Mandag

Katta åt grådig da hun ble sluppet inn. Det graves på nabotomta , og hun er nysgjerrig, så hun ville fort ut igjen.
Hva er det hun egentlig får ut av en gravemaskin og en lastebil med masse bråk ?
Bare hun selv vet det.
Kjerringa skal snart til Hofføyelegen sin, så det er den mandagen.
Tok meg i å stå i dusjen og synge i morges. Jeg tenker av og til over hvor heldig jeg egentlig er. Små glimt av lykke som gjør at jeg må ha det ut.
Og siden jeg er alene i heimen og ikke har noen å si det til, bortsett fra Katta, men hun har nå sitt lille liv, så skjer sånne ting.
Jeg bor heldigvis sånn at ingen forstyrres av min noe rustne, kraksende morgenstemme.
Uansett, det er min dusj, min glede og mitt liv. Så jeg gjør hva jeg vil.
Jeg tenker ofte over hvor mye jeg har å være takknemlig for. Leieboeren, Katta, min store, rare familie, et gjeng av individualister som man skulle tro var fra sydligere himmelstrøk og ikke fra langtmotnordlandet under midnattssola. I alle fall når det gjelder volumet under diverse diskusjoner.
Men alle har et hjerte av gull og stiller opp når det er nødvendig. Det gleder meg umåtelig  å tenke på.
Og så går det mot vår, og jeg er atter en gang iferd med å bli hekta på sommerhus i Sverige.
Hørt den før ?
Skal ned sammen med forståelsesfull, eventyrlysten bror og se på etpar objekter allerede denne helga. Gleder meg veldig.
Oh, what a beautiful morning. Oh, what a beautiful day.......dadadamdadadadaaaaa !!!
And I am what I am. I am my own creation, I am what I am.
Det var dagens sanger.

Lofottanker

Katta kom inn og jamret seg videre opp til Leieboeren. Kjerringa koste seg med kaffen og knekkebrød med heimlaga lofotpostei på, da Leieboeren kom med løsninga på gåten. Altså at Katta vil opp. Det er ikke maten, for den er nå identisk oppe og nede. Det er at hun kan sitte i vinduet og stirre utover. Katta elsker utsikt ! Og det kan kanskje stemme for om ettermiddagen når det begynner å mørkne, er det ikke noe gnåling og jamring ved døra om å komme seg opp, da hviler hun.
Snakk om avansert, for ikke å snakke om  dekadent  katt.
Da jeg spiste lofotposteien på knekkebrødet, ble jeg transformert omtrent 130 mil nordover og vestover, til min ville, vakre  Vestvågøy, nærmere bestemt til et sted mellom hoye fjell og havets evighet.
Jeg hørte måkeskrikene gjalle og gi gjenlyd mellom de stupbratte fjellene.
Jeg hørte sjarkenes tamp- han -tykjen- tamp- han- tykjen. Det var sånn det hørtes ut når motorene var igang. og den grå dieselrøyken ble presset opp gjennom "skorsteinen".
Jeg kjente fiskelukta, lukta av lever og rogn, så svære skreier bli lempet opp i vaskekarene for å få vekk det verste blodet før de ble  iset ned i trekasser (idag er det kjedelig isopor), eller fyllt i bærekar, store trillebårer og små traktorer, alt etter hvor langt fisken måtte fraktes for å bli hengt på hjellene rundt i værret.
Jeg så fiskerne med skinnlua godt ned i panna og sneipen i kjeften, enten den var tent eller ikke. Hørte de korte beskjedene, den ramsalte humoren og den store gaplatteren som fulgte.
Under føttene kram snø, farget av fiskeblod.
Og over det hele var sola, den velsignede sola som endelig var tilbake.
Heime.
For en stakket stund var jeg der. Heimlengselen kom som kastet over meg. Lengselen til det som var en gang,
Bare fordi posteien var så utrolig god.
Den var magisk denne søndagsmorgenen.
Så jeg unner Katta så vel hennes trang til utsikt over Oslofjorden.

Med eller uten katt

Katta er helt forvirret nå om dagen. Hun vet ikke hvor hun bor. Eller hun vil så inderlig gjerne bo der hun ikke bor.
Hun kommer inn. men Kjerringa er redusert til en døråpner, for hun løper rett til døra ut til gangen og setter seg ned og jamrer inderlig langtrukkent og vedvarende.
Når Kjerringa ikke holder ut lenger og lukker opp døra, farer hun som et grått strek ut og opp trappa til Leieboeren.
Og Leieboeren forteller at hos han spiser katta salami, ost og kjeks, altså alt han legger frem til henne, mens her luktet hun bare på torsken som Kjerringa hadde renset for bein til henne, og snudde  foraktelig halen til.
Jaja, ikke første gangen Kjerringa har vært utsatt for svik og troløshet.
Men det viktigste er at Katta har det bra.
Gjengangeren hadde en interessant vinkling på mangelen på hender rundt på sykehjemmene. Det var et intervju med en pårørende som var bekymret for at brukerne, og særlig de demente oppegående, ikke ble passet godt nok på. Med fall og beinbrudd som resultat. Så alle, også lederne på sykehjemmet i Åsgårdstrand etterlyser frivillige til å være "selskapsdamer- og menn" for å avhjelpe en vanskelig situasjon i en bunnskrapet kommunekasse.
Tja, kanskje det kunne være løsningen. Men da kan det kanskje ikke være uføretrygdete ? For da har de jo restarbeidkraft og kan bli tatt for trygdemisbruk, ifølge Frp ?
Selv om DE stiller med en uføretrygdet ordførerkandidat.
Logikken ?
Nei, den har vel aldri vært Frp sin sterke side.
Det med frivillige rundt på sykehjemmene er en god ide, men det må jo være folk som verken er arbeidsledige eller trygdet.
En arbeidledig stakkar hjalp en kompis med å male huset. Han mistet arbeidsledighetsstøtten, for det ble regnet som arbeid i den perioden, selv om det ikke var lønnet.
Kanskje alderspensjonister, for de får jo sin pensjon selv om de klarer å jobbe litt ?
Vi andre må være forsiktig, selv om vi kan ha gode dager og være fulle av energi og arbeidslyst, så kan vi neste dag føle oss som de beskrevne ballongene som luften går ut av, selv om vi ikke verken er medlem av, tenker å bli medlem av eller noensinne i dette livet tenker å stemme Frp.
Så her sitter jeg nå og lurer på om jeg skal bli nødt til å forandre navnet på bloggen min, for jeg vet sannelig ikke om jeg har noen katt lenger............

Hjerterom og husrom

Rask katt inn idag, for Kjerringa hadde det travelt. Hun fikk telefon om at nyårets sto. kulinariske glede var underveis. Det var bare å skylle ned knekkebrødet med kaffen, få på seg skinnhuva og ditto anorakk og kaste seg i bilen og kjøre til avtalt møteplass.
Der sto bilen full av fisk og lever og rogn. Herlig. Her blir det fiskelag og glede idag.
For jeg rakk å få med meg en annen gledelig nyhet før jeg måtte skynde meg avgårde-
Lille, fattige Island hadde tilbudt Marie Amelie husrom, altså pass og dermed adgang til vårt dyrebare, iskalde land.
Tenk det dere.
Et lite land med knapt 300.000 innbyggere. Der de omtrent er økonomisk konkurs, der de demonstrerer mot urettferdighet og galskap ved å gå ut i gatene og slå på kjeler og grytelokk. De har både hjerterom og husrom for ei stakkars lita jente som det ikke var plass til i rike oljenasjonen Norge.
De kaller Norges utkastelse av Marie Amelie som unorsk og ikke verdig den norske gjestfriheten som de kjenner.
De er jo på en måte de opprinnelige nordmenn, som utvandret fra Norge fordi de ikke likte behandlingen de fikk her i landet.
Jeg ble så rørt over den nyheten som ser ut til å få en lykkelig slutt, at tårene nesten blendet meg da jeg kjørte opp for å hente fisken.
Det var ekte gledestårer, og det rant meg i hu en sang av nordlendingen Havdan Sivertsen som heter Sommarfuggel i vinterland.
Den handler om en mor og datter som kommer til Norge for å finne et fredelig sted å bo, men.....Resten er den vanlige historien.
Hvorfor velger vi alltid ledere med isklumper istedet for  hjerter ?
Nå skal jeg gå løs med nyslipt kniv på to beist av noen torsker, rense lever og koke risengrynssuppe med rosiner. Alt skal være ferdig til min gamle tante og en søster kommer kl halv to for å gasse seg sammen med meg i færskfesk, levver og rogn,
Og katta skal også få sitt.

