Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

søndag 27. februar 2011

Velsignet søndag

Det ble for mye stress for Kjerringa, så hun endte i senga med neseblod. Katta ble sluppet direkte inn av Leieboeren, så hun led ingen nød, snarere tvertimot.
Kjerringa fikk hørt seg gjennom nesten 3 lydbøker, så det var ingen krise for henne heller.
Det ble lite TVglaning og ingen blogg, men det er nok ikke det største savnet.
Fikk kjære venner fra Tyskland på besøk i går, så det oppveide mye. Selv om jeg verkern hadde fått vasket eller pusset vinduer.
Akkurat nå er det feiring av pakistansk bryllup fra Tønsberg på TVen, og det minner meg om da jeg var gjest  i pakistansk bryllup i sommer.
Den muskiken, dansen, utført av de vakreste unge menn, sariene, smykkene. Bruden har ca 15 kg. gull på seg. Fantastisk og eventyrlig det hele.
Halve besøket er dratt til fjells på ski sammen med Leieboeren og Barbara og jeg har det trivelig alene.
Det går på engelsk, tysk, dansk og norsk, men vi forstår hverandre fullt og helt.
Vi skulle vel tatt oss en tur i det vakre været..............men .
Jeg tror vi bestiller mat fra Kinaen hos Herman.
Og så får det bli en skikkelig sløvedag i  dag.

fredag 25. februar 2011

Travelt

Katta krafset på vinduet og ble sluppet inn, kastet seg over matfatet for noen munnfuller og rett til døra for å bli sluppet opp til Leieboeren.
Hun har det utrolig travelt.
Men Kjerringa har det også travelt om dagen.
Vi får trivelig vennebesøk fra Tyskland i morgen. De skal være her til neste fredag. Jeg gleder meg og forsøker å legge opp meny for de dagene de skal være her i huset, for de skal jo på skitur og innover til Oslo og hva de ellers måtte finne på.
Ved siden av dette skal jeg være med på organisering og tilrettelegging av 115 års jubileum i Hortens Diskusjonsforening, med utstillingsåpning på Lokalhistorisk Senter 4. mars, som er selve stiftelsesdagen. Da skal Ordføreren åpne utstillingen , og avisa kommer og alt dette skal tilrettelegges av styret i foreninga....
Som om ikke det var nok, skal vi ha jubileumsmiddag den 8. mars, og i den forbindelse skal vi ha et lite tablå for å vise hvordan et møte i datidens Diskusjonsselskab kunne foregå. Der skal jeg være frøken Randers med noen replikker som må læres. Bordene skal dekkes og pyntes, maten skal serveres.......
Og som Icing on the cake, for å si det på godt norsk, onsdag har vi møte i Multinasjonal Kvinnegruppe. Der er det også et program som skal følges. Og med nesten alle de som skulle gjøre forskjellige ting syke eller forhindret på andre måter, gjett hvem som må trå til med matlaging og organisering ?
Noen ganger skulle jeg  vært to eller aller helst tre stykker.
Men da hadde vel mine kjære og nære protestert høylydt og boikottet alle tre.
Med endel listeskriving, organisering, telefoner, emailer og stor tankevirksomhet, så skal jeg nok få dette til å gå ihop.
Bare helsa holder, som de gamle sa (og sier).
Var det noen som klaget over at DE hadde det travelt ?

torsdag 24. februar 2011

Tannlegen

Hva f... er det nå ? tenkte Kjerringa i halvørska da vekkerklokka ringte i morges Før det  demret. Tidlig tannnlegetime. Jeg vaklet i dusjen etter å ha sluppet inn kattekreket og satt over kaffekjelen.
Godt man ikke trenger å være fastende hos tannlegen, så jeg koste meg med kaffe og knekkebrod, mens varmen bredte seg i heimen.
Men snart var det tid for å grave fram bilen og få den i kjørbar stand. Det gikk greit, for det hadde bare drysset ned litt melissnø iløpet av natta. Men det var -10, så jeg vred om nøkkelen, satte på alle varmapparat, inkludert i setet og gikk inn og koste meg videre med kaffen og avisen.
Plutselig var det på tide å dra.
Det var litt vemodig, for min tannlege gjennom nesten 40 år, skal slutte , så det kunne være siste gangen jeg var der.
Han krafset og grov..........og fant en mistenkelig tann som han ville se nærmere på.
Så, hurra, jeg får se han flere ganger, for det så ut til å bli en rotfylling i en tann der nervene var døde, heldigvis. så det går nok bra.
Han nevnte i forbifarta at jeg hadde tannbein som en 17 åring. Jeg ble litt glad, men det er jo ikke noe som  vises utad, derfor ville jeg i min  forfengelighet  heller hørt at jeg hadde noe annet som en 17 åring.
Men det er egentlig bra å ha sterkt tannbein også. for da slipper jeg alle disse andre tannplagene.
Man skal også ha sterk rygg for å være arbeiderpartipolitiker i Horten idag. De er i fritt fall.
De har måttet ta mange upopulære avgjørelser i det siste, selv om de hele tida har hatt flertallet i ryggen. Det er Arbeiderpartiet som får skylda.
Frp kom med en mer enn idiotisk uttalelse om at det ikke hadde vært noen saker der de hadde fått vist hva de står for. Neivelja.
Det har vært utallige saker der de har kritisert uansett hvordan utfallet er blitt.
Sjelden og aldri har de hatt nok bein i nesen til å fremme og stå for saker som har betydd noe i lokalsamfunnet. Så han har rett.
Et feigt, høyreryggslikkende parti.
En kronikør i Dagbladet i går, Arve Meisingset, mente at Frp med Siv Jensen i spissen burde bli bedre integrert i det moderne, norske samfunnet. De burde lære seg bedre norsk rettskriving og innse at etter Svartedauen var halvparten av det s.k. norske folk innvandrere.
Kan ikke si meg nok enig.

onsdag 23. februar 2011

Graving.........igjen

Katta vil bare fort inn, for ute er det et inferno av gravemaskiner, showler, svære lastebiler og jeg vet ikke hva. Over det hele det ekle skjæret av gule varsellys.
Gata er uframkommelig, og de har klart å ødelegge stakittgjerdet vårt mot naboen.
Jeg ringte ned på teknisk etat i morges og sa fra, men de måtte ha et brev eller en mail om saken. Unnskyld meg, har de ikke fått utlevert penner der nede, slik at de kan notere opplysninger ?
Jeg kjenner at jeg blir hvitglødende.
De ødelegger hos meg, jeg skal skrive brev og forklare ødelegggelsene.
Hva med å spørre de som jobber når de kommer innom, eller ta en telefon til dem ? De vet vel hvem som jobber hvor i byen, i alle fall når jeg oppgir adresse.
Ikke har vi mottatt nabovarsel om gravinga heller. Det er tredje gang på ett år at de lager tilværelsen om til et sant helvete, med start om morran  før fanden og hans oldemor får på seg treskoene.
Og de gjør ut- og innkjøring i gata til et mareritt. Dette er en smal, enveiskjørt gate.. Nå må vi kjøre til begge innkjøringene for å se hvor gata er farbar.
Det er umulig å få parkert bilen i umiddelbar nærhet, for da kommer kobbelet med hyenene av noen parkeringsvakter halsende og skriver ut bøter med gaffel.
Hvordan kan dette være lov?
I Libya tar de livet av sine innbyggere.
I Horten gjør de livet til et helvete for oss med graving, parkeringsbøter, kommunale avgifter og allmenn udugelighet.
Ja, vi har det sannelig i Horten.

tirsdag 22. februar 2011

Oljesølet.

