søndagsmorgen

Kjerringa sto opp til en alldeles vakker og fredfull søndagsmorgen. Jeg måtte ut og vanne urtene mine og samtidig hente inn litt for å ha i omeletten. Luften var så klar og ren at den var som rent kildevann.
Jeg tenkte på hvor heldige vi er som har det så rent og friskt her i det vakre landet vårt. Andre byområder rundt om i verden må de omtrent gå med gassmaske for ikke å falle døde om av giftige gasser.
Mye er selvfølgelig feil hos oss også. Noe blir rettet på, andre ting må vi bare leve med. Vi er en del av resten av verden, ikke et lite løsrevet flak på utsia som heter Norge. Vi sitter godt fast i underlaget, og det må vi forholde oss til på alle måter.
Det gode vi har, demokratiet, friheten, ytringsansvaret, naturen, den rene luften og folkesjela må vi ta vare på og verne om. Og innprente alle som vil bo her det samme.
Folkesjela, hva er nå det?
 Jo, det er den nedfelte, innlærte gjestfriheten som er iferd med å glemmes.
Jeg har venner fra omtrent hele venner, noen veldig gode, andre mer bekjente. Jeg satt og regnet på det igår og fant ut at jeg snart dekker hele Afrikakartet, når det gjelder venner, de beste.
Igår hadde jeg koselig kaffe,te, vaffelbesøk av to, den ene fra Eritrea, den andre fra Etiopia. Vi koste oss og skravlet og utrolig trivelig. Humoren deres er som hos nordlendinger, rå og direkte, så vi lo så vi jamret oss.
Plutselig sa hun fra Eritrea. -Vet du, du lukker aldri døren din -. Jeg måtte sett ut som et spørsmålstegn, for hun fortsatte - Du er en av de få som alltid har døren din åpen for oss. vi kan komme til deg og prate om ting som plager oss eller spørre om ting i samfunnet som vi lurer på, og du har alltid tid for oss -.
-Og du låser aldri døra di heller, fortsatte hun, En dag gikk jeg rett inn etter å ha ringt på. Døra var ulåst og der lå du og sov, så jeg bare gikk igjen.-
Så la hun til - Jeg tror Han-, og så pekte hun opp,- passer på deg fordi du har så snilt hjerte-.
Wow. Jeg ble stolt og glad og flau på samme tid. Jeg tenkte hvrofor er det sånn her i dette vakre landet vårt ?
Vi låser oss inne fra resten av verden, og går samtidig glipp av all den kjærligheten som blir meg til del fra alle mine venner. Bare fordi jeg aldri lukker døra mi.

Varsleren

Kjerringa kom seg velberga ut av senga idag også, vekket av the one and only.. Inn i dusjen, kaffe, avis. mens jeg fremdeles prata med han. Liten pause for henting av mat og kaffe på begge sider og så skravle videre.
Helt herlig måte å trø dagen igang på.
Og for en alldeles herlig dag ! Akkurat sånn en sommerdag skal være. Passe varm, passe sol, passe alt. Jeg gikk rundt og beundret alt som gror og trives i hagen. vannet litt her og der, puslet og stelte. Det er et gammelt kinesisk ordtak som sier at  Dersom man vil være lykkelig en dag, forelsk deg, vil man være lykkelig ett år, gift deg. Men vil du være lykkelig et helt liv, skaff deg en hage,
Ntja, hager er ikke dumme de heller...................
Men idag er det noe langt alvorligere som gjelder. Det drives rene klappjakt på en whistleblower, som de sier der borte i det store, sammensatte landet som har så my rart for seg og som avler sånne fantastiske kjærester.Uff, nå havner jeg på vidda igjen
https://secure.avaaz.org/en/stop_prism_global/?dZQdZeb. Gå til denne koblingen og signer petisjonen. Dette gjelder oss alle nå
Det er han som varslet om at alt vi skriver og sier på nettet blir fanget opp av et spesielt program der borte og blir lagret. ALT vi skriver og legger ut på nettet ? OMG Det er jo helt vanvittig. Det må jo bare stoppes. Men først av alt må varsleren skjermes, beskyttes og tas vare på, av oss. Det er lagt ut en underskriftskampanje på FB der alle kan protestere mot dette uhyrlige som er iferd med å skje med denne stakkars gutten som har vært nødt til å forlate sin familie, kjæresten sin. jobben sin, ja, hele livet sitt. Alt for å gjøre det som er rett og riktig. Stoppe disse snushanene. Selv om det finnes personer som både skal og må overvåkes, så gjelder det ikke alle oss andre, bortimot 7 milliarder.
Når jeg tenker på hva jeg har lagt ut på nettet i lystig lag med one and only, så vil jeg gjerne signere maaaange ganger.

