Tanker om lykke

Katta ville ut i natt kl 4. Da satt hun og pep ynkelig nedenfor senga til Kjerringa.
Og da Kjerringa kreket seg opp i 9 tida, klorte hun på vinduet og forlangte å komme inn igjen. Det er kaldt ute nå.
Lurer på om det lusker ulv eller gaupe rundt husene om natta ? Det var store dyrespor  i snøen på verandaen til morran. Men ved nærmere ettertanke er det nok ikke noe så eksotisk som tusler rundt midt i byen. Det er sikkert bare naboens hund som har tatt seg en snartur innom.
Men det er likevel litt spennende og magisk. Og magi er viktig i disse førjulstider.
Da vi var barn fikk vi høre at Nisse Kose og hans hjelpere gikk rundt husene til alle døgnets tider for å sjekke om barna var snille og verdt strevet med å sy nye klær til  til jul og kanskje gi en liten julegave.
Slemme, ulydige barn kunne bare glemme å bli tilgodesett med noe som helst.
Vi var så snille og stille som vi bare kunne i hele adventstida.
Som adventskalender hadde vi en stor potet med fyrstikker, en for hver dag, Vi hadde laget den selv som  med fire føtter som et pinnsvin. en fyrstikk ble så fjernet for hver dag. Vi gledet oss mer og mer. Det fulgte ingen gaver med vår julekalender, men den var utrolig spennende,
På skolen laget vi juletrepynt, og siste dagen før jul hadde vi juleavslutning med kaker fra julebaksten hjemme, et lite lys i en halv potet med sølvpapir og  duk i kreppapir, som vi hadde laget sirlige bølger rundt to kanter, på pultene våre, som vi hadde satt i en halvsirkel. Det var høytid og julestemning den dagen.
Idag skal barna ha størst. mest, dyrest for at det skal være noe. De skal underholdes overalt, ellers kjeeeeder de seg, og det er jo forferdelig.  Tenker mange ganger at de kanskje går glipp av de små gledene, de store forventningene og det at ikke alt nødvendigvis må koste skjorta for å duge.
Jeg skjønner at foreldrene vil gjøre det beste  for ungene sine, i håp om at det er det som skal til for å få lykkelige, fornøyde unger. Vi lærte noe på skolen som het å bli gagns mennesker. Vi forsto det vel ikke helt den gangen. Men i ettertid har vi kanskje skjønt at det hadde noe med å bli mennesker med arbeidsglede og livsglede, ikke nødvendigvis med lysende karrierer, men med evnen til å skape noe av detvi har fått utlevert..  At det ikke alltid er de store og dyre sakene som gjør susen, Men at det kanskje er den stille, lille gleden som gir den ekte lykkefølelsen.
Som nå, når sola sender sine stråler inn over stuegulvet,  det knitrer i ovnen og Katta kroer seg i saueskinnet i prinsessesenga.
Dette er lykke i sin enkleste og ekte form.