Katta var så vidt i transitt idag. Hun jamrer høylydt dersom det ikke går for nok å få opp døra til gangen så hun kan beine opp til yndlingsstedet sitt.
Kjerringa skal snart stryke henne fra bloggen, for hun er  jo nesten ikke her !
Joda, hun er her hele kveldene, fordi Kjerringa sitter lenger oppe enn Leieboeren, så da er valget mellom å fryse ute og ligge inne hos Kjerringa lett. Men det er tydelig at hun er blitt nr. to.
Kjerringa går med skumle planer om å  skaffe seg hund. Så kan bare Katta holde seg oppe , for hun liker ikke hunder. Grrrr.
Jeg sitter her og bekymrer meg over oljesølet som driver rundt i Oslofjorden.
På den ene siden bekymrer jeg meg og tenker på det sårbare fuglelivet her, på sommeridyllen for tusenvis av mennesker. Så raskt kan det gå å ødelegge den.
På den andre siden tenker jeg at det var jo en ulykke, en forunderlig ulykke, der noen helt tydelig ikke har gjort jobben sin skikkelig.
Og at den nok får et etterspill når den verste olja er spadd opp,fuglekrekene er vasket og skipet "løftet" ned fra skjæret.
I mellomtiden har forhåpentligis alle de som sier ja til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ta seg en time out og tenke seg om. Det er absolutt ingen skam å snu..
Nå var dette "bare" noen få hundre tonn med bunkersolje. Uykken skjedde i smul sjø. Men oljelensene, som er lagret i umiddelbar nærhet, tok det hele 6 timer å få på plass. I vakkert, stille vær.
Det er ett år siden ulykken med Full City, og de sliter fremdeles med ettervirkningene etter den.
Hva med å få en lignende . men enormt mye større oljeutslipp i full storm med orkan i kastene utenfor Lofoten ?  Med den forholdsvis elendige beredskapen og teknologien vi besitter idag? Det er et skremmende scenario som kommer opp i mitt hode.
Alt liv langs strendenene og fisken i havet over enorme områder ødelagt og dødt for alltid. Og for å bruke et forslit uttrykk: Vi kan ikke spise og drikke olja.
Får håpe at dette er en vekker for de politikerne her i landet som fremdeles er for oljeutvinning midt inne i  torskens barnerom
Det er forsent å stenge døra når kua er ute, for å bruke et godt, gammelt uttrykk.

mandag 21. februar 2011

Vi har det ikke lenger i Horten.......

Blir det kaldere nå, så må Kjerringa vurdere å kupere halen på Katta for at det skal slippe ut så lite varme som mulignår hun skal inn om morran.
Det var vel salige Aukrust som nevnte det i en av de første bøkene sine, jeg tror det var  Bror min,
om kulda i Alvdal og Tynsettraktene,
At de måtte klippe halene av kattene sine for at det skulle gå fort ut og inn med krekene
For nå er det surt rundt hushjørnene.
Selv om dagen er blitt 3 timer og 43 min. lenger, så virker det som en evighet herfra og til våren og tulipanene og det grønne gresset.
Nå sitter det vel noen rundt og freser - Hvorfor i He..... kan ikke den sytkjerringa flytte til varmere strøk istedenfor å klage over vinterkulda i vinterlandet ?-
Men så er det nå engang slik at den samme sytkjerringa trives så inderlig godt i sitt eget hus i sitt eget land, og ingenting er fjernere for henne enn å bli klimaflyktning.
Jeg har aldri vært i !Syden!, og har ingen som helst ønske om å komme dit nå.
Jeg har reist mye. både i arbeid og fritid, men det s.k. Syden har jeg holdt meg unna.
Ser for meg Fugledansen og mildt sagt påseilede nordmenn av begge kjønn bare ved tanken. Grøss.
Neida, dette skal jeg nok komme meg gjennom iår også.
Så er våren desto mer velkommen.
Men noe som virkelig gjør meg trist for tida, er alle nedleggingene av butikker i Horten,
Glassmagasinet (Til Bords) har stengt dørene sine,  og nå søte lille "Den stygge Andungen"
Der har jeg funnet mye gjenbruk. Dette herlige helårsloppemarkedet der man kunne finne de mest forunderlige saker til en rimelig penge, Jeg kommer til å savne deg veldig.
Synd at vi er så få i Horten som har fått øynene opp for gjenbruk..
Og synd at vi først begynner å savne butikkene når de er borte for alltid.
Jeg savner Ingv. Skaane. Der man kunne finne akkurat det man hadde bruk for når man hadde bruk for det. Og den betjeningen !
DE ble utkonkurrert av kjeder med ansatte som stirrer tomt ut i luften mens de snur tyggegummien og henviser deg videre til en ny "ikkeviter" Jeg hater det.
Nå er det snart bare disse store samleplassen med intetsigende butikker igjen. Prikk like alle de andre butikkene i alle andre byer og tettsteder.
Så vi har det ikke lenger i Horten.... Det spesielle og unike.

søndag 20. februar 2011

Frysende søndag

Idag frøys Katta da hun kom inn. Hun satte seg nesten inni varmeovnen i stedet for å spise.
Kjerringa visste ikke at temperaturen  hadde falt så mye og gjort tilværelsen så  så bitterlig kald for stripeskinnet.  Stakkars lille Katta. Hun sitter fremdeles tett inntil ribbene i varmovnen.
Helt stille. Hun venter vel på de første livstegnene fra Leieboeren, slik at hun kan komme seg opp dit.
For nå er han endelig hjemme igjen.
Gjensynsgleden var stor da han kom. Hun hørte han gjennom sin dypeste søvn.
Og der kan man snakke om fra 0 til 1000 på 4 sekunder. Hun lå inne i prinsessesenga og sov, men plutselig sto hun midt på gulvet med halen rett tilværs og "pratet". Da først hørte jeg at han låste seg inn..  
Katta pilte  bort til døra. Og da hun fikk se han ute i gangen. malte hun høyt og snurret seg rundt beina hans,  før hun beinet opp trappa og snudde seg for å se om han kom etter henne.
Kjerringa var luft da.
Idag skal jeg ned i "lekegrinda". Lokalhistorisk Senter åpner igjen etter en oppussingsperiode.
Gleder meg til å jobbe og gleder meg til å møte mange blide mennesker og kjenne vaffel- og kaffelukta som møter meg når jeg lukker opp døra.
Det er noe eget med Lokalhistorisk Senter. Det har flere funksjoner. Først og fremst er det selvfølgelig et arkiv for gamle bilder, skrifter og bøker som ellers ikke hadde hatt noen steder å være, og kanskje gått tapt. For det andre alle gjenstandene som tilsammen gjenskaper gamle Horten i ikke altfor fjern  fortid.
Her erden gamle Telegrafen, Helly Hansen, et skomakerverksted, Horten Verft, et altmuligverksted, smie, Ei stue fra bestemors tid der man kan sitte og reise tilbake til barndommen, det samme med kjøkkenet. Vi har skolestue med saker fra mange skoler, men som sammen skaper et klasserom der de fleste kan kjenne seg igjen.
Og alltid kommer folk ut fra rundturen med glade og forundrete ansikter.. mens de prater om at det og det husker de at de eller bestemor eller noen de kjente, hadde hjemme. Det er et sted for å bli som barn igjen for en stakket stund.
Et sted fyllt av masse glede, både for besøkende og for oss som jobber der. Det er den beste jobben jeg har hatt. Ingen lønnsforhandlinger, lik lønn for alle..... fordi ingen har lønn.
Det er gleden som driver verket.
Derfor blir det så bra. Og det smitter over på de besøkende.
Vi er mange som har lagt ned mye kjærlighet og omtanke i "Bymuseet".
Så hvis du vil komme deg litt ut av hverdagen, bort fra TVen, så kom innom oss på Lokalhistorisk.
Der møter du smil og glede og barndommen din. Garantert.
For ikke å snakke om "verdens beste" vafler nede i Kafe Breda !