Friheten

Leiboeren er tilbake og Katta bruker bare heimen i transitt. Hun er mer eller mindre flytta opp til han.
Bedre mat, mere kos og en vidunderlig saueskinnsstol å sove i. Jaja, hun om det-
Trist at Nelson Mandela er innlagt på sykehuset, han som er selve symbolet på friheten og demokrati.
For vi har sannelig ikke mange mennesker her i verden og Norge som lyser som en fakkel for det de tror på. Ole Kopreitan som jobbet i mange år i Nei til Atomvåpen er borte.
Jeg har inntrykk av at mennesker idag helst ikke vil plages mer enn høyst nødvendig med verdens elendighet. De minner litt om de tre apene . Den ene holder for ørene, for den vil ikke høre, den neste holder for munnen for den vil ikke si noe, og den siste holder for øynene for den vil ikke se noe.
Er det ikke ofte sånn ? Vi kan bruke store ord og fakter for å vise interesse og empati, men gjøre noe er verre.
Alle som er medlemmer i foreninger har sikkert opplevd det. Alle vil være med og ta imot applausen, men veldig få vil være med og jobbe for fellesskapet.
Greit nok å jatte med de vedtatte sannhetene (og løgnene), men utrolig vanskelig å virkelig engasjere seg og gå på tvers av det man skal og bør gjøre.
Som vanlig mange spørsmål og bekymringer, men få svar.
Og Katta har ihvertfall ingen svar som er verdt å høre på.

Varsling og varslere.........igjen

Katta var rask inn idag også. Det fryser på, kjenner Kjerringa på gikta. Men det går heldigvis mot lysere tider.
Når det gjelder pleie- og omsorgssituasjonen i Horten,  ser det derimot ut som at det går mot en ny istid.
Varslere blir ikke hørt. Sykepleiere må skuffe maten inn i kjeften på forsvarsløse gamle for i det hele tatt få matet dem på fastsatt tid. Det er så uverdig at jeg gremmer meg og vrir meg her jeg sitter.
At Rådmannen ikke kjenner til dette eller noe annet som angår sparing i kommunene, finner jeg veldig merkelig. Har ikke den mannen ører å høre med eller øyne å lese med ? Eller er det under hans verdighet å bry seg om ?
Nå uttalte han jo også at han var glad at Anders Gillund var tilbake og kunne svare på ubehagelige helsespørsmål fra Gjengangeren.
Halloooo Rådmann Sundklakk, det er ikke Gjengangeren som har ført kommunen inn i det uføret vi nå er i. DET ER DU !!! som har laget budsjetter. og unnskyld metaforen, har latt bruke penger som en full sjømann på saker som kommunen godt kunne klart seg uten. Det hjelper ikke å ha et splitter nytt og moderne sentralkjøkken dersom det ikke finnes hender til å mate de stakkars gamle. Og det trenges heller ikke et nytt vaskeri dersom man ikke har ansatte som har bruk for klærne.
Våkn opp., der nede. Dette er en alvorlig situasjon som må tas tak i NÅ !!
Og en annen ting, jeg vet fra sikre kilder at det ansettes folk "rett fra gata", som deler ut medisiner uten å ha medisinkurs. Og som heller aldri får det,  før det slutter i jobben av ren utmattelse, fordi de blir pålagt et altfor stort ansvar.
Gjennomtrekken av ansatte er stort i pleie- og omsorgssektoren i kommunen. Og det finner jeg helt naturlig.
Alle vil føle at de gjør en nyttig og samfunnsgagnlig jobb. Det klarer de ikke sånn forholdene er nå. Underbemanning og pålagte oppgaver som man burde ha minst åtte hender for å klare, gjør jobben uholdbar og frustrerende og fører til sykdommer, med påfølgende langtidssykemeldinger.
Er det økonomisk forsvarlig?
Er det menneskelig og etisk forsvarlig ?
Katta er langt inne i sin søteste søvn og kunne vært økonomisk forsvarlig i Horten Kommune, uten at noen verken hadde sett eller merket noen forskjell.

Papirløs og rettsløs

Det var travelt og kaffeløst i morges. Katta ble sluppet inn og fikk mat, men Kjerringa måtte bare sette seg i bilen og dra til en rutinekontroll hos sin hofflege. Uten kaffe og uten knekkebrød. Men det var snakk om en rask tur opp og ned, så overlevelsesprosenten var 100.
Det var deilig å komme hjem, fyre i ovnen, få ei bøtte kaffe og det velsignede knekkebrødet. Livet er herlig.
Men det er ikke lite herlig for Marie Amelie eller Amedine, som er hennes riktige navn.
Å leve papirløst i Russland er mye verre enn å leve papirløst i Norge, ifølge Amnesty.
Hun har ingen rettigheter, ikke engang til å få pass. Så de som trodde at det var bare å stikke innom Russland en snartur for å få pass, har nok ikke gjort leksa si skikkelig.
Nå er hun for alvor jaget vilt. Hun kan ikke søke om arbeidsinnvandring til Norge engang, for hun har jo ingen papirer som viser at hun eksisterer.
Resten av den vestlige verden ser med undring på det norske byråkratiets handlemåte. Det ene øyeblikket blir hun valgt til Årets Nordmann etter å ha satt.de papirløses tilværelse på dagsorden ved å skrive en bok, Og  i neste øyeblikk blir hun pågrepet og sendt tilbake til et land som hun flyktet fra sammen med foreldrene for bortimot 14 år siden. Da hun var et barn uten egne rettigheter. Rettigheter som hun fremdels ikke har oppnådd.
Hva er regjeringens agenda her ? En kan jo lure på om det er noe de ikke vil skal komme fram i lyset.
Og Statsministeren som sto fram i går og påsto at han ikke angret et øyeblikk på avgjørelsen.
Jeg har ikke flere ord.
Bare at han ikke får min stemme ved neste Stortingsvalg.
Han har mistet all troverdighet og respekt hos meg.

Skam..........og fortvilelse

Kjerringa var seint oppe i går fordi hun ville se Sofies Valg atter en gang. Og tårene rant, og alt var bare så trist og romantisk og uhygggelig.
Og etter at Katta var sluppet inn til morran, benket Kjerringa seg foran TVen med kaffe og knekkebrød. som vanlig.
Jeg åpnet PCen, og der skrek nyhetene mot meg : Pågrepet idag da hun kom for å melde seg.
Unnskyld ærede leser, nå skal jeg bruke et kraftuttrykk, så lukk øynene hvis du føler deg støtt av det:      
FY FAEN !!!
Dette minner litt om den iskalde offiseren i Sofies Valg,som ba henne velge mellom sine to små, uskyldige barn. Og endte med å ta begge fra henne.
Hele tiden har det vært et håp om menneskelighet, om medfølelse, om tankevirksomhet. Men nei, i morges døde menneskeligheten i Norge.
Jeg skammer meg dypt og inderlig. Som om det hjelper.
Mot idioti og galskap kjemper selv gudene forgjeves.
Nå har  UNE og PUE lekt katt og mus med det stakkars mennesket  i en måned, for til slutt idag å slå lovens lange klør i henne. for å sende henne  -  Gud vet hvor og til hva ?
Og, jeg hadde nesten sagt heldigvis, er de to. Hun og hennes trofaste Våpendrager og Ridder på den hvite hesten, som hun kaller han, så hun er ikke helt alene i dette limbo av en tilværelse
Men de skal vite at manges varme tanker skal følge dem på ferden.
Og de skal  også vite at ikke alle i dette iskalde landet vårt er barbarer med en isklump istedet for hjerte og graut istedet for hjerne.
Det rinner meg også i hu at i et annet land, for omkring 80 år siden, ikke mer enn en drøy båttur unna oss,  "destruerte" de alle som kunne tenke selvstendig.
Kan vi leve med noe sånt ?
Norge, Kjempers fødeland ?
My ass, Norge, fullt av byråkrater uten evne til å tenke to tanker samtidig og uten evne til empati og medfølelse.
Nå kommer det igjen; hold for ørene og lukk øynene:
FY FAEN !!
De sendte henne virkelig ut