St, Hansaften

Kjerringa sto opp i dag også, litt stiv og støl etter en urolig natt, varmt var det faktisk også. I alle fall såpass varmt at det trigget festdeltagere rundt omkring sånn at de hojet, sang og ropte høyt i ren og yr midtsommerglede, eller noe sånt, halve natta.
Det var i alle fall et helvetes bråk, og akkurat det skal det jo være en St. Hansnatt, med hyling og roping fra alle heksene på vei til Blocksberg for å feste med Djevelen.
God tur, sier nå jeg og måtte det bekomme dere vel. Det er et helt år til neste gang .........
Mens jeg lå i min ensomhet og slet lakenet helt alene.
Det finnes ikke rettferdighet her i verden.
Selv om verdens herligste mann er der for meg, så er han ikke her.
Og akkurat nå ramlet nettet hans ned, så morgenpraten ble en smule amputert.
Jaja, det er nå engang sånn livet vårt er.
Ikveld er det bålbrenning og kos for de fleste. Men i Sverige firet de fredag, vår familie feiret igår, så idag blir det kanskje ST.Hansaften på TV ? Kanskje med en liten tur rundt for å få med seg et levende bål.
Dagen er fremdeles ung.

Gutta på gølvet

Kjerringa karret seg opp etter en delvis søvnløs natt, av forskjellige grunner. Men etter en dusj, masse sterk kaffe, ei heil bøtte nesten, var egentlig ikke dagen så vanskelig å se i kvitøyet.
Det er midsommar i Sverige, men jeg skal ikke dit. Det er meldt ekstremvær både her og der. Og da er det bedre å betrakte det gjennom sine egne vinduer.
Ellers ser jeg at Gutta på Norsk Stål og Kaia kjemper innbitt for sine arbeidsplasser.
Det er vel bortimot de eneste skikkelige arbeidsfolka vi har igjen i Horten.
Egentlig en utdøende  og etter min mening, en bevaringsverdig art.
Før gikk det kanskje 50 arbeidsfolk på en funksjonær, som det het den gangen. Nå tror jeg det går minst 1000 funksjonærer, om ikke flere, på en skikkelig arbeidskar.
Hva er det som skjer her i landet ?  Er vi iferd med å bli som oljestatene nede i Kuwait og Emiratene ?
Der lever det høyt på olja. og importerer arbeidskraft , som de bruker og misbruker, etter behov.
Så jeg kan ikke annet enn heie på dere, Gutta på gølvet, som vi sa i de ikke alltid så gode, gamle dager.
Leiligheter begynner vi å få nok av her i byen, grådige utbyggere også.
Men skikkelige arbidskarer mangler vi.

James Gandolfini

Kjerringa sto opp son vanlig, slo på radioen på badet for å få de siste nyhetene.
Da hørte hun det på vei ut av dusjen.
James Gandolfini døde i natt, bare 51 år. Herregud ikke han, var min første tanke. Joda det var han, mafiabossen fra The Sopranos.
Den serien reddet min smule mentale helse mens jeg jobbet som verst i barnevernet og med rusmisbrukere.
When the going gets to though, the Sopranos var enda tøffere. En episode etter en slitsom langvakt gjorde at jeg klarte å "komme ned på jorda" igjen og få søvn nok til neste vakt.
The Sopranos ble en del av mitt liv. J. Gandolfino ble min helt som Tony Soprano, selv om rollen hans ikke akkurat var som mors beste barn, for å si det mildt. Han var beintøff som mafiaboss, men silkemyk som familiemann, selv om han ikke alltid fulgte den smale vei i det ekteskapelige samlivet heller.
Han spilte godt, og nå er han borte. Jeg sørger.  R.I.P. James Gandolfini

er også en dag

Kjerringa kom seg opp av senga son vanlig, alt går på autopilot. Og så er det å vente. Er nettet vennligsinnet idag ?
Min one and only ytret disse bevingede ordene igår - Hadde nettet vært en person, så skulle jeg sannelig  ha banket det opp -
Og man kan bli rimelig fortvila. Tenk dere å være midt i en interessant diskusjon, og så plutselig snur bare den andre personen ryggen til og går ? Uten et ord eller forvarsel. Sånn føles det, ofte, daglig og flere ganger om dagen. Og når nettet er oppe og går igjen, så har man glemt hva man snakket om eller følelsene er borte eller det er noe annet som skal diskuteres.
Rimelig hakkete tilværelse. Men vi takler det, selv om temperamentet er voldsomt hos begge til tider.
Og så har vi jo telefonsamtalene da, der alt skal sies på kortest mulig tid, fordi det koster.
Nei, kjærlighetslivet er sannelig ikke lett under så magre kår.
Så jeg misunner alle dere som har hverandre i samme rom. Og som er så rike på hverandre at dere kan kaste bort tida sammen på krangel og ufred.................og taushet.
Snakk, elsk og vær sammen, dere vet ikke hvor heldige dere er.
Det finnes faktisk elskende her i verden der den høyeste drømmen er å få  gi hverandre en klem, en stor en !

i juni

Kjerringa kom seg opp av senga som vanlig, og snart var dagen igang. Kickstartet av verdens vakreste morgenhilsen som lå og venta på meg.
Nettet der på andre sida av verden er noe ustabilt, så vi sliter med chatten for tida. Det er så frustrerende, og det er som å dø hver gang nettet ramler ned. Men desto gledeligere når det er stødig oppe og går igjen.
De siste to, tre dagene har vært et sant mareritt.
Man er der, og plutselig er man ikke der, blir ikke sett, blir sett i hauger og lass. Delay på over ti minutter er ikke uvanlig.
Hvis ikke vi har englers tålmodighet, så vet ikke jeg. Det er jo så mye som skal fortelles og uttrykkes på den korte tida som er forunt oss.
I dag skal siste rosen bindes opp før hun slår rot bortover marka. Jeg har så mange forskjellige arter, så jeg er redd for å luke bort noe som skal være der, derfor får det mer eller mindre gro fritt  rundt om i bedene.
Blomster er blomster. Det er vi mennesker som har bestemt hva som er ugress og hva som er verd å ha i blomsterbedene.
Egentlig litt på samme måten vi er begynt å behandle mennesker.
Noen er av en eller annen grunn mere verdt enn andre. Litt merkelig egentlig, hvis vi ofrer det en tanke ?

Søndag

Kjerringa sto opp til en gråkulsen juimorgen. Hun hadde planer om å plante ut de siste tomatplantene.
Og etter en deilig dusj, bortimot ei bøtte med kaffe og et knekkebrød med røkt laks, var det bare å gå ut og gjøre som tenkt.
Tomatplantene fikk fin, feit jord og store potter å boltre seg i. Så nå må det vel bli resultater en gang utpå sensommeren.
Etter plantinga var det bare å komme seg inn og få varmen i kroppen med mer varm kaffe.
Det er for galt. Snart St. Hans og ikke en uke sammenhengende sommervær hittil.
Men i og med at det ikke finnes noen klageinstans man kan henvende seg til for å beklage seg, så får vi bare ta det som det kommer, og det gjør det.
Vi trenger ikke å bekymre oss for vanningsrestriksjoner i alle fall. Noe positivt finnes det i alt, nesten.
En ting jeg stiller meg totalt uforstående til er at Fjordmann, en av ABB sine inspiratorer og medløpere, har fått 75000 fra Fritt Ord for å skrive bok, om ABB.
Har vi ikke fått nok snart ?
Trenger vi å vite mer ?
Hvorfor og hvordan skal ondskap forklares ? Vi har jo til de grader fått føle det på kroppene og i hjertene våre.
En ting er ytringsfriheten, den skal vernes om. Men det er noe som heter, eller burde hete ytringsansvar også.
Og her synes jeg at det grenser til brudd på ansvarlighet. Jeg tenker blant annet på hvor mange ubefestede sjeler som finnes der ute. De trenger ikke at det bæres mer ved til et bål som for mange er iferd med å brenne sakte, men sikkert ned.
Og så skal alle sårene rives opp igjen, gørr og materie skal strømme fritt. Tårer og elendighet skal gråtes. Hvorfor ?
I ytringsfrihetens hellige navn ?
Hva med å tenke på alle knuste fremtidshåp og alle knuste foreldrehjerter og ikke minst, anstendighetsfølelsen hos folk flest ?

