Siste dagen i 2013

Kjerringa ble vekket, som vanlig av One and Only.
Ut på badet, alle de vanlige rutinene før dagen var igang. Inkludert å slippe inn Katta, mating og prating med henne, før hun fant seg et sovested for dagen, for hun har mange her i huset.
Aller beste er skinnstolen på loftsgangen. Der har hun full oversikt over meg og hvem som kommer og går nede. Er det folk hun kjenner, kommer hun trillende ned trappa som et stripete, stort nøste for å hilse og kose. Eller hvis det er mat på gang. Da er hun også meget rask ned trappa.
Der oppe er det passe varmt og ideelt og oversiktlig for ei nysgjerrig katt.
Den siste dagen i året er til for ettertanke, oppsummering og nyttårsløfter.
Ettertankene kom igår, oppsummeringen likeså.
Så gjenstår nyttårsforsettene.
Hmm. Tynnere ? Nope, har prøvd, slitt, feilet, grått, avskydd. Jeg lever så sunt jeg kan, med de forutsetningene jeg har, så jeg skal være fornøyd med meg selv fortsatt. Det er verdens beste nyttårsforsett. Å være fornøyd med meg selv, være glad i meg selv, fordi jeg faktisk er verd å elske.
Og my God, jeg blir elsket.
Noen ganger føler jeg meg som ei filledukke, kysset, klemt og elsket til hodet, armer og bein må syes på igjen før neste omgang.
Jeg snakker mentalt nå.
Fysisk kunne vel formen vært bedre også
Så kanskje et bittelite nyttårsforsett skal være å forbedre formen litt ?
Jeg vil ikke love meg selv noen store inngripen i mitt daglige liv, men noen flere omganger for dagen på krysstreneren er kanskje et lite overkommelig mål ? Den står jo så lagelig til........
Og mer kjærlighet, mye mer kjærlighet.

Året 2013

Kjerringa våknet av kyss, klapp og klem. Alt virtuelt, selvfølgelig. Men like kjært.
Som gammeldagse kjælighetsbrev. Lengtende, såre, fulle av alt ugjort, men å, så ønsket.
Alle ord som kan beskrive våre følelser, blir brukt om og om igjen, uten å bli det minste utslitte eller føles done it, seen it, been there.
Alt er nytt, hver dag og hele dagen.
Slik har nesten hele året vårt vært.  Helt siden vi fant hverandre på alvor. De som er lei av å høre om vårt forhold, kan gå og finne seg noe annet å gjøre.
Akkurat her kan jeg fortelle det jeg vil, ønske det jeg vil og drømme om det jeg vil.
Dette er mitt eget rom som jeg gladelig deler med de som vil høre og vite.
Resten leser ikke min blogg, og vil aldri nedverdige seg til det heller.
Hvis noen av dere vantro hunder fremdeles henger med, så har jeg en liten pekefinger til dere.: Elsk mens du kan, elsk til du gråter snørr og tårer. Det er det eneste som betyr noe her i verden.  Når slutten engang kommer, for det gjør den, selv til de mest vellykkede på alle livets områder, for ingen trær vokser inn i himmelen, så vit dette: Kjærligheten var det som var drivkraften for din lykke. Ikke saker eller ting eller penger eller hvor tynn du klarte å torturere deg selv til å bli. Men noe så enkelt, men likevel så vanskelig som kjærligheten.
Denne ubeskrivelige følelsen av hjerteskjærende lengsel, lyst, omsorg og ønske om å bli ett med den elskede. Så banalt og enkelt, men likevel så viktig for sjelefreden og hjerteroen.
Kjærlighet. Enten det er å dele en fotballkamp eller det er å dele betroelser og ord som ingen noensinne har hørt eller visst fantes.
Smak på det ordet. MMMM Love. Amore. Liebe. Na. Uansett språk, sies det med en egen følelse.
Jeg elsker deg, Te amo. Ich liebe dich. M huru gi n´anya. I love you. Je t´aime.

Det har året 2013 vært fyllt av på alle mulige måter. Og jeg angrer ingenting, ikke en dag. Uansett om vi har kranglet så tastaturet har glødet innimellom, så har det også glødet av ren og skjær Kjærlighet og pasjon. Og derfor Edith Piaf, fordi hun sier det så uendelig vakkert for meg.


.

Søndag

Kjerringa ble vekket på vanlig måte. Et kyss, og mange kyss, koseprat og prating over kaffekoppen. Magen min var litt i ulage etter mye deilig pakistansk mat igår, så gode gamle nyco fruktsalt var redningen.
Etter en varm dusj var dagen igang.
Vi pratet til One and Only skulle i kirka sammen med mom og slekta.
Gårdagens velkomstfest for lille Noah Noor, var helt fantastisk og utrolig koselig.
Jeg i bunad midt på vinteren. Det føltes litt rart, sammen med alle de vidunderlige pakistanske robene i mangetusenkronersklassen.
Selv om jeg vet at min bunad kan bæres ved kongens bord, om nødvendig, Så er disse østerlandske praktklednigene, noen besatt med ekte gull og edelstener, helt fantastiske.  En regnbue av prakt og overflod.
Jeg følte meg som Kari Trestakk forflyttet til 1001 natt.

Nå er denne videoen helt tilfeldig valgt og har ingenting med velkomstfesten i går å gjøre, men prakten og dansen og livsgleden er tilstede.
Idag er det dobbelbursdag for søte niese og datter. Uten bunad, men passe pynta. Family is family. Trygt, godt, koselig og kjært.
Nyttårsaften er jeg bedt på Kurdistansk (Iransk) fest. Det gleder jeg meg også til.
Jeg synes det er spennende å bli inkludert i alle disse forskjellige kulturene.
At min ringe person er ønsket tilstede på sånne store merkedagene og fester, er en ære og gjør meg glad og stolt.
Selv om jeg må tusle ut på kjøkkenet midt på natta og helle nedpå et glass Nyco.
Det er det virkelig verdt.
Takk Rukhsana, Takk Nazek. Og takk alle dere andre som gjør mitt liv så rikt og føles så blessed.

Og selvfølgelig...............

Lykke

Kjerringa ble deilig vekket idag også av One and Only.Vanlig prat og skravling før dusj, og dagen var igang.
Tredje juledag. Byttedag for de som har fått to av hver eller noe de ikke likte eller kunne fordra.
Ingenting av forannevnte passer på meg, så jeg forholder meg helt rolig idag.
Beina og håndflatene er bortimot like fine som før svevet og krasjlandinga, så jeg går nokså normalt.
I dag var det pinnekjøtt for 4. dag på rad i heimen, men denne gang kamuflert som lapskaus.
Deilig. Men så er det slutt.
I morgen er det stor fest for det lille barnebarnet til godeste venninne.
Da skal det trekkes i bunad. Mye god pakistansk mat blir det helt sikkert, men den er ikke så farlig for "linjene" som vår julemat.
Jeg føler meg nokså forspist og uvel akkurat nå. Vedder mye på at jeg ikke er helt alene om den følelsen.
Jeg fortalte O a O at jeg nok hadde gaina noen ekstra kilo iløpet av jula, og om han i så fall var like glad i meg. Svaret var lakonisk og kom raskt: "Why shouldnt I ?"
Lykke var overskrifta på dagens blogg. Lykke er det jeg er fyllt til randen av nå. All slags lykke.
Men aller mest av den vidunderlige følelsen av å bli elsket over alt i verden av den man selv elsker.
Det er lykke, det.

