Nyttårsforsetter

Katta fikk ikke vekket Kjerringa på annen måte i natt en å komme helt opp i nesen med værhårene sine, Kjerringa frøste og nøys, men Katta kom ut, og Kjerringa tuslet tilbake til senga si og sov leeeenge.
Da jeg sto opp begynte jeg å tenke på at det var den siste dagen i året.
Den dagen H.C. Andersens lille Piken med Fyrstikkene døde i skinnet av den siste fyrstikkflammen
En dag for vemod og ettertanke, men også en dag for å vende et blad i boka og begynne på ny frisk.
Og for ikke å snakke om: En dag for nyttårsforsetter....
Jeg tenkte tilbake på alle de talløse forsettene jeg hadde hvisket stille til meg selv mens det gamle året ebbet ut og det nye ble  lyst opp av raketter og alskens lysartikler, lovlige og ulovlige.
Jeg skulle bli flinkere til å gjøre ditt eller datt. Jeg skulle bli flinkere til å ikke gjøre ditt eller datt.
Hele min fremtidige lykke avhang av at jeg klarte å holde mine nyttårsforsetter.
Klarte jeg det ? Ble jeg flinkere, lykkeligere eller et bedre menneske ?
Neppe.
Jeg klarte å slutte å røyke en gang for snart 7 år siden, men det var ikke en nyttårsaften. Det var i april det året.
Jeg er ikke blitt flinkere til noe som helst, ikke snillere heller.
Jeg er stort sett den samme som jeg alltid har vært, bare eldre for hvert år. Akkurat som alle andre.
Jeg har saker som gleder meg og har lært meg teknikker for å overvinne mismot og svarte dager, men det er ikke noe som kan bestemmes på en nyttårsaften.
Så ikveld skal jeg dele kalkun med tilbehør sammen med kjær familie. Jeg gleder meg allerede.
Og forresten, jeg har to nyttårsforsetter.
Det ene er at jeg skal høre og se Nyttårkonserten fra Wien i morgen.
Det andre er å kjøpe en diktafon, slik at jeg kan ta opp historier som min kjære tante er full av, og som hun så hjertens gjerne deler med meg.
Det er mine nyttårsforsetter  iår, og de tror jeg at jeg skal klare å holde.
Katta har ikke ytret noe ønske om verken det ene eller det andre, så jeg går ut fra at hun har tenkt å fortsette å være verdens søteste lystmorder............

Lykkelig dag.

Katta sover allerede i prinsessesenga. Det er katten sin med godt sovehjerte, det.
Kjerringa har fått fyr i ovnen, fortært et altfor bløtkokt egg sammen med to knekkebrød, litt ansjos og ei bøtte med kaffe, så dagen har lysnet betraktelig på alle måter.
Av forskjellige grunner ble det ingen eritreisk kaffeseremoni i går.
Så det gleder jeg meg til idag.
Godt  at man kan glede seg til samme ting to dager på rad...
Hver morgen tenker jeg gjennom hva jeg har å glede meg til. Noen dager kan virke kullsvarte og iskalde, men så finner man et lite lys langt der framme i mørket. Og jo mere en blåser på det, jo klarere skinner det.
Tilslutt er det blitt en stor glede som lyser opp hele tilværelsen.
Jeg har tro på at man kan tenke seg lykkelig - og ulykkelig, for den saks skyld.
Man lager sine egne lykkestunder på jord.
Og så kan man gjøre en øvelse som på engelsk heter Count your blessings....
Da lager man en mental. eller virkelig, liste over hvor mye man har å være glad for her i livet. Man har tak over hodet, nok mat, man har mennesker som er glad i en, man har ting man kan holde på med som gleder en, man har en jobb med gode kolleger som man trives sammen med. Ikke alle har alt, men alle har noe å glede seg over. Kanskje bare det at dagen er blitt 5 minutter lenger siden vintersolverv.
Det er noe å glede seg over.
Snart slipper også kulda taket, i hvertfall til St.Hans.
Og Katta har også sine små gleder. Tenk å sitte varmt og godt innenfor og se på fuglene utenfor og håpe at en av dem skal fly gjennom den stengte verandadøra ? Det er optimisme og håp, det...........

Romjulsdrøm ?

Katta klarer å være inne nesten hele natta. Kjerringa måtte likevel opp før vanlig oppståartid og slippe henne ut i morges. Men senga var like varm da hun kroet seg ned i den igjen, så det gjorde ingenting.
Senere sto jeg opp, fyrte i ovnen, kokte kaffe, dusja , og dagen var igang.
Jeg satte meg til med den nye, hvite for å bli kjent med den, men det er umulig å skjønne menyen dens, så jeg plukket ut SIM kortet og satte det tilbake i den gamle, rosa kameraten.
Jeg må jo lære meg den nye mobiltelefonen før eller senere, men foreløpig haster det ikke.
Og jeg må  på Landromantikk idag og bytte et feilkjøp på nettbutikken deres.
Noen ganger blir jeg så inderlig rasende på meg selv. Jeg lærer aldri .Plagget så bare så lekkert ut på nettsida deres. Størrelsen så også OK ut, men da den kom, passet den slett ikke. Så nå får jeg enten bytte eller få pengene tilbake.
Dessuten er jeg så heldig at jeg er bedt til eritreisk venninne på middag og kaffeseremoni-
Det er en ære og en glede.
Hun kom gående på sine dårlige bein igår for å invitere meg, for hun hadde ikke fått svar på telefonen. Selvfølgelig ikke, for den var jo ikke opp og gikk enda.
Så det er travle dager for ei Kjerring med begrensa ferdigheter innen det digitale samfunnet.
Katta stiller seg helt likegyldig til Kjerringas krumspring, så hun bare benytter tida til å sove.

Engelske serier og amerikanske filmer

Katta klarte å være inne hele natta, så Kjerringa ble ikke vekket  før det var på tide å stå opp. Det var deilig.
Katta ble sluppet ut, men etter en rask tur rundt hushjørnet, ville hun inn igjen.
For Kjerringa er det fred og julefryd med engelske serier og amerikanske filmer på TVen, varme i ovnen og ellers det hun trenger for livsopphold, og vel så det.
I gamle dager dro man fra juleselskap til juleselskap i romjula og langt utpå nyåret. Idag får vi selskapene inn i stua via TV en og slipper å dra rundt og være sosial.
Helt ypperlig for en enstøing og ovnskråelsker som meg.
På peishylla har jeg limt opp bokstaver. Der står det Homelover.
Det er meg.
Alle som kjenner meg, vet at dørstokkmila er uendelig lang for meg. Hjemme er alltid best.
Jeg kan drømme meg bort og ønske å reise både hit og dit, men når det kommer til stykket, blir jeg hjemme.
Planene kan være klare og alt lagt til rette for en reise eller en tur, men så plutselig finner jeg ut at jeg vil være hjemme. Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha det sånn.
Det var en gammel inder som satt i veikanten et sted nord for Kerala. Regnet øste ned. En bil med en norsk bistandsarbeider kom kjørende forbi. Han syntes synd på den gamle inderen som satt der i regnværet og så så ynkelig ut, så han stoppet bilen og spurte om han ville sitte på.
-Nei tusen takk, svarte inderen, jeg tok bussen hit, men det gikk så fort at nå må jeg sitte litt stille og vente på at sjela mi skal nå meg igjen -
Jeg trøster meg med at jeg har  har reist og flyttet og fartet så utrolig mye i mitt liv at det er på tide å la sjela nå meg igjen.  Så det er det jeg gjør.
Og akkurat nå ligger Katta i stolen sin og lar sjela si nå henne igjen.

Jultrefesten

Katta er blitt helt ram på juletreet. Hvert våkent øyeblikk bruker hun til å herje med kulene og glitteret og nissene. Kjerringa hiver henne ut og fyer og freser, men det er på'n igjen med en gang hun kommer inn igjen.
Og Katta er så spenstig og rask som ei stålfjær, så uansett kommer hun til det som frister mest.
Idag skulle være dagen for den store familiejuletrefesten, men sykdom satte en effektiv stopper for den.
Det føles litt tomt og rart, men mot halsonde, bihuleplager og neseblod kjemper selv den mest ihuga juletrefestoptimisten forgjeves.
I de gode gamle dager, da folk drev krig med fotsoldater i front, så rykket alltid neste rekke fram når den forreste falt. Men her er det vel mer snakk om Tordenskjolds soldater. Altså noen få som måtte besette alle postene, og når de faller, er det ingen som tar over.
Men i og med at juletrefest og krig ikke er sammelignbart, så får man respektere at sykdom kan forpurre selv de beste intensjoner om en koselig familiesammenkomst.
Så summa summarum, får man bare gjøre det beste av denne  3. juledag. Kose seg med varme i ovnen og mye fint på TVen.
Kanskje neste år er mer egnet for den helt store juletrefesten ?
Vi kan jo håpe.
Katta sover i stolen sin etter en av sine utallige runder i juletreet.
Hun har feiret både jul og juletrefest for oss alle sammen og vel så det.

2. Juledag

Katta hadde kost seg med juletreet i natt. Hun hadde ikke ødelagt noe, bare pirket ned en liten nissekjerring og lekt med. Jeg fant henne like hel under spisebordet, nissekjerringa altså.
Minnet meg litt om Teskjekjerringa av Alf Prøysen. Hun var jo så redd katta hver gang hun ble lita. Men her hadde Katta vist nåde.
Etter noen juledager med folk rundt meg både natt og dag, er det underlig tomt i heimen. Til og med Leieboeren er avgårde .
Men Katta og jeg er flinke sånn, vi klarer oss alene !
Så et nydelig vemodig bilde på FB fra mitt hjemsted. Man ser gjenskinnet fra sola som farger himmelen fra det svakeste lyserøde til det mørkeste fiolett. Sola ligger under horisonten nå, men gjenskinnet på klare dager er utrolig  vakkert og gir løfter om en ny vår og nye netter med evig sol.
6. januar kommer den over horisonten.
Da lærte vi at vi kunne ta en salmebok, stå vendt mot sola og slå opp helt tilfeldig i boka. Det som øynene  først falt på. skulle  gi en pekepinn om det kommende året.
Ser enda for meg de små jentene som sto der så spente med ansiktene badet i de første solstrålene etter over en måned uten sol, mens vi høytidelig slo opp i skolesalmeboka. For så etterpå  å  diskutere hva akkurat det salmeverset egentlig  betydde.
Og idag kunne min høyt elskede og for mange år siden døde, bestefar, vært 114 år. Han hadde bursdag 2,Juledag, og da var det stor feiring og juleselskap. Med  slekt og venner. Jeg husker sleden med de fra Dalen svingte inn på gårdsplassen med ringlende dombjeller, og de fra Himmelstein også, mens  nærere  naboer kom til fots.
Og jeg husker overdådige middagsbord med hvit duk, kjøtt i brunsaus etter en fantastisk forsuppe og himmelsk lapskaus eller byggrynskrem til dessert. Ho bestemor var en uovertruffen matlager.
Etterpå var det middagshvil for de som ville, mens vi ungene fikk beskjed om å være stille og leke nede i spisestua.
Men vi listet oss opp på loftet og hentet hver vår appelsin. De var oppbevart i et langt skap på loftsgangen. Så fikk vi en sukkerbit hos ho bestemor og stakk den ned i appelsinen. Den smaken glemmer jeg aldri.
Det var en helt annen smak på¨frukt i gamle dager. Eplene, som bestefar bestilte en kasse av hvert år fra Hardanger smakte som tusen soldager. Hver appelsin var pakket inn i silkepapir og var som en gavepakke fra eksotiske kyster. Og det var de jo også.
Etter middagshvilen var det kaffe og minst sju sorter småkaker pluss bløtkake. Og praten gikk rundt kaffebordet og etterpå. Gjestene ble lenge, det ble kveldsmat også. Med hvetebrød, grovbrød syltaflesk og kjøttrull og kakao til.
Da de endelig belaget seg på å dra, ble ytterklærne tatt inn i stua for å bli litt varme. Det ble farvel og nye invitasjoner til juleselskap rundt omkring ble utvekslet, men det er andre historier.
Jeg husker best "våre" selskaper.
Katta dormer i stolen sin og synes det er deilig med julefred.

1. Juledagstanker

Gledelig Jul, var de gamle hilsningsordene 1. Juledag, eller Til Lykke med Jula.
Men i gamle dager, da jeg var lita, fikk vi ikke lov til å gå ut 1. Juledag, annet enn for å leke utenfor huset, eller til ho bestemor og han bestefar.
Det var strengt forbudt å gå til naboer eller venner den dagen. Da ble man kalt Julper, og det var det ingen som ville være.
Julper var en snik som  snek på jula til folk.
Kanskje det hadde noe med at den dagen ville folk slappe av hjemme hos seg selv og gå kledd i morgenkåpe til det ble kveld ? Spise når de ville og sove når de ville.
Slappe av etter en stri førjulstid og en krevende Julekveld med slekt og familie,
I alle fall, måtte vi helst være inne. Så  den dagen kunne bli lang for aktive små kropper med masse venner som i likhet med en selv, hadde lyst til å vise fram hva vi hadde fått i julegave.
Det var nok ikke stort, målt etter dagens målestokk. Men det var nytt og det hadde vært pakket inn med ens eget navn på.
I mange dager før jul hadde vi gått og lurt på hva vi skulle få. Kanskje noe som ingen andre i hele verden hadde ? Bare vi . Forventningene var store og  alltid best.
Jeg husker at jeg tenkte etter at alle pakkene var  pakket opp: - Å. nå er det  ett helt år til neste Julaften-.
Men så var det jo de utallige juletrefestene å se fram til. Det startet allerede 3. juledag i gymsalen på skolen.
Likevel,  1. juledag var en uendelig  lang dag..
Og jeg skal ikke bryte den tradisjonen. Jeg skal vasse rundt i min nyervervede One Piece og bare sløve. Lage mat til mine overnattingsgjester og ønske en Julper velkommen senere idag, men han er bedt, så det teller ikke.
Så Til Lykke med Jula ønsker både Kjerringa og Katta.