Sunshine

Kjerringa sto opp idag også. Til en vakker soldag. Og til en alldeles nydelig morgenhilsen fra my one and only.
Snakker om pangstart på dagen. Etterpå kaffe, youghurt og prating om alt mellom himmel og jord.
Ja, jeg er velsignet. Virkelig blessed. Selv om det er han som påstår at han er det som har meg.
Jaja, å sånn går nu dagan.
Idag skal jeg plante ut mine remonterende jordbærplanter i den dertil egnede krukka som jeg kjøpte oppe på Gjenbruk hos Elisabeth for en slikk og ingenting.
Sommerfuglbusken, som jeg trodde hadde overlevd flyttinga, har tatt kvelden. Det samme har nok magnoliatreet. Trist, men vinteren har vært beinhard for mange, litt kuldskjære planter.
Så her er det bare å fylle ut hullene. Tror jeg skal bevilge meg en blåregn og plassere der magnoliaen sto ?
Rett ved siden av der jeg har planer om å sette opp  en hengkøye for varme, late sommerdager.
Det blir som å ligge midt inni en rose- blåregnskog. O herlige glede.
Jeg er virkelig velsignet her på jord.
Jeg må si som Ludvig i Flåklypa sa i kveldsbønna si - Kjære Gud, la alle i hele vide verden ha det like godt som meg - !
Igår fornyet jeg urtebaljen min. Fjernet alt som ikke hadde overlevd og plantet nye, timian, rosmarin, mynte og basilikum- Rett utenfor døra, så det er bare å stikke handa ut og forsyne seg.
Ved siden av har en nydelig lavendel fått plass. Så kan man stryke handa gjennom den og bli beroliget over så mye glede og skjønnhet og velsignelse.

Kjærligheten

Kjerringa omtrent spratt ut av senga idag, helt klar for den nye dagen. 

Grunnen til alt dette overskuddet, skal jeg ikke plage dere med. Noen har slutta å lese bloggen min fordi jeg skriver for mye om det som opptar meg mest. De føler seg plaget og til og med flau på mine vegne. Til dere vil jeg si:
Jeg står for det jeg gjør og sier og skriver. Jeg trenger ingen moderator på livet mitt.
Dere  løfter merkelig nok ikke på et øyebryn når familier blir dratt ut til flyplassen av politiet for å bli sendt ut av landet midt på natta.  Etter at de har knust ruta i ytterdøra deres, for å få låst den opp, istedenfor å vente til folk får lukket opp for dem.
Hva er det som skjer rundt oss ?
Jeg trodde sånn oppførsel hørte de harde krigstider til og ikke lille Norge etter 22. juli 2011 ?
Neida, ingen reagerer på vold og brutal oppførsel mot stakkars fordvarsløse mennesker. Det måtte være seg her i Norge, bare de ikke er etnisk norsk, eller det er i krigssituasjoner ellers i verden. Dere reagerer ikke med annet enn et Uff når dere leser om den blodige borgerkrigen i Syria, om religionsnestenkrigen i Mali, om Afghanistan og elendigheta der, både for den ene og den andre. Det er jo så langt borte.
Men på min beskrivelse av en vakker kjærlighetshistorie skal alle blande seg inn i og ha meninger om. Hvorfor ?
Det er kjærlighet vi har altfor lite av i verden. Dersom vi hadde mer kjærlighet til oss selv og våre medmennesker, så ville det vært mindre grusomhet, råskap, vold og elendighet her på vår vakre, blå klode.
Så gå ut og elsk hverandre !
Husker denne ?

