Nyttårsforsetter

Kjerringa våknet opp på årets aller siste dag til et vakkert, mildt vær. Katta kom inn etter krafsing og banking og ringing med bjella på julekransen. Hun vet akkurat hvor og hvordan, det lille kreket. For inn vil hun, og mat skal hun ha.
Kjerringa har tenkt mye over det med nyttårsforsetter. Hun har luftet det litt rundt omkring, bare for å bli sikrere i sin sak.
Jeg skal kjempe med nebb og klør mot mobbing og hersketeknikker der jeg opplever dem brukt, både hos meg selv og hos andre. Jeg skal si fra når jeg oppdager det hos andre, og jeg skal gi meg selv en på kjeften når jeg tar meg i å bruke dem selv.
Mobbing kaller vi det når unger blir ertet og mishandlet og plaget nesten til døde, i allefall slik at de blir syke og gruer seg hver eneste dag til å gå på skolen. Når de føler seg helt alene i verden, fordi de ikke tør si fra om det til ansvarlige voksne, men heller lider seg gjennom dagene.
Mobbing forekommer også blant voksne, men da er det mer subtilt og blir ofte betegnet som hersketeknikker.
Et begrep innført av Berit Aas i 1976. I følge Wikipedia omtrent sånn:

Usynliggjøring

Usynliggjøring foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».

Latterliggjøring

Latterliggjøring foregår når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.

Tilbakeholdelse av informasjon

Tilbakeholdelse av informasjon foregår når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer av gruppe B ikke gis informasjon

Fordømmelse uansett hva du gjør

Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbelstraffing.

Påføring av skyld og skam

Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.

Mange har sikkert opplevd en eller flere av ovennevnte , men dersom de påpeker de, ofte er blitt møtt med - Haha, du må da tåle litt uten å fyke opp eller bli lei deg eller misforstå, eller noe annet vrøvl for å skjule utøvers onde hensikter.

Sånt må det bli slutt på. Vi kan ikke forlange nulltoleranse når det gjelder mobbing på skolen, dersom vi selv som voksne, ansvarlige personer benytter lignende metoder, bortsett fra fysisk vold.

Så dette er mitt nyttårsforsett.

Stolthet

Kjerringa sto litt seint opp idag. Og etter alle seremonier og rutiner, satte hun seg ned med kaffebøtta og skive med kjøttrull foran TVen. NRK 1 har alltid gode programmer, mange repriser og annet snadder på søndagene.
Idag var det fra heime. Fra Lofoten.
Barndomslandet, drømmelandet, minneboka mi.
Jeg ble så stolt når jeg så landskapet, havet og fjellene med andres øyne. Det var vakkert, magisk og trolsk.
Og kanskje kommer Lofoten på UNESCOs verdensarvkart ?
Men det ligger et svart uhyre der uti havet som kan spy ut både milliarder av kroner og død og fordervelse for hele samfunnet.
Foreløpig tas det hensyn, men når blårussen får tatt skikkelig tak, så er ikke lenger fisken og miljøet det viktigste lenger, men olja som kan pumpes opp.
Trist å tenke på når man ser dette eventyrlandet under midnattsola og hører turistenes lovsanger over hvor vidunderlig vakkert det er der.
Vi som bodde der og vokste opp der ville bare bort. Vi så ikke på fjellene og havet og fuglelivet og landskapet som noe spesielt. For oss var det heime og ikke på langt nær så fint og fjongt som alt som kom utenfra, om så bare fra Bodø.
Idag klarer vi å se det med andre øyne, og vi ser at det er godt nok, det er et jordsmonn vi kan være stolte over å ha hjerterøttene våre djupt plantet i.

Femte dag jul

Kjerringa våknet til mildvær og regn. Herlig!
Katta kom inn, spiste og ville ut igjen. Grunnen skjønte jeg fort. En stor fugleflokk har slått seg ned i naboens epletre, og det eventyret ville hun nok bivåne, for ikke å si......smake på.
Den lille mordersken !
Idag er det førtifem år siden jeg så en av mine skjønne nieser for aller første gang.
Det var på fødeavdelinga på Horten Sykehus, og jeg og min familie sto på reiseføtter til Stavanger etter julefeiring i Horten. Og akkurat en timer før bussen skulle gå til Skoppum til toget der, ble hun født. Vi sto trofast og venta, og min søster sa at jordmora måtte skynde seg ut og vise oss det lille vidunderet for vi måtte så raskt avgårde.
Jeg vet den dag i dag ikke om mamman fikk se henne først, eller om jeg var den første. Men vakker var hun, for hun hadde ligget og kost seg fjorten dager over tida.
Så jeg ønsker henne en nydelig dag akkurat som hun fortjener, for hun er fremdeles et utrolig vakkert menneske, både på utsida og i hjertet sitt.

Så de aller hjerteligste gratulasjoner fra ei tante som er veldig, veldig glad i deg !

