Kjerringa sov dårlig i natt. Det hadde sin gode grunn, for en i hennes familie kjemper hardt i disse dager. Kjerringa venter når som helst på å få den telefonen som sier at nå, nå er tida kommet. Det er trist, men når noen oppnår den aktverdige alder av åttiåtteogethalvt år og har vært gjennom så mye sykdom og elendighet, da er det ikke uventet.
Men trist er det uansett. En stor og fargerik bok skal lukkes, og det tar både tårer og energi.
Hun har vært en bauta og en støtte i familien vår. For noen mye, for andre mer.
Og nå ligger hun og kjemper og nekter å gi slipp på oss og på alt som har vært hennes, til tider, eventyrlige liv.
Derfor sover jeg ikke godt. Og jeg er hjelpeløs og føler avmakt, selv om jeg vet at hun får den aller beste pleie der hun er.
I ettermiddag skal vi i familien møtes til den årlige kjøttrullsyinga. Det blir godt å være sammen. Kanskje utveksle tanker og gode minner.
Snart skal jeg opp til henne. Bare sitte der og være tilstede i mine tanker.....og kanskje i hennes også.
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar