Søndag

Kjerringa ble vekket på vanlig måte. Et kyss, og mange kyss, koseprat og prating over kaffekoppen. Magen min var litt i ulage etter mye deilig pakistansk mat igår, så gode gamle nyco fruktsalt var redningen.
Etter en varm dusj var dagen igang.
Vi pratet til One and Only skulle i kirka sammen med mom og slekta.
Gårdagens velkomstfest for lille Noah Noor, var helt fantastisk og utrolig koselig.
Jeg i bunad midt på vinteren. Det føltes litt rart, sammen med alle de vidunderlige pakistanske robene i mangetusenkronersklassen.
Selv om jeg vet at min bunad kan bæres ved kongens bord, om nødvendig, Så er disse østerlandske praktklednigene, noen besatt med ekte gull og edelstener, helt fantastiske.  En regnbue av prakt og overflod.
Jeg følte meg som Kari Trestakk forflyttet til 1001 natt.

Nå er denne videoen helt tilfeldig valgt og har ingenting med velkomstfesten i går å gjøre, men prakten og dansen og livsgleden er tilstede.
Idag er det dobbelbursdag for søte niese og datter. Uten bunad, men passe pynta. Family is family. Trygt, godt, koselig og kjært.
Nyttårsaften er jeg bedt på Kurdistansk (Iransk) fest. Det gleder jeg meg også til.
Jeg synes det er spennende å bli inkludert i alle disse forskjellige kulturene.
At min ringe person er ønsket tilstede på sånne store merkedagene og fester, er en ære og gjør meg glad og stolt.
Selv om jeg må tusle ut på kjøkkenet midt på natta og helle nedpå et glass Nyco.
Det er det virkelig verdt.
Takk Rukhsana, Takk Nazek. Og takk alle dere andre som gjør mitt liv så rikt og føles så blessed.

Og selvfølgelig...............