Juletrefestdag

Kjerringa våknet opp til en vakker dag med sol og gnistrende snø. For sikkerhets skyld tok hun stavene i bruk da hun skulle ut og hente avisen og kaste søppel, men det var faktisk ikke glatt.
Inne er lille ovnen i full gang med å holde huset varmt og koselig. Jeg tror det må være mitt beste kjøp, bortsett fra selve Rosehuset da.
Jula hittil har vært stille og rolig, besøk av kjente og kjære, litt magetrøbbel, men der har jeg visst ikke vært alene, ifølge Anders på baksida av dagens Gjenganger.
Fjerde juledag var i min barndom starten på utallige juletrefester. På skolen, på Ungdomshuset og på diverse bedehus. Vi ungene fikk fintøyet på, skoene i en pose og en femtiøring hver, for det var det det kostet, da fikk vi kakao, julekaker, bortsett fra på skolen, for der hadde vi med et fat med julekaker og diverse godsaker, og så satt vi rundt fint pynta bord i klasserommene og spiste og drakk kakao av medbragte kopper.
Mødrene satte nok sin ære i å sende med ungene fat med mye godt på, for alle så det jo. Uansett hvordan det sto til hjemme, så skulle ungene være hele og rene , ha nytt tøy til jul .....og et velfylt matfat med på juletrefesten på skolen.
Etter at vi hadde spist, gikk vi tilbake til gymsalen, og så kom  kom julenissen til frydefulle hyl og stor spenning. Alle fikk nisseposer med appelsin, rosiner og  kanskje etpar  fiken.
Det var stort. Og juletrærne var enorme og pyntet til trengsel. Det var mange ringer rundt treet. Alle var på juletrefest på skolen.
Jeg lurer på om det finnes juletrefester nå ?

Byttedag........

Kjerringa våknet opp til deilig kaffeduft i huset. Den kjæreste holdt på å gjøre seg klar til avreise....igjen. Like trist og leit hver gang, men jeg må bare fokusere på dagen idag og hva jeg kan få ut av den uten å begynne å grine, for da ramler linseplasteret ut, og da......... Nei, det vil jeg i hvert fall ikke tenke på.
Dagen idag skal brukes til å besøke Tante, til å bytte gaver som jeg fikk to av eller som ikke passet. Deilig med sånne dager.
Kanskje jeg må kjøpe inn litt melk ?
Ellers er huset mer enn fullt av mat i alle fasonger og av alle slag.
Det er lite å melde fra Rosehuset idag.
Kanskje kan jeg dele noen gamle minner ?
2., 3. og 4. juledag var de store festdagene på øya i min ungdom. Da var det å pynte seg med bleket og tupert hår, svingskjørt med mange lag stivede underskjørt under og nylonstrømper og høyhælte sko og komme seg til en av de fire lettest tilgjengelige festlokalene, Ungdomshuset på Leknes, på Gravdal, i Storfjorden og til nød og mer sjelden, på Ballstad. Og så rocket vi juleflesket av oss til den lyse morgen.
Det var romjula si det !
Alle de fineste guttene kunne danse swing, og alt var spennende og gøy og bare helt problemfritt. Det eneste problemet jeg hadde var at jeg aldri ble god nok til å legge på eyeliner eller å få håret tupert høyt nok.
O salige ungdom...............

2. juledag

Kjerringa våknet med snufsete nese. Hun var egentlig bedt bort idag, men foretrekker å holde seg hjemme. Både for egen og andre sin del.
Og hjemme er slett ikke det verste stedet å oppholde seg. Varmt og julepyntet som det er, og i ettermiddag kommer den næreste og kjæreste en snartur også.
Ser på TV at Lars Monsen og Trine Rein virkelig har feira jula ute i skauen med 16 huskier. Høres koselig ut, kjærligheten visst overvinner alt. Fra sminkesangdukke til friluftshundekjører. Imponerende.
Selv er jeg fornøyd med å slippe Katta ut og inn i snøkavet, etter hennes behov.
Forresten idag drypper det av taket, det er mildvær igjen ! Jippi.
Snart blir det regn og snøen blir kanskje borte igjen, Halleluja o, glæde, glæde !
Idag kunne forøvrig min elskede, forlengst henfarne bestefar vært 116 år.
Jeg husker 2. juledag som en festdag på Nyrud, bestemor og bestefar sin gård. Det var mange gjester, flere kom langveis fra, med hest og slede.
Middagen var alltid forsuppe, deretter kjøtt i brunsaus med tilbehør, ertestuing og grønnsaker, og til dessert var det alltid frukt i gele med pisket krem i. Alt på hvit duk og nydelig dekket bord, rene Fanny og Alexanderstil.
Etterpå var det middsgshvil for de voksne, mens vi ungene fikk beskjed om å være stille og spille spill. Vi fikk appelsiner og epler fra Hardanger, fra kasse sendt med båt til Leknessjøen.
Og når de voksne sto opp var det kaffe og kaker, minst sju slag...og bløtkake. Det var jo bestefars bursdag.
Senere på kvelden, etter masse prat, mye politikk, husker jeg, og om foret strakk til fram til kyrne kunne slippes ut på beite, om det ville bli en snørik vinter eller ikke, egentlig alt som angikk gårdene og det å drive med dyr og fiske, så var det kveldsmat med hjemmebakt brød, selvfølgelig, med kjøttrull, egg og ansjos, syltaflesk, og så kakao til.
Deretter var det å greie på hestene, som hadde fått stå i fjøsen og meske seg med høy, før gjestene dro hjem med ringlende dombjeller.
Så 2. juledag var kanskje en like høytidelig og koselig dag som julaften i min barndom.

Ikke så bra........

Kjerringa sto ikke opp før langt på dag, annet enn for å springe på do. Katta holdt meg med selskap og var veldig bekymret.
Brormajnn som hadde forventet stor julelunsj, måtte sørge for seg selv. Men det er han fullt ut istand til, så han har ikke sultet ihjel enda.
Jeg kom meg opp på vaklende bein tilslutt og har akkurat fått i meg ei hvetejulekakeskive med lammerull og en halv kopp kaffe, og jeg tror sannelig det verste er over nå.
Gårdagen, julekvelden var utrolig koselig og fredelig.
Men det var nok risgrøten seint igår før sengetid som gjorde at halve dagen idag bare forsvant i dass, bokstavelig talt..........

