Lørdag i august

Kjerringa kom seg ut av senga idag også. Katta ble sluppet inn, avisen henta, mens Katta gikk i siksak mellom beina mine. Ivrig etter å få meg inn og dirigert mot matskåla hennes, Message taken. Mat avlevert, check, Kaffen kokt, check, Tynnbrød, type polar påsmurt laks, majones med dill, check.
One and only online cheeeeeeeck. MMMM.
Dagen er i water.
Men hvor i all verden ble sommeren av ? Siste dagen i august, og det er bare noen små dager siden jeg gikk og lette etter grønne spirer rundt om i blomsterbedene.
Hvor ble alle disse dagene av ?
Ifølge kalenderen, skal snart Plantasjen åpne sitt nissejulekjør. Ganske snart.
Og arme meg gleder seg faktisk til det også. Men jeg har jo ikke bedre vett i skallen.
Jeg bare lever med hver årstid og begivenhet. Vil verden ha jul, ok så er det julestemning på bristepunktet, nesten over.
Og sånn går nu dagan, den ene før og den andre etter.
TV og alle mediene er fulle av stortingsvalg og det ene løftet fagrere enn det andre.
Mens vi som har levd noen somre og vintre, har hørt altsammen før. Vi lar oss liksom ikke helt rive med. Vi vet at uansett hvem som sitter med makta, så er vi underlagt makta som igjen forhåpentligvis ikke gjør altfor store grunnlovsendringer.
Jeg er mer bekymret for den tilstundende krigen i Syria.
Våre allierte, som har utsett seg selv til verdenspoliti, er begynt å rasle kraftig med sablene.
Og det er bekymringsfullt og skummelt. FN observatørene har forlatt det arme landet og kommer forhåpentligvis med en rapport om hva som bør gjøres for å bevare verdensfreden.
Hvilken side skal de gå inn på ? Presidentens bøller har støtte fra Russland og Kina.
Worst case scenario er ganske skremmende. Men vi får våke og be, så kanskje vi alle får feire jul igjen......

Og ellers ? Jo takk, bare bra

iPhone5

Kjerringa hadde væt oppe i flere timer da søte niese kom for å få mitt nye leketøy opp og gå.
Etter 3 ogenhalv time med mye god nordnorsk bannskap, matpause, svetting og enda mere bannskap, sitter jeg med et vidunder som jeg nesten ikke tør røre.
Her kan du snakke om at den forlanger passord inneholdende minst 4 edderkoppføtter, en dråpe jomfrublod og tall som ikke hittil er kjent i universet.
Min Mac, som er en eldre slektning, forkastet faeneskapet og ville ikke kjennes ved denne lille storforlangende babyen engang. Kom ikke her og kom her. Så gode gamle stasjonære datamaskinen min måtte installeres med iTune for å få svart på alle de mest idiotiske spørmålene jeg noen gang har hørt. En skulle tro at den inneholdt kodene til hele det norske og sveitsiske banksystemet, samt etpar borte i Bahamasøyene.
Jaja, som sagt, endelig ligger den der, hadde nær sagt, nyvasket og fin med apper og det som skal til.
Men kjære Apple, kan dere ikke finne en lettere måte å få den opp og gå på ?
Jeg vet at den er et vidunder og nesten som en liten datamaskin å regne, men likevel ?
Her er tydeligvis valgspråket: - Jo vanskeligere å få til. desto mer eksklusiv vare.
Jaja, jeg venner meg vel til den og klarer å bruke den.....en gang. Foreløpig har jeg inngått en avtale med NetCom om at jeg kjører dobbelt til jeg føler meg sikker.
Så til alle dere som ikke har en søt liten niese eller yngre bekjent med raske fingre og klart hode for data, ikke prøv dere !
Det blir bare enda et nederlag å forholde seg til.
Så gratuler meg med splitterny iPhone5 !
Og i morgen må jeg bort på NetCompushersjappa og få overført bilder og kontakter, og det koster forøvrig 199,- blanke norske kroner.