lørdag 19. februar 2011

Lørdagstanker

Katta kom seg raskt inn, som vanlig. Hun savner Leieboeren inderlig, for hun vil bare ut og ligge utenfor døra hans  så snart hun har fått i seg litt mat.
Jeg visste ikke at et så lite dyr kunne lengte så mye.
Men nå er han nok snart tilbake, så hun får ligge oppe i pelsstolen og stirre inn i ovnsflammene.
Kjerringa har hentet Gjengangeren og dypdykker blant sidene. Lørdagsavisen er spesiell. Mye nostalgi.
Og et rungende Hurra for Gjengangeren idag !! Nesten den eneste avisen med økende opplagstall i vår digitale verden.
Papiravisenes dager er talte ble det forkynt med stentorrøst på nyhetene igår.
Men det gjelder verken lille Gjengangeren eller Moss Avis.
Og det er noe å være stolte over og feire med bløtkake og selvskryt. Velfortjent.
I gamle dager, for over 40 år siden var Gjengangeren min arbeidsplass også. Jeg drømte om å bli journalist, men måtte forsørge familien med lønna mi. Så jeg jobbet i ekspedisjonen, leste korrektur på kveldene og skrev små petiter, som det het den gangen, for stykkpris.
Og jeg trivdes som fisken i vannet.
Lokalene var de gamle i Vestre Brårudgate. Der vi måtte ut for å komme til trykkeriet og til redaksjonen, som for meg var som de hellige pauluner. Der satt Hoff, Fresti og Frøken Baggethun  Og innerst satt Oset. Han var mitt store ideal og ga mine drømmer næring.
I ekspedisjonen jobbet jeg sammen med Fru Aass, Anne, Ellen og  Dag.
Innenfor ekspedisjonen satt Per Bugge, disponent og verdens snilleste sjef.
På andre siden, også inn fra ekspedisjonen, var annonseavdelingen, med Spangelid som sjef. Det var han som fant opp uttrykket - Vi har det i Horten -.
Og i bakgården gikk pressa. Der var det Jørgensen som regjerte. Han var en hissigpropp, men det var fordi alle hadde en deadline å holde, og den SKULLE holdes. Jeg kan ennå, hvis jeg lukker øynene, høre lydene fra trykkeriet og kjenne lukta av trykksverte.
Det var magisk å få være med å lage en avis. Og følelsen av å holde en fersk avis i hendene, trykksverta som smittet av, lukta av avisen, var berusende.
Så gratulerer igjen gamle dame. Min kjære, uunnværlige Gjenganger, både med 150 år og økende opplagstall. Det fortjener du, for du har funnet ungdomskilden, som gjør at du er evig ung og ny hver eneste dag..
.

fredag 18. februar 2011

Krangel for åpen avis

Kjerringa begynner å kvikne til, så katta hadde nok ikke klort lenge på ruta før hun ble sluppet inn. Kjerringa fikk fyrt i ovnen, satt på kaffen og kommet seg i dusjen på nulltid.
Plutselig ringte det på døra.
Så tidlig? Men etter litt mysing på klokka, viste det seg å ikke være så tidlig likevel.
Kjerringa svøpte om seg sin gamle, blå hverdagsbunad, et begrep funnet opp av en  søster, fordi hun i hine hårde dager forble i morgenkåpen lenger utover dagen enn kanskje akseptabelt, og gikk og låste opp.
Det var koselig og uventet besøk som feide inn gjennom døra som et friskt pust fra utenverden.
En av mine utallige, kjære  nieser.
Jeg hastet i klærne mens hun fikk parkert bilen lovlig, og gjorde ferdig kaffen og smurte knekkebrød med lofotpostei.
Det var kjempekoselig å få besøk, selv om alle rutinene med avis og blogg ble litt forskjøvet.
Men tidsnok fikk jeg lest Gjengangeren.
Og tidsnok ble jeg en smule irritert, for å si det mildt.
Hva er det de forsøker å skjule under teppet nede i Storstua vår ?
Trodde varslingsrutiner og oppfølging var på plass, slik at de ansatte kunne skrive avviksmeldinger uten å bli hengt ut offentlig eller i verste fall, oppsagt.
Toril Brække hadde visst tråkket på noen vonde tær der nede igjen ved å gå rett til ordføreren med sine bekymringer ang. flere ureglementerte saker innenfor helse og omsorg.
Ordføreren hadde etterlyst dokumentasjon eller kildehenvisning. Noe som ligger i sakens natur ikke kan fremlegges.
Toril Brække på beropte seg stillingen som ombud for velgerne, slik at de kunne komme til henne med sine bekymringer av alle slag.
Og det er jo selvfølgelig akkurat det dere politikere er. Dere er valgt inn av oss og har derved forpliktet dere til å være velgernes talsmenn. Hvordan dette foregår, er uinteressant. Og at Ordføreren blander inn Kontrollutvalget i denne saken,  virker etter min mening mer som en hevnaksjon mot en politiker, som faktisk sitter i helseutvalget, enn som en fornuftig ting å gjøre.
Dette virker så uverdig og lite klokt å gjøre i et valgår, at jeg er begynt å tvile på visse menneskers integritet der nede.
Og så den kommentaren fra Rådmannen at han hadde fått fast ansettelse med 41 mot 40 stemmer, som svar på Toril Brækkes mistillit til hans lederevner. Hadde det vært meg, hadde jeg ikke nedverdiget meg til å komme med en slik kommentar. Men det er vel en markør på hvor uegnet han egentlig er til en sånn stilling.
Han behandler de ansatte som de ble behandlet i mellomkrigstiden - Hvis du ikke er fornøyd med jobben, så er det jo bare å slutte. Det finnes mange som gjerne vil ha jobben din! - Han sier det nok ikke, for det er det ikke lov til, men han lar de ansatte føle at det er sånn, og det er nesten verre. Folk føler seg truet til å holde kjeft om uverdige og ulovlige forhold innen kommunale ansvarsområder.
Så det er en ukultur i kommunen når det gjelder varslere og varsling, hr Rådmann og hr Ordfører. Dere har helt rett der.
Men den ukulturen er blitt skapt ovenfra.
Dessverre.

