet og konkluderte med: - Enorm veps - !! Virkelig enorm og saktekrypende. I slutten av november ? Hvor i Odins og alle andre guders navn kommer den fra, på denne tida av året ?
Heldigvis var ikke Katta kommet inn enda, så jeg tok en bit toalettpapir og tok den varsomt over ryggen, lukket opp vinduet.....og der kom Katta jumpende inn. Jeg ble så forskrekket at både papir og veps havnet i rosebedet utenfor vinduet.
En gammel sang gikk gjennom hodet: - Den siste rosen sto i kveldens blå, da hun den siste sommerfuglen så ...... med søstrene Bjørklund og vare, innlagte tremulanter på de rette stedene. Bare at her var sommerfugl byttet ut med veps.
Katta slapp å bli stukket av en sløv veps og jeg slapp med forskrekkelsen.
Men den kunne ha rotet seg ned i tøflene.............?
Jeg må visst begynne å riste klærne og fottøyet før jeg kler på meg, akkurat som de bortskjemte jentene i jungelen.
For veps i slutten av november ?

lørdag 24. november 2012

Våk og be !

Kjerringa våknet av kaffeduft og en liten pelsdott som krøllet seg tilfreds inn i knehasene hennes. Opp Kjerring ! Og jeg sto opp, koste meg på badet og kom ut på kjøkkenet til nybrygget kaffe og Gjengangeren. Kan man ha det bedre ? Tror ikke det.
Men fra forsiden grinte det mot meg. - Slik blir hotellet -
Grøss, hele Rustadbrygga fylt opp av en lang, grå koloss, en nær slektning av Linden Park.
Hvordan kan Horten Kommune tillate noe sånt nede i den vakre havna vår ? Er penger alt i denne kommunen ?
Det er snart til å spy av.
Må det absolutt bygges et hotell der, noe jeg sterkt betviler, i og med at hotellet hundre meter lenger opp sliter med å overleve, så kunne det vel gjøres på en estetisk mer tiltalende måte. Skal Horten bli kjent i fremtida for sine stygge, fæle kolosser som ødelegger utsikt og humør til innbyggerne ?
Jeg oppfordrer hele byen til å våke og be om at utbygger ikke får dette monsterhotellet finansiert. Noe annet kan vi ikke gjøre.
Vi er prisgitt et kommunestyre med dollartegn i øynene og null fremtidsvisjoner.

fredag 23. november 2012

En god latter............

Jeg satt og humret og lo over dagens Anders Kaardahl. Han haddde tegnet alle tenkelige og utenkelige dyr i forbindelse med kåring av beste bilde av kjæledyr. Det var de mest oppfinnsomme kryp man kunne forestille seg: Flate flatlus, hårete sengemidd, ja, alt annet enn katter og hunder og marsvin .... Takk, Anders, om du leser dette, for en herlig start på dagen ! Katta og jeg moret oss dronninglig.
Så leste jeg inni avisen hvem som hadde vunnet bildekonkurransen, og fikk litt nedtur. To bengalske katter i fritt svev, vakkert nok, men da jeg leste uttalelsen fra vinneren, fikk jeg en litt ekkel smak i munnen. De ti kinobillettene, som var premien, skulle deles mellom sønnen og hans kompiser fordi de hadde vært så ivrige og flinke til å stemme på vinnerbildet.
Dette blir jo som å ta en Flatland !
Ingen kompetent fotojury, bare stemmer fra slekt og venner.
Men både jeg og Katta stemmer på Anders sitt bilde !
Han stiller i en klasse for seg, virkelig.


torsdag 22. november 2012

Adventskalendergaver......

Kjerringa sto opp som vanlig, gikk ut på badet og koooste seg. med en lang varm dusj.
Etterpå, skrekk og gru, det var fritt for kaffe ! Jeg ble nærmest desperat. Jeg fant litt kaffe i kaffefilteret fra i går morges, kokte det i kaffekjelen...........Grøss og fyse, det smakte alt annet enn den morgenkaffen jeg var blitt bortskjemt med den siste tida. Men i nøden spiste fanden fluer, men han sa ingenting om at de smakte godt.
Nåja, man overlever det meste,
Etterpå var det Gjengangeren sin tur. Hasj og desslike på Orerønningen U-skole. Triste greier.
Men kanskje lite gjennomtenkt å skrive i avisen at politiet skulle komme med narkotikahund for å se om de kunne finne stoff gjemt på skolens område. Som å utbasunere: Hallooo, kom og hent det dere har gjemt, for snart kommer politiet og sjekker !
En annen ting som irriterer meg er alt det maset om advenkalendergaver. Hvem har funet på det tullet ?
Julaften er 24. desember, og da er det gaveutdeling, eller 1. juledag for de som feirer jula på den dagen.
En gave i 24 dager er et overskuddsfenomen, og gavene er med på å gjøre søppelbergene større og heve varmen noen milligrader.  Det er bare tøys og tull og jåleri.
Man kan glede seg til jul uten alt det tralet. Vi fikk utdelt en rå potet og 24 fyrstikker hver. Så laget vi et "piggsvin", og dro vi ut en fyrstikk for hver dag fram til julaften. Og ingen skal få innbilt oss at vi ikke gledet oss til jul. Adventstiden var magisk. Det ble mørkere og mørkere ute. Det var tenning av julegrana midt i tettstedet. Butikkene tok bort det hemmelighetsfulle gråpapiret fra utstillingsrutene og åpenbarte de mest fantastiske utstillingene med nisser, elektriske tog, pakker og glitter.
Etterhvert kom det adventskalendere med bilder bak lukene. Det var også spennende.
Men en gave hver dag i adventstida ? Vi fikk ikke 24 pakker tilsammen på julaften engang.
Og vi overlevde sannelig det også.

tirsdag 20. november 2012

Ren fryd

Kjerringa kreket seg inn i dusjen, slo på vannet, venta de vanlige sekundene til varmvannet hadde galoppert fra varmvannstanken i kjelleren de ti metrene til dusjhodet, og nøt.
Det var en utsøkt nytelse og stå der og bare dusje, leeeeenge innenfor glassdørene, som jeg hadde drømt om i noen måneder.
Og bare gå rett ut av dusjen og tørke seg uten å være redd for å snuble i en dum kant.
Litt vann ble det der det ikke skulle være, men ikke verre enn forventet.
Med andre ord et høyst vellykket prosjekt.
Den næreste har slått til igjen med perfekt og gjennomtenkt utførelse.
Katta kom inn på badet og la seg langflat og nøt hun også, varmen, som av praktiske grunner hadde vært avslått i over en uke, gjorde også hennes katteliv herlig etter en halv natt ute i regnet.
Kaffen og knekkebrødet med røkt ørret og majones smakte sannelig dobbelt så godt som vanlig.
Vi er av de heldige vi, Katta og jeg.
Og det vet vi å sette stor pris på.

mandag 19. november 2012

Innspurt

Siste dagen med kattevask, for nå er herligheten på plass. Ferdig til laaaaaange dusjer.
Det har vært en travel dag med opptil flere besøk og  mange innkjøp for å få alt på stell.
Og som siste post på programmet, få satt på de nye piggdekkene.
Nå kan jeg lene meg tilbake og beundre magien, som den næreste har utført.
Baderommet ble dobbelt så stort og ti ganger så funksjonelt.
Og alle hjerter gleder seg.


Dette blir jo rene interiørbloggen, men skitt au. Sånn ser det i alle fall ut på badet i Rosehuset. 

søndag 18. november 2012

Dårlig forbindelse

Kjerringa har sagt det før. Mange ganger, men tillater seg å si det igjen: Hun har altfor dårlig og ustabil internettforbindelse.
Og kommunikasjon på alle plan er alfa og omega i vårt informasjonssamfunn, synes jeg.
Det reklameres og lovprises i høye toner alt man kan få  bare man velger akkurat Den leverandøren, men når man så gjør det, er det ingen forskjell fra det forrige. Man ramler ut eller kommer ikke inn i det hele tatt. Det går mer enn tregt.
Det er ikke noe iveien med Maccen, men som sagt....
I morra den dag skal jeg klaaaaage, atter en gang.
Det er søndag, og sola skinner, bare nøyaktig fjorten dager igjen til første søndag i advent. Så er det jul fire uker etter det igjen, og så kan man begynne å glede seg til våren og de første spede skuddene som bryter gjennom halvfrossen jord.
Idag tok jeg inn svibler som har stått til driving ute i skjulet i tre måneder med ei pappeske over seg for ikke å komme for fort.
Jeg er ikke så sikker på resultatet, men moro er det lell.
Og i dag er det smaksdag på pinnekjøtt med kålrotstappe og hvit saus.
Selveste julemiddagen skal testes. Det høres kanskje rart ut med hvit saus til salt kjøtt, men det smaker vidunderlig.
Og huset er fylt av pinnekjøttlukt. MMMMMM. Vi går med sikkel langt nedpå haka snart.


lørdag 17. november 2012

Clementiner og tidskapsel

Nok en dag uten morgendusj, men likevel står det til liv.
Å stå opp til ferdig kaffe slår alt. En höjdare, som svenskene sier det.
Ellers er det barnebarnbesøk som er det store.
I dag fant vi ut at vi skulle lage en tidskapsel av baderomsveggen før platene kommer på. Vi tok dagens Gjenganger, skrev navnene våre på den, hva vi hadde til middag idag, hvordan været var og hva vi har gjort i dag, og la ved et kronestykke og en kvittering på dagligvarer og puttet det hele oppi en shoppingbærepose. Den skal få ligge inne veggen og være en overraskelse til nestemann som skal renovere badet.
Så kan vi stå og dusje der og tenke på for en overraskelse som venter neste huseier.
Morsomt både for voksne og barn.
Vi tulla litt med at vi burde legge ved en mobiltelefon, men ingen var villige til å ofre våre smartinger, så det ble med tanken.
Og så spiste vi clementiner og fikk litt julestemning på en grå novemberlørdag, to uker før første søndag i advent.

fredag 16. november 2012

---og sure er de

Kjerringa sto opp til ren lykke i dag tidlig. Ferdig kaffe og fyr i peisen. Det var noe magisk ved det hele. Den næreste hadde virkelig gjort det koselig for den gamle morra si.
Katta kroet seg også da hun endelig fant det for godt å komme inn.
Kjerringa hadde litt uro i kroppen, for hun hadde et viktig møte kl halv ti, derfor ble hun mer enn veldig glad for omtanken.
Dessuten så hun i avisen at en gammel venninne var gått ut av tiden, så det var litt vemodig på morrakvisten, selv om det ikke var uventet.
Møtet gikk over all forventning. Man ga litt og fikk litt, som vanlig er i sånne sammenhenger.
Ingenting å grue seg til i hvertfall.
Etterpå var det bittelittegrann shopping for å sette skikkelig gullkant på dagen.
Først en snartur innom Flittig Lise, deretter en tur innom Det Internasjonale Markedet. Men der var det dyrt.
Litt oliven og syltede hvitløk og lignende i et plastbeger, 200 kroner takk, madam ! Flåeri, sier jeg. Men da var jo alt sammenblandet, så jeg kunne ikke si neitakk.
Jeg holdt på å ramle på min solide rompe av bare forskrekkelse.
Og da jeg kom hjem og skulle smake på herligheten, så smakte alt likt, surt som fy.
Så det var de dårligste plasserte tohundre kroner hittil.
Men men, man lærer så lenge man har lever, var det en iransk venninne som sa engang, hun stokket litt om på begrepene.
Ellers er dagen så vidt begynt, og nå skal jeg ut og handle litt ordentlig mat, for selveste Tobiassen kommer om noen strakser, og han bare må ha kylling og potetstappe.

torsdag 15. november 2012

Å sånn går nu dagan------

Fremdriften på badet er helt i rute. Og takk for det.
Godeste venninne var innom med bilen og lånte den ut til frakting av dusjdører. Hun har hengerfeste, jeg ikke, selv om jeg har henger.
Logistikken i prosjektet må være i orden for å sikre en jevn fremdrift.
Men andre saker krever også min oppmerksomhet. Familie for eksempel.
Så det helt store overskuddet til å skrive blogg er ikke tilstede idag. Men jeg trøster meg med at det kommer dager etter disse, og takk for det også.

onsdag 14. november 2012

Utfordringer i kø.....

Kjerringa sto opp til ingen dusj, bare kattevask, men det gikk bra det også.
Dusjhjørnet er under renovering. Istedenfor et dusjkabinett, som jeg er livredd for å skli i og slå meg til grønnsak mot kanten på servantbenken (i verste fall oppi mitt hode), så blir det kun to glassdører å forholde seg til, og beina trygt planta på gulvet. Jeg gleder meg vilt og uhemmet. I heldigste fall ferdig i morra, men kanskje ikke før fredag eller noe. Det blir alldeles nydelig med det nye klikkpåplassplatene, der man bare bruker skruer og spesialfug i skjøtene, og vips, så har man livstidsgaranti på dusjing rett på veggen. Tenk det. Ingen membran eller annet herk.
Raskt og greit, selv mor kan omtrent gjøre det, dersom hun hadde hatt litt lenger armer og mer styrke.
Men jeg skjønner i alle fall systemet, og det er også viktig.
Bilen fikk ny registerreim og vannpumpe idag, nesten åttetusen thankyoueversomuch.
Men det er i alle fall bedre enn å måtte skifte hele motoren dersom galt hadde blitt ille.
Så det er mye på tapetet i disse dager for ei gammel, sliten kjerring.
Og nå ikveld et møte med Horten Kommune, kultur, om søknad om støtte til Flerkulturell Kvinnegruppe. Vi fikk faktisk skryt for flott program, og de var enige om at vi måtte fortsette vårt gode arbeid.
Kanskje får vi være på splitternye Senrtum Skole sitt skolekjøkken. Det blir veldig bra.

tirsdag 13. november 2012

Strikke, strikke, strikke !

Kjerringa er blitt sååå trendy. I år er det Skappelgenseren som gjelder.
Noen sa at de strikket den på en helg. Det vil jeg gjerne, veldig gjerne, se, Selv om det går litt seinere enn før med strikkepinnene, så går det bare ikke an.
Men de bruker kanskje dobbelt garn ? Jeg bruker bare enkelt, en utrolig myk blanding av ull og alpakkaull.
Og det tar den tida det tar. men det er  koselig med et strikketøy, og dette er så enkelt at man faktisk kan både strikke og se TV, samtidig.
Akkurat nå er det hun islandske ekspresidenten, Vigdis Finbogadottir, som forteller om at de på Island lager islandske ord av utenlandske ord, f. eks. er barometer en luftvekt, på islandsk.
Mens vi her i Norge kaster oss glupske over alle nyord uten å rødme. Vi vanner skamløst ut det norske språket.
Det aller verste er vel at folk etter hvert har problemer med uttalen av så enkle ord som kjøtt, kjole, kjøkken, kjæreste. Iløpet av de siste 5 - 10 årene er de plutselig blitt til sjøtt, sjole,  sjøkken og sjæreste.
Det er så utrolig irriterende for oss som er glade i norsk og prøver å uttale ordene så riktig som mulig, selv med dialekt.
Det virker både simpelt og likegyldig å misbruke norsk på den måten, ikke det minste søtt og sjarmerende. Særlig ikke hvis det attpåtil blir sagt med sånn affektert, slepende, nasal DollyDuckstemme som er det aller siste på området.
Jeg er klar over at vi mottar masse nye ord og uttrykk utenfra, men hvorfor kan vi ikke forsøke, som islendingene, å beholde vårt eget språk og heller gå inn for å fornorske det enda mer ?
Tenker jeg i all min trendyness, her jeg sitter og strikker........

mandag 12. november 2012

Koselig formiddag, igjen

Kjerringa og hennes medsøstre i Flerkulturell Kvinnegruppe, samt Internasjonal Dansegruppe, Røde Kors, har nå fullført runden på alle sykehjemmene i kommunen med stil.
Mange glade beboere og personale som koste seg med maten vi serverte og med glad sigøynerdans med svingende skjørter og ringlende smykker.
Vi har bragt litt glede, fest og farger inn i deres ellers kanskje monotone hverdag, der den ene dagen er nokså lik den andre. Der kanskje dagens høydepunktet  er om de får kommet seg på do eller ikke, etter all den miserable maten de blir servert fra sentralkjøkkenet.
Vi har fått mange klemmer og smil og forsikringer om at maten vår smakte, idag var den fra Pakistan, Eritrea og Italia, og at dansen og musikken var flott. Noen har sågar våget seg ut på "dansegulvet" på vaklende bein for å få holde rundt en livlig kvinnekropp og kjenne gløden fra forna dar, som det heter i sangen.
En dame hvisket til meg at hun hadde aldri smakt sånn mat, men at den var veldig god.
Andre lurte på om vi ikke kunne komme hver uke og besøke dem.
Jeg tenker på hvor lite som egentlig skal til for å glede våre gamle. Så utrolig lite.  Etpar timer gjør at hverdagen plutselig lyses opp og blir nesten som en fyrverkerikonsert for dem.
Jeg er takknemlig for at jeg får være med å gjøre dagen litt mere levelig for noen.
Veldig glad og veldig takknemlig.

søndag 11. november 2012

Opp og hopp, kjerringskinn !