GOD JUL !

Kjerringa sto opp til et absolutt ikke ferdigpynta hus, men etter 3 timer skinner det og glitrer det stort sett overalt.
Treet er skjevt av pynt. More is more hos meg. Nisser i allle fasonger, de eldste over hundre år gamle er på plass i vinduer og bakstetrau og ellers der de måtte finne sin plass. Lutefisken ligger klar til saltpåstrøing. Røkelsesduften brer seg liflig i heimen. Dette huset er som skapt for jul og nisser.
Alle julene fra så langt tilbake jeg kan huske står i kø i minnenes revy. Og jeg lar dem komme.
Glade juler med alle mine kjære, mange av dem er ikke lenger blant oss, men som det heter, de er ikke borte, for de lever i mitt hjerte.
Og akkurat idag er de sterkt, nesten fysisk tilstede.

Så nå gjenstår det bare å ønske dere alle som har giddet å lese bloggen min om helt hverdagslige ting, i glede og sorg og irritasjon over dette og hint, en alldeles vidunderlig god , varm og hjertelig jul fra meg og Katta.
Og Julekveldsvisa er vel ikke helt feil akkurat idag !

Dagen før dagen............

Kjerringa var tidlig oppe for å se den kjæreste og næreste vel avgårde. Han skal feire jul med mitt barnebarn, sin datter, i Halmstad.
Han hadde fått med seg pinnekjøtt med tilbehør samt oppskrift, brød, hvetekake, kjøttrull og gaver, så der blir det norsk julaften iblandet litt svensk tradisjon.
Her i huset blir det helnorsk med alt tilbehør. Samt Brormajnn.
Idag skal jeg pynte treet, som allerede er kommet inn i stua.
Jeg skal bare kose meg, for alt er gjort som trenges å være gjort for å få juleluktene og -stemninga i huset.
Alle de små detaljene som man på død og liv måtte være der, har jeg sløyfet for lenge siden.
Kosen, freden og roen er det viktigste.
Og igår hadde jeg  julaften med sønn og minste barnebarn, og det var kjempekoselig.
Så jeg er verdens heldigste. To julaftener på rappen.
Dagen idag trenger jeg til hvile og siste finpuss.

Å sånn går nu dommedagan......

Kjerringa sto opp, som vanlig. Hun kikket seg rundt, gikk på badet, slapp inn katta, så på gradestokken, henta avisen, laget kaffe og mat ...... og alt det vanlige, men ingenting som tydet på at den siste dagen var kommet.
Jaja, så er vel dommedagen avlyst da, og jeg skal sette etpar brøddeiger. En til julehvetekaker og en til julegrovbrød, begge med rosiner i. Jeg skal bake en Mor Monsen og kanskje tørre vafler, ta ut pinnekjøtt og sette i vann og kanskje pynte juletreet utpå kvelden.
Ja, og så pepperkaker da.
Jeg begynner snart å føle meg som ho Gjertrud i The Julekalender minus den skrikende stemmen.
Og foodprossessor har jeg.....
Jula er i rute her, som de sa i gamledager.
Så nå kan jeg snart synge Julekveldsvisa.

 Og endelig, i dag er det "solsnuardagen" ! Så nå går det Gudskjelovogtakk mot mye lysere tider.

Oppdatering

Jeg fant noe på FB som jeg bare måtte viderefortelle:

Juleevangeliet for FB ungdom:

«Det skjedde for dritlenge siden at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle joine en gruppe: «Vi som vil skrives inn i manntall». Dette skjedde mens Kvirinius var helt sjef i Syria, og gruppa fikk drøyt mange likes.
Josef traska fra byen Nasaret i Galilea, opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å signe manntallet sammen med Maria, dama hans, som hadde boller i ommen. Og mens de var der, hevet bollene, for å si det sånn, og Maria leverte varene. Hu pakka kiden inn i noe tøy, og la’n i ei krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.

Det var noen gjetere som var ute i natta og passa på sheepsa sine. Med ett var Herrens engler F2F, og Herrens diggbarhet lyste. Gjeterne bare: «OMG! FTW», og engelen bare: «Slapp av, noobs! Jeg kommer med en tweet om glede, en glede for hele folket: #Frelser #Kristus #jomfrufødsel … og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne en kid som er innpakka i noe tøy og ligger i ei krybbe.»

Så kom engelens followers, en himmelsk hærskare, som ga masse kudos til Gud og retweeta: #Frelser #Kristus, og #ffnor Gud og fred på Jorden blant mennesker som har Guds velbehag»

Da englene hadde tatt kvelden, sa gjeterne til hverandre: «La oss stikke inn til Betlehem for å sjekke trøkket.» Og der fant de Maria og Josef og den lille kiden som læxan i krybba. Da oppretta de en ny gruppe: «Vi som har sett Jesus Kristus, Guds sønn». Folk bare: «Saklig, LOL». Gruppa fikk ikke så mange likes, for å si det sånn, men det var bare i starten, for seinere i livet fikk Jesus sinnssykt mange followers.

Og Maria bare: «#DenFølelsen»
Og gjeterne bare: «Serr? Konge, ass!»

En menneskerett ...........?