torsdag 17. februar 2011

Ute av drift

Kjerringa var helt døgnvill da hun våknet i morges. Til et iskaldt hus og med Katta krafsende frenetisk  på vinduet for å slippe inn.
Etterhvert falt roen over både Katta og Kjerringa.
Varmen spredte seg i heimen, og livet lekte igjen.
Jeg hadde vært ute av drift nesten ett døgn.
Neseblod, som for min del alltid starter og avslutter en krafrig forkjølelse, hadde tvunget meg til sengs, Og jeg hadde mer eller mindre sovet meg gjennom det siste døgnet. Jeg hadde vært oppe og sluppet ut Katta. Jeg hadde slått av TVen og lysene. Men utover det hadde jeg holdt meg helt i ro, bare avbrutt av doser med medisin.
Ingen mat. bare vann.
Men idag er dette historie, som alle mine tidligere, blodige eventyr.
Eller rettere sagt mareritt.
For det er ubehagelig å føle at livet liksom renner ut gjennom nesen. før medisinen begynner å virke.
Man vil jo være i verden, delta i livet, gjøre alt andre kan. Men en arvelig blodsykdom gjør at man må leve litt annerledes enn andre. Men bare litt.
Ta litt mere hensyn til seg selv av og til.
Noe som gjør at man av og til føler seg som den verste pingla og kanskje overdriver litt på andre områder.
Men når man har levd med denne von Willebrand i alle år, så lærer man seg noen knep etterhver, helt til  man glemmer seg, og ender det med  ett døgn eller mer i senga.
Men det går  over, og nå er det gått over for denne gang.
Nå vet jeg at alle har sitt.
En eller annen plage, eller lyte, eller at noen i familien har det.
Så det som ser rosenrødt og velpusset ut fra utsiden, kan skjule mer enn døgn til sengs, mye ondter og plager.
Men vi vil så gjerne være som alle andre, så da snakker vi ikke om det. Vi lider i stillhet, for ikke å gjøre våre medmennesker flaue ? For ikke å bli sett på som et annenrangs menneske ? Eller kanskje for å slippe medlidenhet ?
Grunnene er mange og sammensatte.
Men alle vet jo at dersom man kunne gjøre seg selv frisk, eller bli frisk, så hadde man gjort det som sto i ens makt til å bli det.
Men noen sykdommer er uhelbredelige, og man må bare lære seg å leve med dem.
Håper jeg slipper unna forkjølelse på en stund nå.

onsdag 16. februar 2011

Vikarer

Katta spiste som en ulv til morran da hun kom inn. Må vel kompensere kaloritapet iløpet av den kalde natta.
For nå er det su
Ikke bare  klimatisk, men også i grunnskolen i Horten.
Kommmunestyret (Rådmannen) har vedtatt at lærerne er på plass, mens virkeligheten er den at det mangler 32 lærere og at ungene vasser i vikarer.
Dette er ikke bra i det hele tatt.
Hallooo der nede, det er en grunn til at vi har en lærerutdanning !! Grunnen er, for å ta det  s a k t e  o g  f o r s t å e l i g for alle: Det er for at opplæringen skal bli pedagogisk riktig, slik at ungene blir forberedt til sin videre skolegang ved å tilføres grunnutdanning som er forståelig, gitt av personer som vet hva de holder på med, altså har pedagogisk utdannelse. De har lært å lære bort. Capice ?
Først lar dere skolene forfalle ved å spare inn på vedlikehold og renhold, slik at skolene i kommunen må stenges grunnet sopp og råte og det som verre er.
Ungene må kjøres rundt og få undervisning i lokaler som ikke er beregnet som barneskoler, eller i rene brakkebyer.
Deretter lager dere underlige vedtak som har som konsekvens at ungene ikke får den grunnopplæringen de har krav på.
Vet dere ikke at ungene er vår fremtid og må ha adekvat utdannelse for å kunne ta over samfunnet etter vår skakkjøring ?
Eller tror dere at skolen bare er et sted der ungene skal oppbevares et visst antall timer pr. dag, for at foreldrene skal kunne gå på arbeid og tjene penger ? Slik at  dere skal kunne  forvalte skattepengene deres til nye, dårlig gjennomtenkte prosjekt. ?
Nå MÅ noen begynne å tenke der nede snart.
Dette blir mer og mer skremmende, etterhvert som den ene grelle sannheten etter den andre kommer krypende frem som illeluktende røyk.
Og vi som har noe å tenke med må begynne å bry oss, før de har klart å ødelegge ungene våre også.
Dette er alvorlig.

tirsdag 15. februar 2011

Regneferdigheter

Kaldt, kaldt, kaldt ute. Katta soper med seg halve vinteren når hun kommer inn om morran.
Da Kjerringa satte seg til med kaffen med tilbehør og Gjengangeren, fikk hun nesten kaffen i halsen, for å bruke et forslitt uttrykk.
Kommunestyret sammen med Rådmannen klappet seg selv på brystene fordi de hadde klart å få fjorårets regnskap i 3,9 mill i pluss.
Er dette nok et eksempel på den mannens regneferdigheter ? For en uke siden forkynte han at det kom til å gå i minst 10 mill. minus.
For å sitere en tidligere rebell der nede, Alf Henriksen : - Hvis vi fortsetter sånn en fjorten dagers tid, blir det bra -
Hvis klappsalvene og skrytet snart har lagt seg, må det vel være en og annen som begynner å tenke ?
I november satt vi med århundredets underskudd i kommuneregnskapet for 2010. Og idag 2, mndr etter har vi et overskudd for 2010.
Manipulering med tall kalles sånt.
Var det ikke noen som snakket om at Sentrumskolen skulle være ferdig i 2012.
Er det gjort noe særlig på den fronten ?
Det er store innsparinger, Er det det han kaller finansieringsfronten ?
Man kan undre seg. Og det burde man.
Tidligere etterlyste jeg en kalkulator i julegave til Rådmannen.
Idag etterlyser jeg litt vett til utdeling blant kommunestyrerepresentantene.
Katta er langt inne i drømmeland og bryr seg katta i både rådmann og kommunestyre. Hun skotter bort på meg med smale gule øyesprekker, som om hun vil si - Hva i herrens navn skal du der nede etter -?

