Friheten

Leiboeren er tilbake og Katta bruker bare heimen i transitt. Hun er mer eller mindre flytta opp til han.
Bedre mat, mere kos og en vidunderlig saueskinnsstol å sove i. Jaja, hun om det-
Trist at Nelson Mandela er innlagt på sykehuset, han som er selve symbolet på friheten og demokrati.
For vi har sannelig ikke mange mennesker her i verden og Norge som lyser som en fakkel for det de tror på. Ole Kopreitan som jobbet i mange år i Nei til Atomvåpen er borte.
Jeg har inntrykk av at mennesker idag helst ikke vil plages mer enn høyst nødvendig med verdens elendighet. De minner litt om de tre apene . Den ene holder for ørene, for den vil ikke høre, den neste holder for munnen for den vil ikke si noe, og den siste holder for øynene for den vil ikke se noe.
Er det ikke ofte sånn ? Vi kan bruke store ord og fakter for å vise interesse og empati, men gjøre noe er verre.
Alle som er medlemmer i foreninger har sikkert opplevd det. Alle vil være med og ta imot applausen, men veldig få vil være med og jobbe for fellesskapet.
Greit nok å jatte med de vedtatte sannhetene (og løgnene), men utrolig vanskelig å virkelig engasjere seg og gå på tvers av det man skal og bør gjøre.
Som vanlig mange spørsmål og bekymringer, men få svar.
Og Katta har ihvertfall ingen svar som er verdt å høre på.