Kjerringa sto opp, koste seg på badet og slapp inn Katta. Alt som vanlig. Da hun satt seg ned med Gjengangeren, måtte hun gni seg i øyet, for hun ville ikke tro det hun leste.
En gammel dame med en bortimot like gammel hund, ble nektet hjemmehjelp av kommunen dersom hun ikke "kvittet" seg med hunden den tida hjemmehjelpen var tilstede.
Hvor langt skal Hjemmebaserte tjenester få lov til å gå inn i folks privatliv egentlig?
Om man er hjelptrengende betyr vel ikke at man plutselig er blitt et menneske uten rettigheter ?
Den Rufusen som det var bilde av sammen med matmor, var stor, men han så ikke ut til å kunne bite en flue engang, spør du meg.
Dersom noen har allergi så forstår jeg at de blir skjermet fra å jobbe i hjem med dyr, eller det er snakk om sinte hunder, som angriper alt og alle i ren frustrasjon. Sånt har jeg forståelse for, men å lage lover og regler som gjelder alle hunder, er helt på trynet

Snart skal det vel ikke finnes katter heller, freserer Katta fra sofadypet.
Kanskje best å plassere de hjelptrengende i båser som er rensket for innbo også, for da blir det jo så mye lettere å holde det rent rundt dem !

Glede i Rosehuset

Kjerringa sto opp til en grå dag, men inni meg er det sol og glede.
Idag kommer nemlig den næreste og kjæreste, og det er stort, som i låten -Driving home for X mas -, med Chris Rea. Litt banal og forslitt, kanskje.  Men jula er nå litt banal, naiv og mest for de med et barnslig sinn og hjerte, som meg !
Selv om den kjæreste og næreste skal videre og glede andre på selve julaften, så får jeg gleden av hans selskap fram til da.
Og på julaften får jeg annet, kjært besøk, så jeg føler meg både priviligert og heldig.
Idag skal jeg ut og handle de siste julegavene og ingredienser til Mor Monsen, for det sitter en god hjelper og har ønsket seg en boks med den kakesorten. Mormorkake, som han kaller dem.
Nå skal jeg marinere to andebryst som skal få godgjøre seg i noen timer, før jeg steker dem med epler og serverer dem med potetmos og surkål til middag i dag.

McDonalds ?

Kjerringa har for tida Drageløperen, for 3 gang, på øret, så det ble lite søvn og sein oppvåkning idag. Men Katta kom inn etter sine tre timers patruljering og hva hun nå enn gjør de få timene hun er ute i døgnet.
Ute var det speilglatt da hun henta Gjengangeren, men inne er det lunt og varmt og kaffe og knekkebrød med kalkunpølse med majones.
Men hva skuer mitt blå på førstesiden i Gjengangeren ?
At det var ? McDonalds skal kanskje etablere seg i Horten ?
Hvorfor ? Jo, fordi en ambisiøs hortensmann skal tjene enda mere penger på usunn mat og folks dårlige smak. Avskyelig !
Han  løftes frem over to sider inni avisen som mannen som startet med å flippe hamburgere på makkern i Tønsberg mens han gikk på videregående og idag eier fem makkern i Vestfold og Telemark.
Jeg ville skammet meg dypt for å stå frem og vise at jeg har gjort det godt innen McDonalds.
Men hvis penger er alt her i verden,så har han gjort det storveies og bør få medalje.
Hvis det er medmenneskelighet og omtanke for sine medmennesker som gjelder, får han bunnkarakter.
Og hva skal vi med flere spisesteder i Horten ?
Og en Drive in MacDonalds ?
Like stort behov for det som en fisk har for sykkel, tenker jeg.

Så tenner vi tre lys i kveld.....

Kjerringa våknet til skikkelig mildvær, med takdrypp og smeltende snø alle vegne.
Gata som igår var full av snø, er nå bar. Katta kom inn, søkkvåt på labbene, så hun krøp omtrent inn i varmovnen etter at hun hadde spist vel og lenge.
Neida, hun har ikke vært ute hele natta, bare siden klokka seks, så hun lider ingen nød, det lille kreket.
Dette er vær som jeg kan like, gammel øy- og havboer som jeg er. Der oppe går de i småsko fremdeles, fikk jeg en melding om på FB igår fra noen som skulle på julebord.
Min ønskedrøm om hvit jul er at snøfillene daler stille ned fra klokka 16.45 til klokka 17.15 julaften, akkompagnert av kirkeklokkene og Sølvguttene. Det er jula si det.
For så skal det være bråstopp med snø og desslike, og rett over nyttår skal det begynne å spire i bedene.
Men idag er det litt juleforberedelser på gang. Litt oppsetting av brannmurlister, litt rydding og pussing og pakking.
Kos i alle kroker.
Og hvis ikke snøen er for våt og tung, så skal jeg lage en snømann.

Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.

Forventet ?

Kjerringa fikk nesten sjokk da hun åpnet ytterdøra for å slippe inn Katta, som hadde vært ute i over to timer, grøss og gru. Hun satt under juletreet ved døra og skikkelig kjefta på meg.
Sannsynligvis bannet hun stygt fordi hun hadde måttet venta så lenge på å komme inn i varmen.
Inne er det varmt og koselig, fyr på peisen, nykokt kaffe og mat i kjøleskapet. Jeg måket meg vei bort til postkassa for å hente inn Gjengangeren. Ellers brøytes det friskt på alle kanter.
Må vel ta sparken fatt litt senere og dra bort og kjøpe Dagbladet.
Jeg tenker på hvor heldig jeg er som slipper å sitte innesnødd på Rv 39 på Jæren eller innesperret i et strømløst tog i samme område.
Jeg er så glad for at jeg bor midt i en liten by som fungerer bortimot maksimalt, uansett krangling og uenighet mellom de politiske partiene.
Både lutefisken og pinnekjøttet med tilbehør er i hus. De få julegavene som skal gis må det vel bli ei råd  å få levert til uka.
Alt dette for å trøste meg selv, for jeg hater snø i alle fasonger. Jeg avskyr dette hvite som dekker jorda som ei uønsket dundyne. Jeg synes ikke det blir lysere og triveligere med snø. Jeg er redd for å ramle og brekke alle mine gamle bein. Jeg får vondt i hofter og knær av å holde meg i vertikal stilling på dette usikre underlaget.
Jeg tenker med vemod på dengang jeg suste avgårde etter mine huskyer, uten tanke for knall og fall.
Alt var bare glede og latter.
For ikke å snakke om da jeg suste ned breen på ski på Svalbard mens snøspruten sto rundt meg.
Helt alene i alt det hvite.
Joda, jeg har hatt glede, stor glede av snø og vinter. Men alt har sin tid.
Og nå er tiden for å lengte mot lysere tider, uten snø.

Mørketid

Kjerringa sto opp. Katta som hadde vekket henne for å komme ut, ble sluppet inn.  Kaffen ble kokt, og Gjengangeren henta og lest under frokostavnytingen.
Aller først var det godeste venninne som hadde vært så uheldig i går natt og fått alle soverommene og kjellerleiligheten sin fyllt opp av slam og vann p.g.a. et overbelastet og utgammelt vann- og kloakknett.
Hun var ganske fortvilet, men kommunen påtar seg alt ansvaret, så hun ble litt beroliget. Men uansett ser det ut som, ja, jeg vet sannelig ikke hva. Bildene i avisen viste ikke hele den møkkete og utrivelige sannheten. Jeg var der igår, så jeg kan bevitne det. Men skadebegrensingsfirmaet var raskt på plass, det skal de ha (kommunen).
Uansett, alle de vakre soveromsmøblene med sitt innhold av klær kan være vanskelig å redde.
Ellers leste jeg fra et leserinnlegg at det hadde vært nærmest ukrainsk stemning i kommunestyret her forleden.
I Ukraina sloss de på bare nevene nesten en hel dag i parlamentet fordi noen hadde stemt for noen som var fraværende den dagen.
Her var det hjertebarnet til Horten Kommune, Havnestyret, som det ble sådd tvil om de skulle få de  40 millionene de syntes de var berettiget til. Alt ordnet seg med litt roping og skriking. Men ikke skjønner jeg at de skal bruke så mye på fergeleiet og utplanering dersom det skal bygges et monsterhotell midt i fergeleiet ? Da må det jo gjøres om igjen.
Er kommunen plutselig blitt rik igjen ?
Kanskje skulle noen i Helse- og omsorgsutvalget  rope og skrike seg til høyere bevilgninger ?
Tror ikke de hadde fått medhold, slik som Havnestyret fikk.
Godt at folk har noe å være opptatt av i den mørkeste mørketida.

Stilt senker natten seg..........

Kjerringa hadde ingen konversasjon med Katta da hun midt på svarte, iskalde natta kom opp i ansiktet mitt fordi hun bare måtte ut. For det sies i gamle sagn at det var den natta dyrene fikk stemme og kunne snakke. Og det var viktig å holde trollpakket unna, så det ble malt kors over alle dørene.
I dag er det skjønne, hvitkledde små jenter som smelter hjerter og synger så englevakkert rundt omkring  i hjem og stuer og butikker og institusjoner og arbeidsplasser. Og deler ut lussekatter, svenske krøllkaker med to rosiner i.
Disse er symboler for Åsgårdreia som for med katter og hyl og spetakkel og nedkalte død og sykdom over folk og fe i riktig gamle dager.
Men som alt annet, så er de også blitt ufarliggjort og transformert til givende engler i hvite gevanter.
Men jeg lurer fremdeles på om Katta sa noe til meg i natt da hun vekte meg..........?
Heksekatta !

Ny ovn ?

Kjerringa sto opp til nye utfordringer. Ovnsmannen kommer idag for å begynne på innsettinga av ovnen i stua. Kjerringa bekymrer seg for støv og sot overalt, men kom på at mannen sikkert bruker enslags støvsuger mens han holder på. Gjør han ikke ?
Ellers vil jo huset være klart for helrenovering rett inn i jula. Grøss og gru.
Jaja, time will show.
Idag er det er arti dato 12.12.12., og Nord Korea har klart å sende opp en langdistanserakett i natt.
USA frykter at den neste kan bære et atomstridshode og være rettet mot dem.
Da kan vi vel bare begynne å pakke sammen og be vår siste bønn.
Men amerikanerne har nå alltid vært litt overdramaqueens. Trusselen kan i enkelte tilfeller være nok til å bevare freden. Hvis alle har tilgang på atomvåpen, så er det jo ingen vits i å begynne, for i den siste krigen er det i alle fall ingen vinnere.
Men jeg skal nå ha en ovn som jeg kan koke kaffe på, ifall lyset går og blir borte leeeeeeeenge..........

Lunsj på Rådhuset

Kjerringa fjelget og pyntet seg og byttet klær og prøvde på nytt, helt til Katta kom med en lang, jamrende protestlyd. Hun hadde fått nok av Kjerringa si svinsing ut og inn av soverommet, inn på badet, ut i gangen til speilet, der jeg må gå to trappetrinn opp i loftstrappa for å få sett meg i helfigur.
Kattta ga opp å følge etter meg og gikk og la seg i sofaen. Nok er nok.
Men Katta vet ikke at jeg skal på Rådhuset til lunsjmøte med vår nyansatte daglige leder i Horten Frivilligsentral, og at da må man ta seg sånn noenlunde ut. Så jeg endte opp i julerødt med broderier. For etterpå er det intervju med Gjengangeren og bilder og greier.
Har så lyst til å ta sparkstøttingen fatt, for det er et alldeles glitrende sparkføre bortover, men jeg vet ikke om jeg klarer å få bakset den ut fra garasjen, for den er jo selvfølgelig plassert helt innerst, bak hageparasollen og snøfreseren. Men jeg gir meg ikke, selv om det virker umulig.
Man skal komme standsmessig til "gårds", og spark er standsmessig idag, tretten dager før jul.

Lavt stressnivå

Kjerringa kom seg opp i dag også. Etter den sedvanlige runden i dusjen,  fungerte hun bra, og enda bedre etter sterk kaffe og et knekkebrød.
Katta er inne hele natta , men må bare ut i nødvendig ærend på morrakvisten. Veldig raskt. Verken hun eller Kjerringa er erklærte snøelskere, snarere tvertimot.
Søte Irina kom til morrakaffen, og det er alltid koselig.
Igår var jeg sammen med Brormajnn og familie på Indiske, eller Himalaia Tandori, som det heter. Maten der når omtrent himalaiiske høyder, og servicen er bare helt toppers. Takk, søte talibansikh for at du og din sønn gjorde "julebordet" vårt så trivelig ! Og takk for at du har evnen til å få meg og mine til å føle oss spesielle og utvalgte. Som om vi var akkurat de gjestene du hadde lengtet etter å få på besøk.
Vi har det litt vanskelig og tungt i familien akkurat nå, men du puslet om oss som om vi var din egen familie. Takk !
Jeg vet at du leser dette, så jeg føler stor glede over å reklamere litt for dere her på bloggen min. For det fortjener dere virkelig.
Du skal også vite at du gjorde at stressnivået dalte ned mot null hos oss alle.
Takk igjen !

Vellykket

Kjerringa våknet opp til mer snø enn hun bryr seg om. Men hva skal man gjøre. Barn og enkelte voksne elsker det, og ingen har enda funnet noe som stopper den i å falle, dale, piske, ramle eller lave ned.
Med varme på peisen, sterk kaffe og Frustrerte Fruer i X antall episoder på TVen, overlever man jo.
Og i ettermiddag er det familiejulebord på Grand Hotell.
Det blir koselig, selv om vi bare blir 5 stykker.
Gårdagens kjøttrullsying var kjempekoselig, med mye latter og skravling, opplæring av yngre krefter og beundring av hverandres resultat, akkurat som tidligere, kanskje 30 år.
Vi koste oss med gløgg, grønnsaksuppe, rundstykker og julemarsipan og julemusikk, akkurat som det skal være.

Det er 5. generasjon i vår familie som holder oppe denne tradisjonen, og jeg håper at vi "eldre" har lykkes med å føre den videre.
Og så stolte vi kjenner oss når vi sitter der med det ferdige produktet. Kanskje litt skjevt og skakt, men helt gjennom selfmade.
For ikke å snakke om hvor alldeles fantastisk det skal smake på hjemmebakt julebrød med kakao til på førstejuledagsfrokosten.

Mange tanker

Kjerringa sov dårlig i natt. Det hadde sin gode grunn, for en i hennes familie kjemper hardt i disse dager. Kjerringa venter når som helst på å få den telefonen som sier at nå, nå er tida kommet. Det er trist, men når noen oppnår den aktverdige alder av åttiåtteogethalvt år og har vært gjennom så mye sykdom og elendighet, da er det ikke uventet.
Men trist er det uansett. En stor og fargerik bok skal lukkes, og det tar  både tårer og energi.
Hun har vært en bauta og en støtte i familien vår. For noen mye, for andre mer.
Og nå ligger hun og kjemper og nekter å gi slipp på oss og på alt som har vært hennes, til tider, eventyrlige liv.
Derfor sover jeg ikke godt. Og jeg er hjelpeløs og føler avmakt, selv om jeg vet at hun får den aller beste pleie der hun er.
I ettermiddag skal vi i familien møtes til den årlige kjøttrullsyinga. Det blir godt å være sammen. Kanskje utveksle tanker og gode minner.
Snart skal jeg opp til henne. Bare sitte der og være tilstede i mine tanker.....og kanskje i hennes også.