Julaften

Nå har vi vaska golve og vi har børi ved............
Det lysner i øst, og Katta og Kjerringa sitter i ovnskroken og gleder seg til at det skal bli så lyst  at Kjerringa kan begynne å pynte treet.
Kjerringa for å få den siste julestemninga, Katta fordi hun elsker å leke med julepynten. Så her gjelder de rimeligste kulene nederst.
Pinnekjøttet er snart ferdig utvannet. Smakte på kjøttrullen på knekkebrødene mine. Perfekt.
Rød linduk underst og hvit, antikk damskduk over. Skal ta fram julekrybba og sette på bordet. Den har to krybber med ett Jesusbarn i hver. Det siste settet kom til i Kiel.
Jesusbarnet er i tre, handsmidd av en ungdom som ikke har fått så mye handbagasje med seg i livet, og krybben med en liten  rosebrodert duk nedi, fikk jeg hos min gode, gode venn Barbara.
Hun ga meg også en vakker håndtrykket festremse, som stammer  fra hennes egen, store familie. Den ligger oppå den hvite duken.
Sånn kommer tradisjoner til. Venner som ikke er tilstede, er her likevel.
Jeg vet at det fremdeles ligger lodotter i hjørnene. og at alt  ikke er  grønnsåpeskurt, men likevel skal det bli en fin jul.
For rundt bordet skal noen av mine aller kjæreste og næreste og venner som vil dele denne dagen og kvelden med meg, sitte.
Og det gleder meg. Det er det aller viktigste og mest dyrebare i livet.
Julaften med alle sine minner, de fleste gode, er en spesiell  dag  for meg.
Følelser og minner strømmer på og står i kø for å bli en del av denne hellige lysfesten midt i vintermørket.
GOD JUL fra Kjerringa og Katta hennes til alle dere !!

Dagen før dagen

Idag våknet Kjerringa ukristelig tidlig. Så feil på klokka og tuslet inn i ei iskald stue da klokka var knapt 6.
Da jeg oppdaget jeg "feilen", var det liksom ikke noe vits i å legge seg igjen. Så da fyrte jeg i ovnen, satte over kaffen, og dagen var igang.
Katta oppdaget det fra Gud vet hvilket tilholdssted der ute i mørket og satt klistret til stuevinduet med skarpe klør.
Og nå får jeg  kanskje tid til å lage den siste, tyske lekkerheten også. Klaviertasten, før dagen krever meg for fullt. Og dessuten sette hvetekakedeigen.
Har lovet en venn å hjelpe til med de siste gavene allerede kl. 10, for å slippe unna det verste hysteriet.
Kjøttrullene ligger til tining. Den ene skal ho Tante få dele med Leieboeren,  Det er den største, nesten 2 kg.
Resten av dagen går med til småpusling. Må huske å kjøpe nek til pippippene.
Igår kom det opp trepersienner, hvite selvfølgelig, foran verandadørene, for at Katta skal slippe å bli plaget med ertende meiser, Får se om det fungerer.
Hun har forresten allerede krøpet opp i saueskinnet i prinsessesenga og bryr seg lite om julestria til Kjerringa.

Solsnuardagen

Katta klorte irritert på stuevinduet da Kjerringa kom vaklende søvndrukken og frysende ut fra sitt lune rede.
Hun ble sluppet inn, og alt var fryd og gammen.
Senere kom Leieboeren en tur ned , og hun var i minst 8. Himmel. Han laget leke til henne og lykken var fullkommen. Skal så lite til for å glede ei lita kattesjel.
Var hos min Hofføyelege idag, og såret var fint grodd, og da ble jeg glad.
Hadde sett for meg tur på Ullevål istedetfor jul i mine kjæres nærhet.
Og det var den aller største gleden for meg. Jeg begynte nesten å gråte, så glad ble jeg.
Jeg fikk også handlet de siste, viktige ingrediensene for en vellykket jul. Litt pynting og baking av julebrød med masse kardemomme og rosiner og nellikspiker i en appelsin,. Vips. så er det jul.
Og alle hjerter gleder seg, igjen.
Magien med jula er  for meg de små gleder, luktene, musikken, smakene.
Det er det som huskes.
Jeg kan ærlig og oppriktig ikke huske mer enn to julegaver gjennom alle mine snart 64 juler.. En jul fikk jeg en veske av min gudfar, men den tok vinden da jeg skulle opp til ho bestemor og han bestefar. Og det var det. Borte var  den og borte forble den. Jeg husker at jeg lette da snøen gikk .
Og en til. Den mest dyrebare av alle. Mamma hadde skrevet etter 2 vareprøver fra et eller annet magasin. Det var en bitteliten såpe og en tilsvarende parfymeflaske i en vakkert dekorert eske. Den lukta glemmer jeg aldri.  Lavendel, fant jeg ut etterhvert.Min søster og jeg fikk hver vår. Og vi ble så glade, for det var så uventet. Og mamma var så stolt.
Men jeg husker mange juler da min søster og jeg hadde vasket koppene etter julemiddagen, småsøskenene lekte fredelig, mamma og pappa var ikke stått opp fra middagshvilen og vi sto ute på trappa og hørte kirkeklokkene ringe jula inn mens Sølvguttene sang så vemodig vakkert på radioen. Det hendte at snøen dalte ned også. Da var alt på plass.
Det var julestemning og juleglede og gode minner, det.
Skulle ønske at alle kunne ha sånne gode juleminner å tenke tilbake på.

Tre dager før dagen

Katta sliter fremdeles med de flyvende lekkerbisknene på verandaen. Men hun blir ikke bønnhørt. Ingen av dem flyr gjennom vinduet og inn i hennes siklende kjeft.
Kjerringa er midt i julerydding, selv om det bare blir utenpåjul i år. Et verkende øye er ikke den beste inspirasjonen til å gå igang med den helt grande jula.
Nøyer meg med juletre og deilig mat og kos med nære og kjære- Jeg har meldt meg ut av gavehysteriet ved å si fra til fammen at jeg verken vil gi eller ta imot gaver iår. Noen iherdige sjeler forsøker seg med: Den største gleden du kan ha er å gjøre andre glad. Jadajada, noen skal bli glad.  for at de kanskje får overleve. Min julegave skal gå samlet til Leger uten Grenser.
Vi andre er født på solsiden og har det vi trenger og mer enn det.  Selv om Handelsstandens hylekor prøver å overbevise oss om noe annet.
Kanskje vi heller trenger noe  som det har blitt lite av, samvær og nærhet. Det å kunne være sammen uten  å stadig se på klokka, fordi man må rekke neste, livsviktige avtale. Kanskje prate sammen om saker som betyr noe for den enkelte. La alle prate ut, uansett hvor uenige vi  måtte være. Bli venner. Få skyllet bort alt grums som ligger der og gnager, som grove saltkorn i åpne sår. Kanskje det kunne være årets julegave til alle familier. ? Sette seg ned, prate, få ut gørra. Se på hverandre som voksne, velfungerende mennesker og høre etter uten å gå i strupen på hverandre ?
Og ikke minst. la de minste komme til ordet med alt de har å fortelle og hva de føler ?
Kanskje Julens budskap: Fred på jorden, begynner hos oss selv og i våre egne familier og nærområder?
Og en liten bønn på vegne av alle barn : La flaska stå Julaften !
La dem få glede seg til en jul uten alkohol, ufred og elendighet. Det er ikke gavene som gjør jula. Det er samholdet og freden som lager gode minner, uutslettelige minner hos store og små.
Der er jeg og Katta helt på linje. Vi foretrekker fred og julefryd.

Drapet

Katta klorte som vanlig på vinduet og ble sluppet inn i varmen. Når det er ekstra kaldt ute, tar hun seg en rask tur bortom ovnen og får litt varme i pelsen før hun går til matfatet.
En ting har Kjerringa oppdaget. Katta liker ikke kalkun i noen form. Kylling er nam nam, men kalkun lukter hun bare på og ser bebreidende opp på Kjerringa, som om hun vil si . -Hva er det jeg skal være prøvekanin for nå ?- og snur demonstrativt ryggen til matskåla.
Igår var det en smule anstrengt stemning i heimen.
Katta hadde med seg en ekstra gjest da hun kom inn i tussmørket. Og jeg la ikke merke til det før jeg hørte et grufullt skrik ute i gangen. Jeg trodde Katta hadde fått noe i halsen og holdt på å dø. Men det var nok noe helt annet.
En stor fugl lå på matta og døde. Jeg aner ikke hva det var, men den var stor, Jeg fikk kastet et håndkle over elendigheta og båret den ut. Den var helt død, så jeg lot den skli ned mellom garasjeveggen og de frosne rosenbuskene, mens jeg tenkte slemme tanker om Katta. Men den gjør jo bare det som instinktene dens tilsier.
Hun er en vakker, liten morder i pels, det lar seg ikke bortforklare.
Etterpå forsto ikke Katta mye. Hun ransaket matta, snuste og luktet, men byttet var borte for alltid.
Hun så opp på meg som for å si . -Ja, du er sannelig en god jaktkamerat. Her hadde jeg fanget en skikkelig delikatesse til oss, og så saboterer du alt -
Akkurat nå sitter hun ved verandadøra og gjør seg usynlig for meisene som turner i meisebollene jeg har hengt ut.
Dream on, pelsdott, jeg slipper deg ikke ut med det første. Vi har hatt nok myrderier for lang tid framover. Det stunder mot jul nå, en tid for fred og fryd, ikke for drap og uhygge.

Kjerringa og den nye

Katta Hylte utenfor soveromsvinduet til morran. Helt forståelig, for Kjerringa var litt sein idag. Sengevarmen var så utrolig deilig og forførende. Men opp måtte hun. Kattekreket ville inn, og hylinga ble høyere og høyere.
Freden senket seg i heimen da stripekreket ble sluppet inn og bestukket med boksemat. Kjerringa satte seg til med den nye, som enn så lenge var et mysterium.
Men mysterier er til for å løses, koder til for å knekkes, og som alle nye duppeditter  har den en bruksanvisning.
Bare at  denne var lang og lenger enn lang, som det står i eventyrene.
Og den nye mobilen var som et eventyr å se på. Hvit og lekker, men  totalt utilgjengelig.
Etter to intense timer skjønte jeg at jeg måtte ha eksperthjelp.
Den lille skjønnheten ville ikke ut med sine hemmeligheter. Jeg drø fram og tilbake på ikoner, raskt og seint. Jeg knipset og trykket, jeg klarte ikke engang å sette riktig dato på  den. Jeg begynte å angre på hele greia og vurderte sterkt å sende den tilbake, men så kom til å tenke på  min dyktige hjelper nede på Sjøsiden. Han får til det mest umulige, mirakler tar bare litt lenger tid, har jeg erfart.
Og her trengs virkelig noen magiske hender. Så dit må jeg i morgen, selv om jeg svor inderlig på at jeg ikke skulle ned i den heksegryta mer før jul.
Og jeg ser bort på den nye touchmobilen og på bruksanvisningen, men resignerer.
Skrekk og gru. En fryktelig tanke slår meg; Kanskje jeg ikke klarer å bruke den ,selv om han legger inn det som skal inn ?? Kanskje alderen har tatt meg igjen, og fingrene ikke lystrer hjernen lenger ?
Katta har hatt fritt spillerom mens jeg konsentrerte meg om den nye saken, så hun har kost seg med knappeesken og nåleputen. Men nå sover hun i saueskinnet og gir en god dag i mitt nye leketøy.
Og det gjør snart jeg også...............

Julestress

Iår hadde Kjerringa lovet Katta at det skulle bli minimalt med stress til jul. Katta hater når kjerringa farer fram og tilbake, snakker i telefonen og gjør alt annet enn å sitte i stolen sin .
Men løfter er det letteste å bryte, har jeg hørt en eller annen gang. Så også dette.
Jeg hadde lovet ho tante at vi skulle ta en bytur med innlagt kaffepause hvis hun ble bra i foten. Helbredelsen var nesten mirakuløs. På to dager med god medisin var tåa gulle god. Men så fikk jeg trøbbel med øyet mitt, så byturen hang i en tynn tråd. Men god medisin der også, hjalp.
Ho tante påtok seg å ringe etter taxi som skulle komme til min adresse kl 12.
Klokken kvart over tolv ringte jeg til ho tante og spurte om hun hadde hørt noe fra taxien. Ja, han hadde ringt og lurt på hvor det ble av meg fordi han sto utenfor og venta . Og siden det isåfall  måtte være en usynlig taxi, og de finnes meg bekjent ikke, skjønte jeg tegninga.
Jeg ringte til ho tante og sa at hun måtte ringe tilbake og si at han sannsynligvis sto i feil by !! Dette er tredje gangen det skjer. Jeg skylder ikke på taxikusken, men på sentralen som ikke kan opplyse om hvilken by taxien skal kjøre til når det finnes to gater med samme navn, en i Horten og en i Tønsberg.
Da taxien endelig kom fra Tønsberg,. kjørte han til enden av gata, som forventet,  Nr 1 ligger av en eller annen grunn midt inne i gata, og det vet alle taxikuskene i Horten, så sorry, Viken og Horten Taxi, der sprakk forholdet mellom oss. Enten får dere gå tilbake til kjentmannsprøven eller lære kuskene deres bedre opp på GPS en. Dette blir det bare unødvendig  stress og surr av.
Vel nede på Sjøsiden ble vi møtt av en vegg av mennesker, alle helt ville i blikket. Kjøpe, kjøpe, kjøpe sto det skrevet i ansiktene deres. Overalt var det køer og stress. Noen sto bare rett opp og ned og stirret rett ut i lufta mens ungene deres sprang som hylende hyener rundt.
Jeg fikk ikke handlet halvparten av det jeg hadde planlagt. og ti ville hester får meg ikke ned i den heksegryta igjen før jul. Så det de ikke har på matbutikken i nærmiljøet, får det bare være med.
Jula kommer likevel.
Og jeg risikerer ikke liv og helse mer dette året.
Meeeen jeg fikk hentet min nye Sony Ericsson på Posten. Den er hvit og vakker, og jeg akter å bruke ettermiddagen på å bli kjent med den.
I godstolen ved ovnen.
Og katta er så skjønt enig med meg.

Bakedag

Katta er rasende dersom hun ikke får boksmat når hun kommer inn. Jeg forsøker å stå imot, men hun klorer opp møblene, mjauer og krafser ned ting fra bordet og kyler under sofaen. Det må være et lager av småsaker der.
Og så gir jeg etter, hun eter som om hun ikke har sett mat før, ramler sammen i stolen og sover.
Fillekatte !! Men ho e nu søt også, som regel.
Idag skal det bakes tyske delikatesser. Fruktene er ferdig gjennomtrukket av rom, mandlene er skoldet og har ligget til tørk over natta, så det er bare å sette igang.
Får ta en sort idag, for jeg har en stor kalkun som skal i ovnen og være ferdig til kl tre. Da får jeg førjulsbesøk av venninne fra Eritrea.
Det er en stor del av jula å kunne kose seg i førjulstida også.
Ikke stresse så man faller sammen som en klut når julaften kommer.
Idag får jeg også 20 sekker ved fra Bastøya. For sikkerhets skyld. Det er jo meldt fimbulkulde utover, og jeg føler meg tryggest når kjelleren er nesten full av tørr, flott ved.
Dessuten har jeg en familiejuletrefest å organisere. Håper flere melder seg på, for det er for mye for to stykker å få til.  Men det gikk fint i fjor, så det blir nok ei råd i år også.
Det er utrolig koselig å samles i romjula, går rundt juletreet, ha nisse som kommer når man synger "På låven sitter nissen med sin julegrøt........ og dele ut gaver til liten og stor.Vi drikker kakao og spiser kaker og smørbrød fra medbragte fat. Akkurat som i de "gode, gamle" dager.
Denne juletrefesten er en helt ny familiefest som så dagens lys for første gang ifjor.
Min mamma laget alltid juletrefest for alle ungene i nabolaget da vi var små. Og ellers hadde alle lag, kristne og andre, juletrefest for store og små i romjula. Ja, helt over nyttår var det juletrefester. Og det var alltid like moro.
Vi har plukket litt fra alle barndommens juletrefester og laget vår egen. Og den var veldig vellykket. Så vi har en standard å gå etter nå.
Nå må jeg komme meg igang med bakinga,
Katta sover med ryggen til alt.
Og jeg må huske og grave fram alt hun har puslet under sofaen.

Takknemlighet

Katta drøyer med å komme inn, men det er jo nesten vårtemperaturer, så det er ikke rart. Hun var inne halve natta før hun vekket meg for å komme seg ut.
Jeg sitter som vanlig og ser på God Morgen Norge mens jeg drikker min kaffe og spiser knekkebrød.
Der er det folk på gata som blir intervjuet om hva de er takknemlige for.
Og intervjueren får mange forskjellige svar.
Noe er takknemlig for at de har friske barn og bor i Norge, veldig mange er faktisk takknemlige for at de bor i Norge. 
Andre er takknemlige for alt fra Roskildefestivalen til at det snart er jul til at de skal på ferie til eksotiske strok. Så deilig å høre at vi er takknemlige. Vanligvis kan man få inntrykk av at vi er verdens mest utakknemlige folkeslag. Vi klager på været, på skattene, på matprisene, på stort sett alt som lar seg klage på.
Men en ting blir det ikke klaget på. og det er at vi har 100000 barn som er fattige. Som ligger under det man regner for fattigdomsgrensen. Og det er skremmende.
Hva skal disse barna gjøre ? De fleste er barn i familier som er kommet til Norge som flyktninger eller innvandrere.
Enten det er jul eller eid eller hva det må være av høytider, så er disse barna tapere. På skolen kan de ikke være med på aktiviteter som koster penger. De er avhengige av at snille mennesker gir av sin overflod. For disse barna må jo julen med all sin kommers fortone seg som et eneste stort hånflir.
Ikke rart at vi har økende kriminalitet i Norge. Tankegangen er jo ganske enkel: -Det jeg ikke fikk som barn, vil jeg ha når jeg blir voksen og kan ta meg tilrette-.
Vi må sette oss ned og tenke gjennom hva vi kan gjøre for at flere i Norge kan bli takknemlige. Legge til rette for skolegang,  flere som oppmuntres til videreutdannelse. Åpne flere av alle de stengte fritidsklubbene for barn og ungdom........ Gjøre skolene mer attraktive, slik at barna i det minste føler seg velkommen der.
Ikke vet jeg, men noe må gjøres.
Det er mange kloke hoder her i landet. Og det er et faktum at flere hoder tenker bedre enn ett.
Og Katta er utrolig takknemlig for at hun ble sluppet inn til matskåla og godstolen.

Lettvintjula

Katta er helt scizofren for tida. Hun skal være ute og inne samtidig. En umulig oppgave for alle, og fullstendig  sykt for en stakkars pelsdott med frosne føtter.
Grunnen er alle fuglene som trekkes til matplassen som Kjerringa har laget ute på verandaen.
Igår prøvde Katta å springe rett gjennom vinduet i verandadøra fordi det var en liten meis som drev snittflyging rett utenfor.
Så nå er hun ute igjen, men hun skjønner ikke at da holder fuglene seg vekk fra verandaen. Stakkars stripeskinn.
Idag lærte jeg et nytt ord forresten: Lettvintjul.
Det høres helt perfekt ut for meg. Plasttre, sjekk. Ikke noe vaskestress, sjekk. Ikke noe julegavestyr, sjekk. Gaven går til Leger Uten Grenser. Ingen baking, neeesten sjekk. Må bare prøve meg på de tyske, spesielle kakene med følgende historiske bakgrunn
Det var en gang et stort og rikt handelshus, Beth, i en tysk by. Der var det fire staute, vakre små. sønner som vokste opp i fred og fordragelighet. Plutselig døde en av de fire guttene. Helt uforklarlig. Og alle sørget og gråt.
Da fant den ene tjenestejenta  opp en kakesort som hun kalte Bethmännchen, altså "den lille Beth-mannen".
Det er noen  deilige  små marsipankaker med tre mandler på,  en  mandel  for hver av de gjenværende sønnene......
En søt liten historie i enhver forstand.
Så iår er det Lettvintjul som gjelder i huset til Kjerringa,og Katta.

Mot klimaks

Katta er så glad, så glad at hun ikke vet hvilket av sine fire bein hun skal stå på, Kjerringa "hennes" er tilbake ! Verden er på skinner igjenfor pelsballen.
Hun var fra seg av glede og redsel og bekymring og alle de følelsene som kan rommes i en liten kattekropp, da bilen nesten skled  sidelengs inn på gårdsplassen. og Kjerringa og Leieboeren var hjemme igjen. Hun mjauet og pep og gikk i beina mine mens vi bar inn bagger og desslike.
Hun hadde ikke lidd noen som helst nød, men det kjente er nå det beste.
Og det synes jeg også.
Skulle ikke tro at fraværet bare hadde vart i knapt fire døgn.
Julemaset har aksellerert mens vi var borte.
Jeg elsker julen som sådan. Det går mot lysere tider. For meg er det den store lysfesten.
Hadde bare handelsstanden kjørt med litt mer sordin.
Julestyret kan samenlignes med et orkesterverk, mener min musikkfrelste venn i Kiel. Tidligere og tidligere starter det med en sped, liten fløytetone, lett gjenkjennelig. Her i Norge er det som regel julemarsipanen som plutselig dukker opp i butikkene, til enkeltes glede og andres irritasjon. Deretter følger resten av instrumentene på, høyere og høyere. Og for oss juleslaver er det kjente og kjære toner som blir spilt.
Nå må vi huske det og det og det, for ikke å snakke om det og det. Orkesterverket tar form, klare sopraner og brummende basser slutter seg til. ..Driving home for Christmas da da da da dum dum.......
Idag er det nøyaktig 10 dager igjen til selve crescendo eller klimaks, og den som ikke er ferdig da, med forberedelser og baking og gavekjøping og ribbesvor og... får takke seg selv. For vi er blitt minnet  hver bidige dag om dette. Årets største og dyreste kjøpefest.
Mens nøden viser sitt grimme ansikt for mange av oss. Har vi råd til husleie /og/eller skal vi ta sjansen på å kjøpe julemat og gaver til ungene ???
Jeg vet at jeg ikke klarer å lindre all nøden og elendigheten i verden. Men alle kan gjøre litt for noen eller bare for ett menneske. Tenk gjennom hva du kan bidra med for å lette på trykket for de elendigste i samfunnet.
Jeg skal forsøke, men jeg verken jeg eller Katta klarer det alene.
Ihvertfall ikke Katta, for hun er langt inne i søvnen.
Men hun våkner av og til og kikker med smale, grønne øyesprekker bort på meg..... for å sjekke at jeg er her fremdeles.

Gjestfrihet

Katta er hjemme, men Kjerringa er i Tyskland.
Katta blir tatt godt vare på, og det blir Kjerringa også.
Jeg føler meg som en dronning her hos mine venner. De vet ikke hva godt de skal gjøre for at vi skal trives .
Hver dag har de lagt opp et program for oss, de er ikke tyskere for ingenting.
I går var vi på et kirkejulemarked. Det var i domkirken i Schleswig som er nesten 900 år gammel. Jeg drakk Glühwein mit Schoss for første gang i mitt liv. Det kan sammenlignes med Sterk gløgg.. Etterpå var det smaksprøver av økologisk likør. Gratis.
Alfons fortalte at man kunne gå inn i hvilken forretning som helst som selger vin, det gjør de forresten i alle matvareforretninger, og få smaksprøver av så mange vinsorter som man bare vil. Gratis. Likevel ser man ikke fulle folk her. Ingen husmødre som kommer sjanglende ut fra butikkene. Ingen fulle menn heller.
Og i morgen skal vi til alle julemarkeders mor, i Lübeck- Jeg gleder meg. Der har de blant annet verdens beste marsipan. Kanskje det også blir mer Glühwein på Kjerringa ?
Ordnung musst sein. Det er orden og regler for alt som skjer her i Tyskland.. Både i det private og det offentlige rom.
I det privtate rom, i hjemmet, er det Mannen som bestemmer.. Der hersker hans lov. Heldigvis er denne mannen i dette huset en utrolig snill mann. Akkurat nå kom han med en deilig kopp cappucino med masse skum til meg. Men vi diskuterer likestilling så det suser. . Han er såvisst ingen typisk tysk mann, men han gir groteske eksempel på menn i sin egen familie som kjører stenhård disiplin. Og kona og barna må bare finne seg i det.
Men de har mindre skilsmisseprosent  her i Tyskland enn i Norge. Merkelig nok.
Og i det offentlige rom er det også regler for alt.
Man skal for eksempel ha kjent hverandre i mange år før man slutter å si De til hverandre- Og man sier Herr og Fru til sine naboer også, selv om man har kjent dem i 50 år.
Man må bli enige om å si du til hverandre før man kan gjøre det, og det samme gjelder med bruk av fornavn.
Men her hos Herr und Frau Fliss er det velsignet fritt for formaliteter. De er så befriende fri for fiksfakserier
av alle slag. De bor i et hus som er som tatt ut av et Walt Disneyjuleeventyr.
Og til ære for oss har de pyntet til jul allerede og bakt spesielle julekaker. Senere idag skal vi på en spesiell butikk og kjøpe fisk som jeg skal ha med meg hjem.
Kanskje får Katta smake også.

