Siste dagen i 2013

Kjerringa ble vekket, som vanlig av One and Only.
Ut på badet, alle de vanlige rutinene før dagen var igang. Inkludert å slippe inn Katta, mating og prating med henne, før hun fant seg et sovested for dagen, for hun har mange her i huset.
Aller beste er skinnstolen på loftsgangen. Der har hun full oversikt over meg og hvem som kommer og går nede. Er det folk hun kjenner, kommer hun trillende ned trappa som et stripete, stort nøste for å hilse og kose. Eller hvis det er mat på gang. Da er hun også meget rask ned trappa.
Der oppe er det passe varmt og ideelt og oversiktlig for ei nysgjerrig katt.
Den siste dagen i året er til for ettertanke, oppsummering og nyttårsløfter.
Ettertankene kom igår, oppsummeringen likeså.
Så gjenstår nyttårsforsettene.
Hmm. Tynnere ? Nope, har prøvd, slitt, feilet, grått, avskydd. Jeg lever så sunt jeg kan, med de forutsetningene jeg har, så jeg skal være fornøyd med meg selv fortsatt. Det er verdens beste nyttårsforsett. Å være fornøyd med meg selv, være glad i meg selv, fordi jeg faktisk er verd å elske.
Og my God, jeg blir elsket.
Noen ganger føler jeg meg som ei filledukke, kysset, klemt og elsket til hodet, armer og bein må syes på igjen før neste omgang.
Jeg snakker mentalt nå.
Fysisk kunne vel formen vært bedre også
Så kanskje et bittelite nyttårsforsett skal være å forbedre formen litt ?
Jeg vil ikke love meg selv noen store inngripen i mitt daglige liv, men noen flere omganger for dagen på krysstreneren er kanskje et lite overkommelig mål ? Den står jo så lagelig til........
Og mer kjærlighet, mye mer kjærlighet.

Året 2013

Kjerringa våknet av kyss, klapp og klem. Alt virtuelt, selvfølgelig. Men like kjært.
Som gammeldagse kjælighetsbrev. Lengtende, såre, fulle av alt ugjort, men å, så ønsket.
Alle ord som kan beskrive våre følelser, blir brukt om og om igjen, uten å bli det minste utslitte eller føles done it, seen it, been there.
Alt er nytt, hver dag og hele dagen.
Slik har nesten hele året vårt vært.  Helt siden vi fant hverandre på alvor. De som er lei av å høre om vårt forhold, kan gå og finne seg noe annet å gjøre.
Akkurat her kan jeg fortelle det jeg vil, ønske det jeg vil og drømme om det jeg vil.
Dette er mitt eget rom som jeg gladelig deler med de som vil høre og vite.
Resten leser ikke min blogg, og vil aldri nedverdige seg til det heller.
Hvis noen av dere vantro hunder fremdeles henger med, så har jeg en liten pekefinger til dere.: Elsk mens du kan, elsk til du gråter snørr og tårer. Det er det eneste som betyr noe her i verden.  Når slutten engang kommer, for det gjør den, selv til de mest vellykkede på alle livets områder, for ingen trær vokser inn i himmelen, så vit dette: Kjærligheten var det som var drivkraften for din lykke. Ikke saker eller ting eller penger eller hvor tynn du klarte å torturere deg selv til å bli. Men noe så enkelt, men likevel så vanskelig som kjærligheten.
Denne ubeskrivelige følelsen av hjerteskjærende lengsel, lyst, omsorg og ønske om å bli ett med den elskede. Så banalt og enkelt, men likevel så viktig for sjelefreden og hjerteroen.
Kjærlighet. Enten det er å dele en fotballkamp eller det er å dele betroelser og ord som ingen noensinne har hørt eller visst fantes.
Smak på det ordet. MMMM Love. Amore. Liebe. Na. Uansett språk, sies det med en egen følelse.
Jeg elsker deg, Te amo. Ich liebe dich. M huru gi n´anya. I love you. Je t´aime.

Det har året 2013 vært fyllt av på alle mulige måter. Og jeg angrer ingenting, ikke en dag. Uansett om vi har kranglet så tastaturet har glødet innimellom, så har det også glødet av ren og skjær Kjærlighet og pasjon. Og derfor Edith Piaf, fordi hun sier det så uendelig vakkert for meg.


.

Søndag

Kjerringa ble vekket på vanlig måte. Et kyss, og mange kyss, koseprat og prating over kaffekoppen. Magen min var litt i ulage etter mye deilig pakistansk mat igår, så gode gamle nyco fruktsalt var redningen.
Etter en varm dusj var dagen igang.
Vi pratet til One and Only skulle i kirka sammen med mom og slekta.
Gårdagens velkomstfest for lille Noah Noor, var helt fantastisk og utrolig koselig.
Jeg i bunad midt på vinteren. Det føltes litt rart, sammen med alle de vidunderlige pakistanske robene i mangetusenkronersklassen.
Selv om jeg vet at min bunad kan bæres ved kongens bord, om nødvendig, Så er disse østerlandske praktklednigene, noen besatt med ekte gull og edelstener, helt fantastiske.  En regnbue av prakt og overflod.
Jeg følte meg som Kari Trestakk forflyttet til 1001 natt.

Nå er denne videoen helt tilfeldig valgt og har ingenting med velkomstfesten i går å gjøre, men prakten og dansen og livsgleden er tilstede.
Idag er det dobbelbursdag for søte niese og datter. Uten bunad, men passe pynta. Family is family. Trygt, godt, koselig og kjært.
Nyttårsaften er jeg bedt på Kurdistansk (Iransk) fest. Det gleder jeg meg også til.
Jeg synes det er spennende å bli inkludert i alle disse forskjellige kulturene.
At min ringe person er ønsket tilstede på sånne store merkedagene og fester, er en ære og gjør meg glad og stolt.
Selv om jeg må tusle ut på kjøkkenet midt på natta og helle nedpå et glass Nyco.
Det er det virkelig verdt.
Takk Rukhsana, Takk Nazek. Og takk alle dere andre som gjør mitt liv så rikt og føles så blessed.

Og selvfølgelig...............

Lykke

Kjerringa ble deilig vekket idag også av One and Only.Vanlig prat og skravling før dusj, og dagen var igang.
Tredje juledag. Byttedag for de som har fått to av hver eller noe de ikke likte eller kunne fordra.
Ingenting av forannevnte passer på meg, så jeg forholder meg helt rolig idag.
Beina og håndflatene er bortimot like fine som før svevet og krasjlandinga, så jeg går nokså normalt.
I dag var det pinnekjøtt for 4. dag på rad i heimen, men denne gang kamuflert som lapskaus.
Deilig. Men så er det slutt.
I morgen er det stor fest for det lille barnebarnet til godeste venninne.
Da skal det trekkes i bunad. Mye god pakistansk mat blir det helt sikkert, men den er ikke så farlig for "linjene" som vår julemat.
Jeg føler meg nokså forspist og uvel akkurat nå. Vedder mye på at jeg ikke er helt alene om den følelsen.
Jeg fortalte O a O at jeg nok hadde gaina noen ekstra kilo iløpet av jula, og om han i så fall var like glad i meg. Svaret var lakonisk og kom raskt: "Why shouldnt I ?"
Lykke var overskrifta på dagens blogg. Lykke er det jeg er fyllt til randen av nå. All slags lykke.
Men aller mest av den vidunderlige følelsen av å bli elsket over alt i verden av den man selv elsker.
Det er lykke, det.

Så det må bli

2. juledag

Kjerringa ble som vanlig vekket av et kyss fra One and Only. Herlig.
A man gonna do what a man gonna do, and do it.
Mine forslåtte lemmer var mye bedre idag, så etter en dusj, lang og varm, var jeg bortimot restiturert.
Jula er bare helt herlig. Late dager med et utall av gamle amerikanske langfilmer på TV en.  Og chatting i timesvis om alt mellom himmel og jord med O a O.
I morges fant jeg ut noe smart.
Jeg la ut et bilde av stua på chatten "vår", som bakgrunn, det samme gjorde han. Så nå er vi i samme rom og snakker.
Helt spektakulært. Hos meg kommer hans snakkebobler fra kjøkkenet og mine fra sofaen. Hos han er det omvendt.
Du snakker om å bli oppfinnsom.
Og sånn går nu dagan.
Idag kunne forresten min elskede bestefar fyllt 117år. Han ble født 26. desember 1896. Andre juledag.
Den dagen var det alltid stort selskap på Nyrud. Gjestene kom fra fjernt og nær, i sleder forspent hester med dombjeller på.  Og de nærmeste naboer til fots. Såvidt jeg kan huske var det alltid snø da. Sledene ble parkert på tunet, hestene fikk stå i fjøset og fikk bevertning der.
Festlyden ble traktert med forsuppe, bestemor var en kløpper på det. Kortreist og laget fra grunn av, deretter oksesmåkjøtt i brunsaus, ertestuing, grønnsaker, poteter og tyttebærsyltetøy, kokt med nellikspiker i. Etterpå var det enten himmelsk lapskaus, frukt, gele og krem, rørt sammen eller byggrynskrem med svisker eller sviskergrøt med fløtemelk.
Etter det var det middagshvil for alle de voksne. Vi ungene måtte være musestille, og dengang var stille virkelig stille. Som regel var Tante og "passet på " oss. Og det var moro, for hun fant allltid fram så mange artige spill som vi kunne sitte rundt bordet og spille.
Etter etpar timer fyllte deilig kaffeduft huset, og folk begynte å røre på seg. Det var kaffe og minst 7 sorter og vel så det, frukt og nøtter. Så gikk praten livlig om politikk, kommunal og statlig. Om dyrene i fjøset, hvem som skulle kalve, om høyet holdt til dyrene kunne slippes ut på beite og sånne saker, og kanskje noen halvsaftige historier etterhvert.
Utpå kvelden var det kveldsmat. Bestemors heimbaka brød med kjøttrull og syltaflesk og kakao til.
Og så var det avgang med hest og sleder og til fots.
2. juledag var den store festdagen i min barndoms jul.
Så idag må det bare bli