Og jada, here comes

Spesiell dag

Kjerringa våknet til et kyss fra mobiltelefonen. -Good morning Honey-, var følgebudskapet.
Det finnes ikke noe mer koselig enn å ligge sånn og prate, halvveis våken, halvveis i søvne.
Men etter to timer ble kaffetørsten påtrengende, katta jamret og ville inn, og dagen var igang. Det var bare å komme seg i dusjen og følge opp.
Livet er liksom blitt så spesielt hver eneste dag.
Lysere, gladere, lykkeligere. Ja, definitivt lykkeligere. Så lykkelig at selv ikke de sureste leserbrevene i Gjengangeren greier å forandre på det. Og de er sannelig gørrsure nok til å fjerne smilene fra englenes ellers vakre og blide ansikter.
Jeg fatter ikke at det sitter mennesker rundt omkring i vårt vakre, nogenlunde velfungerende land og er så sure og ulykkelige.
De burde ta seg en tur nedover i verden, kanskje til Afrika  og virkelig kjenne på hvor godt vi har det her på berget. Hvor velsignet vi er, hvor bagatellmessige sakene er som de klager nedad stolpe og oppad vegger over.
Der kjemper de for å overleve fra dag til dag, fra time til time i enkelte tilfeller.
Jeg fikk et koselig brev fra Janniche Kaardahl i Norsk Folkehjelp. Hun foralte om en liten gutt på barnehjemmet som de støtter. Mamman og pappan er døde av AIDS. Men denne gutten trasker mangfoldige kilometer til og fra skolen hver dag for å lære noe og komme seg frem i verden. Jeg tror ikke han har mobiltelefon engang,  og han er 12 år !
Han får den maten han trenger og de klærne han behøver på barnehjemmet, men det trenges midler for å drive det. Jeg har støttet det i mange år og vil fortsette med det.
Jeg vil også fortsette med å telle mine gleder og velsignelser.

Og jada.

siden sist

Det er langt på søndagsettermiddagen, og Kjerringa har vært oppe i evigheter, snart sengetid om ikke altfor mange timene.
Etter utallige oppfordringer (1) ser jeg meg nødt til å oppdatere min status quo her nede i Rosehuset med Katta som trofast samboer og med- og motspiller, alt etter humør og dagsform hos begge.
Min enbårne har reist over grensa til de dype skoger, så vi to på to og fire tusler nå rundt her og gjør det beste ut av tilværelsens uutholdelige letthet, eller noe sånt.
Plutselig befinner jeg meg som den lykkelige eier av to biler, som om jeg ikke hadde nok fra før av. Men det bare kom en rød liten sak dumpende gjennom FINN.no som jeg ikke var istand til å motstå. Den er sånn at jeg nesten, jeg sier nesten, kunne tenkt meg å ta den med meg til køys.
106 HK WOW, den rasker avgårde så det er en lyst og en glede å kjøre bil igjen. Håper jeg unngår nye fartsbøter,
Dette er kjøreglede i høyeste potens. Love it.
Og jada, My one and only er sterkt tilstede og gleder seg med meg via Skype og andre skrive, chatte, snakke- hjelpemidler. Gud velsigne internett, sier nå jeg,
Så hvis dere ser et rødt lyn, inneholdende ei glad og lykkelig kjerring med gliset sånn opp til ørene og deromkring, så er det meg i min lille Huyndai Getz.
Så livet farer pent med meg. Lykke er et vakkert ord, som jeg er blitt avhengig av. Et annet er velsignelser, eller blessings på godt Westnorsk.
Jeg teller ofte og vel gjenom mine velsignelser og finner ut at jeg er............blessed.

Og jada, her kommer det.......

Torsdag

Kjerringa kravlet seg opp og inn i dusjen, der varme stråler løste opp stive ledd og skyllet bort nattens vondter,
Som et nytt menneske kunne jeg benke meg med kaffebøtta og et knekkebrød med bøkling med majones. Jeg vet ikke om det er sunt, men det er godt. Og alt som er godt får man aldri for mye av, sier nå jeg. For de som ikke aner hva bøkling er: Det er lettsaltet, varmrøkt småsild. Så vidt jeg vet helt økologisk, fordi sild ikke kommer fra oppdrettsanlegg, men svømmer ute i det store havet til de blir fanget og tilberedt. Vi snakker her om langreist, for ikke å si bereist, mat.
Jeg har forresten aldri fått taket på dette med kortreist mat ?. Selv om maten er ferskere, så kan jo bonden eller oppdretteren være et ordentlig miljøsvin og selger mat som er omtrent selvlysende på grunn av giftinnholdet. Tenkt på det ?
Kortreist mat ? Sånne nymotens ord og vendinger provoserer meg. Folk går på det som flua på frukten.
Jaja, verden vil bedras, Sånn har det vært og vil alltid være, jfr. Keiserens Nye Klær, et eventyr av H.C Andersen, der noen svindlere kom innom slottet og skulle sy stasklær til kongen, av det vakreste, mest sjeldne tøyet ingen hadde sett før. Og de prøvde og klippet og sydde og danderte. Enden på visa var jo at kongen gikk  ut i verden, i den tro at han var ikledd det fjongeste som fantes. Og ingen av hans undersåtter turde å bemerke annet enn at han var praktfull i sine nye klær.... Helt til et lite barn ropte ut :- Ja, men kongen er jo naken ! - Og sannelig var han ikke splitter naken, nå kunne jo alle se det.
Og sånn går nu dagan......
Og jada, fremdeles