Soloppgang

Katta klarte å holde seg helt til klokka var sju i morges,men da bare måtte hun. Kjærringa spratt opp i bekmørket og visste at det var noe koselig som skulle skje idag. ÅÅÅÅÅ. det var julemarkedvenneturen til Kiel som skulle skje idag.
Det var en glede å stå opp. Og iløpet av  tiden det tok å fyre i ovnen og dusje og koke kaffen, fikk jeg med meg verdens vakreste soloppgang over Mosselandet, Den nølte liksom litt med å kommme seg ut av dynene, men endelig kom den seg opp, omgitt av silkelaken i alle sjatteringer av  orange og rødt. Farger en dronning verdig. Som om den dro med seg Østens vidundeligste farger for å dele med oss forfrosne nordboere.
En sterk kontrast til den uviljen en av Kinas sønner blir møtt med i morgen.
Halve verden,  samt fredsprisvinneren selv er fraværende ved seremonien.
Liu Xiaobos stol står tom
Det er første gang i Fredsprisutdelingens historie at verken fredsprisvinnern selv eller noen av hans familie har vært til stede for å motta prisen på hans vegne,
Er store nasjoner som India for ikke å snakke om Kina selv. virkelig så engstelig for en liten mann, som attpåtil sitter fengslet i hjemlandet ? For en makt fred har !
Det er nesten så en fryser på ryggen ved tanken på hvilken makt vi mennesker har til å skape fred i verden, Vi kan boikotte varer fra verdens største industriland, Kina og India.  Vi kan snu ryggen til dem og overse dem. La de lage alle disse duppedittene sine og ikke støtte dem ved å kjøpe dem. Det hadde vært et statement som hadde vaska seg.
Det er vel bare den haken ved dette at mesteparten av det vi kler på oss eller mobiltelefoner, PCer, mesteparten av alt medisinsk utstyr som btukes i verden og rett og slett mesteparten av alt vi omgir oss med, blir laget i disse to landene.
Økonomisk er de sterke.
Så hvorfor er de da så redde for denne Liu Xiaobo?
Den storste skammen for Norge, er at en av våre fremste,  mest respekterte menn, Gerhard Heiberg, ringte til Nobelkomiteen og frarådet de å gi han fredsprisen. Han falt dypt i min aktelse. Bare han selv vet hvilke motiver som drev han, Kanskje det har noe med at noen har snakket med noen innen idretten ? For der er det kanskje også makt og penger som føler seg truet.
Det er en skam.
Jeg håper seremonien blir vakker og verdig en fredsprisvinner fra det store riket i øst. Midtens Rike,  som er så vakkert, men som har så mange, grimme ansikter, akkkurat som dragene de bruker i sine prosesjoner.
Katta satte liten pris på soloppgangen, så hun klorte på¨ruta for å komme inn. Nå sitter hun klistret inntil ovnen for å tine seg opp, det lille kreket.

Hvem har skylda ?

Det isner rundt Kjerringskankan når hun må slippe Katta ut om natta. Katta har funnet ut at det er nok å finne noe å pusle med på soveromsgulvet, så våkner Kjerringa. I natt hade hun funnet et lite pappstykke. Og ut kommer hun, selv om det er sammen med en søvndrukken, frysende  Kjerring. Men jeg kryper jo ned i mitt lune sengerede etterpå, så det er ikke synd på meg.
Våknet av min ulvehylende telefon i halvtitida.
Det var gode nyheter fra min vedmann på Bastøya. Jeg kunne få 20 sekker ved i januar hvis jeg hadde behov for det.
Det var nyhetene sine det, for ifølge Leieboeren, som kan dette med matematikk,  har vi bare ved ut januar, dersom denne kulda fortsetter.
Og jeg som kjøpte inn så mye i sommer.
Men ingen regnet vel med at vi skulle få to så iskalde vintre på rad, eller at kulda skulle komme så tidlig.
Og hvem skal vi skylde på ?
Global oppvarming p.g.a. for mye CO2 utslipp ? Folk får det ikke til å stemme. Global oppvarming må vel bety at det skal bli varmere og ikke iskaldere ?
Men ekspertene sier at det er ikke sånn det er. Vi får mer vær på en måte. Våtere og mere regn. Kaldere og mere snø. Mere og kraftigere vind.  Områder som tidligere var iskalde og umulig å puste i når det er vinter, som Nord- og Sydpolen, blir varmere. Isbjørnene svetter og får mindre isflak å leve på eller drive fangst fra, så de trekker sørover. Artig å tenke på, men veldig skummelt også, at i fremtiden skal isbjørner  kanskje vandre i Tromsøs gater, skkurat som turistene trodde for 30-40 år siden, fordi det sto en utstoppet av arten utenfor en forretning der oppe.
Er det menneskeskapt klimaendring, eller er det naturlige skiftinger mellom istid og tropisk klima ?  Noe som har skjedd før, også ifølge ekspertene, Over mange millioner år, men nå går det raskere, mener de.
Uansett, det er viktig å sortere søpla, kjøre mest  mulig kollektivt, betale sine klimakvoter med glede, ta opp søpla etter seg ute og ta vare på farlig avfall....... Sånn for sikkerhets skyld.
Rakk forresten akkurat å få ut sekken med plastavfall idag, slik at søppelbilen fikk den med seg denne gangen også.
Føler at jeg har gjort litt for miljøet nå, en god følelse.
Katta gir blaffen og sover i saueskinnet.

Så sant som det er sagt ?

Kjerringa går snart i surr om Katta er inne eller ute eller om hun er oppe hos Leieboeren. Hun er rask opp trappa når hun ser sitt snitt til det.
Idag sprang hun nesten rett på verandadøras nypussede vinduer. Fuglene grasserte i all maten som var hengt opp til dem på verandaen. Hun ble skikkelig sur og gikk og fant kattemynteposen sin og begynte å drepe den. Men den er laget av et solid stoff, så det tar nok en stund før hun klarer å gjøre kål på den.
Kjerringa var hos høfføyelegen sin idag. Der ble jeg møtt av en av de blide kontordamene. Hun skrøt uhemmet av bloggen min. Veldig koselig å høre. Ante vel ikke at så mange forskjellige mennesker giddet å lese den, og attpåtil synes det var verdt bryet.
Jeg ble kjempeglad og stolt.
Etterpå var jeg hos frisøren "min". Jeg har gått der mer eller mindre i over 30 år, så jeg tillater meg å kalle han min.
Der kan man prate om løst og fast, han kjenner hele familien, så vi går gjennom rekka og kommer fram til at alle har det bra på begge sider.
Jeg lyttet med et halvt øre på radioen som sto på i bakgrunnen. Jeg nesten hoppet i stolen da følgende nyhet kom: -Nyere undersøkelser viser at 10. klassingene var blitt flinkere til å lese de siste x antall år !!- 
Hallo, er ikke folk omkring 16 år når de går i 10.ende ?? Hva er det som skjer med skolen  ? Det er vel en selvfølgelighet at 16 åringer kan lese og lese godt, eller ? Trodde folk lærte å lese omkring 1. klasse, dersom de ikke hadde  spesielle  diagnoser som gjør det vanskelig å konsentrere seg eller vanskelig å se at alle disse bokstaven kan bli ord.  Jeg lærte selv å lese da jeg var 5, ved å følge med på leksene til en 2 år eldre venninne. Siden har jeg lest mange tusen bøker og hatt stor glede av det.
Hvordan i Herrens navn skal ungene lære seg noe som helst på skolen dersom de ikke kan lese ? Hvem har ansvaret for at ungene skal lære seg å lese slik at de kan lese seg til kunnskaper ?
Nå vet jeg jo at det er uinteressant å vite hva hovedstaden i Belgia heter, eller Sverige, for den del, for faget geografi er visst fjernet fra timeplanene eller rettere sagt læreplanen. mens ungene derimot lærer engelsk fra 2. klasse.. Men likevel. Det er jo en hel verden av kunnskaper der ute som er gode å ta med seg, eller ?
Neste nyhet var også av den forunderlige sorten: - Undersøkelser viser at president G. Bush er mer populær enn han var da han var president - Jeg måtte spørre Arne om det var en spesiell tullekanal radioen var innstilt på. Men det var NRK P2. så dette er vel sant.
Katta ble helt utslitt av frustrasjonen, så hun sover igjen og bryr seg lite om verden rundt seg.

Nedtelling

Katta bruker ikke mer tid enn høyst nødvendig til sine nødvendige ærend utendørs nå om dagen. Det er kaldt, men nydelig julestemning ute.
Jeg vet ikke om det er alderen,det er nok det, men jeg synes førjulstida blir koseligere for hvert år.
Når man ser bort fra all reklame på TVen. Den blir mer og mer hysterisk. Med luriumkremer og duppeditter som vi ikke visste vi hadde sånt behov for.
Jeg mener julestemningen som sådan. Hvit, ren snø på bakken. Nede i sentrum er det vakkert pyntet med tusenvis av små lys i trærne rundt torget. Og et stort, praktfullt juletre midt på selve torget.
Og så tenker jeg på og gleder meg til å møte gode venner i Kiel om noen dager.
Da skal vi dra til alle julemarkeders mor,  i Lübeck. Der lukter og gammeldagse varer og mat ikke har forandret seg på hundrevis av år. Tror jeg må smake på Glühweinen også. Det er en form for norsk gløgg, men sterkere, myyyye sterkere. Jihaaa !!.
For en juleentusiast som meg er det jo som å komme rett til julehimmelen, Skomaker Andersen, Alf Prøysen, Jul i Skomakergata og alle andre barneminner på en gang. Jeg gleder meg mest til lysene. Til  julelysene i alle regnbuens farger. Og til luktene. Tysk jul er ikke så veldig forskjellig fra norsk jul når det gjelder mat og drikke, pakker og juletre. Det er jo derifra vi har fått nesten alle juleskikkene våre, Vi har bare lesset på med litt amerikanske skikker, men de har jo også fått sine juleskikker  fra Europa og så strødd  mer glam og glitter på..
Så man kan trygt si at jeg vil finne igjen mine barndoms juler, samt noen juler til, når jeg kommer nedover.
For ikke å snakke om samværet med gode venner. Jeg  tviler på at tida strekker til for all praten på engelsk. tysk, dansk og norsk. De er så utrolig vennlige mennesker med humor og glede. Jeg vet ikke at jeg har ledd så mye sammen med andre som med dem, selv om vi møttes under heller triste omstendigheter.
Denne turen blir som spa for sjela.
Katta vet ikke om det enda, men hun skal bli godt ivaretatt med mat og alle andre behov i heimen mens vi er borte..

2, søndag i advent

Så tenner vi 2 lys i kveld. vi tenner dem for håp og glede. de står og lyser for seg selv og oss som er tilstede- Så tenner vi 2 lys i kveld, for håp og glede..
Gamle minner strømmer uhemmet på i adventsdagene. Skulle nesten ønske jeg var en bjørn som kunne gå i hi og glemme alt som har med jul å gjøre. Alle levde juler står i kø og forlanger å bli husket. Alle førjulstidene med forventning, forberedelser og  samhold.
Når jeg tenner adventslysene, er det en søster som er borte for alltid som fremsier versene på sin egen måte. Hun hadde en  vri på avslutningen av verset, som tok alvoret bort og gjorde at vi måtte le.
Savner henne.
Husker alle de andre julene med julepyntlaging, juleverksted med naboer og med familie. Kakebaking sammen med flere. Kos og latter og trygghet.  Alle disse små forberedelsene som ledet frem mot den store høytiden, lysfesten. Når sola snur og dagene blir lysere og lengre.
Idag er det en meget spesiell dag for meg. Jeg ble mamma til en stor, flott gutt for 47 år siden. Jeg kan fremdeles fremkalle den lykkefølelsen. Den var enorm og grenseløs.
Selv etter alle disse årene kjenner jeg kjærligheten som gjennomstrømmet meg og som forandret livet mitt for alltid.
Gratulerer med dagen, sønn.
Det ble visst en litt spesiell og personlig blogg idag, men sånn er  livet. Det går ifra den høyeste lykke til det dypeste vemod.
Og ingen mennesker klarer vel å være glad og sprudlende og ha meninger om alt mellom himmel og jord hele tiden ?
Selv Katta har sine små sorger av og til. Som nå,. da hun forsøkte å få tak i en utforløper og klorte i TVskjermen. Hun ga opp la seg ned og sovnet.

Klimaendringer

Katta vil nødig ut etter en varm natt i Kjerringas stol. Men jeg nekter å huse en såkalt innekatt, i mitt vokabular finnes ikke sånne dyr. Katter er frie dyr som skal være ute og klatre i trær og fange mus og få vind og regn i pelsen. Så kan de være inne og være kosedyr i timesvis, til naturen kaller igjen. Enten på den  ene eller den andre måten.
Sitter akkurat og hører på de siste nyheter og avisgjennomgang på Nyhetskanalen. Der er tiden viet til eventuell menneskeskapt klimaendring. De siste undersøkelsene blant menigmann viser at bare 51 % mener det, mot 60% bare  for noen få år siden. Altså nesten halvparten av oss mener at det er naturens gang med disse forskjellene fra år til år. Med ekstreme kuldeperioder og nesten sommerlige vintrer. Med oversvømmelser og enorme utglidninger av jord og stein, sterke vinder og alt som vederfares oss uten at vi kan gjøre noe for å stoppe det.
Alle snakker om været. men ingen gjør noe med det, liksom.
Og det snakkes utrolig mye om været.. særlig gubber over 60 er ihuga værpratere. Det går i grader og vindstyrker og været for i morra.  Overalt der mennesker møtes, snakkes det om været. Var på julebord igår. Og sannelig var det ikke været som var samtalemnet der også.Været og maten. Men det hører jo til våre basalbehov, så det er kanskje ikke så merkelig. Mat må vi ha, og vi må beskytte oss mot kulde eller varme, okkesom.
Smakte forresten Sushi for første gang, men det var ingen höjdare. Kanskje det skulle vært noen sauser til, men jeg visste ikke hvilke, så jeg tok en bit uten noe til. Det smakte lim og usaltet ris og rå fisk. Kommer ikke til å bli mi greie, ihvertfall.
Men det var så mye annet deilig der, . Blant annet en sjokoladefontene, der man kunne holde en skje under og så øse sjokolade over desserten. Jeg prøvde mer multekrem. Den satt !! Nam nam. Ellers var der alt hva hjertet og magen kunne begjære av norske og utenlandske delikatesser. Det var ikke spart på noe. Nesten som en Hortensk variant av Babettes Gjestebud. Synd at man bare har en mage. Skulle vært ku med flere kammer å pakke i, men da hadde vi vel gått og gulpet i dagesvis etterpå.
Katta er kommet inn igjen. Hun ser på meg meg med smale øyne. Som om hun vil si: Der ser du, Kjerring, selv du klarer ikke å la være å snakke om maten og været. Pføy for en dobbelmoral.

