Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

fredag 21. februar 2014

Vinteren

Kjerringa ble vekket av et forsiktig lite bip fra mobilen.Så var praten igang. Voice meldinger, kyss og hugs.
Jeg føler meg velsignet. Skulle ønske alle kunne vært så heldig som meg.
Kanskje det var mindre ufred og ondskap i verden.
Når man er så borte vekk i et annet menneske, så eksisterer ikke grådighet eller misunnelse.
Man bare ønsker å være sammen på en øde øy med TV, men uten internet.
Ellers kan egentlig verden passe seg selv.
Og det gjør den tydeligvis, både seg selv og andre.
Det som skjer i Kiev nå er helt uforståelig og brutalt. Kamper i gatene med flere drepte, er ikke akkurat vanlig i vårt nærområde.
Og dette mens sirkuset i Solsnisj kjører sine forestillinger, med eller uten dop. Og med en Putin som blir mindre og mindre i verdens øyne.
Først bruker han over 300 milliarder på et OL der altfor mye ikke fungerer som det skal.
Og nå snakker jeg ikke om de norske medaljene og skia og smøringa og bare Vårherre i det høye vet hva og hvem og hvordan.
Jeg snakker om at for å lage til dette sirkuset så har den russiske stat stjålet og snytt fra sine egne, som lever i ufattelig fattigdom, på bekostning av dette.
Hele OL burde vært boikottet da en så hvilken vei det bar.
Men neida, vi eier verken skamfølelse eller anstendighet nok til å gjøre det. For Norge går for gull, må vite.
Og så snart hr Putin har skamridd sin kjepphest, jeg mener når OL er over, får vi be om at uroen og elendigheten i Ukraina er over også, ellers vil vi ganske sikkert få se et blodbad av de helt store når han rir inn der med sine tropper.enda mere snø og ingen sol.
Så Kjære Vinter, jeg slår opp med deg i full offentlighet, det er på tide å treffe andre årstider. Og våren og sommeren er dessuten mye hottere enn deg.




torsdag 20. februar 2014

Skræmt

Kjerringa våknet tidlig idag, badet i svette, som det heter. Om ikke badende i svette, så i alle fall svett og varm og en antydning til halsondt.
Opp og i varm dusj for å ta knekken på hva som tror de skal ta rotta på meg. Et good morning til my one and only. men så tidlig at han ikke var våken enda, og det var like greit når man ikke er helt i water.
Etter kaffe og lefse med laks, jada, det er både godt og sunt, var dagen igang. Han kom på, vi pratet om dette og hint, koste og klappet, så alle behov er dekket når jeg begynner å høre og lese nyheter og gå gjennom fb.
På fb var det en av mine venninner som hadde lagt ut en blogg om vold mot en farget mann oppi en av dalom.
Det skremte nesten vett og forstand av meg.
Hvem er disse menneskene som tror de er så mye bedre enn mennesker som tilfeldigvis har en annen hudfarge enn majoriteten av nordmenn ?
Denne mannen var blitt skambanket en tidlig morgen slik at han havnet på sykehuset med store skader, og ble attpåtil nesten ikke trodd av politiet.
Kanskje han hadde banket seg selv ?
Sønnen ble mobbet på sosiale medier med at faren var blitt ødelagt.
Herre min Gud, hvis du finnes, la dissse menneskene brenne evig i Helvete, er min første tanke.
Men da blir det nok et stort, saftig bål.
For de er mange der ute. Skjult bak egen fortreffelighet med egendefinert lisens til å lage livet til et sant helvete for andre mennesker.
Hva er det som bor i sånne mennesker ? Eller kanskje ikke bor i dem ?
Og de er istand til å ødelegge livet for utallige medmennesker. Og det  med et fett flir i all sin uforstand og selvgodhet.
Det merkelige er også at enkelte mennesker blir utsett som hakkekyllinger, selv om hudfargen er "riktig",
Det kalles mobbing, og forgår på helt andre måter enn åpen rasisme. Men resultatet kan bli like fatalt for den som blir utsatt for det.
Alle mennesker er like mye verdt, det er nedfelt i grunnloven vår, men noen føler seg så mye bedre, med egendefinert rett til å kritisere andres liv og livsstil.
De tror mer, de føler seg mer moralske enn andre, og ikke minst, de er hellig overbeviste om  at de gjør alle ting helt riktig og er uangripelige i all sin prektighet.
Men i det skjulte er de kanskje ikke fullt så perfekte som de elsker å fremstå som.
Det er noe som heter karma. What goes around, comes around.
Ingen har lov til å kritisere andre eller henge dem ut eller banke dem helseløs på kropp og sjel fordi de ikke passer helt inn i mønsteret som noen tror de har for hvordan andre mennesker skal være eller oppføre seg.
Jeg våger å sitere et klokt menneske: - Enhver får holde sin egen svinesti ren -!
Og jada, jeg for min del gir fremdeles fullstendig faen i hva andre tenker, tror og mener om meg.
Kan det glede noen og spare andre, så bjudar jag hämskt gärna på mig själv................