mandag 14. februar 2011

Valentinerdagen

Katta kom inn fra kulden i morges, uten røde hjerter og roser til sin herskerinne og matmor. Ikke hang det noe på døra heller. Ute var det bare knasende kuldegrader under tøflene til Kjerringa da hun trippet forsiktig ut for å hente Gjengangeren.  Litt for mange av hennes bekjente ligger strødd rundt med knekte armer og bein, så her gjelder det å være forsiktig.
Ikke et eneste lite rødt hjerte hadde de spandert på forsiden sin.
Jaja, med kaffe og knekkebrød og  God Morgen Norge ble det nå litt hjertestemning likevel-
Der satt synsere og pratet om Valentinerdagen eller Valentin's Day som det faktisk heter.
Det er nok en importert skikk fra det store landet i vest. Landet som forsyner oss og har forsynt oss med romantikk, musikk, filmer, moter og andre lyspunkter i hverdagen siden tidenes morgen,
Og vi trenger litt romantikk i hverdagen. Litt glede og hjerter midt oppi all kulda og snøen.
Noen freser sint at det er en uting, en ikkenorsk skikk, Men hva er egentlig en norsk skikk?
Mesteparten av det vi omgir oss med, og tror er urnorsk, fra bunadbroderier til spisebestikk  har vi faktisk importert. Skulle vi bare holde oss til de norske skikkene, så ble det magert med både romantikken og levekårene ellers. Da gikk vi fremdeles rundt og banket hverandre i hodet med steinklubber når vi var uenige, og kvinnene dro vi med hjem til hula når vi skulle forlyste oss mer romantisk.
Det finnes fremdeles noen rester av dette urnorske igjen, men stort sett er vi heldigvis blitt siviliserte og renslige, takket være s.k. ikkenorske skikker.
Så å importere hjerter, romantikk og kjærlighet er en av de skikkene vi burde omfavne, bokstavelig talt, og bruke mer enn en dag i året.
Men vi holder vel ut med i alle fall å være søte og snille og romantiske denne ene dagen i februar ?
Så hvis du ikke allerede har gjort det, løp ut og kjøp roser, sjokolade, gaver, kort og alt som godt er og gi det til de du er glad i, den ene eller de mange.
Min dør har plass til maaaaange buketter og kort.
Happy Valentin's Day <3<3<3

søndag 13. februar 2011

Morsdag

Iskald katt med vinter i pelsen strøk seg oppetter nakne kjerringskanker da hun ble sluppet inn i morges.  Iskaldt i huset også.
 Men med noen pinner i ovnen (takk Leieboer), en varm dusj, gloheit kaffe, heimlaga lofotpostei, egg, rugsprø og svensk matjesild og selvfølgelig en boks tunfisk til Katta, er verden oppe og går igjen.
Det samme er både Katta og jeg.
Morsdag eller ikke morsdag.
Tenker tilbake på alle morsdagskortene jeg laget til min egen mamma og stolt overleverte sammen med småsøsken og kaffe på senga. Og den gleden og forundring min mamma klarte å vise, selv om hun må ha hørt bråket fra fire viltre jenter lenge før vi kom listende opp trappa i nattkjoler og med store forventninger om hennes glede. De av småsøskenene som ikke var begynt på skolen enda, hadde jeg hjulpet med kortene, slik  at hun fikk kort fra alle.
Vi hadde tegnet og fargelagt blomster og limt glansbilder på de. Lærerinna hadde laget to hull i de sånn at vi kunne ha bånd gjennom og knyte i sløyfe.
Gjett om jeg var stolt da jeg ga fra meg mitt kort til henne som jeg elsket over alt på jorden, til og med litt mer enn jeg elsket min bestefar og bestemor ?
Mamma brukte å spørre om hvor  glad jeg var i henne, og jeg brukte å svare - masse, masse, helt  fra det fjellet til det fjellet-.  I Lofoten er det mange fjell...........
Og jeg savner henne veldig mye idag, selv om jeg nok ikke hadde krøpet opp i senga til henne sammen med søskenene mine og sittet der og sett på mens hun drakk kaffen vi hadde laget og spist et stykke av kaken eller bollene vi hadde bakt. Men det var senere.
Å. jo mamma, hvis du hadde vært hos oss idag, å skulle jeg sannelig krøpet opp i senga til deg og bare nytt synet av deg.
Men dessverre, det er for sent, altfor sent. Min vakre, snille,mamma er borte for alltid.
Så denne bloggen er en trøsteblogg til alle de som savner sin mamma inderlig idag, og alle andre dager.
Så hvis du hører det, mamma, så hvisker jeg stille: Tillykke med morsdagen, mamma.......... 
og jeg sender deg i tankene mine verdens fineste morsdagskort med glansbilder av engler og blomster og alt som er vakkert å se på..

lørdag 12. februar 2011

Lørdag

Katta var raskt  inn og enda raskere ut (opp).
Kjerringa tunet seg inn på Nyhetskanalen og jublet og felte en tåre for gleden i Kairo og Egypt. mens hun i sitt stille sinn håpet at deres største ønske om demokrati ville gå i oppfyllelse. At Hæren i akkurat Egypt skulle ha bedre vett og fremtidsvyer en s.k. militærjuntaer i andre land har vist på diverse blodige måter.
Men revolusjonen er så ung og sårbar, så vi kan bare ønske og håpe sammen med egypterne selv.
På Nyhetskanalen fikk vi etterpå en debatt med bl.a. Karita Bekkemellom angående hersketeknikker og mobbing. Hun mente at hun og mange med henne var mobbet og frosset ut av politikken fordi enkelte "menn" følte sin egen maktposisjon truet av dem.  Og at det var blitt brukt hersketeknikker som: Latterliggjøring, Overseing, Krymping (få folk til å føle seg mindre), og mer subtile måter, som å snu ryggen til, gå videre når de blir tiltalt. Alt sånn som man blir rosenförbannet for, men ikke kan sette fingeren på.
Og så det siste, ynkelige stuntet fra Krf. Der ei flott, jordnær jente med flotte meninger, men meninger som var altfor skremmende for den mektige Høybråthen og hans medslikkere, ble frosset, for ikke å si skviset ut av partiet. Måten hun var blitt behandlet på, og som hun beskrev for Trude Teige og oss her forrige kvelden, var stygg og skremmende.
Og dette skal likson være et kristent parti ?  Vi må aldri undre oss over hvorfor unger mobber og er slemme mot hverandre. De lærer det hjemme.
Jeg tenker med gru på at alle disse maktmenneskene har kone og barn og barnebarn som de lærer opp til å bli akkurat som de selv er.
Og etterpå står de frem og sier at vi må få slutt på mobbinga i skolene. Det må være nulltoleranse for det.
Javel, drittsekker, gå hjem og lev som dere lærer.
Og jenter, rett ryggen, svar med samme mynt og vær ikke alltid så forbannet høflig. Da kommer vi ikke lenger enn til innsida av vår egen ytterdør.
Krev svar på tiltale, le av dem og dans videre i verden.......fordi vi fortjener det !!!
Begynn i dag med en drittsekk nær deg !!!!

fredag 11. februar 2011

Politikken

Katta er oppe etter å ha glefst i seg nesten en hel eske med kattemat av kylling. Så hun har forandret smak nå.
Leieboeren var småsur på henne her om dagen, for hun snudde rompa til hans anretning av tunfisk til henne. Takke faen for det. Katteskinnet er vel drittlei av å bli stappet full av samme gørra, dag ut og dag inn, både hos Kjerringa og hos Leieboeren.
Nei, forandring må til.
Leser så øyet blir stort og vått om alt som gjelder lokalpolitikken, for jeg er kommet på Lista for AP til Kommunestyrevalget, så jeg må vite hva jeg skal vite og synse og mene, når den tid kommer.
Gleder meg mest til å stå og dele ut roser utenfor Rådhuset. Tenk å bestemme over bøttevis av røde roser ?
Herlig.
Folk blir glade over å få gratis blomster, og jeg vil gjøre folk glade.
Derfor må jeg følge med slik at jeg kan vite hva som må til for å gjøre folk glade.
Det er i alle fall ikke de store investeringene som har ødelagt kommuneøkonomien totalt. og som gjør at politikerne er iferd med å forlate Rådhuset og politikken som skremte rotter, som gjør folk glade.
Tvertimot..
Politikerne  vet nok  med seg selv at de har vært med å bruke mere penger enn de hadde fullmakter til.
I vanlig tale og praksis blir sånt kalt for tyveri og blir straffet med fengsel.
I politikken blir det kalt overskridelse av budsjetter eller omdisponering av tidligere budsjetterte midler. Jeg kaller det tyveri fra oss velgere, uansett parti.
Det som mangler her i byen er politisk gangsyn, for å sitere Jan Nærsnes i intervju med Gjengangeren i forbindelse med at han forlater politikken........
Jeg vil sammenligne dagens politiske gangsyn med Kaardahls tegning på baksiden av dagens avis, der brødrene Sverre og Johnny hoppet i Sørlibakken med lua trukket ned foram øynene for å vise hvem som var tøffest,  Sverre sågar med to luer foran øynene, for han mente at Johnny så gjennom sin !
Et brødrepar det forøvrig burde vært skrevet bøker om, og ingen villle vært sanne !

