Kjerringa og den nye

Katta Hylte utenfor soveromsvinduet til morran. Helt forståelig, for Kjerringa var litt sein idag. Sengevarmen var så utrolig deilig og forførende. Men opp måtte hun. Kattekreket ville inn, og hylinga ble høyere og høyere.
Freden senket seg i heimen da stripekreket ble sluppet inn og bestukket med boksemat. Kjerringa satte seg til med den nye, som enn så lenge var et mysterium.
Men mysterier er til for å løses, koder til for å knekkes, og som alle nye duppeditter  har den en bruksanvisning.
Bare at  denne var lang og lenger enn lang, som det står i eventyrene.
Og den nye mobilen var som et eventyr å se på. Hvit og lekker, men  totalt utilgjengelig.
Etter to intense timer skjønte jeg at jeg måtte ha eksperthjelp.
Den lille skjønnheten ville ikke ut med sine hemmeligheter. Jeg drø fram og tilbake på ikoner, raskt og seint. Jeg knipset og trykket, jeg klarte ikke engang å sette riktig dato på  den. Jeg begynte å angre på hele greia og vurderte sterkt å sende den tilbake, men så kom til å tenke på  min dyktige hjelper nede på Sjøsiden. Han får til det mest umulige, mirakler tar bare litt lenger tid, har jeg erfart.
Og her trengs virkelig noen magiske hender. Så dit må jeg i morgen, selv om jeg svor inderlig på at jeg ikke skulle ned i den heksegryta mer før jul.
Og jeg ser bort på den nye touchmobilen og på bruksanvisningen, men resignerer.
Skrekk og gru. En fryktelig tanke slår meg; Kanskje jeg ikke klarer å bruke den ,selv om han legger inn det som skal inn ?? Kanskje alderen har tatt meg igjen, og fingrene ikke lystrer hjernen lenger ?
Katta har hatt fritt spillerom mens jeg konsentrerte meg om den nye saken, så hun har kost seg med knappeesken og nåleputen. Men nå sover hun i saueskinnet og gir en god dag i mitt nye leketøy.
Og det gjør snart jeg også...............