Katta er oppe hos Leieboeren forlengst.
Og Kjerringa sitter nede og sørger. Ikke over katta og hennes selvvalgte tilværelse, men over et sommerhus i Dalsland.
Men drømmen var der, og den var deilig å kose seg meg. Så da skal jeg vel være fornøyd. En stakket stund følte jeg at jeg eide et lite hus nede i sommerlandet.
Men pytt, pytt, det finnes verre skuffelser her i verden.
Man kan leie en leilighet for sommeren. og da har man jo en fast base til utflukter i øst og vest.
Leier man så slipper man alle bekymringer i forbindelse med huset. Man kan låse døra etter seg, og det finnes en Husvärd som holder øye med den. Man kan kjøpe møbler på Returen et stenkast unna og levere de tilbake når sommeren er over.
Og viktigst av alt, man slipper å tenke på huset om vinteren når kulda setter inn. Halvparten av husene blir utsatt for frostskader med etterfølgende vannskader fordi rørene ikke ligger langt nok ned i bakken. Det er visst et stadig tilbakevendende fenomen nede i Dalsland.
Neida, jeg sørger ikke lenger.
Det var nok det beste for ei impulsiv Kjerring med mer drømmer enn vett.
(Men det hadde vært trivelig med et lite sommerhus, uansett)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar