2. Juledag

Katta hadde kost seg med juletreet i natt. Hun hadde ikke ødelagt noe, bare pirket ned en liten nissekjerring og lekt med. Jeg fant henne like hel under spisebordet, nissekjerringa altså.
Minnet meg litt om Teskjekjerringa av Alf Prøysen. Hun var jo så redd katta hver gang hun ble lita. Men her hadde Katta vist nåde.
Etter noen juledager med folk rundt meg både natt og dag, er det underlig tomt i heimen. Til og med Leieboeren er avgårde .
Men Katta og jeg er flinke sånn, vi klarer oss alene !
Så et nydelig vemodig bilde på FB fra mitt hjemsted. Man ser gjenskinnet fra sola som farger himmelen fra det svakeste lyserøde til det mørkeste fiolett. Sola ligger under horisonten nå, men gjenskinnet på klare dager er utrolig  vakkert og gir løfter om en ny vår og nye netter med evig sol.
6. januar kommer den over horisonten.
Da lærte vi at vi kunne ta en salmebok, stå vendt mot sola og slå opp helt tilfeldig i boka. Det som øynene  først falt på. skulle  gi en pekepinn om det kommende året.
Ser enda for meg de små jentene som sto der så spente med ansiktene badet i de første solstrålene etter over en måned uten sol, mens vi høytidelig slo opp i skolesalmeboka. For så etterpå  å  diskutere hva akkurat det salmeverset egentlig  betydde.
Og idag kunne min høyt elskede og for mange år siden døde, bestefar, vært 114 år. Han hadde bursdag 2,Juledag, og da var det stor feiring og juleselskap. Med  slekt og venner. Jeg husker sleden med de fra Dalen svingte inn på gårdsplassen med ringlende dombjeller, og de fra Himmelstein også, mens  nærere  naboer kom til fots.
Og jeg husker overdådige middagsbord med hvit duk, kjøtt i brunsaus etter en fantastisk forsuppe og himmelsk lapskaus eller byggrynskrem til dessert. Ho bestemor var en uovertruffen matlager.
Etterpå var det middagshvil for de som ville, mens vi ungene fikk beskjed om å være stille og leke nede i spisestua.
Men vi listet oss opp på loftet og hentet hver vår appelsin. De var oppbevart i et langt skap på loftsgangen. Så fikk vi en sukkerbit hos ho bestemor og stakk den ned i appelsinen. Den smaken glemmer jeg aldri.
Det var en helt annen smak på¨frukt i gamle dager. Eplene, som bestefar bestilte en kasse av hvert år fra Hardanger smakte som tusen soldager. Hver appelsin var pakket inn i silkepapir og var som en gavepakke fra eksotiske kyster. Og det var de jo også.
Etter middagshvilen var det kaffe og minst sju sorter småkaker pluss bløtkake. Og praten gikk rundt kaffebordet og etterpå. Gjestene ble lenge, det ble kveldsmat også. Med hvetebrød, grovbrød syltaflesk og kjøttrull og kakao til.
Da de endelig belaget seg på å dra, ble ytterklærne tatt inn i stua for å bli litt varme. Det ble farvel og nye invitasjoner til juleselskap rundt omkring ble utvekslet, men det er andre historier.
Jeg husker best "våre" selskaper.
Katta dormer i stolen sin og synes det er deilig med julefred.