søndag 16. februar 2014

Søndag

Kjerringa kom seg opp etter mye godprat på morrakvisten. One and only kom seg til kirka, selv om han hadde sovet på seg en nakkestrekk. Etter trøst og blåsing og diverse, kom han seg endelig avgårde.
Dusj og Katta inn og matet, kaffe og en skje med multesyltetøy, søtet med Stevia, var dagen igang.
Rett inn til min ventende kinesiske skjønnhet på soverommet.
Høres kanskje merkelig ut for de av dere som ikke er på min fb.
Men altså, for bortimot 14 dager siden forvillet jeg meg til Møteplassen, den forholdsvis nye bruktbutikken her i byen,
Ei god venninne "dro" meg med, veeeeeeldig uvillig for å si det sterkt, veldig sterkt ironisk.
Yummi, der sto hun, vakreste kommoden i mørkt tre og med utskjæringer både oppe og nede.
Hun var vanskjøttet og sterkt merket av tidens tann, som nok hadde gnagd på henne i over 100 år og vel så det. Men jeg så skjønnheten med en gang. Og det var kjærlighet ved første blikk. Den var litt dyr, men etter litt pruting og akkordering, ble vi enige, butikkmedarbeideren og jeg. En list var løs, men det så jeg med en gang at det var en enkel sak å fikse.
Min One and Only forsto ingenting da jeg fortalte at jeg var blitt forelsket, jeg måtte dra tilbake og ta bilder av den for at han skulle se med egne øyne at den var verdt å bli forelsket i.
De skulle komme med den etter fjorten dager, som var i går.
Og det gjorde de.
Hjertet nesten stoppet da jeg fikk dem til å sette henne på plass. Det var akkurat plass.
Butikken hadde ikke noe målebånd eller tommestokk, så jeg brukte lommeboka til å måle med. Men det er jo ikke akkurat den internasjonale gullmeteren i Paris, så jeg var spent, men den gikk akkurat inn der den skulle stå.
Så gikk jeg igang med vasking i grønnsåpevann, utvendig og innvendig.
Det var ved innvendig vask av øverste skuff at jeg oppdaget det som overbeviste meg om at dette var en eldgammel kinesisk kommode.
Kilt mellom bunn og side fant jeg en meget gammel spisepinne. Ikke noe engangs sushimedfølger i papir her. Denne var ment for gjenbruk og var gammel, om enn ikke så gammel som kommoden.
Nuvel, så var den stedfestet.
Jeg ventet utålmodig til den var tørket etter vaskinga.
Så smurte jeg den godt inn med bivoks.
Etter at den hadde trukket inn i treverket, begynte jeg å polere.
Det var Wax on, Wax off, som i The Karate Kid. Bare å gnikke og gnu.
Og himmel, det betalte seg. Det var et praktmøbel som åpenbarte seg.
Så idag la jeg papir i bunnen på skuffene og la undertøy og desslike inn etterpå.
Utrolig hvor romslig en sånn kommode er.
De to nederste skuffene er foreløpig tomme.............

søndag 2. februar 2014

Varmere

Kjerringa ble først vekket av en myk labb omtrent klokka 5 i morges. Katta måtte ut i nødvendige ærender, tenker jeg.
Jeg sovnet igjen og ble vekket litt over  7 av det vanlige "bipkysset" på mobilen.
Etter litt skravling og kyss og klapp og klem, gikk han i kirka og jeg koste meg litt med lydboka På Kjøret av Jack K. før det var badet og rutinene , kaffe og tynn skive med kalkun og majones.
Dagen var igang.
Jeg har også tenkt meg i Kirka idag. Jeg føler at jeg trenger de små timene til meditasjon og ettertanke, samt brennende bønn for oss.
Etter alle påvirkningene gjennnom uka av verdens kjas og mas, krav og forventninger, føles det godt å bare være i meg selv. Stille, uten noen andre påvirkninger enn Ordet.
Ute er det blitt varmere. Det drypper fra taket, det smelter, det tør, det lukter vår som vil fram.
Jada, jeg vet at det er for tidlig, vi er bare først i februar, men våren er der, under all snøen.
Jeg kan nesten høre at spede spirer gjesper etter vintersøvnen og er begynt å strekke forsiktig på seg.
Og velkommen skal de være, alle de vakreste rosene, tulipanene, krokusene, hele koret som utgjør den velsignede våren.