Søndag.......igjen

Katta var raskt  inn imorges. Kjerringa tror at hun vet at det er helg og tunfisk, for det kunne ikke være kulden som gjorde det.
Det er litt over null og en vakker morgenhimmel som lover en enda finere dag.
Så hun trippet forventningsfullt rundt Kjerringa på kjøkkenet og fulgte nøye med da boksåpneren ble tatt ned fra kroken, og lykke, lykke, boksen med tunfisk ble hentet frem. Hun nærmest jamret av glede mens jeg åpnet boksen.
Dette er yummi for en liten katt.
Kjerringa satte seg ned med kaffebøtta og knekkebrødet og så på reprisen av MGP.
Uff, noe så deprimerende. Det var som å se på reprise av reprise av reprisen fra alle årene bakover. Et sammensurium av ABBA og alle de andre utringede og snodige kledde damene som sang.  Noen surt, andre skrikende falskt, men med et akkompagnement som skjulte de verste tabbene, enten av en merklelig klaprende musikk eller spektakulære dansere og duaduakoring..
Alle sammen hadde jeg sett før, de siste 40 årene, og  før det, hørt på radio. Den gangen damene og kjolene ble beskrevet ned til minste, glitrende paljett. Det var faktisk mer spennende, for da så vi for oss hele showet på en annen måte.
Idag er det vel bare en eller annen regel som gjør at de ikke kommer nakne inn og synger låta si, som det heter.
Merkelig hva folk gjør for de 15 minuttene i rampelyset.
Vi vet alle hvordan historien går videre. De beste blir halvkjendiser og bllir slått stort  opp i sladrepressen for den minste ting,  før de tabber seg så skikkelig ut at det heter at de må ha et hvileår.
Eller  kanskje de  havner i en kjent såpeserie for en periode, for så å bli glemt-
Det er så trist og forutsigbart.
Ingen av dem bruker sin berømmelse til å gjøre eller si noe fornuftig. Til å være et godt forbilde.
De bare fjoller rundt og sprer budskapet om at det er fordi de fortjener det.
Verden blir liksom et kaldere sted å være med sånne idealer. Men sånn har vel verden alltid vært.
Navn som Elvis, Rolling Stones og alle de andre idolene fra min ungdom var ikke noe bedre. Kanskje verre. Det var vel de som innførte begrepet Sex. Drugs and Rock'n Roll.
Nå holdt sannelig høna på å glemme at hun hadde vært kalv !
Noen ord kommer til meg:  -Aldri har vel ungdommen vært så respektløse og umulige og nektet å høre på sine foreldre-.
Bare at dette ble sagt i det gamle Hellas for mye over 2000 år siden.
Katta er mett og fornøyd og sover allerede, MGP eller ikke.

Varsling og varslere

Katta var helt forbauset for at hun ble ropt inn av Kjerringa i tussmørket i morges. Så tidlig pleier ikke heimen å våkne til liv, så det ut som hun sa da hun kom som ei pil rundt hushjørnet.
Men legger man seg tidlig, så våkner man deretter.
Og det var deilig å kose seg med kaffe og knekkebrød og se dagen våkne. Gledet meg også til lørdagsavisen, så jeg tuslet ut og hentet den.
Og fordypet meg i den lokale andedammens små og store problemer.
Redaktørens eminente leder om Line som mistet jobben av en for oss  med en smule empatiske evner i behold,  uforståelig grunn, var jeg helt på linje med. Han får ting sagt på en brillliant måte.
Men så en sak som jeg gremmes over skal være nødvendig å bruke mer tid på-
Alle var enige for noen få år siden om at varslere  burde oppmuntres og ikke dysses ned.
Men nå viser det seg at ansatte i helsevesenet heller kontakter Pasientombudet istedet for å gå tjenesteveien. via avviksmelding til overordnede.
Er et noen som synes det er rart ? Tydeligvis Rådmannen, for han kaller det en ukultur og stiller seg helt uforstående til det. Særlig............
Vi snakker her om arbeidstakere som jobber helse og vett av seg for å oppfylle kommunens ønsker om innsparing på alle fronter. De er  livredde for å miste jobben, fordi de har mistet oppsigelsesvernet. Og på toppen av det hele er de bekymret for brukernes/pasientenes ve og vel, at denne svake gruppen ikke skal få den hjelpen de har lovmessig krav på.
Hovedverneombudet etterlyser også avviksmeldinger for å få rettet opp i problematiske forhold.
Men de fleste i hjemmebaserte tjenester vet hvordan disse avviksmeldingene blir mottatt. I beste fall blir de arkivert og glemt. I verste fall blir vedkommmende hengt ut og mister jobben. For alle jobbene i kommunen henger i en tynn tråd i disse dager- Det varsles om innskrenkinger og innsparinger, og at det magre budsjettet allerede er overskredet..
Og vi er  bare i slutten av januar.
Varsling er for kommunen som krafsing av katteklør på et vindu. Irriterende.
Enten slipper man inn katta i varmen, eller så velger man å overhøre det i det lengste, til forhåpentligvis katta blir lei.
Eller gjør som de etter sigende har tradisjon for i Sveits; Eter katta.

Nei, nå....

Kaldt idag,synes både Katta og Kjerringa.
Fyrer og fyrer, men blir liksom ikke varme i heimen. Kanskje det gjenspeiler klimaet i samfunnet utenfor, det norske samfunnet.
Regjeringen har talt via Høyesterett.
Maria Amelie SKAL ut så fort som mulig, for deretter å søke om arbeidsinnvandring. Regjeringen sier at de har vært snille nå.
???????
Opplys meg. Her er det noe jeg har gått glipp av.
Kanskje jeg skal være glad for at jeg ikke skjønner noe. ? Kanskje det er et sunnhetstegn ?
Hvorfor ikke la henne gå inn på den russiske ambassaden, det er jo russisk territorium. Derfra kan hun skrive den søknaden som de vil hun skal gjøre. Og så kan de la jenta få opphold og fred. For arbeid har hun jo skaffet seg allerede. Og så sparer alle både tid, tårer og penger...og regjeringen  høster kanskje beundring og sanker stemmer for kreativ løsning av "problemet".
Hvor vanskelig går det an å gjøre saker? Her er i allefall ikke den korteste veien mellon to punkter den retteste.
Ikke rart at halvparten av pasientene på Ahus ligger på gangen. Helseministeren stengte jo i sin store visdom det lille, veldrevne Aker Sykehus før mastodonten var ferdig utbygget med kvalifisert personell på plass.
Dette minner litt om den skammens dag da Horten Sykehus ble stengt før VSS eller Tønsberg Sykehus var ferdig. Det var ville tilstander. Lidende og døende mennesker lå rundt om i korridorene mens bygningsarbeiderne jobbet med pressluftbor og det som verre er, ikke langt unna.
Ingen visste noe, kaoset var fullkomment.
Jeg må si meg enig med Anne Holt i at jeg er sosialdemokrat, ikke teknokrat. Noe som Regjeringen er iferd med å bli full av. Det og selvgodhet. Det siste er det verste.
At det går an å kjøre et veldrevet lite land så totalt i grøfta på bare 3 - 4 tiår !
Ingen har skylda og alle har skylda
Som Arnulf Øverland sa det: Du skal ikke tåle så inderlig vel /den urett som ikke rammer deg selv !
Katta fryser ikke lenger, hun sover.

Meldeplikt og Mullah Krekar

Katta står klar med klørne når hun ser Kjerringa i stuedøra om morran. Og så setter hun igang med den nerveslitende kloringa på vinduet. Da vet hun at hun blir sluppet raskt inn.
Hvordan kan det være så mye vett i et så lite hode, egentlig ?
På TVen går det døgnet rundt med Maria Amelie-saka. Presseoppbudet er formidabelt når stakkaren kommer drassende med full oppakning for å melde seg hos politiet mellom kl 9 og kl 10 hver morgen. Det er jo helt på trynet.
Hvem er det som tenker ut sånn utsøkt tortur for et menneske som ikke har gjort annet enn å reise sammen med sine foreldre til et land de trodde var mer vennligsinnet enn sitt eget ?
Det er til å gråte av når hun kommer baksende ut av taxien med bagasje og kjæreste , og alle disse hårete mikrofonene blir stukket opp i ansiktet på henne.
Hun vet jo ikke om hun vil bli sendt ut idag eller i morgen eller aldri,  ihvertfall ikke før hun går inn på politistasjonen. Er hun ikke ydmyket nok ?
Selv om pressekorpset tilsammen kanskje deler på etpar hjerneceller, så er hun et menneske som har det vondt og har mer å tenke med enn de fleste.  For ikke å snakke om at hun har nok å bekymre seg for.
Hva skjer dersom hun forsover seg en morgen ? Blir hun hentet og sendt ut ? Eller hvis hun blir syk og ikke klarer å komme seg på politistasjonen for å melde seg ?
Hvem er det som tenker ut sånne straffemetoder, egentlig. Det virker neste psykopatisk. De påfører henne angst og det som verre er. Hvorfor ?
Som vanlig har jeg flere spørsmål enn svar,
Og Mullah Krekar vil at Norge skal få USA til å oppheve betegnelsen terrorist som henger over han, for nå vil han tilbake til Irak, Velsigne ham.
Kan de ikke bare utferdige en diplom som den snilleste gutten på sovesal 10 og gi han i avskjedsgave ?
Så har Norge ett menneske mindre å krangle om.
Katta sover og er hinsides alt som skjer rundt henne, det lille skinnet.

Kaldt.....igjen

Kjerringa trenger ikke utetermometer, Hun hører på den desperate kloringa på vinduet at temperaturen har falt, igjen.
Katta er som et lite olja lyn inn , hva nå det kan være, så snart døråpninga er minimum 10 cm. Hun trenger ikke større åpning for å åle seg inn i varmen. Og hun er ingen mager katt. Hun er velbygd og akkurat passe.
Hun er ikke så nøye på maten lenger heller. Hun eter glupsk det som er i skålene. Hun har tre skåler. En for tørrfor, en for tunfisk og våtfor og kylling og laks og andre lekkerheter. Og en til vann. Det må alltid være friskt vann ellers går hun opp i kjøkkenvasken eller vaskeservanten på badet og skriker. Da må Kjerringa enten skifte vann i vannskåla eller skru på kaldvannet så hun får drikke. Bortskjemt ?  Neida, sånn burde alle katter ha det.
Hørte til min forskrekkelse at strømprisene skulle gå opp, igjen, Her er regelen: Jo kaldere, dess dyrere. Man kan spare på strømmen til man blir blå i trynet. Ja, det var det riktige uttrykket, for vi fryser snart ihjel her i landet av å spare strøm. Strømselskapene setter bare opp prisen, enkelt og greit.
Så mye for sparepærer og slå av lyset i alle rom du ikke bruker og sparedusj og dusje sammen med naboen. Lurer forresten på hva fru S.hadde sagt dersom jeg kom og ba om å få låne mannen hennes og sparedusje  med ? De er verdens beste naboer, men et sted går vel grensen, strømsparing eller ikke strømsparing.
Vi sparer oss til fanter i dette landet. men vi skal ikke klage for vi bor jo i verdens rikeste land og bla bla bla !!!
Rikest for de rike, fattigst for de fattige, syke og hjelptrengende.
Man sier jo at dersom man står med den ene foten på en kokhet varmeplate og den andre i fryseboksen (ikke prøv  dette hjemme), så har man det gjennomsnittlig veldig bra.
Sånn er det vel levestandarden her i landet blir regnet ut, tenker jeg.
Til våren melder sin ankomst med varme og alt som godt er,  får vi bare kle på oss, slå OL floka og være fornøyd med å bo i.................
Katta er mett og i dyp søvn og gir stort sett blaffen.

Strømregninga

Katta var rask inn i morges, for det har frosset på. Kjerringa kjenner at det er blitt kaldere i huset også.
Og i går kom strømregninga.
Jeg hadde fått beskjed via PCen om hva den ville bli, så jeg åpnet konvolutten med stor ro.
Men roen gikk over til vantro da jeg kastet et blikk på beløpet, og sperret opp mitt blå og mitt brune. Hva ???
2000 sure kroner høyere enn de hadde gitt beskjed om.
Her måtte det være en feil. Og jeg bestemte meg for å ringe inn idag og få det rettet opp, for det var langt over kontortid da jeg åpnet posten igår.
Idag fant jeg fram regningen og ringte, etter endel trykk det hvis det og det hvis det, kom jeg endelig fram til et menneske. Jeg oppga kundenummer og fremførte mitt ærend. Forklaringen jeg fikk tilbake var så lite troverdig at jeg måtte le.
Regningen var blitt så høy fordi de ikke visste prisen for desember på det tidspunktet.
Halloooo, de vet Kwprisen fra time til time. Jeg påpekte det, og da sa hun at jeg hadde fått gjennomsnittsprisen for desember. Da ba jeg henne se på regningen min. Der sto det klart fra dato til dato med forskjellige priser. . Så sa hun at regjeringen hadde bestemt at de siste dagene i desember skulle stipuleres med den høyeste prisen, noe over 72 øre.
Jeg orket ikke mer og sa bare at jeg hadde mistanke om at noen satt et eller annet sted og tjente grovt på oss forbrukere.
Hvorfor må de behandle oss som dumme og ikketenkende vesener ?
Det er vel bare å si at det var så beleilig at media advarte om at det noen dager i desember var høye strømpriser, og så slengte de seg like godt på og stipulerte den høye prisen for hele desember. Rått, men forståelig.
Jeg har bestemt meg for å bytte strømleverandør ved første tilfelle, for jeg har mistet tilliten til Fjordkraft nå.
Den som hadde vært en katt, uten bekymringer for regninger og lurendreiere.

Våren i snøsørpa

Katta igger allerede i dyp søvn etter å ha fortært en halv boks tunfisk. Kjerringa må ut og fornye lageret for å holde motet hennes oppe til Leieboeren kommer tilbake.
Ute er det et vidunderlig, vakkert lys som bærer bud om vår.
Det er varmegrader, snøen tiner og det raser med bulder og brak fra taket.
Det føles som vår, det ser ut som vår, det høres ut som vår.
Kanskje er det en tidlig vår som er i anmarsj ?
Nå har jeg sett på Yr.no, og der truer de med 15 kuldegrader mot helga.
Men da blir det kanskje ikke mer snø ?  Man får forsøke å  se det positive i alt det negative,
Utsendelsen av MA fordi foreldrene hennes ikke har gjort hva det nå var forventet at de skulle gjøre.
Slankepreparater i lassevis og Kari Jaquesson med sitt friskissmil som skal hjelpe oss til  bli magre og misfornøyde.
Og hvorfor skal vi nå bli så tynne og friske og leve bortimot evig ?
Helsevesenet er jo overbelastet allerede. Hva når neste generasjon kommer vaklende på tynne pipestilker, beinskjøre og inkontinente og vil ha hjelp ?
-Takk dere selv for at dere ikke har holdt dere med litt kjøtt på beina og unngått beinskjørhet og dere skulle heller ikke  ha hoppet og zumbert så  mye at dere har ødelagt diverse lukkemuskler.
For ikke å snakke om alle preparatene dere har pakket i dere for å holde dere friske og glatte i huden og Gud vet hva. Nå er magene deres også ødelagte.
Det er ikke plass for dere på sykehusene. Dette er selvpåført. Så ha dere hjem igjen, her har vi bare korridorplasser for folk med normale livsstilsykdommer -
Tenk det, dere. Det hadde vært  fremtidsutsikter, det.
Så vi får slanke oss litt, ete litt og ellers gjøre det beste utav livet. Så blir det nok bra tilslutt.
Katta gløtter opp og fatter ikke hvor Kjerringa tar alle sine rare tanker fra.