Søndag, farsdag og deilig kaffelukt å stå opp til. Jeg har for tiden en "liten" far i huset som pusler rundt sin gamle mor og katta hennes, og som begge er såre takknemlige.
Senere i dag får vi besøk av koselige venner som nesten er blitt som mine barn. De sliter og strever og drømmer om eget hus en gang i fremtiden..... når de har fått skrapt sammen nok til egenkapital og samtidig har bodd og arbeidet tilstrekkelig lenge i landet til å få lån. Nå er det bare under ett år igjen.
Jeg har en dørmatte rett innenfor døra mi. På den står det - Home Sweet Home - Og hver gang de kommer til meg, stopper husfaren opp og leser de tre ordene høyt. Som et mantra. Og jeg ser det på han at han drømmer om det samme en gang.
Idag skal jeg ut og kjøpe en sånn marsipanfarsdagskake, og så har jeg tenkt å bake en eplekake.
Jeg er rimelig sikker på at det kommer flere innom...........



lørdag 10. november 2012

Redd det som reddes kan........

Kjerringa stavret seg opp og inn i dusjen, mens hun gledet seg til deilig kaffe og Gjengangeren, som var henta inn. Katta var også på plass, så alt var såre vel.
For to dager siden hadde Gjengangerens nettavis en avstemming om hvor interessert vanlige mennesker  var i Vestfoldfestspillende, inkl. Fyrverkerikonserten.
52 % hadde svart at det ikke interesserte dem i det hele tatt.
I dagens Gjenganger kan vi lese at styret i Fyrverkerikonserten har trukket seg grunnet for dårlige kår for konserten.
Og så smeller Ordføreren til med at han skal redde Fyrverkerikonserten.
Så bra da, men jeg tror det er andre områder i kommunen som trenger å bli reddet.
For å redde Fyrverkerikonserten så må det jo finnes penger et eller annet annet sted.
Mitt råd er at de pengene styres mot eldreomsorgen, for den er virkelig stebarnet i kommunene. Det ligger og sitter meget syke eldre rundt om i hjemmene sine og får besøk av hjemmesykepleien opptil 6 ganger per døgn. Mange er så demente at de faller i ett sett og slår seg og brekker bein og ingen bryr seg. Men det finnes jo ikke sykehjemsplasser til dem, selv om de både er flere ogåtti og nitti år. De kommer seg ikke på do, så de må sitte med bleier som hoper seg opp i sekker på utsida av døra fordi Vesar bare tar det som er i kassene. Hvem har ansvaret for resten ?
Det er ikke bare fårikålen i kommunen som er uspiselig,  det er hele eldreomsorgen det er noe feil med.
Fyrverkerikonsert er en luksus som folk kan betale det det koster for. Det er mer som en glasur på kommunekaka.
Alderdom og sykdom går ikke over og ingen tjener på den eller orker å tenke på hvor forferdelig det egentlig er og hvor mange sykehjemsplasser som mangler i kommunen.
Så, hr. Ordfører, redd heller litt av verdigheten til disse aller svakeste i kommunen vår.

fredag 9. november 2012

Duppeditter

Kjerringa sto opp idag og visste at det var minst to ubehagelige saker som lå og venta på henne. Det er en ekkel følelse, egentlig.
Den ene er skifting av øyelinseplaster. Ubehagelig, men raskt gjort. Det andre er at den såkalte smarttelefonladeren hadde tatt kvelden, og at kanskje både telefon og lader måtte leveres inn på Expert.
Telefonen var totalt rensket for strøm, no connection. Og bare det er ganske nifst. Uten kontakt med omverden og en usikker internettkontakt.  Hvordan skal dette gå?
Brormajnn ringte på hustelefonen, jada, jeg har det også. Han hadde forsøkt mobilen men ikke fått kontakt. Vi begynte å prate om avhengighet av alle disse duppedittene vi omgir oss med og hjelpeløsheten når de svikter oss. Vi fant ut at mesteparten av livet hadde vi faktisk klart oss uten.
Og klart oss f... så godt. Noen ganger er de faktisk mer til plage enn til glede. Man er tilgjengelig 24/7, og det er ikke alltid så sunt.
Dessuten, når vi møtes, sitter som regel ungene og plukker med ipad eller hva de nå heter disse spillgreiene, og vi voksne sitter og fikler med smarttelefonen våre, for vi vil  ikke gå glipp av nyheter eller oppdateringer på FB eller den minste Sms, selv om den bare er fra Kappahl med et uinteressant tilbud.
Vi gjør oss til slave av teknikkens vidunderlige verden istedenfor å sette oss ned og spille et spill, Monopol, Ludo, Yatzy eller Vri Åtter og prate sammen om dette og hint.
Er det kanskje blitt så farlig å slippe folk innpå oss ?
Kanskje duppedittene hjelper oss til å holde denne avstanden som vi er blitt så avhengige av.
Hvis du spør noen om hvordan de har det, så forventer du faktisk  - Jo, takk, bare bra - med et smil. Du vil absolutt ikke høre om ondtene eller uroen eller redselen eller om hvordan de egentlig har det.
Hvorfor ikke ?  Jeg tror vi vil ha distanse til alt som er trist og leit, fordi vi har mista alt som heter empati og en god del av medmenneskeligheten underveis i kappløpet om de kuleste eiendelene.
Jeg fant heldigvis en lader i en skuff, så nå ligger min smarting på lading ihvertfall, og takk for det !.