Småfaulan

Nå tror stripeskinnet at julebordet er dekket og servert for henne. Kjerringa har hengt opp mat til småfuglene, og Katta er sikker på at vi er på lag når det gjelder den saken. Hun sitter innenfor verandadøra og klaprer med tennene og betrakter de små, flygende delikatessene. Så vil hun ut. Men akk, delikatessene er for høyt oppe i luften for henne. Og heldigvis for de fjærkledde så kan ikke katter fly.
Men hun forsøker, det skal hun ha..
Idag har jeg laget "sylte" av kalkun. Jeg tror den blir bra. Det lukter deilig sylte ihvertfall. Like spennende hvert år. Men nydelig på smak når den er ferdig.
Det blir en del av julefrokostbordet. Og ingen kjenner forskjell på kalkunsylte og "ekte" vare.
Så egentlig er det visse likheter mellom Katta og meg. Begge elsker fjærkre. Bare at Katta fanger og dreper sine selv.
Førjulstida er egentlig det beste med hele jula. De små forberedelsene, forventningene, kosen, alt. Jeg kan bare ikke hjelpe for at jeg liker det.
Gaver er uinteressante for meg. Jeg har det jeg ønsker meg og mere til. Hmmm, bortsett fra at jeg skal gi meg selv en Iphone4 i julegave. Fikk et tilbud fra Telenor som jeg ikke kunne si nei til. Så det blir min greie i år.
Min luksus.
Ellers sender jeg et beløp til Kirkens Bymisjon,  til Frelsesarmeen og til Leger uten Grenser. Da føler jeg at jeg har bidratt med min lille skjerv.
Men noen som virkelig burde hatt medmenneskelighetsprisen i år, er det samboerparet i Tromsø som skal til Venezuela i jula og være borte i en måned. Og at de denne måneden låner  ut leiligheten sin til en rumensk tigger ! Folk som hører om det, blir sure og kommer med slemme bemerkninger om at de nok knapt finner veggene igjen når de kommer tilbake. Men jeg synes dette viser at det for det første finnes medmenneskelighet og empati og nestekjærlighet igjen i verden. Dessuten at det finnes mennesker som er åpne og har tro på sine medmennesker. Tenk for en glede for den stakkars frysende tiggeren som hadde belaget seg på å feire jula ute.
Med til historien hører også at han tigger sammen penger til sine to sønner hjemme i Romania. slik at de skal få en utdannelse og slippe å sitte på gata i en eller annen iskald norsk eller europeisk by og tigge.
Ser forresten at Katta ligger på  lur og  håper garantert  på at hun skal få vinger. Dream on, pelsball !!

Tanker om lykke

Katta ville ut i natt kl 4. Da satt hun og pep ynkelig nedenfor senga til Kjerringa.
Og da Kjerringa kreket seg opp i 9 tida, klorte hun på vinduet og forlangte å komme inn igjen. Det er kaldt ute nå.
Lurer på om det lusker ulv eller gaupe rundt husene om natta ? Det var store dyrespor  i snøen på verandaen til morran. Men ved nærmere ettertanke er det nok ikke noe så eksotisk som tusler rundt midt i byen. Det er sikkert bare naboens hund som har tatt seg en snartur innom.
Men det er likevel litt spennende og magisk. Og magi er viktig i disse førjulstider.
Da vi var barn fikk vi høre at Nisse Kose og hans hjelpere gikk rundt husene til alle døgnets tider for å sjekke om barna var snille og verdt strevet med å sy nye klær til  til jul og kanskje gi en liten julegave.
Slemme, ulydige barn kunne bare glemme å bli tilgodesett med noe som helst.
Vi var så snille og stille som vi bare kunne i hele adventstida.
Som adventskalender hadde vi en stor potet med fyrstikker, en for hver dag, Vi hadde laget den selv som  med fire føtter som et pinnsvin. en fyrstikk ble så fjernet for hver dag. Vi gledet oss mer og mer. Det fulgte ingen gaver med vår julekalender, men den var utrolig spennende,
På skolen laget vi juletrepynt, og siste dagen før jul hadde vi juleavslutning med kaker fra julebaksten hjemme, et lite lys i en halv potet med sølvpapir og  duk i kreppapir, som vi hadde laget sirlige bølger rundt to kanter, på pultene våre, som vi hadde satt i en halvsirkel. Det var høytid og julestemning den dagen.
Idag skal barna ha størst. mest, dyrest for at det skal være noe. De skal underholdes overalt, ellers kjeeeeder de seg, og det er jo forferdelig.  Tenker mange ganger at de kanskje går glipp av de små gledene, de store forventningene og det at ikke alt nødvendigvis må koste skjorta for å duge.
Jeg skjønner at foreldrene vil gjøre det beste  for ungene sine, i håp om at det er det som skal til for å få lykkelige, fornøyde unger. Vi lærte noe på skolen som het å bli gagns mennesker. Vi forsto det vel ikke helt den gangen. Men i ettertid har vi kanskje skjønt at det hadde noe med å bli mennesker med arbeidsglede og livsglede, ikke nødvendigvis med lysende karrierer, men med evnen til å skape noe av detvi har fått utlevert..  At det ikke alltid er de store og dyre sakene som gjør susen, Men at det kanskje er den stille, lille gleden som gir den ekte lykkefølelsen.
Som nå, når sola sender sine stråler inn over stuegulvet,  det knitrer i ovnen og Katta kroer seg i saueskinnet i prinsessesenga.
Dette er lykke i sin enkleste og ekte form.

Kulde

Katta er inn om natta, det er for kaldt for et lite krek å ligge ute og fryse.
Men hun er ikke her nå, for O herlig glede, hun fikk komme opp til Leieboeren og være hos han. Og det er er ren lykke for stripeskinnet.
Kjerringa måtte til sin hofføyelege til morran idag, for hun hadde "hatt noe på øyet" siden igår kveld. Natta var nesten uten søvn. Så til morran var det bare å ringe for akuttime. Heldigvis var det "bare" en irritasjon på en fra før av sterkt belastet hornhinne. Men alt ordner seg for snille jenter, så litt salve og en ny sort dråper og kontroll til tirsdag, fikset den saken,
Da jeg åpnet nettavisen til Gjengangeren, fikk jeg nesten slag. Kvinne funnet sterkt nedkjølt på trappa. Og der var bilde av huset til to av mine nære og kjære..Jeg nærmest kastet meg over telefonen og fikk ringt den første. Hun var sterk og klar og høyst oppegående, Jeg måtte gråte en skvett av lettelse og glede.
Og så fikk jeg vite at det ikke var den andre heller. Og at min kjære og nære hadde vært den som hadde ringt til politi og ambulanse og  forgjeves forsøkt med oppliving av stakkaren.
Hun bebreidet seg selv at hun ikke hadde gjort nok, men det var vel allerede altfor seint da hun ble funnet  ute i kulden.
Så kulden kan ta liv, det er helt sikkert.
Men det finnes mennesker som gjør sitt ytterste for å forhindre det rundt oss. All ære til dem. Stolt av deg, snuppa.
Men noen ganger nytter det ikke hva man gjør eller hvor sterkt man ønsker. Det som skal skje, skjer.
All verdens varme og hjertekompresjon er forgjeves. Derfor er det viktig å holde øye med alle de som ikke har det lett i denne tiden. Enten de er firbent eller tobente.
Kulden er bitterlig og kan være dødelig.
Nå kom Katta ned sammen med Leieboeren. Hun ga meg et overlegent blikk, hun hadde fått tunfisk, så det så.......

Privat og personlig

Nå er Katta blitt inneomnattakatt. Så prosedyren er omvendt om morran. Kjerringa går litt i surr og går i dusjen noen ganger før hun slipper Katta ut til sine nødvendige ærend. Men da sitter Katta og jamrer gudjammerlig til hun endelig blir forstått.
Men Kjerringa skjerper seg vel etterhvert,
Leste en uendelig sørgelig historie om en hund som blir glemt og oversett og til slutt levert på et omplasseringssted, der den aldri blir omplassert. fordi den er for gammel, men isteden får en siste sprøyte.
Denne hundens trofasthet grenser til selvutslettelse, og den kaller seg selv en kjærlighetsslave.
Nå nærmer det seg jul og den store familieværesammenhøytiden drar seg til. Rundt omkring sitter det mange ensomme mennesker som er oversett og glemt. Mye p g a at de ikke har familie, men også fordi familien har mer enn nok med seg selv, om de ikke skal ta vare på den inkontinente gamle pappaen eller mammaen eller tanta eller hvem det måtte være,  i jula som de har designet rundt sin lille innerste familiekrets, kjernefamilien Og .helsevesenet er blitt så skåret inn til beinet at de blir "glemt". Hjemmesykepleien kommer farende inn, gjør sitt hokuspokus og farer ut igjen før døra omtrent har rukket å lukke seg etter dem på inntur.
Det finnes også mange unger rundt omkring som gruer seg som hunder til denne største av alle høytider. De har en mamma eller pappa som så gjerne vil lage en fantastisk jul for dem, men som bare må ta seg en fest med kompisene først, utvidet julebord liksom. Og det varer som regel langt inn i jula. Ungene håper at denne jula skal bli annerledes, men vet inne i seg at den sannsynligvis ender med at juletreet blir kastet ut på selveste juleaften, sammen med dem selv og som regel mamma. Fulgt av forbannelser og slag og spark.
Jeg vil ikke utdype mer, men har en bønn til alle som har en tendens til å drikke jula inn og har vanskelig for å stoppe., nå når vi går inn i den søte adventstida med alle julebordene og fristelser av alle slag:
Ta vare på ungene og hundene deres,  De er så mye mer verdt enn allverdens fest og fjas.
Og de har bare deg og stoler på deg hver gang du sier at dette skal aldri skje igjen. De elsker deg betingelsesløst og er uendelig lojale.
Ta vare på dem, så slipper du kanskje å sitte alene julaften når du blir gammel og hjelptrengende.
Katta er kommet inn igjen og sover sin yndigste kattesøvn.

Rosablogg

Katta var inne i natt. Hun snek seg sågar til å overnatte i Kjerringas stol. Men det var henne vel unt, for det er svinkaldt ute, En rask tur rundt husveggen i morges. Så inn og så mat og sove i egen stol.
Kjerringa gikk i sine egne tanker og enset lite rundt seg, annet enn kaffekoppen og knekkebrødene.
Jeg leste nemlig, som vanlig, Magasinet Dagbladet igår. Der var det en artikkel som både forbauset og forundret meg.
Den handlet om de såkalte Rosabloggerne.
Unge jenter og kvinner som har sine veletablerte blogger der de kunne tjene opptil 100000 i måneden !
Hva de skrev om ? Ingenting, absolutt ingenting. Eller noe var det jo selvfølgelig, men ikke noe som var viktig verken for miljøet eller verdensfreden eller menneskeheten som sådan. Men rett og slett om sminke og klær.
Det skremte meg.
De fikk gratis klær og sminke og tok faste priser pluss moms for å markedsføre produkter (klær og sminke) gjennom bloggene sine. De hadde opptil 12000 treff/søk pr dag på sidene sine.
De reiste gratis rundt i hele verden for å markedsføre produkter (klær og sminke) for designere, klesbutikker og andre.
Og de uttalte i intervjuene med Dagbladet at de ikke tenkte å redde verden, underforstått bare selge seg til høystbydende.
Tenker på min ringe,  ubetydelige blogg, der jeg har maks 40 treff pr. dag.
Grunnen er sikkert at folk ikke vil høre om elendigheten, politikken og. urettferdigheten som ikke rammer dem selv. De vil ha glam og glitter, overfladiske betraktninger, tant og fjas.
Kanskje jeg skulle hive meg på Rosabloggernes tog og begynne å markedsføre forbruksting som er mer interessante for folk, ikke forsøke å redde verden. Det kommer det aldri noe særlig mye penger ut av.
Ingenting, for å være helt ærlig.
Men så slår fornuften inn.
Jeg vil forsøke å redde den bittelille delen av verden som jeg kan. Jeg vil gi noen få, kanskje bare 40 pr. dag, og de fleste av dem er familie og venner, noe annet å tenke på enn sminke og klær. hver dag. Jeg vil plage dem til de tenker seg litt om før de nedvurderer sine medmennsker, kjøper nye saker uten å trenge dem eller tenker over hva politikerne egentlig mener når de sier dette eller hint.
Kan jeg redde en liten del av mitt  mikrokosmos av verden, så skal jeg være fornøyd.
Og jeg kan ikke fri meg for å dra tankerekken litt videre:
Tenk om alle disse Rosabloggerne kunne bruke litt av sin innflytelse til å komme med noe fornuftig av og til, innimellom all sminken og klærne ? Tenk for en påvirkningskraft de hadde hatt !
Katta er bare glad for at hun slipper å gå ut i alt det hvite, iskalde,. For ikke å snakke om at hun gir katta i både sminke og klær.

Huskeboka mi

Det er surt om morran. Katta er utrolig rask inn gjennom en smal åpnig på verandadøra som man kunne vedde mye på at en katt ikke skulle klare å åle seg gjennom. Men hun ser barskankene til Kjerringa og skjønner nok at her står det om sekunder før døra går igjen.
Den gjør jo aldri det før katta er velberget innenfor, men det er kaldt å stå i bare legger og kjenne isvinden piske mot den nakne huden.
Nå er alt fred og fryd. Veden knitrer i ovnen, nyhetene er på TVen., kaffen nytes sammen med knekkebrødene med heimelaget Lofotpostei. Livet er faktisk til å leve og vel så det.
Og idag skal jeg innover og pynte til jul på Museet. Gleder meg som en unge. Fikk beskjed i går om at det var kaldt inne på museet, så jeg måtte kle meg godt.
Jeg stiller derfor med ull  fra innerst og utover.
Så gjennom "Boka" mi idag. Det man i gamle dager kalte den 7. sans.
Det har vært et travelt år og fremdeles er boka fyllt godt opp urover. Med saker og ting jeg skal være med på og med saker jeg skal gjøre og huske på.
Hvordan klarte folk seg uten før ? Kan ikke huske at min bestefars 7, sans, som han alltid fikk på Samvirkelaget til jul nneholdt noe som helst, bortsett fra noen regnskap bakerst. Eller pappa sin 7. sans. Han elsket å skrive opp kjørelengde og hvor mye han hadde kjøpt  bensin for. Sånne regnskap finner jeg overalt etter han. Men ingen gjøremål, ingen bursdager, ingenting de måtte huske ågjøre eller kjøpe.
Bestemor og mamma hadde ingen 7. sans i det hele tatt.
Men alle gjorde jo noe hver eneste dag. De husket bursdager. De laget til jul. De gikk i fjøset og stelte og melket dyrene, de pløyde, gjødslet og sådde markene når det var tiden for det. De satte potetene til rett tid,   og tok de opp når de skulle. Alt ble gjort uten hjelp av noen "huskebok". Mens vi idag skriver side opp og side ned over ting som må eller bør gjøres, huskes, kjøpes inn o.s.v.
Hadde de utrolig god hukommelse den gangen, eller færre saker å huske på ?
Jeg kan ikke tenke meg at min bestemor eller bestefar et øyeblikk var i tvil om de hadde tid til å gå på besøk eller motta besøk eller gå på møter hvis de ville. Mens vi må se i boka vår for å se om vi har plass for en avtale til. Om det passer innimellom allle de utrolig viktige gjøremålene våre. Og vi må for Guds skyld ikke dobbelbooke, som det heter. Som om vi skulle være en viktig bedrift som ikke kan bestemme over tida vår selv ? Og nå snakker jeg om fritida. Jobben må man jo gå på og være X antall timer. Men vi har jaggu klart å overorganisere fritida vår også.
Så vi kan være spontan bare vi får sjekket med huskeboka først.
I dag er det i alle fall 1. søndag i Advent ifølge boka.
Og Katta gir som vanlig katta i stresset og boka mi, hun sover på sine stripete ører.

Om tilgjengelighet

Det er så surt ute om morran, og resten av dagene også, at Kjerringa vurderer sterkt å binde opp halen på Katta, slik at det blir minimalt med kuldeinnslipp når hun skal inn og ut.
Men Katta kvier seg i det lengste for å gå ut i nødvendige ærend når hun først er kommet inn, så foreløpig beholder hun halen som den er.
Ovnen står og sender ut sin velsignede varme, så vi fryser ikke inne, verken Katta eller Kjerringa, tross store temperaturfall i utetemperaturen og  flere varslede underveis.
Så livet er enkelt og greit i heimen.
Men så ble det litt vanskeligere, for jeg skulle sende inn en søknad om midler fra, hold dere fast, here we go: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Same- og minioritetspolitiskavdeling Oslo Dep.
på vegne av vår lille Mulrinasjonale kvinnegruppe her i Horten. Vi er så blakk at det støver rundt oss. Men når man er blakk, da blir man kreativ. Så vi har vært på tiggerrunde hos byens banker, kommunen og det neste blir humanitære organisasjoner her i byen, for vi mener at gruppen vår er liv laga i disse ulvetider. Den er først og fremst et sted der kvinner fra hele verden kan møtes og utveksle erfaringer om kultur, barn, mat og  få fortelle sin egen historie, Og det er så mange historier som fortjener å bli hørt, og så mange kvinner som fortjener å bli sett. Hos oss blir alle hørt og sett, hele tiden. Det hjelper utrolig på integreringa. Og det gavner hele samfunnet.
Drømmen er at kvinnene skal bli stolte, selvhjulpne og likeverdige med sine menn og oss andre. Eller rettere sagt føle seg likeverdige. Det er der mye ligger i en god og vellykket integrering.
Så det driver meg fremover og driver meg til tigger på vegne av mine medsøstre, selv om jeg må sende søknader til Fornyings., administrasjons. osv. For det er verdt det,  og fordi de fortjener det.
Og Katta fikk Leieboeren på besøk, så hun er i sin egen lille kattehimmel.

.

Så bitter kold blæser nordenvinden..

Katt trives i kattehuset, hun er litt mindre frenetisk med kloringen på vinduet om morran. Men Kjerringa synes det er surt og kaldt og stå opp fra den deilige, varme senga.
Idag måtte jeg ut i byen i noen nødvendige ærend, og hutret meg mellom de forskjellige stedene.
Men jeg får tenke på at det bare er litt over tre måneder til tulipanen begynner å stikke sine små grønne bladspisser opp gjennom jorda, i beste fall.
Så for å få et snev av spiring og vårfølelse har jeg svibler og amaryllis som skal blomstre til jul.
Jeg føler at denne tida er viktig å komme seg gjennom uten å  få for store depresjone og nedturer.. Se fremover, lage hygge rundt seg, tenne lys, møte venner, planlegge julen
Et gammelt ord sier at  - Fattigmanns trøst er å trøste seg selv -
Jeg tenker på alle de som er ensomme i førjulstida og i jula. Jeg har en stor klump med familie som jeg kan oppsøke når det blir for stusslig å være alene, så jeg føler meg veldig priviligert. Jeg har Leieboeren, jeg har venner. Og jeg har Katta.
Tenk om alle i heile vide verden hadde det så godt som meg !!
Når det er så hustri og kaldt og det blåser nordavind fra alle kanter, tenker jeg på en sang som bestemor brukte å synge.
Så bitter kold blæser nordenvinden. I stuen sitter de tvende små. Akk deres mamma.... og så noe om at hun er død, og at faderen er ute på krogen og de fryser og fryser, for de har ingenting å legge i ovnen, og ikke har de mat heller, for deres hjerteløse fader hadde drukket opp alle pengene, og nå var det snart jul.
Jeg kan huske at jeg gråt av medfølelse og takket Gud for at jeg hadde det så godt med bestemor og bestefar som passet på meg og aldri kunne finne på å gå på Krogen, hva nå det var for et skrekkelig sted. De gikk i fjøset og stelte med dyrene, og jeg fikk være med. Vi hadde varme i ovnen og masse deilig mat og siladråppe. Det var nysilt melk, rett fra kua.
Og i morgen skal familiejentene møtes hos den som har størst kjøkkenbord og sy kjøttruller. En tradisjon i vår familie fra bestemors tid.  Jeg gleder meg til å møte de andre, små og store. Og det er noe med det å sitte sammen og gjøre sånne saker som kvinnene i vår familie har gjort i alle år. Jeg føler at vi blir voktet på. Om vi har nok kjøtt i rullen, så den blir fast og fin, om det er riktig forhold mellom salt og pepper og løk, Og om surringen vil holde når rullen skal kokes lillejulaften.
Og ingen unger i vår familie behøver å fryse eller sulte eller vente med skrekk og gru på en far som kommer sjanglende fra Krogen og ødelegger jula for dem.
Det er en stor trøst. Og det er bra.
Katta har også det hun trenger av mat og varme.

Hvite persienner

Leieboeren slapp inn katta kl 6 i morges, og hun kom strake veien opp i senga og ansiktet til Kjerringa, malte og strøk værbustene sine under nesa til Kjerringa så hun fôr opp av sin søteste skjønnhetssøvn og kommanderte Katta ut av soverommet. Og Katta lystret, merkelig nok. Så de sov begge  til klokka nærmet seg 9. Men da var det opp og hoppe. Fyre i ovnen, sette på kaffen osv.
Dagen var igang.
Sola skinte gjennom upussede vinduer, og alt var ved det gamle i heimen.
Men jeg hadde en plan.
Jeg hadde kjøpt hvite trepersienner som Leieboeren hadde lovet å sette opp for meg.  I samme farta pusset jeg vinduet både innvendig og utvendig, så sola glitret gjennom det.
Trepersiennene kom opp, blomstene kom på plass, og så kom jula til det vinduet. Og så er det bare resten av huset igjen.
Og jeg skal flytte rundt på møblene, slik at ovnsvarmen blir maksimalt utnyttet. Det er jo meldt fimbulvinterkulde utover. Gnallerfrost som vi kalte det  nord i landet.
Veden er pent stablet i kjelleren av mannskap fra Bastøya tidligere i høst, så nå kan bare Kong Vinter komme for min del.
Men jeg tenker på alle de stakkarne som lever på gata i Oslo og andre store byer, enten av eget valg eller av nød, og jeg tenker på tiggerne, norske og utenlandske som sitter i iskulda med sin kopp foran seg.
De gir ingenting, de bare ber om hjelp. Enten er de sendt ut av s k øst- mafia eller på eget initiativ. Uansett så er det en skam at folk i den vestlige eller østlige verden må tigge for å opprettholde livet til seg selv og sine. Så et program på NRK2 i går. Det handlet om barn fra Romania som ble HIV smittet av helsepersonell på sykehus og barnehjem i forbindelse med  vaksinering, der det ble brukt samme sprøyte på mange barn. Mange av disse barna er døde nå, men ca halvparten lever fremdeles under de kummerligste kår.
Og når man tenker på at Schauschesco og hans familie levde i den største luksus, og lot disse barna dø for å få mest mulig selv av alt hva livet kan gi. er det med en vond smak i munnen.man går forbi disse stakkars hutrende menneskene som sitter rundt omkring i sentrum av byen og tigger om en almisse. De fleste er analfabeter og kan ikke kommunisere på annet enn sitt eget språk. Bortsett fra et bedende Madam eller Mister,  mens de rekker fram koppen sin.
Jada, de blir sikkert utplassert der hver morgen av noen bakmenn som tar nesten alt de måtte få inn iløpet av en dag, og jada, de er slitsomme bare ved sitt blotte nærvær-
Det aller tryggeste er å ha de innenfor TVruta, da slipper vi å forholde oss til nøden lenger enn programmet varer.
Neste gang skal jeg ikke gå forbi, men legge en slant i koppen deres. I takknemlighet for at jeg er født og lever i verdens rikeste land.
Og den stripete pelsballen ligger og drar seg i stolen sin og slipper å tigge om noe som helst.

En deilig dag

Katta har funnet seg tilrette i det lille kattehuset sitt, så hun var seint inne idag, Og Kjerringa hadde det travelt, for hun skulle være med venninne til Tønsberg, så det ble litt kolllisjon, men alt ordnet seg tilslutt. Katta fornøyd, og Kjerringa kom seg avgårde i en sur, iskald vind. Men i bilen var det trivelig og varmt.
Venninne skulle en tur innom VSS, og der er det  blitt umulig å komme seg inn hvis man ikke liker å gå inn gjennom det forb...... svingdøren. Tidligere var det en vanlig dør ved siden av der man kunne gå inn og ut, men den var stengt. Av branntekniske årsaker. fikk jeg vite.. Hallo, er det ikke omvendt i den normale verden? Nødutganger er åpne for at folk skal komme seg fort ut og inn. Neida, VSS er noe helt spesielt på den måten også.
Hater det stedet.
De har satt dype arr i sinnet mitt, samt ødelagt et øye.
Men jeg gikk en omvei gjennom Akuttmottaket, så jeg kom meg da inn og satt  trofast og ventet på  min venninne.
Jeg var glad da vi kunne forlate stedet uten nye sår, verken på kropp eller sjel.
Men som plaster på mine mentale arr, hadde min skjønne venninne forberedt en herlig overraskelse til meg. Hun kjørte rett utover til Sofies Villa på Teie. Jeg har aldri vært der, bare hørt masse fint om denne butikken.
Det var som å komme inn i en interiørhimmel. Der var alt som jeg elsker å fylle heimen min med. Vakre klær i pudderfarger, Madonnakort, Rosestickers, servietter med roser, deilig dufter, Hjertekranser, hjertekjoler og -smykker.Et sted man ikke forlater uten dype sår i lommeboka. Og det er det vel verdt.
Etterpå kjørte vi til Munchs Kafe i Åsgårdstrand og koste oss foran peisvarmen med hver vår kjempekopp med sjokolade med krem og krabbelurer til.
Det var en deilig dag, begge var skjønt enige om det.
Og Katta hadde ligget inne i ovnsvarmen og sovet hele tida, så hun var veldig fornøyd.