torsdag 10. februar 2011

Bloggerne

Katta sparket fra i snøen og kom seg raskt inn verandadøra......og rett til gangdøra for å komme seg opp.
Og Kjerringa sitter her med sine knekkebrød og kaffe , og God Morgen Norge. Og er fremdeles ikke frisk.
Men i går var det en stor dag for Rosabloggerne.
Derfor var tre av dem på besøk i GMN. Der satt de vaglet opp rundt gjestebordet.
Alle stajlet og pyntet til randen av nesten-juletre.
Dette var de tre som var blitt kåret til Norges beste bloggere.
Den som vant, var en gutt som jeg først trodde var ei jente. Men han snakket i alle fall om å ha 60000 besøk på bloggen sin iløpet av en dag.
For meg med rundt 30 til 40 besøk, høres det helt fantastisk ut. Tenk å bli lest av så mange ! Så begynner jeg å tenke . Hvem besøker og hva skriver han om som er så fengende?
Hva skriver de om, rosabloggerne ?
Svar: Selvrealisering, klær, sminke, de grammene de gikk opp igår da de spiste to salatblad istedenfor ett, interiør. Sin egen oppfatning av hva som er pent på alle fronter- De er trendsettere, må vite. Han som vant påsto, da han ble spurt, at han skrev om "alt". Men det er en sannhet med modifikasjoner, for jeg hørte ikke ett eneste ord om samfunnsengasjement, politikk, sånne kjedelige-ting -og-tang--som-andre-får-ta-seg-av.
Og, de skriver ikke mye, det er mest bilder. Og det er det som fenger mest.
Jeg gikk inn på bloggen til vinneren, "Tommylife".
Skremmende.
Ortografien var som hos en 4 klassing. Temaene gikk på party med Linni og Jenny og de andre kjendisdamene vi har her i landet vårt-
Han nevnte  i intervjuet sitt på GMN at han ikke hadde reklame på bloggen sin. Det hadde han . Sånn reklame som man må gå aktivt inn for å få.
Og hvis "alt" er at det at Linni og dama hans  stilte med samme farge på hairextensjonen sin på en fest var veldig dårlig gjort, så vennligst fortell meg hva jeg har gått glipp av her i verden. Gå inn og les folkens. Jeg følte at jeg måtte ta meg en dusj  etterpå, men det er nå bare såååå meiiiiiii.
Men jeg kommer til å fortsette å irritere meg, å engasjere meg, å undre meg og å skrive om det.
Jeg vil være nabokjerringa som bryr seg fordi hun bryr seg om, selv om det ikke finnes priser for sånne som meg.
Og selv om det bare er noen få som gidder å lese bloggen min.
Og sorry folks, ....... jeg kommer nok aldri til å bli årets blogger !

Siste nytt om Tommylife, Vinneren i nykommerklassen : Hele bloggen er bare fake. Det er en tidligere medarbeider i barneTV i NRK som skriver den. Jeg bøyer meg i støvet. Sånn kan man bli lurt til å uttale seg for krasst når det egentlig er en rein og skjær parodi på Rosabloggging. Flotte greier. Den bloggen skal jeg følge, det er helt sikkert. En velfortjent vinner !!

|

onsdag 9. februar 2011

Onkel Tuka

Det skal hard lut til skurvede hoder, sies det. Etter en miserabel natt med neseblod og lite søvn, kravlet jeg meg ut av senga, slo på TVen mens jeg spiste et knekkebrød og drakk ei bøtte kaffe. Og der, under over alle under var dagens band Onkel Tuca med låta Fiskene i vannet fra CD en Hvit Honning,
Jeg følte meg straks bedre, mye bedre. De er mitt absolutt yndlingsband. Har man hørt dem en gang, så glemmer man de aldri. De er en blanding av bluegrass og gospel. geriljagospel, som de selv kaller det..
De har tre temaer i sine låter Gud. kjærligheten og døden.
Og den som ikke begynner å trampe med foten til deres musikk, må være helt far out.
Jeg var en gang på konsert med dem i en liten kirke langt nede i indre Østføld.
Snakk om at kirketaket formelig løftet seg. Folk sto og danset i kirkebenkene.
Det var stinn brakke og full stemning, sånn vi ser på TV av og til fra amerikanske kirker.
Jeg fikk autografen fra dem alle "backstage", sakristiet, der de skiftet etter konserten
Trivelige gutter. Jeg kom litt bardus på dem, så noen sto i underbuksa, men jeg sa at såpass hadde jeg sett før, så det anrørte meg ikke. De lo og skrev på coveret.
Og så er de her i all min elendighet.!!
Jeg ble så glad, og kjenner meg allerede mye bedre.
Så gå på YouTube og last ned og hør. De er unik. Og de har en mening med musikken sin.
Katta er oppe hos Leieboeren forlengst, og hun har uansett ikke rede på musikk.
Skjønt hun fulgte med på nyttårkonserten fra Wien. Så jeg vet sannelig ikke...................

tirsdag 8. februar 2011

Mer forkjølelse

Katta og Kjerringa har bestemt i plenum at vi tar etpar dagers pause. Kjerringa er så forkjølet at hun har ingen meninger om noe som helst. Bare at hun vil bli fort frisk igjen. Det er vondt å ligge og vondt å være oppe.
Og Katta blir tatt godt vare på av Leieboeren.
Så jeg sitter nå her med Anne Holt på øret mens haugen av Kleenex vokser.

mandag 7. februar 2011

Dett i desen...