torsdag 8. november 2012

Gode venner og familie

Kjerringa føler seg så utrolig heldig og velsignet. Hun er ikke før kravlet seg ut av senga før det strømmer på med besøk og telefoner.
Uten noen grunn, bare fordi de hadde lyst til å se meg eller snakke med meg.
Så dagens blogg får være en sånn gledesblogg.om hvor glad jeg er for at jeg har så mange som bryr seg om meg.
Og i går kveld, da jeg kom hjem fra møte i Flerkulturell Kvinnegruppe, lå det en pakke med mat og en rød rose fra søte Rupinder på Himalaya Tandori, og venta på meg. Bare fordi hun likte bloggen min igår så godt.
Så jeg er velsignet i alle kulturer og religioner. Kan man ha det bedre ?
Og i dag har koselig søte niese vært innom og søster med herlige Alfredsen også.
Samt telefoner fra brormajnn og venner.
Niese bemerket at det var som å være på et sentralbord.
Men jeg er glad og velsignet.
Snart skal jeg til tannlege Gunvor og få renset opp i møblementet.
Gruer meg bittelitt.....brrrrrrrrrrr !

onsdag 7. november 2012

Takk !

Kjerringa var ikke helt sikker i går da hun gikk til køys, men ble overbevist da hun slo på radioen på badet og fikk med seg Obamas takketale.
Og jeg takker og takker også.
Mange tror at det er et valg som ikke angår oss, men tenk dere om, det angår oss på så altfor mange måter.
Vi snakker om verdens mektigste mann. Vi snakker om hva de finner på der borte i ville vesten som vi i lille Norge pent må følge med  på fordi vi har avtaler og allianser med dem.
Tenk NATO, så skjønner dere hva det er snakk om. En fredelig president som konsentrerer seg om indre anliggender, som helsestell, skole og arbeidsplasser og, ikke minst, innfører skatt for de rikeste. Akkurat der er det vel det butter mest. Mitt Romney synes jo at de fattige ikke er verd helsestell. Og han er imot skatter for de rikeste, derfor er bl.a. Donald Trump så rasende idag. Han er en av verdens rikeste menn, men nekter å bidra til at de svakeste i samfunnet skal få et verdig liv med helsestell og ordentlig skoletilbud og eldreomsorg.
Jaja, det var dagens lille innføring i storpolitikken.
For vi vil ikke ha mere krig, verken i Europa eller andre steder.
Vi vil ha fred og masse kjærlighet og rettferdighet for alle.
Peace and love, brothers and sisters !

tirsdag 6. november 2012

SJOKK

Kjerringa sto opp med mye i hodet. Mat skulle lages, mye skulle organiseres. Idag er det Åsgårdstrand Sykehjem som skal besøkes. Katta tuslet rundt beina til hun blei lei og gikk opp og la seg i prinsessesenga, som er yndlingssovestedet hennes når det blir for mye stress nede.
Jeg gjorde meg ferdig med maten jeg skulle servere der ute, makaroni and cheese med løk, hvitløk og forskjellige godsaker i. Plutselig ringte det på døra. Utenfor sto det en mann med et sørgmodig uttrykk i ansiktet. Han spurte om jeg hadde en spraglete liten katt. Det måtte jeg jo tilstå, selv om liten ikke akkurat var det jeg ville betegnet henne som.
Ja, fortsatte mannen, hun ble nettopp påkjørt av en drosje i krysset, og hun ble hardt skadet og kreket seg opp gjennom gata. Jeg fikk nesten hjertestans, frøs og svetta om hverandre, mens jeg lurte på hvordan hun hadde kommet seg ut.
Jeg beina, nei, jeg fløy opp på loftet for å se om hun var der. Og det var hun, i sin skjønneste, vakreste mjukeste, kjærligste kattesøvn i prinsessesenga.
Jeg ned med gladmeldinga til den triste mannen, for det var jo ei katt som var påkjørt, men Gud skje takk og lov, ikke min supervidunderlige elskede Katta.
Jeg sa at de måtte varsle veterinær og politi, for det var tydeligvis et dyr som led fryktelig oppimellom under noe. Og det skulle han gjøre.
Men fremdeles kjenner jeg på redselen og sjokket.