Så det må bli

2. juledag

Kjerringa ble som vanlig vekket av et kyss fra One and Only. Herlig.
A man gonna do what a man gonna do, and do it.
Mine forslåtte lemmer var mye bedre idag, så etter en dusj, lang og varm, var jeg bortimot restiturert.
Jula er bare helt herlig. Late dager med et utall av gamle amerikanske langfilmer på TV en.  Og chatting i timesvis om alt mellom himmel og jord med O a O.
I morges fant jeg ut noe smart.
Jeg la ut et bilde av stua på chatten "vår", som bakgrunn, det samme gjorde han. Så nå er vi i samme rom og snakker.
Helt spektakulært. Hos meg kommer hans snakkebobler fra kjøkkenet og mine fra sofaen. Hos han er det omvendt.
Du snakker om å bli oppfinnsom.
Og sånn går nu dagan.
Idag kunne forresten min elskede bestefar fyllt 117år. Han ble født 26. desember 1896. Andre juledag.
Den dagen var det alltid stort selskap på Nyrud. Gjestene kom fra fjernt og nær, i sleder forspent hester med dombjeller på.  Og de nærmeste naboer til fots. Såvidt jeg kan huske var det alltid snø da. Sledene ble parkert på tunet, hestene fikk stå i fjøset og fikk bevertning der.
Festlyden ble traktert med forsuppe, bestemor var en kløpper på det. Kortreist og laget fra grunn av, deretter oksesmåkjøtt i brunsaus, ertestuing, grønnsaker, poteter og tyttebærsyltetøy, kokt med nellikspiker i. Etterpå var det enten himmelsk lapskaus, frukt, gele og krem, rørt sammen eller byggrynskrem med svisker eller sviskergrøt med fløtemelk.
Etter det var det middagshvil for alle de voksne. Vi ungene måtte være musestille, og dengang var stille virkelig stille. Som regel var Tante og "passet på " oss. Og det var moro, for hun fant allltid fram så mange artige spill som vi kunne sitte rundt bordet og spille.
Etter etpar timer fyllte deilig kaffeduft huset, og folk begynte å røre på seg. Det var kaffe og minst 7 sorter og vel så det, frukt og nøtter. Så gikk praten livlig om politikk, kommunal og statlig. Om dyrene i fjøset, hvem som skulle kalve, om høyet holdt til dyrene kunne slippes ut på beite og sånne saker, og kanskje noen halvsaftige historier etterhvert.
Utpå kvelden var det kveldsmat. Bestemors heimbaka brød med kjøttrull og syltaflesk og kakao til.
Og så var det avgang med hest og sleder og til fots.
2. juledag var den store festdagen i min barndoms jul.
Så idag må det bare bli

1. juledag

Som vanlig ble Kjerringa vekket av et kyss fra mobilen. My one and only klarer det utroligste. Selv om mobilen min er gått i stillhet, våkner jeg av hans morgenhilsen
Han feirer jul idag sammen med storfamilien hjemme hos mom. Han sendte meg verdens vakreste voicenote før de gikk i kirka
Jeg feirer absolutt ingenting idag, for igår gikk jeg på snørra igår, for å si det mildt, ned trappa fra vedskjulet med ei av krukkene med selvdyrket fjellmandelpotet, som skulle graves opp og vaskes til julemiddagen med Tante.
Det gikk bra, ingenting brukket. Jeg lå ei stund i striregnet og kjente etter. Resultatet var "bare" et utall  blåflekker og blodige håndflater . Men idag, selve dagen for den store julefrokosten, var jeg knapt i stand til å kreke meg inn i dusjen. Selv etter lenge og vel, måtte jeg bare melde pass og ringe til Tante og resten av festlyden og si at dessverre, idag må jeg bare pleie mitt forslåtte legeme. Tante ble raskt omplassert til resten av familien, så hun lider absolutt ingen nød idag heller.
Det føles som et stort nederlag, men jeg vet jo at sånt kan hende alle, og jeg får bare være glad til at jeg ikke har brukket noe.
så her sitter jeg da, litt forpjusket og redusert, med kaffebøtta og et knekkebrød med kjøttrull og forsøker å glede meg over at jeg klarer å gå, omenn litt sånn på skjeve som ei krabbe.
Jeg fikk forresten et utrolig koselig julekort fra ei dame i Nederland her forrige dagen, skrevet på nydelig norsk, der hun takket for bloggen, som hun og hennes mann fulgte med interesse.
Hun var litt bekymret for Katta, siden det var lenge siden hun hadde hørt noe om henne.
Katta lever i beste, aller beste, velgående. Igår satt hun til og med til bords med Tante og meg. Men hun tigget ikke, bare fulgte hver munnfull. Så hun fikk sitt eget pinnekjøtt og bein ned på fatet sitt og var mer enn fornøyd.
Katta er nemlig ikke som andre katter. Hun elsker kjøtt i alle varianter. Så idag var det hennes absolutte yndlingsspise som ble servert henne. kylling.
Så ja, Katta lever Kattas glade dager og er meget fornøyd med det. Hun er som en liten hund, lystrer når jeg snakker til henne gjør hun også.
Kanskje mer enn en hund til og med.
Og idag vil jeg sende denne til My one and only og ønske han ei fantastisk Merry xmas
Og fortsatt god jul til alle dere andre

julestemning

Kjerringa kommer seg opp hver morgen, vekket av et forsiktig kyss, først, og hvis jeg ikke reagerer, en utålmodig plingplingpling.  Opp kommer jeg meg, uansett..........etterhvert.

