Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

torsdag 2. februar 2017


HELLIG VREDE

Det er lenge og lenger enn langt siden jeg skrev noe her.
Ikke at jeg ikke har hatt nok å skrive om, men diverse kontoer på Face og venner og andre forpliktelser har krevd sitt.
Oppdatering:
Katta viste seg å være en hankatt da vi var hos veten for å vaksinere. Ikke spør meg om hvordan det har skjedd. Han er like klok og fin og masete og sulten og rovdyr som før,
Det sitter bl.a. en duemann på taket og kaller på sin make..
Gjett hvem som har nektet enhver gjenforening for alltid og evigheter ?
Akkurat.
Nå har han funnet seg en yndlingsplass på sofakanten foran vinduet. Der purker og sover han hele dagene, bare avbrutt av nødvendige svippturer ut..... og mere mat.
Da han var ute nå til morran, hørte jeg gjennom støvsugerduren en ynkelig kattestemme. Jeg åpnet døra. Det var den svære nabokatta som mobbet han så han nesten krøp over dørstokken, livredd for forfølgelse i hjemlige farvann. Stygge trusler fra begge helt til jeg trampet i gulvet og freste til inntrengeren. Da ble det stille, og Katt smøg seg kjelent og takknemlig  rundt
kjerringleggene, løp videre til ovnen for litt oppvarming av pelsen,
før han la seg til rette på yndlingsplassen sin. Jeg syntes jeg hørte et førnøyd sukk fra stripedyret.

Men den egentlige grunnen til bloggen idag var et raseri og skuffelse og forundring som jeg bare måtte dele.
Jeg har venner fra alle verdenshjørner. Noen ganger ber de om hjelp for å navigere gjennom samfunnets krinkelkroker på en grei måte.
Denne gangen var det Daniel, en alle tiders og hjelpsom mann fra Eritrea.
Han trengte og trenger en plass å bo. Han sa opp før han hadde fått noe nytt, helt sikker på at han skulle klare å få seg et krypinn før flyttedag. Vi har forsøkt og forsøkt. Visning etter visning.
Men ingen napp. Igår skjønte jeg hva det var.
Denne byen er halvfull av rasister.
Trist, men sant.
Vi hadde avtalt visning igår. min anstendighet forhindrer me i å nevne navn. Jeg kan si såpass at dette er et norsk ektepar, i 70 årene.
Daniel var kjempespent og dro avgårde sammen med en felles venn og ildsjel.
Til avtalt tid.
Tilbakemeldingen i døra da de kom på visning var:
Nei. dessverre. nå har vi akkurat skrevet kontrakt med noen andre!
Jeg ble så intenst forbannet.
Huseierne hadde kontaktet meg for å få en avtale, men da det viste seg at leietakeren ikke akkurat var blendahvit, så kom døra i ansiktet.
Den andre saken som opprørte meg idag var utkasting av 5 studenter fra det gamle herredshuset p g a brannsikkkerheten. De kastes ut på et fra før av stramt leiemarked, der utleiehaiene glefser etter pengene deres og ellers kan oppføre seg som rasistiske drittsekker.
HVORFOR BYGGER IKKE HORTEN KOMMUNE MER?
EN KOMMUNALSJEF KAN BEORDRE UTSLENGING MED DEN ENE "HÅNDEN", MENS HUN SER PÅ AT UTLEIEHAIENE FÅR BOLTRE SEG, UTEN KONTROLL ELLER KONSEKVENSER ?
Jeg blir så eitrende forbannet.
Så dette var grunnen til min blogg idag.
Ellers er dagen blitt 2 timer og 8 minutter lenger.
Jeg ønsker mine eventuelle lesere en alldeles vakker dag og har en liten bønn til dere:
Ikke vær rasistiske drittsekker. Vær snille mot hverandre og ønsk Velkommen!
Neste gang kan det være du som trenger ei hjelpende hand.