Søndagsværet

Katta er fornøyd om dagen. Hun kommer inn, får tunfisk og går og legger seg i stolen. Hun verken jamrer eller klorer på døra for å komme seg opp til Leieboeren. Så var det problemet løst.................enn så lenge.
Kjerringa koser seg i ovnsvarmen og glaner ut på snømengdene. Skulle det liksom ikke bli varmegrader og strålende sol idag ?
Ute er det tykk tåke og ikke det minste tegn til varmere tider. Det som igår ble omtalt som noen spredte snøbyger, regn på kysten, er hardpakket snø som nesten gjorde det umulig å åpne ytterdøra til morran.
Og halloooo, Horten ligger granngivelig på kysten.
Feil værvarsel igjen. Kanskje de har blandet kortene igjen der borte på Storm og Yr og hva de nå heter alle disse som dag ut og dag inn står der og lover sol, og så blir det mer snø. De spår snø, og det blir regn og omvendt. De prediker varmere, og det blir mye kaldere.
Skjønner ikke hva vi skal med alle disse misvisende værvarslene. Det er jo bare å vente og se hva det blir,  Enhver tipping er like kvalifisert som deres.
Og når det gjelder snøfall og desslike, så stemmer det jo aldri. Alltid kommer det mye mer enn varslet.
Jeg vil ha et sannere værvarsel. Jeg vil ikke spares for den grelle sannheten. Skal det dynge ned med snø, så vil jeg vite det. Skal det regne smådjevler så vil jeg vite det også.
Og er det ventet orkaner og sykloner og jeg vet ikke hva, så kom med det.
Ikke stå der og orm dere i utringet og trangt og spå noe som ikke stemmer det minste med virkeligheten.
Jeg er så lei av værvarsler som ikke stemmer, fremsagt av halvpåkledde babes med trutmunn..
Nei, kom med Trægde og gjenget. De sa det som det var, eller skulle bli. Vi kunne stole på gamlegutta, ikke sant ?
De så triste ut når de spådde dårlig vær og var glade når de kunne sette opp soler rundt omkring på værkartet. Og det ble alltid sånn som de hadde sagt det skulle bli.
Katta er kommet seg inn  i søvnens rike og gir blaffen.

Flinke Line, del 2

Katta sørger. Hun kommer inn på morran som vanlig, lukter bare foraktelig på den framsatte maten og setter seg ved døra og jamrer, Så snart jeg åpner døra, piler hun opp trappa og legger seg på matta foran døra til Leieboeren, etter å ha krafset forgjeves på den,
Hun får bare fortsette til hun skjønner at det er forgjeves. I allefall på minst en uke.
Noe annet som er forgjeves her i byen er å få politikere til å skifte mening og forandre vedtak. Man skulle tro at saker var hugget i sten.
Når de for eksempel ser at konsekvensene av ett av sine tåpelige vedtak fører til at en flink liten jente blir behandlet så utrolig skammelig, fordi det skal spares inn på helsebudsjettet i kommunen.
Skal folk tvinges til å bli friskere?
Skal hjelptrengende trenge mindre hjelp, eller skal alle svake og hjelptrengende i kommunen svi for tidligere sløsing på andre hold ?
Hva slags samfunn er det vi er med på å forme ?
Jeg bare spør, svarene får andre komme med.
Men jeg aner at det blir vanskelig å komme opp med tilfredsstillende svar i denne saken. Ihvertfall svar som tilfredsstiller oppegående mennesker med nogenlunde empatiske evner på plass.
Jeg vil bare minne på  et gammelt ordtak som sier::-Det er bare Vårherre og idioter som aldri skifter mening -
Så får flertallet i Kommunestyret plassere seg selv der de synes de hører hjemme og ta seg en runde i tenkeboksen........ hvis det finnes noe sånt på det ellers velutstyrte rådhuset ?
Og de skal få nok en sannhet med inn i tenkeboksen: - Et samfunn er ikke mer humant enn måten de behandler sine svakeste på-
Og katta sørger . men jeg skal dra på butikken og kjøpe tunfisk til henne, så er kanskje den sorgen slukket .....for en stund.

Sparkføre ?

Katta haddde vinket Leieboeren avgårde i morges, så hun var ikke helt i humør. Hun piper og roper, men Leieboeren har ingen utdeling av tunfisk idag.
Tilslutt resignerer hun og kryper opp i stolen sin og sovner. Bort fra verdens fortredeligheter.
Bortskjemte pelsball!
Når ikke maten passer nede, så går hun opp og får omtrent servert delikatessene på sølvfat.
Kjerringa registrerer at vi allerede er midt i januar.
Dagen er blitt hele 45 minutter lenger, så det er lys i den snørike tunnelen.
Selv om det kommer mer snø,  er det meldt varmere og triveligere allerede søndag.
Men foreløpig må vi gå forsiktig ute, så vi ikke brekker lårhalser og det som verre er.
Jeg tror jeg kler godt på meg, tar sparken, jada, jeg er den lykkelige eier av en så gammeldags, men akk så fantastisk innretning, og tar meg en tur.
I min barndom hadde alle spark. Det var sparker i minst tre størrelser. En barnespark, en ungdomsspark og en voksenspark.
Når det var mye snø og dårlig pløyd,  slik at det var umulig å få en barnevogn med seg, ble småungene kledd godt på,  pakket i pelsposer og  surret  fast til sparksetet. Veskene med varer og annet hang man på håndtakene. Og huiiii, så bar det avgårde. Det var moro.
Vi hadde kappsparking også,  De flinkeste og tøffeste kunne svinge elegant med sparken så snøspruten sto som en vegg rundt dem.
Spark var moro.
Så nå akter jeg å la det stå til bortigjennom gata og til nærbutikken. Gleder meg allerede.
Både jeg og sparken er litt rustne, men det ordner seg etterhvert.
Der er Katta  skeptisk, mer enn skeptisk.

Flinke Line

Katta er som vanlig på plass utenfor verandadøra for å bli sluppet inn i varmen og til matskåla.
Ei trofast lita sjel, den pelsdotten.
Men Kjerringa er for oppkarret og forbannet til å sette seg ned og reflektere over det.
Og grunnen er ei flott og dyktig jente med Downs syndsrom som heter Line.
Hun hadde fått seg en trivelig liten jobb i kommunnen som hun trivdes veldig godt i. Og alle som kom i kontakt med henne kunne ikke unngå å se at hun var fornøyd. Hun blomstret formelig.
Stolt fortalte hun til alle at hun, hun hadde fått seg jobb.
Og hun utførte jobben til alles tilfredshet. Hver gang hun kom med posten rundt omkring til barnehager og andre institusjoner i kommunen, ble hun mottatt med glede og godord.
Dette gjorde mye for Lines selvfølelse.
Selvfølgelig.
Hun hadde en jobb.
Hun ble regnet med i samfunnet. Hun var ikka bare Line med Downs syndrom. Hun var Line som kom med posten presis når hun skulle.
MEN. Og som i alle suksessfortellinger finnes det alltid et MEN. Dette var det store, stygge spareMEN et, som plutselig angrep kommunen,  etter år med sløsing og tankeløs behandling av folks skattepenger.
Den store Sjefen så seg rundt med øyne  som var blodskutte av mangel på søvn. Hmmmm, er det noe vi kan spare inn på her ?? Nei, vi har såså mange sjefer som sitter rundt omkring og tvinner tommeltotter. De er viktige for kommunen. Vi har også et passende antall mellomsjefer, som gjør det samme. De må heller ikke røres.
MEN, vi har ei lita flink jente som ikke vil protestere om vi sier henne opp, for hun har jo ikke engang lønn for strevet. Henne tar vi. Og så sier vi at p g a tilrettelegging og sånt, så sparer vi 1 hel million på å ta fra henne jobben,
Og slik ble det.
Skamme dere burde dere. Virkelig skamme dere. Dypt og inderlig.
Mens dere tenker på hvordan Line må føle seg idag....................
Katta er helt og fullt enig med meg i denne saken også.

Forslumming, del 2

Katta jamrer og krafser seg inn om morran, som vanlig. Ikke for at det er så kaldt ute, men for at hun har fått for seg at hun vil opp til Leieboeren og spise tunfisk og ligge i hans lenestol.
Jaja, hun om det.
Jeg ble ikke helt ferdig med mine bekymringer over forslummingen av vår tidligere så vakre Rosenes by.
Jeg er begynt å lure på om det bare er jeg som har lagt merke til hva som skjer.
Jeg vet hvem disse hushaiene er. De har opprettet egne selskaper med utleie av leiligheter som formål.
De averterer stadig i lokalavisen. De vil bare ha sms fra potensielle leiere, ikke snakke med dem.  Det er jo også en måte å slippe å forholde seg til levende mennesker på.
Dersom man ikke snakker med dem,  behøver man heller ikke å føle seg ansvarlig overfor dem. Og et kort møte med overlevering av nøkler og kontonr. kan de få en mellommann til å utføre.
Kanskje man skulle sette disse hushaiene til veggs og forlange at husene de leier ut skal være i forsvarlig stand, at leieboerne forstår hva som blir krevd av dem f. eks når det gjelder søppelsortering og renhold og, ikke minst, hva leierne kan kreve av utleierne ? Brannsikkerhet, så langt det lar seg gjøre. I hvertfall en røykvarsler i hver leilighet/hybel.
Kanskje man skulle gå så langt at man boikottet noen av deres andre virksomheter, som er høyst offentlige og blomstrer rundt om i byen ?
Dette er en trist sak for flere byer. Jeg vet at disse haiene bor i  flotte hus, langt fra sine utleierønner, og at de kjøper opp hus i hele Vestfold og lar dem forfalle på samme måte.
Kjære noen, hva skal vi gjøre for å få en slutt på dette, før det skjer ulykker , kanskje med tap av menneskeliv i disse brannbombene av noen hus ?

Forslumming ???

Er det bare jeg, eller er det flere som legger merke til forslummingen i byen vår?-
Det er skremmende. Tidligere, trivelige  strøk av byen der det før var koselige, velstelte hus med frodige, like  velstelte hager rundt, har forvandlet seg til falleferdige rønner med overgrodde tomter, fyllt opp av søppel og skrot.
Jeg har gjort noen små undersøkelser rundt - og funnet ut noe forunderlig.
Det finnes flere ikkeetniske nordmenn som kjøper opp disse husene etterhvert som de blir lagt ut for salg. kliner litt maling på veggene og leier dem ut til folk som  av forskjellige grunner ikke har muligheter til å skaffe seg noe eget.
At folk leier leiligheter har alltid vært helt greit, og selvfølgelig legalt med skikkelige kontrakter, der det står hva leier skal gjøre og hva som er utleiers ansvar.
Men i disse "slumtilfellene" finnes det lite skrevet mellom partene. Det som finnes er  mangelfullt.
Utleier ser  ikke ut til å påta seg andre forpliktelser enn å levere ut nøkkel til leier.
Ingen forteller leier at vi har søppelsortering i byen eller at overflødig møblement skal leveres på Skoppum enten ved egen hjelp, eller at man får hjelp til å kjøre skrot opp dit. Dette resulterer i overfyllte søppeldunker og søppelposer på utsiden. Og dette vil selvfølgelig tiltrekke seg rotter og fugler som river hull i posene og sprer innholdet utover,. Resten kan man bare tenke seg......
Det mangler røykvarslere, brannslokningsapparat og/eller annet slokningsutstyr. I et av utleiehusene fantes det en morken brannslange ute i den felles inngangen. En leieboer forsøkte å rulle den ut og teste den. Med magert resultat. Ikke en dråpe vann kom ut gjennom  slangen, den var som limt sammen.
Ingen er heller ansvarlig for at det blir rengjort  i fellesarealet eller fjernet snø.
Derfor fylles det ofte opp med snø inn gjennom yttergangen, slik at ytterdøra ikke lar seg lukke, med enorme strømregninger for den enkelte som resultat.
Ingen føler noe ansvar for disse rønnene, aller minst dem som eier dem.
De er kun melkekyr for dem. Gjennomtrekken av leietakere er også stor. Så snart de kan, flytter de ut til noe som er bedre og etterlater seg ofte en slagmark av avskiltede biler og gamle , ubrukelige møbler utenfor husene.
Dette blir stående...og stående ..og stående.
I enkelte hus er det elektriske anlegget også under enhver kritikk. Løse ledninger ser man jo, men man vet jo ikke hva som befinner seg inne i veggene eller inne i brytere og kontakter.
Skremmende i en by som nesten bare består av gamle trehus.
Er det ingen ansvarlige i vedlikeholdsavdelingen i kommunen som føler seg kallet til en inspeksjon av disse rønnene før noe alvorlig skjer ?
Eller i brannvesenet ?
Jeg bare bekymrer meg.
Og jada, katta er som vanlig helt enig med meg, selv om hun later som ingenting, der hun ligger og purker og sover borti godstolen sin.

Røde tall !!

Jippi. Katta kom hoppende glad inn til morran. Det er varmegrader ute. Og alle hjerter gleder seg.
Dagen er 32 minutter lenger allerede.
Det går fort mot bedre og lysere tider.
Idag skal jeg kjøpe en pose med jord sånn at jeg får satt ned frø.
Neida, det er ikke for tidlig. I alle fall tomater tremger så lang tid for å bli store, staute planter i sørveggen.
Alt er så mye lettere når det ikke er så  kaldt og det ikke snør.
Avisen hadde til og med en veldig gladnyhet. En gammel dame på 83 år hadde klart å skremme vekk tyver en natt. De hadde regelrett brutt seg inn gjennnom et vindu i stua så vindushaspene spratt bortover gulvet. Det viser krefter i sving. Og så hadde de blitt skremt bort av en gammel dame som sto opp av senga si og laget litt støy da hun skjønte at hun hadde ubudne gjester inne.
Hun var heldig at det ikke var de slemmingene som står for retten i disse dager. De som hadde kommet på døra til flere gamle mennesker og bedt om et glass vann, for så å tvinge seg forbi dem inn, grisebanke dem, rundstjele dem og forlate  dem hjelpeløse igjen etter seg.
Har vi egentlig streng nok straff til sånne mennesker ? Eller udyr er vel en rettere betegnelse.
Jeg kjenner  noe som ligner hat og avsky.
Hvis disse blir sendt tibake til sitt hjemland for så å komme tilbake med jevne mellomro, det er faktisk det som ofte skjer, mister jeg respekten for norsk rettsvesen. Det samme hvis de bli satt i norsk fengsel med hotellignende forpleining.
Men vi har ikke straff hard nok for dem, dessverre.
Deres manglende respekt for gamle mennesker skremmer flere enn meg.
Kanskje straffen kunne vært , under streng bevoktning, å jobbe på norske pleiehjem ?? Det er hardt arbeid, og det trenges mange flere hender der.
Mens de på fritiden fikk intensivkurs i etikk og  omsorg. Lønn skulle vært kost og losji.
Og straffens lengde ?  Kanskje de kunne fått permisjon etter 5 år.
Jo, jeg skulle vært dommer.
Katta er helt enig med meg der.

Søndagsfred ?