1. juledag

Som vanlig ble Kjerringa vekket av et kyss fra mobilen. My one and only klarer det utroligste. Selv om mobilen min er gått i stillhet, våkner jeg av hans morgenhilsen
Han feirer jul idag sammen med storfamilien hjemme hos mom. Han sendte meg verdens vakreste voicenote før de gikk i kirka
Jeg feirer absolutt ingenting idag, for igår gikk jeg på snørra igår, for å si det mildt, ned trappa fra vedskjulet med ei av krukkene med selvdyrket fjellmandelpotet, som skulle graves opp og vaskes til julemiddagen med Tante.
Det gikk bra, ingenting brukket. Jeg lå ei stund i striregnet og kjente etter. Resultatet var "bare" et utall  blåflekker og blodige håndflater . Men idag, selve dagen for den store julefrokosten, var jeg knapt i stand til å kreke meg inn i dusjen. Selv etter lenge og vel, måtte jeg bare melde pass og ringe til Tante og resten av festlyden og si at dessverre, idag må jeg bare pleie mitt forslåtte legeme. Tante ble raskt omplassert til resten av familien, så hun lider absolutt ingen nød idag heller.
Det føles som et stort nederlag, men jeg vet jo at sånt kan hende alle, og jeg får bare være glad til at jeg ikke har brukket noe.
så her sitter jeg da, litt forpjusket og redusert, med kaffebøtta og et knekkebrød med kjøttrull og forsøker å glede meg over at jeg klarer å gå, omenn litt sånn på skjeve som ei krabbe.
Jeg fikk forresten et utrolig koselig julekort fra ei dame i Nederland her forrige dagen, skrevet på nydelig norsk, der hun takket for bloggen, som hun og hennes mann fulgte med interesse.
Hun var litt bekymret for Katta, siden det var lenge siden hun hadde hørt noe om henne.
Katta lever i beste, aller beste, velgående. Igår satt hun til og med til bords med Tante og meg. Men hun tigget ikke, bare fulgte hver munnfull. Så hun fikk sitt eget pinnekjøtt og bein ned på fatet sitt og var mer enn fornøyd.
Katta er nemlig ikke som andre katter. Hun elsker kjøtt i alle varianter. Så idag var det hennes absolutte yndlingsspise som ble servert henne. kylling.
Så ja, Katta lever Kattas glade dager og er meget fornøyd med det. Hun er som en liten hund, lystrer når jeg snakker til henne gjør hun også.
Kanskje mer enn en hund til og med.
Og idag vil jeg sende denne til My one and only og ønske han ei fantastisk Merry xmas
Og fortsatt god jul til alle dere andre

julestemning

Kjerringa kommer seg opp hver morgen, vekket av et forsiktig kyss, først, og hvis jeg ikke reagerer, en utålmodig plingplingpling.  Opp kommer jeg meg, uansett..........etterhvert.

Idag var dagen for å skaffe seg litt julestemning, eller rettere sagt en overdose julestemning.

Så på programmet sto: Plantasjen.

Og der var den, I bøtter og spann. for ikke å si krukker og skåler.

Overveldende og mektig. Nisser og fruer, blomster og nek og tre og mere blomster og nek og absolutt alt som skal til for å lage en skikkelig JUL.

Den forventede overdosen av alt og mere til. Litt ramla nå opp i vogna underveis, såpass at nå har jeg endelig den rette feelingen for å kjøre igang med jula nuh.

Etterpå var det en snartur innom den lille kafeen i Åsgårdstrand for å nyte et stort glass med varm sjokolade med kremtopp og en veeeeeldig sunn muffins med mye nøtter og frø og rosiner i.