Mer ormyngel

Kjerringa hadde ikke mer enn satt punktum for bloggen sin igår før et nytt gjeng med småkriminelle satte fyr på Knøttebo. Og hun undres; Er ikke ungene på skolen kl 12 på dagen ? Har ikke skolen mer kontroll over 12 - 13 åringer enn som så ? Naboene hadde hørt roping og herjing fra bygget en stund før de satte fyr på kåken.
Legger ikke skolen merke til når tre-fire elever er borte fra klassen, eller kanskje de er glade til ? Og hva med foreldrene ? Har ikke de et ansvar for at ungene er på skolen i skoletida og ikke herjer rundt og setter fyr på hus og heim til folk ?
Rett ved Knøttebo er det boliger med tildels gamle, syke og bevegelseshemmede. Det kunne blitt en stor tragedie dersom ikke brannvesenet hadde vært så raskt på stedet og fått slukket brannen.
Dessuten er det gamle ærverdige trehus ikke mange metrene fra Knøttebo også.
Få orker å tenke på omfanget av en skikkelig storbrann i byen rett før jul, i denne kulda.
Skal det bli sånn i Horten at vi skal være redde for å bo i nærheten av tomme hus ?
Nei, hold ungene på skolen den tida de skal være der. Jeg er mer enn overbevist om at disse guttene er blant de som har aller mest behov for å bli fulgt opp av både skole og hjem, samt å få seg en skikkelig leksjon i worst case scenario av f.eks. brannvesen og politi. De bør ikke bare få seg en klapp på skulderen og få heltestatus blant kompisene. Denne saken er for alvorlig til det.

Skyld og skam

Kjerringa sto opp og slappinn et frysende katteskinn, men etter å ha fått mat og kaffe i kroppen , det siste gjelder Kjerringa, og fått fyrt i peisen, syntes vi begge at dagen hadde fått en gullrand.
Vi er begge noen frysepinner, og er ikke særlig vennlig innstilt i kulda.
Jeg ser i Gjengangeren at Skagerak tok strømmen igår hos nesten hundre abonnenter i Åsgårdstrand i flere timer i -7 kuldegrader, fordi det var et arbeide som bare måtte gjøres i forbindelse med det nye skolebygget.
Jeg leste videre at folk rundt nybygget hadde vært strømløse flere ganger. Og siden veldig mange er avhengige av elektrisitet for oppvarming i heimen, må det være triste greier.
Tenk å være gammel og bli sittende foran et stearinlys og fryse bare fordi tre foretaksomme ormyngel satte fyr på skolen der for etpartre år siden ?
Jeg håper de tre skjønner hvor mye elendighet de har forårsaket, for ikke å snakke om utgifter for en kommune som allerede er i økonomisk knestående.
Men stakkars dem, de må jo vernes og skjermes, for de visste jo ikke hva de gjorde. Tro meg, de visste det bare så altfor godt ! Hadde rett vært rett, så skulle de ha fått betale for sin forbrytelse resten av livet med månedlige avdrag (store) til kommunekassen når de engang kommer ut i arbeidslivet.
Man skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv, var det en klok mann som sa en gang...........
Og det er meldt kaldere, håper de ikke tar strømmen igjen !

49 år siden......

Kjerrringa våknet litt over fem i morges og lå og tenkte 49 år tilbake. Til en gråkald torsdagsmorgen på Narvik Sykehus.
Et nytt lite under skjedde, og jeg var den utrolig heldige mamman som fikk oppleve det. Jeg har aldri sett noe så fullkomment i mitt liv og aldri følt en sånn intens glede og tilfredsstillelse. Jeg turde nesten ikke pakke han ut av alle lagene med bleier og tepper for å se ordentlig på han, men fingrene var vidunderlig vakre, og det lille ansiktet var perfekt. Jeg var ganske sliten etter å ha kjempet i nesten to døgn, men ingen idrettskvinne kunne være mer fornøyd enn jeg var da.
Jeg husker til og med at jeg fikk deilig te og to halve brødskiver etterpå, en med hvitost og en med leverpostei.
Etter alle disse årene husker jeg alt som om det var idag.
Min elskede næreste er fremdeles det mest perfekte på Guds grønne jord.
Kanskje ikke alle synes det, men for meg er han, har alltid vært og vil alltid være det.
Selvfølgelig har det vært ups and downs i alle disse årene, men kjærligheten har alltid vært drivkraften når det har blåst som verst rundt oss.
Så, kjæreste på jorden:
GRATULERER ALLER HJERTELIGST MED DAGEN !

glad og positiv........

Kjerringa hater å stå opp til kulde. Hun hater også høye strømregninger, så derfor hutrer hun seg inn på det varme badet og dusjer seg så varm at det holder resten av dagen, tror hun.
Katta liker heller ikke kulde, så hun er lynrask ut og inn igjen. Idag var hun ikke kommet inn da jeg dro for å handle samt i sykebesøk, så jeg ble møtt med gudsjammerlig kattegråt da jeg kom hjem. Hun trødde på alle fire labbene, utålmodig ventende på at jeg skulle skynde meg å låse opp, og så var det rett inn til ovnen og nesten krype inn i den.
Jeg tror hun bante så det lyste rundt henne, men det var det heldigvis bare jeg som hørte !
Idag kommer ovnmannen og tar mål for innsetting av lille ovnen i stua.
Jeg bare undrer meg over at noe så lite kan være så dyrt. Skulle tro den var støpt av pureste gull.
Men må man, så må man. Det får være julegaven til meg selv for noen år fremover.
I morgen er det julemøte med risgrøt i Flerkulturell Kvinnegruppe. Jeg har funnet fram juletreet og pynten, for skal det være, så skal det være.
Gleder meg og håper at riktig mange finner veien til Sanitetshuset.

Det er det det gjør..........