mandag 5. november 2012

Gråmandag

Kjerringa er heldig. Tenk å få våkne opp til deilig kaffelukt hver morra. Det er rene kickstarten på en ellers grå senhøstdag.
Katta er inne hele natta nå, så nå må hun slippes ut istedetfor inn. Men det er en meget rask tur før hun kommer inn igjen. Katta er blitt like heimkjær som jeg er.
Gjengangeren bringer dårlig nytt. En konsulent er leid inn for å spare inn på helsesekroren, for den er den minst lønnsomme sektoren i kommmunen. Hva er dette for noe tull ?
Når ble det lønnsomt for noen å være syk og gammel eller hjelptrengende på andre måter ? Det måtte isåfall være den gangen dfor 70 - 80 år siden da de kokte såpe på folk eller laget lampeskjermer av skinnet deres.
Unnskyld meg, men dette er sterk kost.
Utrede turnus og gjøre folk i helsevesenet gladere og mer fornøyde med jobben  si. Få sykefraværet ned ?
Den eneste løsninga er faktisk å ansette flere folk, gjøre jobben deres mer overkommelig. Turnus har de jo fra før, og enn så lenge har man ikke lært seg til å dele mennesker i to og få de til å overleve og jobbe.
Jeg fatter ikke hvor Rådmannen får alle disse syke ideene sine fra.
Og hva koster ikke sånne konsulenter ? Flere hundretusen, som kunne vært brukt mer fornuftig.
Nei, innfør behovsprøvd eiendomsskatt, da har vi nok til å ta vare på våre svakeste i kommunen på en verdig måte.
Men jeg er jo bare ei gammel Kjerring som burde vite bedre enn å blande meg inn i "poletikken", for ikke å si polemikken.

søndag 4. november 2012

Søndagslykke

Kjerringa sto opp i morges etter en litt urolig natt. Det ble litt mye lutefisk og godis i gårkveld.
Men det var moro og deilig og koselig og nesten fredelig. Ludoen ble en smule høylytt selv om reglene var terpet, opplest og vedtatt.....og til og med dommer utnevnt.
Merkelig hvor mange rare regler som er ute og går. Men reglene på innsida av lokket skulle følges, pluss noen egendefinerte som ble vedtatt med demokratisk håndsopprekking og deretter punktvis nedskrevet.
Så kunne spillet begynne. Det begynte så pent med pappa og sønn på hvert "lag", men endte opp alle mot alle. Nesten tårer, trusler om utsetting i skogen hvis han ble slått inn, nekting av lommepenger hvis samme, rå latter når noen likevel gjorde det, tross haglbyger av forannevnte trusler fra dårlige tapere.
I det hele tatt, jeg visste ikke at det uskyldige lille Ludospillet kunne forårsake så mye gøy og moro, ikke minst for oss som hørte og så på.
Men som alle gode ting, så tok også det slutt. Og halv elleve kåret vi en taper, som fikk premie.
Og så dro noen hver til sist, mens noen ble igjen.
Og nå er huset i oppvåkningsfasen. Føtter som tasser rundt, kaffeduft, en som drunter litt i senga med spill og Donald......og ei  mamma og bestemor som bare er lykkelig tilstede.
Livet er såre godt.