Katta kom vassende gjennom snøen idag også og så bebreidende på meg, akkurat som om det var min skyld at verden er helhvit for tida og vanskelig å komme seg fram i for et lite pelsdyr.
Jeg satte på nyhetskanalen som vanlig. Men ble mer og mer skremt. Den ene voldshandlingen etter den andre. Massedrap i USA, jente drept i Kristiansand og så videre i det uendelige.
Man kan jo ikke akkurat be folk være snille, i alle fall i helga. Men det er ikke mye lystelig å knaske knekkebrød og drikke morgenkaffen akkompagnert av så mye elendighet.
Kan jo bare vente med å slå på TV en til jeg har spist.  En god ide, men jeg er et nyhetsdyr. Bare må vite hva som har skjedd mens jeg sov.
I min barndom var det søndagsprekenen som sto på full guffe på denne tiden av døgnet, hver søndag- Salmesang og Gudsord gjallet gjennom stua, der radioen sto. Det var begynt å lukte brunsaus og stekt kjøtt, for middagen var alltid kl ett, uansett verdenssituasjonen. Det var en av livets urokkelige, faste begivenheter.
Søndagsmiddagen på hvit duk og med søndagsserviset. og servietter. Og lys på bordet hvis det var vinter.
Og alltid kjøtt i brun saus med et eller annet deilig suppe som forrett og dessert etterpå. Ofte sviskegrøt med fløtemelk.
Livet var forutsigbart og trygt den gangen.
Ingen nyheter med vold og blod og massakre i Øster- og Vesterled.
Tror verden blir mer grusom av at det ikke er faste normer lenger. Vi har jo selvfølgelig lover og regler. men vi mangler den stoppende faktoren som en søndagspreken og søndagsmiddag på hvit duk kan være.
Den faste familiekosen som skaper trygghet og forutsigbarhet  i en ellers utrygg og uforutsigbar  verden.
Katta ser på meg med smale, grønne øyesprekkerog ønsker bare at jeg skal ta bort all snøen.

Tiddelibom..........?

Katta kjempet seg gjennom snøen i morges også for å komme inn i varmen og til matskåla.
Det snør, og det snør.
Man skal ikke klage, men to så snørike vintre etter hverandre føles kvelende. Ikke hadde vi noen sommer å snakke om heller. Regnet pøste ned i bøttevis, og når det ikke regnet, blåste det småjævler rundt husveggene.
Jeg skjønner jo at det hele har noe med global oppvarming å gjøre,  men det er litt mye snø nå.
Det er ikke sparkføre heller, for under snøen er det strødd flekkvis. Lumske greier, for da  risikerer man å stupe over sparkhåndtaket før man vet ordet av det.
Nei, det aller beste er å holde seg inne, pusle og ordne, rydde og planlegge for den våren som må komme om ikke altfor mange måneder.
Tenke på hvordan jeg skal ha det på verandaen i år. At jeg snart må plante tomatene.
Det begynner å bli dags for frøene som ligger og venter. Blant annet fra den underlige busken jeg fikk frø av fraTorill. Den som det blir kjempestore epler på i Tyskland, og som de lager likør av der nede. Og den er god ! Quitten Likør, heter den. Og er kjøpt i Schleswigs nesten 900 år gamle kirke, der smådjevlene danset i taket mellom roseranker og engler. Så det er nok bra medisin.
Jeg har egentlig ingen grunn til å klage. Jeg er frisk og oppegående, har ved nok i kjelleren og mange prosjekter å henge fingrene i.
La bare snøen lave ned ( som om vi har noe valg !) .
Før eller senere kommer varmen og våren og sommeren  Og jeg og katta kan sitte ute i hammocken og gynge sakte fram og tilbake og kjenne duften fra kaprifolen og rosene. Det er bare sånn bortimot fem måneder til.
Og enda en glede: Leieboeren har vært ute i kavet og kom med Lørdagsdagbladet. Lykke, lykke.
Dagen er forresten blitt nesten en halvtime lenger siden vintersolverv. Det du !
Katta sover og drømmer kanskje om at hun slipper å vasse i snøen til langt over ryggen, slik at bare halen vises når hun kommer baksende.

Ikke gjør dette hjemme......

Katta fryser på labbene når hun er ute på morrakvisten, så hun er rask når Kjerringa står opp og lukker henne inn.
Dagen ser ut til å bli vakker. Østhimmelen er rød i alle nyanser, Vakkert.
Jeg er fremdeles forbauset og forundret over hvor langt statskanalen går for å dra seere. Det siste var dette merkelige programmet der alskens saker ble prøvd mot  alle advarsler. Det skulle visst være en form for fysikk og kjemi på en morsom måte.
Nå har vi nettopp fått forbud mot s k stavraketter nyttårsaften, og så står disse to, unnskyld uttrykket, tullingene og fyrer av opptil flere raketter inne i ei stue for å se reaksjonen og resultatet, ikke minst. Mens de messer med jevne mellomrom: Men dette må dere ikke gjøre hjemme eller forsøke å gjøre hjemme.
Til alle tider har det vel vært nettopp sånne saker som har fått barn og ungdom til å eksperimente på gutteværelser, i kjellere og garasjer rundt om i de tusen hjem. Med vekslende resultat, i form av skadde øyne, avrevne fingre og alvorligere skader.
Hva vil NRK med et sånt program? NRK har alltid vært sett på og omtalt som opplysningskanalen. Hallo ??? Trenger vi å lære å lage bomber på kjøkkenet ??
Jeg forsøkte å legge inn en kommentar på siden deres, men ble møtt med en kommentar, type; -Jeg forstår ikke hva du mener med det ?-
Neivelja, han om det.
Jeg er fremdeles like forundret og forbauset . Vet at det var en serie/film på amerikanskeTV som het Jackass. Er det dette de forsøker å kopiere ?
Idiotisk forsøk på å lære unger selvskading.
Katta er glad hun slipper å se sånne saker.

Hvitt i hvitt

Katta hadde vasset i snø langt over halen omtrent da hun kom inn til morran. Verden var helhvit. Men her snakker vi ikke om hvit shabby chic, men om kald, innpåslitende, allestedsværende og hvit snø.
Kan ikke hjelpe for det, men snøen blir liksom mindre og mindre tiltrekkende for hvert år.
Jeg  kan  ikke legge meg i snøen og lage engler lenger, vet ikke om jeg klarer å komme meg opp etterpå !! Eller bygge snøhytter, eller små snølykter og sette stearinlysstumper i.
Ettersom årene går, så blir man mer ustø også. Snøen er glattere og mer usikker som underlag. Kan ikke huske at det var sånn før ?
Da skled vi og syntes det var gøy.
Ingenting er gøy lenger med snø, bortset fra å se på den gjennom vinduet, mens man sitter trygt i godstolen nær den deilige, varme ovnen.
Det er vel bare å se det i hvitøyet. Man blir eldre, man blir gammel også.
Dersom man da ikke ramler på glatta og slår hodet for hardt i blankisen under.
Jeg har allerede vært ute og måket fram bilen, for jeg må ut i dag i to omganger.
Håper bare det blir brøytet ute i gata slik at jeg kommer ut av gården.
Katta har evig nok med å sitte innenfor verandadøra og se på meisene turne i trådene til meisebollene.

Pennies from heaven....?