Lokalhistorisk Senter

Igår laget Leieboeren et lunt hus til Katta. Deilig seng foret med tykt pledd og saueskinn inne i lille redskapsboden. Hun virket ikke overbegeistret da vi viste henne bekvemmelighetene.  Men ut måtte hun igårkveld,  Allerede kl  7 i morges begynte hun å hyle og ville inn.
Kjerringa dro dyna over øret og sov videre en stund til. Men kattehylene gikk tilslutt gjennom marg og bein og vinterdyna.
Og så var dagen igang. Kjerringa satte på kaffen og fyrte i ovnen før hun gikk i dusjen, så da hun kom ut var det lunt og varmt i heimen, og det var bare å ha kaffe på kjelen.
Jeg gjorde meg klar til å dra på Lokalhistorisk Senter idag. Uansett hvor surt det er ute. Inne blir jeg møtt av varme og smil.
Idag tenkte jeg å begynne å gjøre klar til julepyntinga til søndag.
Det er så spesielt å lete fram julepynten fra gamle dager som har pyntet opp i et titalls Hortenshjem så langt tilbake som kanskje 100 år. Mange har kommet innom med gammel julepynt og levert i vår varetekt. Og det er med nesten andakt jeg plasserer disse klenodiene på treet og rundt i museumsstua og kjøkkenet.
Det er som å pynte til jul for minst 50 år siden i bestemors hus.
Håper mange kommer innom på Karl Johan Verns juletilstelning helga 11. og 12. desember. Da skal  hele området være stivpyntet til jul.
Men idag skal jeg kose meg med planlegging og tilrettelegging sammen med alle de andre glade entusiastene.
Katta sover mens den sure vinden blåser gjennom ovnen og holder fyr i veden.

Vintermandag

I morges var det kaldt for katteskinnet. Hun kunne ikke komme seg fort nok inn i stuevarmen. Kjerringa tenker at det er enda et godt bevis på at dyrene trenger sin egen pels i disse ulvetider, for å si det enkelt.
Gjengangeren hadde en lite spørreundersøkelse i dag på nttsiden. Type: Er du glad for at vinteren er kommet ?? Det var ca 61 % som ikke følte seg det minste glade for å gå rundt og fryse et halvt år fremover. Jeg hører til de . Flertallet.
Men nå er det ikke så enkelt at det er noen form for demokrati på det området. Selv med en klar overvekt av stemmer kan vi heller ikke stemme ut vinteren. Den har lagt sitt isteppe over oss nå.
I nordlige strøk, der jeg kommer fra, hadde vi noe som vi kalte Kakelinna sånn rundt disse tider før jul. Da kom det en mild føhnvind fra sørøst og gjorde luften varm og underlaget speilglatt. Vet egentlig ikke hva jeg foretrekker. Et stødig snøunderlag der støvlettene får godt tak eller uberegnelig glarholke, som vi kalte det.
Husker at vi laget lange sklier ned skolebakken, der det ble brukt vann for å gjøre den ekstra glatt. Og så tok de modigste rennafart og så var det om å gjøre å stå på beina hele sklia ned. Det var skummelt den gangen. Vi minste brukte en pappbit under buksebaken, det var lenge før akebrettenes tid.
Idag hadde jeg vel knapt turt å gå i nærheten av den speilglatte innretningen.
Man blir reddere ettersom årene kommer snikende på. Inni seg føler man seg ofte som ei ungjente, men speilet sier noe helt annet.
Det er da man lurer på hvor alle disse årene har gjort av seg ?
Det var jo omtrent igår vi sklidde ned skolebakken ??
En god ting å tenke på er at det er ganske nøyaktig 1 mnd idag til "sola snur. Og da er det ikke lenge til våren og varmen.
Katta gidder ikke å lee på et øyelokk av mine betraktninger. Hun vet hva det vil si å fryse seg gjennom en kald førjulsnatt.

Årets første

Katta fikk en sjanse til å være inne i natt, men hun insisterte å ligge  i senga til Kjerringa, så Kjerringa måtte lempe henne ut i stua og lukke soveromsdøra. For katt og kjerring i samme seng  er ikke den helt store hiten for Kjerringas nattero. Da blir det host og nys og allmen  vantrivsel.
Det ble nattero i heimen til klokka fire, Da begynte Katta å skrape frenetisk på soveromsdøra. Og så var det bare å  komme seg opp og slippe henne ut. Men ingen katter fryser ihjel i -2, så hun får nok fortsette å være utekatt om natta en stund fremover.
I morges kom hun inn som om ingenting hadde skjedd . Og det hadde det jo heller ikke. Bare litt misforstått kjærlig omsorg fra Kjerringas side.
Og i dag er dagen for familiejulebord på Grand. Ikke alle kunne komme, men vi blir en flokk på 11 personer med smått og stort fra begge sider av fjorden som skal gasse oss i bordets gleder mens vi skravler og slarver og koser oss.
Jeg vet ikke om sånne utskeielser er helt politisk korrekte, men en sånn dag unner vi oss det ihvertfall.
Det er en tradisjon som har vedvart i over tjue år i vår familie. Og tradisjoner er verdt å ta vare på i disse ulvetider.
Hva har vi igjen dersom familietradisjonene blir borte ? Dersom gleden over å møtes forsvinner ? Dersom vi ikke en dag i året kan legge alt tilside og bare være der for hverandre ? Ingenting. mener jeg. Familien er de menneskene som kjenner deg best, som elsker deg sånn som du er på godt og vondt, som kan bli rasende og forbanne deg langt inn i det heiteste med visse mellomrom, men som takker for at du er der likevel. Det er de  du kan øse frustrasjoner og bekymringer utover. Men som uansett er der for deg når ting går galt og verden butter imot.
Til familien kan du komme uansett. Kan man så hjelper man. Blir man avvist, så prøver man igjen og igjen..... og igjen.
I en gammel film som heter Love Story, sier heltinnen til helten når han har vært jævlig og vil be om unnskyldning:: - Love means, you never have to say your sorry -, Du blir forstått fordi du er elsket.
Det er familie.
Så idag er det julebord med familien, og jeg gleder meg. Finklærne ligger klare, taxi er bestilt- Alt er klart til å få en koselig søndag i en grå førjulstid.
Og katta sover allerede  i stolen sin.

Frieri

Kjerringa vurderer å la Katta være inne om natta. Det begynner å bli kaldt for den lille pelsballen. Leieboerens forslag om å innrede et lite varmt kattehus ute, vil kanskje resultere at andre frysende pelskledde kommer og jager henne ut i kulden der også. Så resultatet blir nok at hun får være inne om natta og heller ta seg småturer ut iløpet av dagen.
Det er spådd Fimbulvinter og kuldegrader ned mot 25. Det er kaldt her nede, med nordavind fra alle kanter i form av en iskald trekk fra Nordsjøen, feiende opp gjennom Oslofjorden.
Jeg har opplevd kulde før.
Den vinteren jeg jobbet på Svalbard, hadde vi en kuldeperiode med nedi 50 blå. Det var kaldt, det.
Dumme jentungen skulle jo være fin, så jeg kledde på meg nylonstrømper og ellers varme klær oventil og dro sammen med de andre gærne jentene ned på Huset en lørdagskveld. Det endte med at nylonstrømpene frøs fast i leggene mine og forårsaket store hudproblemer, som jeg sliter med fremdeles når det blir for kaldt. Men jeg lærte i alle fall en ting av den galskapen. Å kle meg etter været, uansett hvordan jeg blir seende ut.
Og nå kjølner det til nede på Rådhuset også. Det drar seg mot kommunevalg til høsten, og alle partiene skal vise hvor flinke de er til å få satt opp et budsjett der ditt og datt skal spares, mens ditt og dtt skal kuttes. Men uansett. de har ikke mer å rutte med,  noen av dem. Nå er det viktig å kle seg etter været og ikke forfryse leggene, for det kan få fatale konsekvenser.
Noe som forundrer meg i f.eks. Høyres budsjettforslag, er at en vanlig ansatt i administrasjonen har så mye som en halv million i årslønn ? Er ikke det litt mye, eller er det pensjonen min som er lav ?
Men et enkelt regnestykke sier meg at 66% av 500000 skulle gi meg en pensjon på 330000, og jeg ligger laaaangt under det tallet. For ikke å snakke om hvis jeg hadde jobbet i personalseksjonen. Der utgjør ett årsverk 628000. Ikke rart at kommunen er satt under administrasjon., med de lønningene og den topptunge administrasjonen. Føles som om de sitter og flirer av oss vanlige folk.
De har i alle fall kledd seg etter været, for ikke å snakke om at de har snudd kappen etter vinden. De sitter nok trygt og godt, for kommunen kan jo ikke si opp folk, bare omplassere med samme lønn.
Dermed var vi like langt, Høyre.
Men fatt mot, det er ennå lenge til valget.Og det kommer mange flere budsjett som skal plukkes fra hverandre og analyseres før vi sauene går til valgurnene og forhåpentligvis har tenkt oss godt om før vi slipper stemmeseddelen nedi.
Og katta gjør som hun pleier på denne tida av dagen, hun sover..

Regnefeil

Katta kom inn i varmen og koser seg som bare en katt kan.
Kjerringa derimot kjente at blodtrykket steg da hun hutrende hadde hentet Gjengangeren i postkassa og satte seg ned for å finlese den.
Vår kjære, høyt lønnede Rådmann hadde klart å regne over 18,9  mill feil på driftsbudsjettet for 2013/14.
På toppen av det hele skyldte han på et regneark.
Hr. Rådmann, det er mange, mange år siden en kommunalt ansatt og andre udugelige mennesker rundt om kunne skylde på datamaskinen når de selv hadde gjort en feli, Eller ikke gjort jobben sin.....og slippe unna med det. Vi trodde at datamaskinene var noe merkelig som levde sine egne liv og lagde krøll i ellers sirlige opplagte systemer og rutiner.
La oss ta den biten en gang for alle, og bli ferdig med den myten: EN DATAMASKIN KOMMER UT MED RESULTATET AV DET SOM BLIR TASTET INN I DEN , KALLES INPUT.
Sa mitt neste spørsmål blir;: Kan noen gi den mannen et datakurs, en mer moderne kalkulator eller en penn slik at han kan skrive ned tallene på et papir og  bruke hodet.
Hva er det han er betalt, for ikke å si overbetalt , for ?? Ja, riktig, for å regne ut budsjetter. Har kommunen ansatt en mann som har Lite Godt i matte som rådmann?
Dette er ikke godt nok. Man kan ikke regne feil på nesten 19 millioner, ha 1 mill. i lønn og slippe unna med det.
Et eventyr fra H,C Andersen beskriver dette veldig godt: Keiserens nye klær- Et maktmennske som tror han har verdens flotteste klær på seg, men som egentlig er naken, avkledd.
Det må et uskyldig barn til for å sette ord på det.
En annen ting er jo den totale mangelen på kvalitetssikring der nede i vårt rådyre rådhus.
Hvor mye rot skal vi som innbyggere i denne lille byen tåle ?
Rull han og andre udugelige middelmådigheter der nede i tjære og fjær og jag de fra byen.
Et regneark, hahahaha
Og på toppen av det hele skal han vel kutte ytterligere i et fra fø magert helsebudsjett.
Katta sover og gir som vanlig katta  i menneskers rot og feil og kleine unnskyldninger.

Brårudåsen Lindrende reddet ?

Etter de vanlige morgenrutinene for Katta og Kjerringa, inkludert en liten boks kattemat til forstnevnte, kunne jeg sige ned i stolen med kaffe og Gjengangeren. På forste side med fortsettelse inne i avisen sto en overskrift som gledet meg og gjorde hjertet mitt varmt.
Politikerene forsøker å redde Lindrende Enhet på Brårudåsen.
Inne i avisen leste jeg at det skulle søkes om assistanse fra SIV for å få beholde de fire plassene som de er og ikke omdanne de til vanlige sykehjemsplasser.
Dette velger jeg å se på som en seier for oss som  bor i Horten. Alle oss som har skrevet under, snakket med noen, opprettet Facebookside, skrevet utallige innlegg i Gjengangeren, iberegnet meg selv med min lille blogg. Vi kan alle klappe oss selv på skuldra for denne nesteseieren og håpe på at vi om ikke altfor lenge kan feire en hel seier for de fire plassene på Lindrende enhet på Brårudåsen. Nærmere kommer vi ikke himmelen her i Horten, Med alle englene der oppe som hver dag og natt utfører sine små mirakler ved å gjøre en tung tid for pasienter og pårørende litt lettere. Kanskje får vi i julegave til evig tid de fire plassene ?? La oss folde hendene, krysse fingrene og håpe og be. For de er så utrolig viktige for oss alle.
I dag skal jeg i begravelsen til en tidigere kollega som måtte gi opp kampen for livet.
Helt skkert har hun og hennes kjære følt varmen og omsorgen fra englene på Lindrende Enhet.

