Varmere

Kjerringa ble først vekket av en myk labb omtrent klokka 5 i morges. Katta måtte ut i nødvendige ærender, tenker jeg.
Jeg sovnet igjen og ble vekket litt over  7 av det vanlige "bipkysset" på mobilen.
Etter litt skravling og kyss og klapp og klem, gikk han i kirka og jeg koste meg litt med lydboka På Kjøret av Jack K. før det var badet og rutinene , kaffe og tynn skive med kalkun og majones.
Dagen var igang.
Jeg har også tenkt meg i Kirka idag. Jeg føler at jeg trenger de små timene til meditasjon og ettertanke, samt brennende bønn for oss.
Etter alle påvirkningene gjennnom uka av verdens kjas og mas, krav og forventninger, føles det godt å bare være i meg selv. Stille, uten noen andre påvirkninger enn Ordet.
Ute er det blitt varmere. Det drypper fra taket, det smelter, det tør, det lukter vår som vil fram.
Jada, jeg vet at det er for tidlig, vi er bare først i februar, men våren er der, under all snøen.
Jeg kan nesten høre at spede spirer gjesper etter vintersøvnen og er begynt å strekke forsiktig på seg.
Og velkommen skal de være, alle de vakreste rosene, tulipanene, krokusene, hele koret som utgjør den velsignede våren.