Katta venter og venter. Men det skjer visst ikke her. At fuglene ramler ned fra himmelen og rett i kattekjeften.
Hun har håpet på det i alle sine X antall katteliv, men det har ikke skjedd hittil...... for nå.
Det skjer i USA, og nå i Falköping i Sverige.
Hvorfor ?
Er det forurensing, fugleinfluensa, påkjøring av fly, kjempetordenvær, hagl, stress i fugleflokken ?
Forskere og ornitologer klør sine hoder og andre kroppsdeler og lurer. Men ingen svar er kommet opp.
Jeg synes det er skummelt og uhyggelig.
Litt sånn Hitchkockaktig. Men der gikk fuglene til angrep på menneskene, de falt ikke døde ned fra himmelen.
Har bestilt influensavaksine idag, sånn for sikkerhets skyld.
Godt med alt man bli spart for.
Men man kan vel ikke vaksinere seg mot fugler som drysser ned fra himmelen, uansett.
Man får bare leve som hver dag var den siste og hjelpe der man kan med det man kan.
Jeg leste i Gjengangeren idag at Senorhjelpen søkte etter flere hjelpere. Det er et godt tiltak som alle med friske bein og armer burde bidra med det de kan.
De fleste kan handle for noen som ikke klarer det selv,  eller følge  til lege eller fotpleie eller frisør  eller bare besøke noen som ikke har noen å snakke med. Det er mange ensomme gamle og uføre rundt om i nærmiljøet.
Alle kan gjore litt for noen.
Idag er det møte i Multinasjonal Kvinngruppe. Der er alle kvinner velkommen. Det er en viktig forening som hjelper med integrering av kvinner og deres familier fra hele verden. Og vi har det kjempekoselig sammen.
Så har du etpar timer tilovers fra klokka seks i kveld, er du hjertelig velkommen på 37.
Katta må nok være hjemme og drømme sine bisarre drømmer. .

15 lysere minutter

Katta var litt ut og inn før hun endelig fant roen i dag. Det var vel noe interessant der ute som hun ikke helt kunne gi slipp på.
Katter er som mennesker, vi vil helst gjøre masse saker samtidig.
Det som er synd er at vi noen ganger må velge.
Vi har interessante avtaler, men så kommer en forespørsel som vi har venta lenge på og bare må si takk til.
Hva gjør vi da ?
Jeg har med skam å melde, selv noen ganger dratt en hvit løgn for å få være med på det mest interessante tilbudet. Som kanskje i etterkant ofte har vist seg å ikke være verdt verken løgnen, om enn aldri så hvit og med englevinger, eller bryet.
Så sitter man der da og angrer på at man ikke heller ble hjemme, i godstolen.
Men nå blir det i alle fall lettere å komme seg ut i det sosiale livet om kveldene, for dagen er allerede blitt 15 minutter lenger.
Og i kveld er det fullmåne og meteorregn og jeg vet ikke hva.
Katta ser jeg bare striperyggen av borti godstolen hennes, så hun har tydeligvis klart å velge og valgt det mest behagelige.

Så er det på'n igjen, på'n igjen.....

Katta er glad for å komme seg inn på morran, som vanlig. Hun vet ikke  at Kjerringa har skumle planer om å fjerne yndlingsleketøyet hennes idag.
Juletreet skal ut. Eller i hvert fall i kjelleren. Deilig med plast. Slipper å tenke på å få det avgårde til oppsamlingsplasser eller opp til Skoppum.
Husker  i min barndom at folk bare kastet ut juletreet, bokstavelig talt. Og så trist det så ut med disse nakne trærne uten barnåler, men med en og annen glitterremse eller annet småtteri som var oversett. Og at vinden tok tak i dem så de flakset bortover skaren,
Det var så uendelig trist. Et tre som aldri mer skulle få glede noen, bare forsvinne i evigheten eller hvor de nå ble av.
Jeg har også gått i fjæra og funnet nakne juletre der. Kanskje noen har kastet det fra båter eller at vinden har blåst dem dit ?
Jeg husker også egne, levende juletre som jeg har stått og klippet og saget opp og brent i ovnen for at de skulle være til nytte en siste gang.
I gamle dager laget de sågar  tvarer, en form for visp, av den øverste delen av treet. Den ble barket slik at den var helt hvit og delikat.  Så ble den skjært til med passe lange tagger øverst.  Man kunne binde sammen taggene og la den ligge noen dager, slik at tvaren ble akkurat sånn man ville ha den.
Men alt dette slipper jeg med mitt tre, for det er resirkulerbart, eller sirkulerbart til evig tid, eller så lenge jeg tar vare på det.
Jeg tar av pynten, binder opp grenene og setter det ned i kjelleren.
Når jeg tar det opp neste jul, får det seg en lunken dusj og får stå og  tørke før det kommer innn i stua i all sin prakt.
Jeg vet om folk som setter det bort med lys og pynt og det hele, men det synes jeg virker litt for sært. Kosen ligger jo i å ta fram all julepynten og mimre litt over hver ting før man henger den på treet. Og så sette på lysene tilslutt.
Så nå er det på tide å komme igang
Litt vemodig egentlig, men deilig å få det lysere og lettere i heimen.
Og ikke minst, slippe å jage Katta ned fra treet.

Nesten 10 minutter lenger.

Katta hadde kjedet seg i natt. Hun hadde hoppet opp og henta ned en vakker viktoriansk julekule, håndlaget av en kjær venninne. Katta hadde lekt med den, men den var ikke skadet, så Kjerringa tilga henne fort.
Det ser ut som vi får en ny vakker dag. Solfyllt, men litt kaldere enn i går. Bare det er lyst og dagene blir lengere, så skal vi være glade.
Jeg går rundt her og er litt våryr, selv om jeg vet at vi kan ha tonnevis av snø foran oss. Men pytt. pytt, hvem bryr seg med snøen som kanskje skal komme, for å snu på et gammelt ordtak
På nyhetshjulet, som jeg må ha med meg hver morgen for å se om verden fremdeles står, var de veldig opptatte av nyttårstalen til Statsministeren.
Hvordan han satt, omgivelsene, dekorasjonene på skrivebordet og selve skrivebordet, som de mente så litt kantineaktig ut.
Og selvfølgelig innholdet i talen hans, men den var visst som forventet når det gjaldt både oppbygging, innhold og avslutning.
Jeg for min del syntes talen var bra, håper regjeringa kan ta et skikkelig tak nå for de gamle og pleietrengende, for det begynner å gå på stumpene, ikke minst  her i kommunen.
Her er de begynt å si opp folk i omsorgsbransjen istedet for å ansette flere. De kloke hodene har regnet seg frem til at det lønner seg å basere driften på vikarer !!!
Det regnestykket skulle jeg veldig gjerne ha sett.
Det var vel den julegaven vi i Horten burde ha spleist på; En skikkelig kuleramme til Rådmannen.
En annen arti sak var at det etterhvert var blitt så utrolig mange menn mellom førti og seksti som så prikk like ut, damer også. Alle var magre og i dårlig humør.
Det mente gjestene kom av at de trente og slanket seg for mye og fordypet seg for lite i litteratur og filosofi.
Det fremkom ønske om at Petter Stordalen skulle stå frem og lese dikt. Jeg vil tilføye at Kari Jaquesson skulle kanskje ta seg tid til det samme. Tenke litt mer over meninga med livet før hun kritiserte andre.
Meninga med livet er nok  ikke  at den som dør tynnest med flest ting, har vunnet.
Sorry, Kari J, og alle dere andre selvplagere, men jeg tror livet er til for å leve hver dag som det var den siste, elske som du aldri er blitt såret før og danse og hoppe av glede for at akkurat du er til og er født i et av verdens beste land.
Katta sover i stolen sin, med den stripete ryggen sin til alle gjenvordigheter som måtte vederfares folk og fe i det nye året.

Godt nytt år

Katta var inne mens raketthysteriet raste utendørs. Hun var redd og forsto ingenting. Men da det roet seg, og Kjerringa lå i sin søteste søvn, forlangte hun å få komme ut. Tenker hun har holdt seg i det lengste, stakkarn-
Men nå har freden atter innfunnet seg i Kjerringa og Kattas heim, skuldrene er senket, og livet er bare herlig.
Været er vårlig og mildt, himmelen rosa og pastellblå. Hva mer kan vi ønske oss ?
Ingenting, absolutt ingenting.
Vi er så fornøyde som noen kan være her vi sitter og venter på Nytårskonserten fra Wien.
Og vi er helt klare til å starte på det nye året.
Snart går juletreet ut, og så er det vår.......
Jeg nyter denne første dagen i det nye året fullt og helt,  mens Katta sover ut sine traumer i stolen sin.