Katta kom inn og ville opp. Jeg vaklet på ustø bein og lukket opp for henne. Føler meg som en lakei for pelsballen.
Men plutselig kom hun ned igjen med Leieboeren hakk i hæl. Hun ville ikke ha maten han serverte henne !! Bortskjemte krek horte jeg. og at hun fikk se til å pelle seg avgårde på NAV og søke om dagpenger, for nå begynte hun å bli litt av en belastning på husholdene.
Jeg laget mat til henne som vanlig, og nå ville hun spise den. Selv om det var akkurat samme sort som oppe. Jaja, bare hun selv vet grunnen til dette. Nå er hun i alle fall oppe igjen.
Men jeg sitter her og er pottetett av forkjølelse. Lurer på hvor mange ganger iløpet av livet vi er forkjølet ?
Ser ikke ut som om det er noe som hjelper for  unngå det. Jeg kjente krasling i halsen forrige dage. Jeg pøste på med C vitaminer og frukt  for å styrke motstandskraften. Men i går kveld begynte jeg å fryse og krøp tidlig til sengs med varmeflaska. Men hjalp noe av dette ?
Neida, jeg sitter her som et krek, og snørra renner i strie strømmer. Visste ikke at det gikk an å produsere så mye.
Trøster meg med at dette gjør meg sterkere. Selv om det ikke kjennes sånn ut akkurat nå. Så vidt jeg klarer å få fingrene med meg på tastaturet. Og vondt har jeg overalt.
Syt, syt, syt----- synd i meg.
Leste noe forunderlig i Gjengangeren ista. En eller annen ville bygge helikopterlandingsplass på toppen av et parkeringshus på Torvet, for da kunne Obama og andre rikinger komme på besøk til Horten.
Jeg måtte innse at jeg hadde møtt min overmann i fantasifulle forslag.
Og jeg velger å se det som det også.
Kan liksom ikke se for meg et rødt og grønt lysende monsterbygg der. Ville minne litt om det romskipet som kom og henta ET.
Og hva i alle dager skulle alle disse rikingene gjøre her i Horten ? Det måtte i så fall være fordi de ville "go slumming" som det heter i de kretser.
Kanskje vedkommnde som skrev det sitter der og er sørpeforkjøla og må få utløp for kreativitet uten å klare å rikke seg ut av senga eller stolen.
Stakkars, føler med han,
Skal lage meg ingefærte med honning nå.
Skal visst hjelpe mot forkjølelse.

søndag 6. februar 2011

Kjødet er skrøpelig, men...

Katta bare fyker forbi meg om morran. ivrig etter å komme seg opp trappa.
Kjerringa koser seg med sine små rutiner.
Igår bestemte jeg meg for å besøke kirken "min" idag. Hadde gjort meg mentalt klar, bestemt meg for hva jeg skulle ha på meg til og med. Og gledet meg til å møte igjen venner og bekjente, for ikke å snakke om kirkekaffen. Som Linn Skåber sa det i Nytt på nytt - Den kirkekaffen og den vaffeln gjør noe med meg, alt faller liksom på plass -
Nå var det kanskje fleip fra hennes side, men det er faktisk sant. Man føler seg fyllt av en deilig fred. Først masse god input fra presten, og deretter kaffe og karbohydrater (les kaker og høye smørbrød).
Meeen, og det er alltid et men som stopper alle gode forsetter og intensjoner. I mitt tilfelle idag var det en utrolig spennende bok av Anne Holt og neseblod.
Det siste gjorde at jeg måtte holde meg i ro, det første holdt meg i ro.
Så klokka ble elleve, og jeg tenkte meg ned i kirka, mentalt. Det er bare omtrent 150 meter i luftlinje, men jeg fant det fornuftigst å bli i stolen med Anne Holt på øret og et uferdig lørdagskryssord.
Som bonden sa da han pløyde jordet en søndag før gudstjenesten og prestemannen kom forbi på vei til kirka og spurte harm:- Nå, skal ikke hr Olsen i kirken idag ? Og arbeider han på Guds egen dag - ?
Da svarte bonden:  Det er bedre at jeg arbeider på min åker en søndag og tenker på Vår Herre, enn at jeg sitter i kirka og tenker på min åker.
Jeg sitter her og stopper neseblodet og hører på Anne Holt og tenker på at jeg kunne trenge et ord eller to, istedenfor å sitte i kirka og forstyrre gudstjenesten  og menigheten med neseblodet mitt.
Søndagen er like vakker, uansett, og jeg vil tro Vårherre tilgir meg min skrøpelighet.
Hvis han har skapt meg, så har han jo også skapt min tendens til neseblod !

lørdag 5. februar 2011

Innsparing

Katta ser nesten ikke på Kjerringa der hun farer forbi henne og til døra ut til gangen og trappa opp til Kattehimmelen.
Hva er det han gir henne ?
Kanskje han danderer tunfisken på fatet til henne ?
Som jeg med mine knekkebrød.
Knekkebrød høres kanskje utrolig kjedelig ut.  Hver dag, flere ganger om  dagen.
Men det er ikke vanlige knekkebrød. Det er Rugsprø med solsikkefrø. Idag med smør, fiskepudding, reker og majones med en dillkvast på toppen. MMM
Så det er ikke bare knekkebrød med ost eller noe annet kjeeedelig pålegg. Nei, jeg forsøker å variere, pynte og virkelig kose meg med de.
Så det er vel det samme med Katta.
Det er nok stolen hun får residere i. Hun har nemlig prøvd seg noen ganger på min stol, men blitt føyset ned. Ett sted går grensa her i heimen. Men hos Leieboeren får den lille pelsballen være kongen på haugen, for ikke å si dronninga.
Men jeg holdt på å få knekkebrødet med danderinger i vranghalsen da jeg åpnet dagens Gjenganger.
NAV skal dra tilbake sine tilbud fra Horten Ressurs.
Det betyr at mennesker som hadde et håp om å få litt mer påbygging av tidligere utdannelse, og dermed komme i jobbsøkerposisjon, bare kan si adjø til den muligheten. Eller skoletrøtte ungdommer mister muligheten til å lære seg et fag i et miljø som er litt forskjellig fra vanlig skole.
Jeg tror samfunnet taper mye på å legge ned dette tilbudet. Ingen av forklaringene for nedlegging er holdbare. Så det er ikke etterspørsel etter oppgradering av sveisesertifikat lenger ? Eller utdannede industrirørleggere ? Eller folk som er flinke med data ? Reinspikka sludder. Det lønner seg mer å la folk gå og slenge og motta trygd, vel ?
Hva med Hele folket i arbeid !! og  Alle har krav på arbeid !! ?
Hvis tjenestene er for dyre, så må det vel gå an å komme til en ordning med Horten Ressurs og Lisbeth Eek Svensson ?
Jeg kjenner henne som en ildsjel som alltid har jobbet for ungdom og deres muligheter i livet.
Ikke legg ned tiltakene, vær så snill NAV og Departementet og Lisbeth og alle som har noe de skulle sagt.
Det er så mye bedre for folk å føle seg nyttig og ha noe fornuftig å gjøre.
Jeg håper at man lar fornuften råde for en gangs skyld.

fredag 4. februar 2011

Sommerhus

Katta er oppe hos Leieboeren forlengst.
Og Kjerringa sitter nede og sørger. Ikke over katta og hennes selvvalgte tilværelse, men over et sommerhus i Dalsland.
Men drømmen var der, og den var deilig å kose seg meg. Så da skal jeg vel være fornøyd. En stakket stund følte jeg at jeg eide et lite hus nede i sommerlandet.
Men pytt, pytt, det finnes verre skuffelser her i verden.
Man kan leie en leilighet for sommeren. og da har man jo en fast base til utflukter i øst og vest.
Leier man så slipper man alle bekymringer i forbindelse med huset. Man kan låse døra etter seg, og det finnes en Husvärd som holder øye med den. Man kan kjøpe møbler på Returen et stenkast unna og levere de tilbake når sommeren er over.
Og viktigst av alt, man slipper å tenke på huset om vinteren når kulda setter inn. Halvparten av husene blir utsatt for frostskader med etterfølgende vannskader fordi rørene ikke ligger langt nok ned i bakken. Det er visst et stadig tilbakevendende fenomen nede i Dalsland.
Neida, jeg sørger ikke lenger.
Det var nok det beste for ei impulsiv Kjerring med mer drømmer enn vett.
(Men det hadde vært trivelig med et lite sommerhus, uansett)

torsdag 3. februar 2011

Og vi klager ......

