Mot vår

Katta er allerede oppe hos Leieboeren, etter etpar jafs i matskåla. Hun er så lykkelig og glad når hun piler opp trappa.
Men hun er flink. Hun deler seg mellom oss, så ettermiddagene og kveldene er hun min katt. Eller jeg er hennes menneske. Med katter vet man aldri.
Det nærmer seg husvisning i Dalsland, så jeg klarer nesten ikke å konsentrere meg om noe annet. Jeg var til og med på Teppemagasinet igår og hentet fargeprøver. Snakk om å selge skinnet før bjørnen er skutt !
Impulsiv er mellomnavnet mitt.
Men i kveld er det møte i Multinasjonal Kvinnegruppe igjen.
Det gleder jeg meg til. Å få møte alle mine fargerike venninner igjen til en koselig kveld med deilig mat, mye latter og prat.
Og så skal byens rosenterapeut, Karin Loe komme og fortelle oss om hvordan hun jobber når hun gjør sin magi. Og kanskje lære oss noen små knep slik at vi kan "massere sjelen" til hverandre ved behov.
Her er det ikke snakk om massering og harde tak. Det er silkemyk berøring på steder der vi låser oss og får vondt fordi livet ikke alltid farer så godt med oss.
Særlig nakken med "måsteknölen" som svenskene kaller den. Altså den kulen øverst i nakken som er så vond  og enda vondere noen ganger. Der alle "må er" setter seg. Altså det vi må her i verden for å være snille piker, døtre, koner, mødre, bestemødre, venninner og gud vet hvilke roller og må er vi ikke pålegger oss selv.
Så alle dere jenter og kvinner der ute er mer enn hjertelig velkommen ikveld kl seks i FIF sine lokaler i Storgt, 37.
Jo flere dess bedre og koseligere.
Imens skal jeg drømme videre om det ultimate sommerhuset, med spisskammers !