Kjerringa sto opp, akkompagnert av frenetisk kattekloring på verandadøra utenfor soverommet.
Da hun åpnet døra kom kattekreket som et prosjektil inn, og det skjønner jeg godt, for ute dalte store, hvite filler, kalde og våte.
Verken Katta eller jeg er gode på disse snøgreiene. Men etter å ha fyrt opp i peisen og fått en passe dose med god, sterk kaffe, begynte verden å vende godsia til.
Jeg gikk løs med godt mot på julepyntkofferten for om mulig å finne en sterkt savnet, veldig gammel adventstjerne i perforert papp, men nei, den var ikke der. Eller d.v.s. jeg er bare kommet halvveis ned i kofferten, for jeg falt fort i staver over gammel julepynt og nisser  og engler i hauger og lass. Jeg hadde tilogmed tatt vare på julekort fra Arilds tid (veeeeeldig lenge siden), og disse måtte jo leses og beundres. Jeg fant julestrømper som jeg sydde selv av gammel fløyel, blonder og perler. De skal henges på trappa opp til loftet. Å, som jeg gleder meg.
Jeg har et gammelt bakstetrau som alle nissene skal få sitte i, og ellers kjenner jeg ingen grenser eller moderasjon når det gjelder å pynte huset til jul. More is more, er valgspråket hos meg. Her er ingen designjul med duse farger og ett og annet strå rundt omkring. Hos meg blir det nisser i kø, glitter og kuler en masse. Til og med en Elviskule fra det store landet i vest, med blinkende lys i.
Jula er moro og gøy og farger og blingbling og alt man bare kan forestille seg.
Og over det hele skal pinnekjøttlukua sveve og Sølvguttene skal synge jula inn, og kirkeklokkene fra Sentrumskirka og Metodistkirka skal akkompagnere det hele med sine glade klemt.  Og slekt og venner skal sitte rundt bordet. DA er det jul i heimen.
Og all denne juleglede og -fryd  bare fordi jeg åpnet lokket til den magiske amerikakofferten, og noen små snøfiller daler ned rundt huset.

For Glede

Kjerringa sto opp til første søndag i advent og hutret seg inn på badet. Etter kaffe og knekkebrød og deler av Aftenposten Søndag, følte hun seg fit for fight til hva det skulle være, nesten. Varmen fra peisen brer seg sakte, men sikkert i kåken, Men jeg merker at det trengs en fyringskilde til for å få den helt gode, stabile varmen. Så til uka kommer det en nett, liten Jøtul 602 på plass i stua, med kokeplate, for sikkerhets skyld
For elektrisiteten er kjempedyr. Gud vet hvem som har lagt på nettleia, men den er nå nesten det dobbelte av elprisen. Er det Staten, eller hvem er det som eier nettet ? Skammelig er det, uansett. Skjønner godt at leverandørene gikk over til månedlige avlesninger og avegninger, ellers hadde vel en vanlig beboer uten muligheter til å fyre med ved gått konkurs, og de griske el-leverandørene ville ikke fått inn pengene som de mener at de har krav på. Hvem er det egentlig som regulerer strømprisene ? Nå må snart noen sette forten ned. Er det kanskje monstermastene i Hardanger vi betaler for ?. Til H.... med Ola B. Moe og hans kameraderioppførsel. som koster skattebetalerne millioner og atter millioner ekstra.
Jeg tenker med gru på alle de som bor i blokk og leiligheter uten fyringsmuligheter. Skal denne kulda fortsette, så er de ille ute.
Men idag tente jeg det første lyset........for GLEDE, og det skal jeg bære med meg i hjertet resten av dagen, uansett hva den monne bringe.
For god og gla ska människan vara........

SÅ TENNER VI ET LYS I KVELD
VI TENNER DET FOR GLEDE
DET STÅR OG LYSER FOR SEG SELV
OG OSS SOM ER TILSTEDE
SÅ TENNER VI ET LYS I KVELD
VI TENNER DET FOR GLEDE !

Advent

Kjerringa har hatt det travelt idag med pynting til adventhelga. Noen sier at man ikke skal tenne lysene i vinduspynten før søndag, i morgen, men jeg kunne ikke dy meg. Jeg var så spent på om lysene virket at jeg bare måtte.
Så nå står en liten tuja ved døra og blinker blidt til forbipasserende og gjester, et ildrødt hjerte henger i vinduet ved siden av døra, og ei nydelig lita stjerne med lys, perler og glitter henger i stuevinduet. Adventslyset tenner jeg ikke før i morra.
Ellers ser jeg at det er flere politikere som har kastet seg på avskyen mot monsterhotellet.
Jeg lurer da på hvem i all verden i kommunestyret som godkjente tegningen og ikke minst, lot dette forslaget vinne en arkitektkonkurranse. Det hører ikke hjemme annet i en lesebok for små barn for å beskrive "et stort hus".  Noen forskjønnelse av havneområdet er det absolutt ikke. Et signalbygg, som arkitekten fra arkitektfirmaet i Tønsberg, omtaler det som, er det helt definitivt ikke. Annet enn som et signal om at her i Horten eier vi ikke smak når det gjelder nybygg.
Og det er trist, veldig trist.
Hvorfor ikke tegne noe som matcher Fishland, eller bryggene i Tønsberg, eller noe som kan minne om at dette hotellet skal  ligge helt nede i det vakreste området av byen?
Et bygg som vil være det første man ser dersom man kommer sjøveien til Horten.

Og for å sitere samme arkitekten fra Tønsberg. "Det er så mange som synser". Selvfølgelig er vi mange som synser, for noen praktisk formål har det jo ikke. Og vi som eier byen har faktisk rett til å synse noe om et bygg som skal stå der i mange tiår, og som det ser ut per idag,  til forargelse og irritasjon for de fleste.