Høst nå ?

Kjerringa våknet opp til en gråkald dag, en typisk høstdag med høst i luften.
Jeg tror nok vi kan få noen fine, varme sommerdager enda, men vi må se i øynene at det er ugjenkallelig.
Racet mot jula er igang. Sorry, men det er faktisk bare fire små måneder igjen. Og hvis vi er rå og tenker fire måneder tilbake, så hadde vi april. Og det er sannelig ikke lenge siden april !
Så fort går tida.
Her i rosehuset går livet sin vante gang. Rosene klippes for å tvinges til nok en blomstring, men de ser puskete ut etter alt regnet og vinden i det siste,
Potetene gror utover sine store potter. Jeg er så spent på om det blir julepoteter, men jeg vil ikke plage de med å stikke hendene ned gjennom jorda og kjenne etter. Det får være en overraskelse. Den første tomaten er moden og spist, nydelig, men det blir ikke mye av dem, for jeg var litt treg med starten.
Lovelife går på skinner, jeg skal ikke plage sarte sjeler med detaljer, men takk, vi har det alldeles utmerket, hver eneste dag, både  morgen og sene kvelden.  Vi ser faktisk TV sammen også. Lager mat  og spiser sammen, drikker kaffe......alt går an på Skype. Alle de små dagligdagse gjøremålene som vi bare kan gjøre i blinde uten å tenke, blir nye og spennende når vi gjør dem sammen, eller den ene ser på at den andre gjør det og kommenterer. Morgenrutinene får en ny mening. Kle seg, spørre om råd, sånn eller slik ? Jeg visste ikke at de små detaljene kunne være så interessante.
Men jeg sitter helt facinert og ser på når han rigger seg til for å dusje eller kle seg for å gå på jobb Jeg blir spurt om råd og svarer som om vi var her i samme rom, og egentlig er vi jo det. Vi lever innenfor Skypes todimensjonale begrensninger. Alldeles fasinerende!
Livet er herlig. Jeg er velsignet, og jeg takker alle gode makter som sto oss bi den gangen.

Men nå skal jeg runde det hele av for idag, kjempeglad for at jeg kom godt ut av det på Gjengangerens valgundersøkelse, men samtidig sterkt bekymret over bildet som kommer frem totalt, meget bekymret.

Augustdag

Kjerringa våknet opp til en grå, litt småkald augusttirsdag, som bar bud om høst i seg.
Uffda, allerede, tenkte hun og kom seg ut på badet. Men det duftet av nykokt kaffe fra kjøkkendelen, så det var bare å skynde seg ut dit og få kaffebøtta trygt mellom hendene, så var den dagen også langt på vei redda.
Mens jeg holdt på med de rudimentære sysler på badet, hørte jeg med et halvt øre på radioen, som jeg slår på når jeg kommer inn dit, for å høre om verden fremdeles står til troendes eller i alle fall er der.
Og sannelig, nå skal Gud Mammon, godt hjulpet av DnB,  gi oss en ny app på smarttelefonen.
Heretter skal vi kunne  dra mobilen foran kassa, for beløp under 200. Over det må vi slå koden.
Det er DnB i samarbeid med Telenor som er "faddere" for dette barnet.
Tja, hva når vi mister mobiltelefonen ? Kontoen kan da tappes sikkert og visst med småbeløp opp til 200 kroner i slengen. Det kan bli mye penger av det til slutt.
Selvfølgelig skal vi jo få stop-muligheter også. Men det er sannelig lettere å holde rede på et kort enn på en mobiltelefon, så be my guest, som de sier i nabolandene.
Men jeg tenker på min egen ikke så smarte smarttelefon. Hvor lang tid kan det ikke gå mellom hver gang jeg fysisk ser den når jeg er ute og handler f.eks. ?
Jeg tar den med, bruker den kanskje en gang før jeg er hjemme. Det kan være lang tid mellom hver gang.......
Jaja, verden vil bedras og blir det, grundig.
Stadig nye duppeditter for å få oss til å bruke pengene våre fort.