Sommerregn

Kjerringa sto opp idag også, inn i dusjen, slippe inn ei jamrende, søkkvåt Katta, som sendte meg bebreidende blikk gjennom smale, grønne øyne, hente Gjengangeren, lage kaffe og knekkebrød med kyllingpølse med majones.

Dagen var igang.

Det vil si, en ting mangler, min one and only har ikke ønsket meg good morning, honey, enda.

Men det er litt tidsforskjell, og det ble sent i natt, så han er meget kjærlig tilgitt.

Det regner visst ute, men i hjertet skinner sola hver eneste dag, og det har den gjort i snart fire måneder.

Og akkurat nå tikket han inn. Eller tikket inn er feil, han holder buzzeren nede så det høres ut som en baby skriker etter meg. Og det er det jo også......My very big baby,

Grem dere, hvis dere har anlegg for det. Eller aller helst, gled dere med meg.

Jeg elsker det og livet føles alldeles herlig, selv om regnet pøser ned over rettferdig og urettferdig.

Det er grovær og det grønnes rundt Rosehuset.

Innsiden er fylt av hjerter og glede.

er sluttet, endelig

Kjerringa kravlet seg opp av senga etter x antall dager der. Selvfølgelig måtte jeg jo begyne å blø neseblod helt til slutt etter all snytinga og snufsinga og nysinga.
Men idag er dagen fugl Aani løfter seg fra asken, eller iallefall jeg står opp av den kvalmende senga.
Jeg er absolutt ikke noe sengemenneske. Jeg har kanskje mer det som kalles lakenskrekk ?
Jeg synes senga er til for soving og elsking. Punktum.
Kanskje også fordi jeg har vært nødt til å kravle meg oppi den altfor ofte opp gjennom årene.
Ikke vet jeg, men sånn er det med den saken.
Man får tenkt og lest mye når man tvinges til å ligge stille. Veldig mye.
Og veldig mange fine tanker og ideer. Noen går helt over stag og gjør at jeg føler meg på randen av galskap.
Hadde jeg ikke hatt et fornuftig, elskelig vesen på bortimot andre sida av jordkloden som en mer enn soulmate og korrektur, så hadde det kanskje endt der.
Han trøster meg og ber for meg til alle døgnets tider. Sånn at jeg føler meg som et høyt elsket vesen
og en alldeles unik og heldig kvinne.
Og den som føler at de vil spy av dette, eller føler seg misunnelig eller får andre negative følelser, jeg kan ikke hjelpe dere.
Gå ut og skaff dere et liv, dere også !
Livet består faktisk av mer enn neste reisemål, treningskapasitet,  neste bil- eller båtkjøp eller andre nyanskaffelser.
Eller hvor mye penger man klarer å krafse sammen.
Den siste dagen tror jeg det blir spurt om hvor mye du har elsket og blitt elsket, om noe.
Og for å sitere min yndlingsforfatter, Isabel Allende:
- Vi er kommet til verden for å elske og bli elsket. Og hver kjærlighet etterlater et sår. Jeg er full av stolte arr -
Jea, som min elskede sier.
Hun sa også, etter at hun hadde funnet kjærligheten i godt voksen alder, ved en tilfeldighet, det også:
- Når vi ligger sammen, elsker vi hverandre så intenst at vi ikke vet hvor den ene slutter og den andre begynner -
Så lytt og kjenn etter

er no dritt

Kjerringa følte seg bedre idag etter å ha gått i skytteltrafikk mellom godstolen og senga i fire dager nå. Litt snørrete, men feberfri og ikke riktig så "sexy" i målet.

Godt hjulpet av herlig man, har nå dagene gått, den ene før og den andre etter. Utrolig hva han har funnet på for å muntre meg opp, på noen tusen mils avstand. Han er bare amazing.

I går ville han at vi skulle beskrive hverandre for hverandre. Altså hvordan jeg så han og hvordan han så meg.

Den var litt tricky. Særlig når sinn og hjerte er forblindet av luuuuuve.

Men vi kom nå igjennom i fin stil, synes jeg. 

Etterpå følte jeg meg heldigere enn Madde på lørdag, og det skal vel litt til ?

Sånne saker for at jeg ikke skal kjede meg ihjel i mitt eget selskap. Men som sagt, idag føles livet lettere på alle måter.

Og så ringte han.

Stemmen er til å gråte og le av, den er han, romantisk, herlig, til å få frysninger av. Og vi gråter og ler og forsikrer hverandre om alt det vi skriver til hverandre.

Og sånn går nu dagan.

Bryllupsromantikk

Kjerringa kom seg opp idag også, med rennende nese og nysing og frysing.
Skikkelig forkjølelse eller influensa eller noe. Ubehagelig er det i alle fall. My man har vært innom med trøst og godord før vakt, or duty, som det heter i de kretser.
Og det gjør liksom alt litt bedre, eller om ikke bedre, så iallefall til å holde ut.
Og han lovte å være tidligere hjemme også.
Hans bekymringer for min helse er helt rørende.
Det er så snørr og tårer siler omkapp.
Nåja, romantikk får vi ihvertfall nok av senere idag når Madde skal få sin american guy.
Jeg elsker bryllup og romantikk, men det forbauser vel ingen ?
Selv om statistikken for at et ekteskap skal holde er ca 50 %, å er det noe eget med å være vitne til så mye kjærlighet og så mye pomp og prakt.
Så la oss glemme alt idag og nyte kjærlighete, for det skal jeg.............

av senga

Kjerringa følte seg frisk som ei nystemt fele , så hun kom seg opp litt faderlig fort. Mye å gjøre, mye å føre, krever sannelig sin kvinne.

Gårdagens halsondt er borte, og bra er det. Kanskje det blir fest på meg ikveld, likevel.

Jeg ser av boka mi at jeg er invitert bort både idag, i morgen og søndag. 

Himmel og hav, jeg er visst blitt populær på mine litt eldre dager.

Får forsøke å stille opp så godt jeg kan, men da det er fremdeles helsa som bestemmer dette.

Å, som jeg venter på my man nå. Hvordan har hans natt vært ? Savner han meg ? Elsker han meg fremdeles  ( som i går kveld, man kan aldri vite)?

Ja, livet skal ha sine, for enkelte bagatellmessige utfordringer, for andre selve tilværelsens være eller ikke være !

Og  i morgen er det bryllup. Gleder meg. Gjestene, pynten, kjolene, romantikken. Helt i blinken for en romantisk sjel som meg.Siden han er amerikaner, så får jeg dra litt på her.

Everything is big in America !

på maccen

Kjerringa sto opp med ekkel kribling i halsen og rennende nese. Uffda, lenge siden sist, men det måtte jo komme til henne også. Det begynte så smått tirrsdag, men da bare med snufsete uvelhet. Sene kvelder i det siste har vel også hjulpet til.

OK, her var det bare en ting å gjøre, komme seg opp og mekke Rukhsanas vidunderchai.

Som tenkt, så gjort.

Og her sitter jeg og venter på my man. Adskillig bedre i halsen og feberen er på vei ned også.

Hjelper alltid.

Oppskriften

1/2 liter vann

5-6 tynne skiver fersk ingefærrot, mer hvis halsen kribler ekstra mye.

5 - 6 nellikspiker

En liten håndflate anisfrø

3 - 4 kardemommekjerner

en pose svart te, uansett merke

1 teskje honning

Koker i ca 3 - 5 minutter

1 dl melk has i og Chaien nytes.

Og den hjelper garantert dersom man er tidlig nok ute.

I går var jeg i Tønsberg og fikk oppgradert laptoppen min. Og fordi det er en Mac, så kan de ikke gjøre det her i Horten ? Faktisk.

Men nå funker den som en drøm og reagerer på den minste kommando.