Katta for som et stripete skinn gjennom Kjerringas stue og bort til gangdøra for å komme seg opp i andre etasje til Leieboeren. Der lever hun herrens gladeste dager, til hun blir lempet ut på ettermiddagen og må ta til takke med Kjerringas selskap.
Jaja, ingenting å gjøre med det.
Idag er det i allefall en ny vakker soldag, så jeg skal ikke klage.
Så en reportasje fra USA, der de var rammet av vinteren. Der kan man snakke om at --everything's big in America---,for der var det virkelig snøkaos og glatte veier- Bilene sto på kryss og tvers, folk skled rundt. En bil sto til og med på bakre støtfanger. Hvordan den kjøringa hadde foregått skulle jeg veldig gjerne ha sett. Den sto rett opp og ned i 90 graders vinkel på underlaget, som var is og snø, som en steilende hest.
Helt awesome, som de unge elsker å bruke om alt mulig.
Her i andedammen starter kommunen kafe på sykehjemmet  for å ...? Ja hvorfor ?? I samme åndedrag snakkes det om å ta grep og om Åsgårdstrandmodellen.
Det må jo i såfall være modellen fra Helvete, for her er det snakk om å omgjøre 18 sykehjemsplasser. Til hva ? Kafegjester ?
Nå begynner det å bli rimelig surrealistisk der nede i Storstua vår.
Her kommer den ene etter den andre med de merkeligste forslag på innsparinger og tiltak, for så å forlate den synkende skuta.
Hvordan kan ROBEK registeret og fylkesmannen tillate at det  på kommunens regning anlegges en ny kafe i Åsgårdstrand, rett i kjølvannet av at to kafeer/restauranter har måttet stenge dørene ?
Og hvor tar kommunen pengene fra til dette vanviddsprosjektet, når de mangler penger til å drive skikkelige skoler og la ungene få sin leirskole og turer til Natursenteret ved Borrevannet. Hva blir det neste ? Skal de kanskje tappe ned Borrevannet for at vi ikke har råd til å vedlikeholde det ??
Det er nesten så man får lyst til å spørre på godt gammelt hortensk: - Har'em røykt sokkane sine ?-
Men dagen idag er en vakker dag med nye muligheter til både å bestemme seg og ombestemme seg.

onsdag 2. februar 2011

Mot vår

Katta er allerede oppe hos Leieboeren, etter etpar jafs i matskåla. Hun er så lykkelig og glad når hun piler opp trappa.
Men hun er flink. Hun deler seg mellom oss, så ettermiddagene og kveldene er hun min katt. Eller jeg er hennes menneske. Med katter vet man aldri.
Det nærmer seg husvisning i Dalsland, så jeg klarer nesten ikke å konsentrere meg om noe annet. Jeg var til og med på Teppemagasinet igår og hentet fargeprøver. Snakk om å selge skinnet før bjørnen er skutt !
Impulsiv er mellomnavnet mitt.
Men i kveld er det møte i Multinasjonal Kvinnegruppe igjen.
Det gleder jeg meg til. Å få møte alle mine fargerike venninner igjen til en koselig kveld med deilig mat, mye latter og prat.
Og så skal byens rosenterapeut, Karin Loe komme og fortelle oss om hvordan hun jobber når hun gjør sin magi. Og kanskje lære oss noen små knep slik at vi kan "massere sjelen" til hverandre ved behov.
Her er det ikke snakk om massering og harde tak. Det er silkemyk berøring på steder der vi låser oss og får vondt fordi livet ikke alltid farer så godt med oss.
Særlig nakken med "måsteknölen" som svenskene kaller den. Altså den kulen øverst i nakken som er så vond  og enda vondere noen ganger. Der alle "må er" setter seg. Altså det vi må her i verden for å være snille piker, døtre, koner, mødre, bestemødre, venninner og gud vet hvilke roller og må er vi ikke pålegger oss selv.
Så alle dere jenter og kvinner der ute er mer enn hjertelig velkommen ikveld kl seks i FIF sine lokaler i Storgt, 37.
Jo flere dess bedre og koseligere.
Imens skal jeg drømme videre om det ultimate sommerhuset, med spisskammers !

tirsdag 1. februar 2011

Rettferdighetsprinsipper.....

Katta er som vanlig i transitt på morran, men vi tar det igjen på ettermiddag og kveld, da sover hun her nede...... til hun blir sluppet ut for natta.
Så na deler vi på Katta. Og det er greit.
Men i dagens avis fant jeg et innlegg fra skoleansvarlig i kommunen,. Han hadde svart på et annet innlegg som sto i gjengangeren i forrige uke, skrevet av en elev som var så skuffet over at leirskoletilbudet var strøket i forbindelse med budsjettkuttene.
Jenta foreslo at elevene selv kunne samle inn de pengene som manglet. Hun var godt opplyst om situasjonen, for hun visste at det var et beløp som var garantert pr elev, og at dersom de forhandlet med leirskolen, så ville dette gå ihop.
Er det ikke dette vi oppmuntrer ungene våre til ? Å finne kreative løsninger på utfordringer som oppstår ?
Neida, Magnus Andersen, kommunalsjef, synes ikke dette var noen god løsning.
Han beklage selvfølgelig for syns skyld hvor trist og trasig han syntes det var at leirskoletilbudet måtte nedlegges. Men så satte han leirskoletilbudet opp mot evt. oppsigelse, eller reduksjon, heter det visst, av lærerstillinger, og en hel del annet svada,som at de 2000 kronene pr. elev ikke egentlig var øremerket leirskole. Og så påpekte han at ungene selv sammen med foreldrene ikke kunne samle inn penger til leirskole fordi tilbudet skulle være gratis. Halloo. Hvordan kan kommunen da bruke opp pengene på noe annet når leirskole for barna skal være et gratis tilbud ?  Da tapper de jo skolen for læremidler for å dekke sine suspekte underskudd. Vet ikke komunalsjefen hvor viktig det er for ungene å dra på leirskole, både for hver enkelt elev og for en god integrering av fremmedspråklige barn. Dette er noe ungene gleder seg til i årevis. Det er viktigere for dem enn at bedrifter (kommuner) sender sine ansatte på seminarer og s.k. studieturer i øst og vest.
Og forslaget fra den kloke jenta gikk jo ut på å samle inn resterende beløp selv, altså alle ungene. Et prosjekt som også ville virke samlende. Men NEI, skulle noen få dra, så måtte alle. Et tåpelig argument som har vært brukt av byråkrater i uminnelige tider. Ingen forskjell, ingen egentenking,
Vær heller kategorisk  og kjip med midler som øses ut på unødvendige saker i kommunen.
Men drep ikke en sangfugl, som du gjorde i ditt innlegg, hr kommunalsjef..