lørdag 3. november 2012

Lutefisklørdag

Kjerringa sto opp da Katta la seg tungt over skankan hennes. Kaffen var klar, og Katta fikk maten sin. Dagen var oppe og gikk.
Og idag er det Lutefisk med gjester etter litt forsinket Halloweengang ved tre av dem.
Været er ikke det aller beste, men som kjent; - Det finnes ikke dårlig være, bare dårlige klær - !
Si det til en av dem som ble rammet av Sinte Sandy. I beste fall får du deg en på kjeften, hvis du ikke blir skutt.
Så det med dårlige klær lar vi ligge for en stund i allefall.
Og så er nok et ikon innen norsk musikk og viseverden vandret til de evige tonemarker. Kanskje lager og synger han morsomme sanger for englekoret. Han likte jo ikke måker, håper han holder ut med alle de bevingede skjønnhetene der oppe og faktisk synes at det er All Right !
Så hvil i fred, Odd Børretzen !



fredag 2. november 2012

Atter en fredag

Herlig oppvåkning til liflig kaffeduft og Katta på besøk i senga.
Livet er herlig, dere.
Jeg sto opp og gjennomførte mine vanlige morgenrutiner i fin stil. Å. så godt den kaffen smaker som man ikke har laget selv.
En søkkvåt Gjenganger ble finlest, men det var absolutt ingenting å irritere seg over, bortsett fra den broutredninga. Hvorfor er det så mye vanskeligere å bygge bro over Oslofjorden enn det er å bygge den over Øresund (Sverige/Danmark) eller broen over til Øland. den er lang, den. Og de kunne landet Oslofjordbroen på Jeløya, med forankring på Gullholmen, eller med forankring på Bastøya og over til Rygge. Hvorfor ta den lengste veien ? Da må den jo bli høy og umulig å få til. Men jeg er ingen ekspert eller brobygger i ordets rette forstand, så jeg skal bare holde kjeft. Men det hadde vært stilig med bro istedetfor de j... fergene.
Hvorfor må de hente erfaring og ekspertise fra Nordsjøen ? For å bygge en bro i  innlandsfjord ?
Og hva med Golden Gate ? Den ståt nå fjellstøtt etter nesten 90 år og er blitt en attraksjon og et landemerke og er blitt besunget  -San Fransisco, open your Golden Gate tamtataramta.......-
Men her på berget skal alt være sa vondt og vanskelig, mens vi trutt og stadig blir tappet for penger av BastøFosenselskapet, som tjener millioner, for ikke å si milliarder på å gi oss en halvgod fergeløsning, mens de flirer i barten hele veien til banken sin der oppe i trønderlandet.
Joda, det var da noe å irritere seg over i dag også !

torsdag 1. november 2012

Knapper og glansbilder

Kjerringa sto opp til atter en vidunderlig morgen med kaffeduft. Rask dusj, lage til en speltpotetkake med aioli og bøkling og ei velsigna svær bøtte med den herligste kaffe, brygget av den næreste kjæreste, som er kommet innom. Livet er herlig.
Jeg pilte ut og henta Gjengangeren, for jeg må jo vite hva jeg skal bry meg med i dag også. Ingen fullkommen dag uten kaffe og Gjengangeren, det er i hvertfall helt sikkert.
Og jada, der var det mye å irritere seg både grønn og blå over.
Budsjettforslaget: Hvor mye skal de kutte i helse og skole før vi må begynne å snakke om direkte avliving av syke og hjelpeløse mennesker over en viss alder ?
Og det samme med barn med spesielle behov ?
Mens politikerne og administrasjonen bare blir mer og mer velfødde der de sitter.
Jeg har snart ikke ord.
Hvordan kan de ha samvittighet til å klubbe gjennom noe slikt ?
Jeg oppfordrer alle "mine" lesere, alle dere 60, til å stå opp og protestere!  Til å rope ut foran rådhuset at slik vil vi ikke at vår kjære og nære og alle de andre hjelptrengende skal ha det ! Kutt heller ned på administrasjonen, godtgjørelsene til politikerne, konsulentene, hva som helst annet ! La våre gamle og hjelptrengende og ungene våre få et verdig liv i denne vakre lille byen vår !
Rop det ut !
Og de stakkars hjelperne kan ikke jobbe for knapper og glansbilder til de stuper. En styrer for tre sykehjem ?
Unnskyld meg, men har politikerne vært rundt på de tre sykehjemmene i kommunen og sjekket hva som foregår ?
Mangel på personale, beboere som er totalt hjelptrengende på alle områder, og det samme er tilfelle for de som ligger rundt om i heimene sine og er avhengig av hjemmebaserte tjenester.
Våkn opp! Vi kan ikke være bekjent av en s.k. velferdsstat som behandler de aller svakeste så jævli. Unnskyld uttrykket, men det er ordet.