Og jada, selvfølgelig

Yea, it is !

Kjerringa ble vekket av et kjærlig buzz i morges. Jada, jeg er her, jeg må bare på do først, dusje, slippe inn katta, gi henne mat, koke kafffe, ta noe å spise sammen med medisinene,  sette meg ned og finne deg på Maccen. Der var du, tålmodig ventende på morrakvisten, Puss puss, Sovet godt ? drømt noe ? Hva ? Fortell ? WOW.
Litt kaffe med melk, jatakk, akkurat våknet selv.
OK sånn er en vanlig morgen i Rosehuset, bare at alt går på eng./am. Forkortelser der det er mulig. masse følelsestegn.
I det hele tatt. et vanlig liv. Og plutselig er det tid for jobb. Puss puss, biggest hug, ha en fin dag, kommer til å savne deg, sees i ettermiddag. Mer puss puss og hugs. Savner deg allerede.
Forskjellen er at alt dette foregår på nettet, men er like virkelig uansett.
Vi er to mennesker som lever et liv som  kanskje virker litt uvanlig for noen, men for oss er det den nåværende virkeligheten.
Bak alt dette nettlivet er det to mennesker som skjebnen har ført sammen og holder adskilt til tiden er moden for å møtes i det virkelige liv. Kanskje snart, kanskje om en stund.
I mellomtiden er det ikke hvor mange dager, uker, måneder eller år vi har vært sammen som teller, men hvor mye vi elsker hverandre hver eneste dag. Er der for hverandre, støtter og trøster når det er nødvendig.
This is love

Sommer, sommer !

Kjerringa står opp tidligere og tidligere. Kanskje fordi det er så lyst og fuglene synger som gale utenfor soveromsvinduet hennes.
Uansett. Det er bare så deilig å være til på denne velsignede kloden Tellus for tida.
Igår oppdaget jeg at min vakreste rose hadde overlevd vinterens og snøens herjinger. Jeg ble så glad.
Idag er en deilig dag for å plante en rose og en peon. Plassene er reservert for dem, så det er bare å få dem ned i jorda.
Ellers handler min verden om kjærlighet til alt som gror og om den spesiellt utvalgte på etpar meter.
WOW, hjertet mitt tar et ekstra hopp når jeg tenker på han.
Men foreløpig er dagen såvidt begynt på den andre siden av jorda, så jeg får nok ta fram boksen med tålmodighetssalve og smøre meg med et tykt lag.
Jeg har ellers fått planta ei ny rose og en peon på morrakvisten, så kom ikke her og kom her.
Del denne vidunderlige morgenhilsen med meg

Lørdag

Kjerringa kom seg opp idag også. Utrolig hva man klarer når drivkraften er iorden.
Katta var på plass utenfor døra, Gjengangeren lå i postkassen og alt er bare velstand i Rosehuset.
Dessuten skinner sola fra en skyfri himmel og gradene er oppe i over 20 nå på morrakvisten.
Absolutt ingenting å beklage seg over, unntatt en enorm, stor, huge ting. HAN har ikke kommet online enda !
Hva har hendt, har det hendt noe eller er det bare nettet som er ustabilt ?
Jeg vet at i den andre enden av verden er det en som er iferd med å gå mad, som han sier. Det er jo en trøst, men ikke stor nok trøst.
Jeg vil snakke med han nå, akkurat nå.......!!!!!!
Neida, det er ikke bare å ta opp telefonen og ringe, og neida, det er ikke bare å logge seg på dersom nettet fucker opp, og det gjør det når man minst venter og ønsker det.
Jeg må tenke på noe annet ellers går jeg på veggene  her.
Jaaaaa, rosene er nesten ferdigfriserte. Kanskje ble enkelte klippet mer enn de burde vært, men det vil tiden vise. En av dem må bindes opp. En har ikke overlevd  vinteren og må fjernes.
Og i ettermiddag er det barnebursdag med slækta. Gleder meg.
Så livet er fullt av gleder og lykker, bare man ser seg godt rundt.
Men hvor er HAN ?

HAN kom, han så og vi vant...............cuz we are us !