|Naturvern

Kattas klør mot stuevinduet  skar iltert i Kjerringas ører, da hun kom ravende søvndrukken ut fra soverommet etter å ha sovet lenger enn langt fordi hun satt og så på en spennende film utover normal leggetid for ei gjektbrøten Kjerring.
Nåja verden går nå ikke av hengslene av den grunn, verken for Katta eller Kjerringa.
Etter mat og godprat til Katta, en rask dusj med etterfølgende mat, nytrukket kaffe og nytrykket Gjenganger til Kjerringa, roet alt seg ned. Gikta også.
Helt til jeg fikk lese om utbygginga av Gildehallen ute på Borrehaugene.
I første seksjon står prosjektleder fram og sier at det skal brukes gamle vikingeverktøy, som øks og pjål (en slags høvel) ved reisingen av hallen. Greit nok. Det bør kanskje gjøres på gammelmåten for å inngi troverdighet.
MEN, og det var nå jeg sperret opp mitt blå og brungrønne.
Forkjemper og frontfigur for Miljøvern i kommunen. Ragnhild Trosby, hadde oppdaget at utbyggerne hadde brent oljekanner sammen med en kvisthaug på tomta der gildehallen skal bygges.
Hvor troverdig er det ? De unnskyldte seg med at de kanskje hadde brukt olje for å få fyr på bålet, som de brant for å hindre andre fra å sette fyr på det. Hallo, hvor teite tror de vi er, egentlig.
Jeg for min del hater å bli behandlet som en sau i en saueflokk. Måtte i såfall være den oppfinnsomme Sauen Shaun.
Men her er det faktisk  store naturverdier som står på spill. Det er vel ikke for ingenting at vi blir oppfordret og pålagt å levere tomemballasje for olje og maling  til egnede avfallsplasser.
Er det mangel på informasjon i byggebransjen som gjør at de tar seg tilrette, eller er det for å spare/tjene noen kroner de gjør sånne miljøkriminelle ting.
Både  Politi , Brannvesen og  andre ansvarlige instanser ble varslet, men  brydde seg ikke om å rykke ut for å få slutt på svineriet.
Kan man utbe seg en forklaring ?
En ting var at det ble hugget ned et utall av trær på Borrehaugene for å skape utsikt fra Midgard.
Jeg var en av flere som stilte opp  for å hindre det. Vi knyttet gule bånd rundt stammene  på de trærne vi ba om skulle få stå. Ble vi hørt ? Nix.
Og  nå dette.
Hvor er de ansvarlige ? Er det bare Ragnhild Trosby og noen få ildsjeler til som bryr seg.
Og OBS, hun har bildebevis på at det var plastkanner som lå på bålet som avga gul   røyk og gasser. som er giftig,  både  for store og små kryp som ferdes og bor  i det som er igjen av skogen.
Nå må vi begynne å bry oss, før det ikke lenger finnes noe mer å bry oss om !!!
Katta sover i et saueskinn og er hinsides, men hun er jo bare en katt og er såre fornøyd med det.

Brårudåsen Lindrende

Etter at Katta var sluppet inn og foret, satte Kjerringa seg ned med Gjengangeren og kaffekoppen.
Alltid mye stoff til tanke og ettertanke der.
Nå ble det utbasunert at Horten ville få 5 millioner av den s k eldremilliarden. Så bra, tenkte jeg i min egen naive verden, nå slipper vi å legge ned Lindrende Enhet på Brårudåsen Senter. Og leste videre.
Jau jau, som min forlengst avdøde elskede bestefar sa når ting gikk riktig på skjeive, og han fortsatte - Nu går Skjærstad godt-,  Skjærstad var visst en liten dampbåt som trafikkerte alle småplassene innover Vestfjorden og Ofotfjorden. Og fyrbøteren der ombord var visst ikke alltid så edru at det gjorde noe. Fyringa på dampkjelene ble deretter, noen ganger skjenet holken avgårde i full fart med svartrøyken som et ullteppe etter seg, andre ganger var det såvidt den rørte på seg, derav ordtaket.
Dette ordtaket eller vandrehistorien rant meg i hu, da jeg leste at Ordføreren går ut og sier at de rundt 5 mill kunne kommunen bruke til å dekke deler av tidligere budsjettunderskudd.
 Jeg skal og vil for all del ikke beskylde vår kjære hr, Hontvedt for å ikke være tilstrekkelig edruelig, men her må han og Rådmannen  virkelig stoppe opp og  tenke seg litt om, for nå begynner ting å gå  vel mye på skjeve her i byen.
Brårudåsen Lindrende avdeling har vært og er en himmelsk plass å komme tl når mennesker er kommet så langt i sitt livsløp at de trenger pleie, tilsyn og medisinering døgnet rundt.
I vår familie hadde vi for etpar år siden behov for deres tjenester. Og om man kan si at det finnes engler på jorden, så må mange av dem ha sitt tilholdssted på Lndrende avdeling på Brårudåsen..
Vi, familien, fikk komme og gå til alle døgnets tider. Vi fikk pynte rommet til min kjære søster med hva vi ønsket. Til jul fikk hele familien komme og bake pepperkaker. Vi fikk feire en rund dag der for en annen søster fordi vår syke, syke søster ikke kunne flyttes derifra. Vi feiret julaften der sammen med henne. I det hele tatt, det var ingen begrensninger for hvor langt de strakk seg for henne, og oss. De satte til og med inn en ekstra seng slik at hennes samboer kunne sove der om natta.
Så kjære politikere, ikke steng av Lindrende Avdeling ved Brårudåsen Senter. Ikke tenk tanken engang.
Alle familiene i denne lille byen vår vil før eller senere oppleve at de vil få behov for deres engletjenester.
Spar heller inn på Seminarer og reiser og bare Gud vet hva dere sender politikerne rundt på-
Idag har vi Interntt. Alle som kan lese og vil orientere seg om forskjellige prosjekter kan gå inn der og informere seg. På den måten sparer man masse penger. Garantert.
Katta har sett nok av mitt internettbruk til å vite det hun også. Selv en katt vet det .

Ingenting

Regn idag også og søkkvåt katt inn til morran. Hun åt og la seg tett inntil varmovnen for å tørke, før hun la seg og sovnet blidelig i stolen sin.
Kjerringa stresset med internet og telefonforbindelsen. Ringte Telenor. Modemet ble testet, telefonen fungerte, men ikke PC. Fikk dystre tanker om ny runde hos Reparatørdoktern. Men kom ad omveier inn for å skrive bloggen, så får jeg se om den blir publisert.
Det er helt utrolig hvor avhengige vi er av diverse dingsebomser i heimen.
Hvordan klarte folk seg før ?
Jeg husker den tida da bare mine besteforeldre hadde telefon i nabolaget, og vi ungene måtte gå med beskjeder til naboene hvis det var noen som ringte til dem. Damene på Sentralen visste nøyaktig hvem som bodde i nærheten av de som hadde telefon. Var det telefonbud, så var det bare å springe så beina gikk som små trommestikker over markene og til den naboen som ble tilkalt, for da var det alvorlig.
Og  idag blir vi desperate dersom ikke telefonen eller PC en virker.
Får se utover dagen om denne lille røde har sviktet igjen når bloggen skal publiseres.
Katta bryr seg midt i sin stripete rygg der hun ligger og purker og sover.

Førjulsstemning

Katta har snart klort hull på vinduet i stua, men hun blir hørt og kommer seg inn. Og det er jo det viktigste for henne.
Det er en gledens dag for oss alle. Hun, vårt alles symbol på frihet og demokrati, Aung San Suu Kyi, er endelig sluppet fri og kan tale til sitt folk og til resten av verden. Burmesere i eksil jubler og er begynt å glede seg til å reise hjem, endelig. Men det er mange hindre å forsere før det kan skje. Bl.a. må den ulovlige, sittende militærjuntaen trekke seg. Og det skjer nok ikke uten protester. Makt korrumperer og gjør mennesker blinde og døve for hva andre skulle mene og føle. Det gjelder i det store, som i det små.
I en liten gruppe kan det også være noen som hele tida må bli hørt og sett, ved å rope høyest eller,og  om ikke det hjelper, ved taus misbilligelse..
Og vi bruker hersketeknikker helt fra småskolealderen.
Vi hadde en lek i min barndom som het Konge på haugen. Den gikk ut på at en unge sto med ryggen til alle de andre, som sto i en gitt avstand fra "kongen". Han sto mot en vegg. Vi, undersottene, skulle bevege oss lydløst mot veggen. Kongen kunne snu seg når som helst, Og hvis vi var i bevegelse når Kongen snudde seg, måtte vi fryse bevegelsen., ellers var det ut. Den som klarte å komme seg først til veggen der Kongen sto, slå handa i veggen og rope konge, var ny Konge. Og spillet fortsatte med ny Konge til vi gikk lei av den leken.
Vi lærte tidlig at det var deilig med makt, men at man måtte være villig til å kjempe for den.
Verdens herskere har kjempet for makt opp gjennom årene, med store mannefall og mye blod har runnet i elvene og på slagmarkene.
Men det var førjulsstida jeg ville snakke,  og føle litt på.  Også der er det noen som mener at julemarsipanen kommer for tidlig, julenissene og pynten i butikkene og og på plantesentrene kommer for tidlig. At jula skal begynne første søndag i advent. At julebordene starter allerede i november, at ...... Ja, jeg vet ikke hva.
Men etter min  mening kan ikke  jula  bli for lang, for julete, inneholde for mye nisser og glitter og White Christmas og Hjem til Jul og alt som har det minste med jul å gjøre. Den første bittelille nissen har allerede sneket seg inn på kjøkkenet mitt. Han henger på en av skapknottene og minner jeg på den herlige tida vi har foran oss.. Mest er best i min verden.En minimalistisk jul er en anakronisme, en selvmotsigelse Jeg kooooooser meg med planlegging og innkjøp. Og jeg gleder meg til jul. For meg er det en lysfest. Et skille mellom høst og vinter og den vidunderlige våre, som i mitt hode starter tidlig i januar-
Jeg lar meg ikke styre og kue av maktmennesker, som tror de kan herske over oss, de siste entusiastene.
Og Katta gir selvfølgelig en god dag i hva jeg mener og synes. Hun oppfører seg nesten som ei dronning noen ganger !

 .

Aung San Suu Kyi

Kjerringa er så spent idag. Nyhetene på med en gang. Katta måtte klore litt lenge på vinduet før hun ble sluppet inn.
Men jeg var så spent på hva som skjer i Rangoon i Burma idag. Husarresten til Aung San Suu Kyi går ut i dag. Blir hun løslatt? Lar de henne slippe ut av sitt hjemmefengsel ? Eller finner regimet på en ny unnskyldning for å holde dette enestående, kloke, rettferdige, sannhetssøkende, søte lille  mennesket, som attpå til har fått Nobels Fredspris, innesperret ? Forrige gang var unnskyldningen for å fortsatte og holde henne isolert, at en amerikaner hadde brutt seg inn til henne. Hun hadde ikke gjort noe, men da så Burmas leder straks en konspirasjon, og utvidet husarresten med noen år igjen.
Nå har frihetselskende mennesker fra hele verden slått ring rundt huset hennes mens de holder hverandre i hendene og synger fredssanger. Det er rørende og gir meg troen tilbake på at det finnes mennesker som bryr seg der ute og som bryr seg om.
Nå kom det en melding om at hun blir satt fri kl 13 idag, norsk tid. Folk samler eg i gatene i Rangoon og venter. Vil Burmas fryktede leder sette opposisjonslederen fri etter nesten 20 år i "fengsel" ? Eller kommer det en ny unnskyldning for å holde på henne ?
Verden, de som er interessert i litt mer enn seg selv og sitt, holder formelig pusten, og håper.
En annen sak er om hun får leve lenge i frihet. Kanskje hun må flykte fra landet, Sannsynligvis. I Burma er hun en for stor trussel mot regimet.
Man kan gjøre seg mange tanker i denne forbindelsen. F.eks. slår det meg at hvorfor er sannhet så farlig? Hva er det som gjør at de s.k. varslerne, enten det er i lille Horten, de som varsler om overgrep, forfall, neglisjering  av gamle og svake, alt som er galt i kommunen eller de som varsler om større saker, som overvåkningen av norske borgere i Norge utført av gamle politifolk, på oppdrag fra USA, eller Wikileak som varsler om amerikanske overgrep både i Irak, Afghanistan og på Guantanamo ? Hvorfor skal vi finne oss i å bli styrt av gale, maktsyke og pengeglade ledere.
Hurra for Suu Kyi som er så farlig for sannheten.
Og Katta tåler litt nedfilte klør for en god sak. I alle fall sover hun borti stolen sin.

Rød Laptop, del 2

Katta syntes regnet var verre enn snøen, så hun var raskt inn i morges. Og da Leieboeren kom innom for en kopp kaffe og en prat, var hun helt i kattehimmelen. Hun kroet og ormet seg og stirret på han med kjærlige puseøyne. Det var hennes dag i dag.
Og det ble Kjerringas også.
Litt over kl 10 tikket det inn en sms på mobben om at min elskede, røde laptop var ankommet Expert og var klar for henting. Jeg var ikke sein om å kaste meg i bilen .
Det var som å få en uventet og etterlengtet gave da jeg fikk den tilbake. Jeg fortet meg heim, fyrte i ovnen og begynte å installere. Stakkaren hadde jo fått ny hjerne, så her var hele hukommelsen med bilder og dokumenter borte. Samt virusbeskyttelse og annen oppdatering som var nødvendig for å  vekke den til live igjen.
Og nå funker den. Hurra.
Første bloggen på 12 dager jeg skriver på den søte, lille røde.
Har ikke fått lest avisen ennå, så jeg har ikke så mye irritasjon å få ut.
Idag er det dagen for glede.
Og katta sover i stolen sin med et salig glis rundt kjeften. Kanskje drømmer hun om Leieboeren ?