Men nå skal dere sannelig ikke få slippe unna ....Jeg har reinstallert Flash Player.

.

2 oppfordringer !

Kjerringa sto opp idag også. Lusket ut til postkassen, men katta skjønte vilken dag det var.  Ellers hopper hun rundt beina mine ut til porten der postkassen henger , men idag satt hun og betraktet meg med gulgrønne øyesprekker, liksom: - Når skal hun skjønne det, at det er søndag og ingen avis ? - Helt sant hun gikk ikke utenfor trammen engang.
Jaja, ikke hver dag man finner seg selv i et forhold, nedtegnet på fb, for allmenn beskuelse, latter, beundring, gratulasjon og glede. Er det et ord som heter unnelse ? Det motsatte av misunnelse ?
Hvis ikke, så lager jeg det herved. Jeg ønsker meg tonnevis med unnelse.
My one and only mente vi kanskje burde gå ut med navn og bilder, men etter all denne tiden med luuuuve, så vet vel de fleste hvem som er min mest elskede og savnede person ?
Hvis ikke,  er det i hvert fall ikke min skyld.
Så de som synes verden blir bedre av kjærlighet og glede og masse romantikk.
Dette er for dere

og for oss !

Mandag

Kjerringa våknet opp, stiv og støl, men ved godt mot. Ingenting verre enn ei bøtte med kaffe og en nektarin kunne kurere. Pling, så var dagen der, med sine nye utfordringerJeg registrerte større trafikk ute i gata. Sannsynligvis fordi ferien var slutt for mange, og striskjorta var dratt på en ikke altfor solbrent kropp, og havrelefsa pakket forsvarlig ned i matboksen.
Jaja, litt vemodig å tenke på. At denne sommeren er slutt også, nesten, selv om august kan være mer enn vakker.
Og vi kan jo være heldig og få oss en Indian Summer også. En av disse deilige, varme høstdagene, som varer inn i evigheten,
Og chat med the one and only på morrakvisten gjør også livet lysere og varmere. .......... helt til nettverket sa stopp.
Men det er også en sånn ting man må leve med.
Verre er det at jeg må laste ned et ekstra program på laptoppen min for å få lastet ned musikk. Og jeg er ikke verdensmester akkurat i databehandling.
Skrive er greit, men alt dette andre virvaret er ikke helt min kaffekopp.
Så idag skal dere slippe noe luuuuuuuvesong.
Men jeg kommer sterkere igjen etter at jeg har lest meg opp på dette.

den kjærligheita

Det er langt utpå dagen idag, og the one and only og jeg har rukket å krangle og bli venner igjen opptil flere ganger allerede.
Dette er heavy duty. Det heter så flott at livet ikke er for amatører, de kan prøve det de som tør og vil.
Jeg vil vri på det og si at kjærligheten er sannelig ikke for amatører, prøv det den som tør og har energi til det.
For det kreves mange englers tålmodighet, en himmel full av forståelse og opptil flere munnlåser, eller skal jeg heller si ti blånegler så man ikke får skrive det som vil skrives. Og når det er skrevet, og forklaringene kreves, Oh My God, for å si det på godt norsk. Det er da himmelen trår til og kjærligheten blir prøvet.
Men hittil har den holdt. Gjennom chatting, emailer, skype og telefonsamtaler med dårlig nettverk, avbrudd, tårer, latter. smil. virtuelle kyss o.s.v.
Jeg skal ikke plage mine stakkars lesere med virkemidler som tas i bruk nå kjærligheten er der, og avstanden er uendelig X uendelig.
Så ja, jeg føler meg velsignet med denne mannen, mer enn velsignet.
Og nei, jeg vil ikke byttet dette, alle disse følelsene, alle smilene, latteren, tårene, all denne kjærligheten mot all rikdom i verden.I am blessed. Min sjelevenn sier det samme.
Og den som vil spy nå, kan gå.