Smykke seg med

Kjerringa kom seg opp av senga idag også. Og Katta kom inn.
Lang prat med One and only gjorde morran lysere og varmere. Love it.
Etter at alle seremoniene var gjennomgått, var det tid for Gjengangeren.
Jeg vet egentlig ikke om jeg liker den nye formen den har fått................?
Men Gjengangeren er nå engang Gjengangeren, uansett hvordan den ser ut, bare den er laget av papir og kan avnytes til morrakaffen og knekkebrødet.
Og så plutselig kjente jeg at skamrødmen bredte seg.
Det var i forbindelse med en reportasje fra Høyskolen på Bakkenteigen og besøk av kommunalministeren.
Mange ordførere fra Vestfold var der også, samt Fylkesordføreren.
Ingen av de andre ordførerne hadde smykket seg med kjede, unntatt vår egen Børre, som ikke eier måtehold.
Foruten Fylkesordføreren, men det er jo mer naturlig.
Der sto Børre og gliste, og ordførerkjeden virket dobbelt så prangende, sett på bakgrunn av de andre ordførernes enkle jakke og bukse. Ingen av de andre hadde slips heller, bare Børre og Fylkesordføreren.
Nå kan man jo hevde at det var for å gjøre ære på Kommunalministeren, men det var tross alt Høyskolens innovative innsats som burde vært i fokus her.
Og å klirre rundt på Bakkenteigen med ordførerkjede, lager et mer enn kunstig skille.
Neste reportasje var fra Kinaturen. Der hadde han ikke kjeden på seg.
Lurer på hvorfor ?
Hvis kinaturen var så viktig for Hortens fremtidige være eller ikke være, så ville det jo vært bedre å smykke seg der ?
Eller er det bare meg ?

Uansett

Galskapen

Idag måtte Kjerringa vekke seg selv, fordi tidsforskjellen gjorde at hun bare måtte være klar til avgang klokka 9.45.
Dusj og kaffe og knekkebrød må til. Katta må inn og fores. Først.
Og så kom han på, så vi fikk en liten prat idag også. Tidsforskjellen etter vår sommertid gjør at vi ligger en time foran nå.
Og så til grunnen for all denne hektiske aktivitet på morrakvisten, samt med tidsfrister.
Joda igår var min venninne og jeg innom Dags, fordi det hadde stått SALG, KJEMPESALG i avisen.
Men salget startet ikke før i dag klokka 9.00.
Bordet bugnet av fristende varer til kun 30 kroner, men ikke før idag kunne vi kjøpe noe til den sinnsyke prisen.
Vi bestemte oss der og da for å stille utenfor dørene klokka i god tid før åpning.
Så idag var vi ikke alene der, for å si det mildt og med sterk underdrivelse.
Klokka 9 gikk dørene opp, og alle strømmet mot bordet og kastet seg over de mest forlokkende  sakene.
Bokstavelig talt kastet seg over.
Glass gikk i knas, men ingen tok hensyn til det. De bare grabbet til seg. Tre og fire av samme vare.

Noen utskremte mannebein så med redsel i blikket på det hele. En hadde fått med seg handleliste fra kona, men var veldig betenkt da han så denne flokken av ville kvinnfolk i fri dressur. 

Jeg måtte sitte og vente på min venninne, og da så jeg han stå i utkanten av flokken med armene fulle av saker og et vantro uttrykk i ansiktet. 

Jeg tenker at han lar kona dra selv neste år.

Jeg hadde sett meg ut et bilde og en boks til knekkebrød.
Men plutselig ble jeg også bitt av galskapen. Jeg så ting som hadde kostet over femhundre kroner der også. Spotlight til kjøkkentaket, brett, mugge, oppi vogna med det.
Du snakker om trim på morrakvisten. Bøy og tøy og raske svinger rundt bordet for å få det store overblikket mellom minst hundre armer som grafset til seg av herlighetene.
Ved kassen kom det hele på rundt trehundre kroner, inkludert to stolputer til normalpris.
Da jeg kom heim, viste det seg at jeg hadde varer for bortimot totusen kroner, i fire poser.
Så velkommen til galskapen dersom du har lyst......
Det er sikkert mye igjen fremdeles.
Og så

 

Maling

Kjerringa kom seg opp idag også ved hjelp fra One and Onlys sweetmorningtalk. Disse minuttene eller timene er dyrebare for oss.
Vel oppe, fant jeg ut at det var litt for surt til å fortsette ute, så jeg venter litt med det.
Men nå er alt av hagemøbler ferdigmalt. I samme lyse gråfarge som huset.
Slitne utemøbler fra dazumal ble trendy sittegruppe etter en god del egeninnsats.
Det starta med at søte GjenbruksstasjonsElizabeth hadde bilde av en herlig, hjemmesnekra benk i bloggen sin.
Da jeg endelig fikk somla meg opp dit, var jeg sikker på at den var solgt og borte. Men der sto den og ønsket meg så hjertelig velkommen.
Herlig.
Laget av hele og kløyvde gjerdestolper, grønne av impregneringsbeis og tidens tann.
Tung som et h...... var den også. Men litt mannehjelp og en henger, fikset den skiva.
Da jeg fikk den inn i gården, så jeg jo straks hva som måtte til.
Maling !
Den forrige eieren hadde etterlatt seg et ti-liters spann med husmaling, så fargevalget var veldig enkelt.
Sammen med to stoler kjøpt på et loppemarked for en evighet siden og et gammelt slitt teakutebord, ble den behandlet med gråmaling så ingenting var til å kjenne igjen. Tre strøk med god tørking mellom hvert strøk, gjorde susen.
Snart skal jeg ut og måle og finne frem min lille elektriske sag. Så skal jeg sage av bordbeina omtrent 10 cm., for da kan man sitte ordentlig og spise der også.
Så genbruk er greia.
Jeg skal i alle fall ikke ha på meg at jeg bidrar til søppelbergene i Italia og andre steder.
Alt jeg har av møbler, bortsett fra en gammel sofa fra Ikea, er gjenbruk.  Bokhyller fra samme sted, også gamle og velbrukte. De har overlevd 4 flyttinger.
Når alt er på plass ute, kommer det bilder. Så følg med, følg med.

Og så selvfølgelig. Hva er våren uten det aller viktigste.....LOVE.