De hadde satset på garn og strikkerier siden sist jeg var der. Jeg falt for en bunt med mohairkid garn, ubehandlet, naturhvitt. Kr 100 for 300 g. Røverkjøp ! Så en bunt ble med meg hjem, uten den minste tvil i min sorte sjel.

Været idag, på selveste Luciadagen og attpåtil fredag den 13, var  verdt en sang helt alene. Det var mer mai enn desember.

En langsom tur langs havet, med utsikt til et bortimot speilblankt hav, var heller ikke feil.

Så dagen er en av de absolutt beste, og fremdeles er den ikke over.  Til å leve i og med, enten man er ung eller gammel eller tidløs.
Det handler om å leve i nuet !
Det handler om å LEVE....... og takke ydmykt for det.

og helsevesen

Kjerringa ble vel og godt vekket idag av to glade blipp på mobilen.......og en lang, god samtale etterpå.

Vi er heldige, ble vi enige om.

Ikke alle har noen som bryr seg eller bryr seg om.

Ikke alle i den store, vide verden, heller ikke alle i lille Horten

Den siste stakkaren som vi får høre om og følge med er bare så hjerteskjærende og vitner om en utrolig kompetanseløshet på alle plan, for ikke å snakke om en total empatiløshet og fjernhet hos de som skulle vite bedre og har høy lønn for å gjøre det.

Ingen nevnt, ingen glemt.

Og at en nye kjøreruter for de overbelastede hjemmesykepleieren skal gjøre at folk får bedre hjelp?  Den påstanden forkaster jeg som rent tull og tøys og leketøy for utdaterte helsesjefer.

Og hvis han sitter der han sitter og vet at neste år....... og alle årene fremover, vil kreve mere ressurser, grunnet flere pleietrengende, så er det jo et hån mot skattebetalerne som er nødt til å lese sånt grenseløst vås til morrakaffen.

Det eneste som er medisinen her er et realt løft når det gjelder kompetanse, altså kunnskapsnivået. Fra øverst til nederst...og selvfølgelig, selv om sjefen bemekter det på det sterkeste, flere sykepleiere med utdanning i Hjemmesykepleien.

Litt etiske påfyll i ny og ne, ville heller ikke vært av veien for alle parter.

Kanskje sjefen burde prøve seg litt som frivillig i Horten ?

Da får han sett hva som blir utrettet av mennesker som verken tar betaling eller blir berømmet for sin innsats, bortsett fra igår.

Så gratulerer alle tre som delte på prisen, og alle oss andre som gjør en formidabel jobb for å holde oss selv og andre friske og raske slik at vi skal slippe i det lengste å belaste helsevesenet mer enn høyst nødvendig........så de kan fortsette sin Tornerosesøvn nede på Rådhuset.

Og idag.............

ha julegaver !

Kjerringa våknet til trivelig morgenhilsen fra One and Only, med varme ønsker om en god julemåned.
Og det har jeg tenkt å ha, så langt jeg kan styre det.
For det første skal jeg ikke herje på til jul. med vasking og baking og lister så lange som vonde år. Kjøpesentrene skal få være ifred for meg i år.
Om vinduene er umulige å se gjennom på grunn av støv og skitt, så gir jeg faktisk blanke faen, og det oppveier mange  blanke vinduer.
Jeg skal ikke gi gaver. Alle har mer enn nok og vel så det. Og jeg vil ikke ha gaver . JEG VIL IKKE HA JULEGAVER ! Hører dere, der ute, dersom det var noen som hadde en aldri så liten tanke om å tilføre mitt etterhvert enorme bohave mer å holde styr på.
Nei takk, gi heller raust til de som trenger det, for de er mange.
Gi til Humanitære formål i inn og utland, til Foreningen for omplassering av dyr, til fadderbarn, til alle de andre som verken har til salt i sårene eller flisa i fingeren.
Gi til alle, men ikke til meg.
Jeg har alt jeg trenger av gods og gull og sølv.
Og det jeg ikke har og ønsker meg mest her i verden, får UDI ta seg av.
Men uansett utfallet av de bønnene fra hver sin kant a verden, så akter jeg å ha ei fredelig, koselig jul med alle dertilhørende ingredienser, nisser og dverger, hjerter og glitter og mat på alle fat.
Og den skal som vanlig feires med lys og varme, sammen med gode venner og familie, men forhåpentligvis ingen forstyrrende gaver.
Det vi kan gi hverandre, som verden virkelig trenger, er kjærlighet og omtanke.

Idag blir det derfor