Idag var dagen for å skaffe seg litt julestemning, eller rettere sagt en overdose julestemning.

Så på programmet sto: Plantasjen.

Og der var den, I bøtter og spann. for ikke å si krukker og skåler.

Overveldende og mektig. Nisser og fruer, blomster og nek og tre og mere blomster og nek og absolutt alt som skal til for å lage en skikkelig JUL.

Den forventede overdosen av alt og mere til. Litt ramla nå opp i vogna underveis, såpass at nå har jeg endelig den rette feelingen for å kjøre igang med jula nuh.

Etterpå var det en snartur innom den lille kafeen i Åsgårdstrand for å nyte et stort glass med varm sjokolade med kremtopp og en veeeeeldig sunn muffins med mye nøtter og frø og rosiner i.

De hadde satset på garn og strikkerier siden sist jeg var der. Jeg falt for en bunt med mohairkid garn, ubehandlet, naturhvitt. Kr 100 for 300 g. Røverkjøp ! Så en bunt ble med meg hjem, uten den minste tvil i min sorte sjel.

Været idag, på selveste Luciadagen og attpåtil fredag den 13, var  verdt en sang helt alene. Det var mer mai enn desember.

En langsom tur langs havet, med utsikt til et bortimot speilblankt hav, var heller ikke feil.

Så dagen er en av de absolutt beste, og fremdeles er den ikke over.  Til å leve i og med, enten man er ung eller gammel eller tidløs.
Det handler om å leve i nuet !
Det handler om å LEVE....... og takke ydmykt for det.

og helsevesen

Kjerringa ble vel og godt vekket idag av to glade blipp på mobilen.......og en lang, god samtale etterpå.

Vi er heldige, ble vi enige om.

Ikke alle har noen som bryr seg eller bryr seg om.

Ikke alle i den store, vide verden, heller ikke alle i lille Horten

Den siste stakkaren som vi får høre om og følge med er bare så hjerteskjærende og vitner om en utrolig kompetanseløshet på alle plan, for ikke å snakke om en total empatiløshet og fjernhet hos de som skulle vite bedre og har høy lønn for å gjøre det.

Ingen nevnt, ingen glemt.

Og at en nye kjøreruter for de overbelastede hjemmesykepleieren skal gjøre at folk får bedre hjelp?  Den påstanden forkaster jeg som rent tull og tøys og leketøy for utdaterte helsesjefer.

Og hvis han sitter der han sitter og vet at neste år....... og alle årene fremover, vil kreve mere ressurser, grunnet flere pleietrengende, så er det jo et hån mot skattebetalerne som er nødt til å lese sånt grenseløst vås til morrakaffen.

Det eneste som er medisinen her er et realt løft når det gjelder kompetanse, altså kunnskapsnivået. Fra øverst til nederst...og selvfølgelig, selv om sjefen bemekter det på det sterkeste, flere sykepleiere med utdanning i Hjemmesykepleien.

Litt etiske påfyll i ny og ne, ville heller ikke vært av veien for alle parter.

Kanskje sjefen burde prøve seg litt som frivillig i Horten ?

Da får han sett hva som blir utrettet av mennesker som verken tar betaling eller blir berømmet for sin innsats, bortsett fra igår.

Så gratulerer alle tre som delte på prisen, og alle oss andre som gjør en formidabel jobb for å holde oss selv og andre friske og raske slik at vi skal slippe i det lengste å belaste helsevesenet mer enn høyst nødvendig........så de kan fortsette sin Tornerosesøvn nede på Rådhuset.

Og idag.............

ha julegaver !

Kjerringa våknet til trivelig morgenhilsen fra One and Only, med varme ønsker om en god julemåned.
Og det har jeg tenkt å ha, så langt jeg kan styre det.
For det første skal jeg ikke herje på til jul. med vasking og baking og lister så lange som vonde år. Kjøpesentrene skal få være ifred for meg i år.
Om vinduene er umulige å se gjennom på grunn av støv og skitt, så gir jeg faktisk blanke faen, og det oppveier mange  blanke vinduer.
Jeg skal ikke gi gaver. Alle har mer enn nok og vel så det. Og jeg vil ikke ha gaver . JEG VIL IKKE HA JULEGAVER ! Hører dere, der ute, dersom det var noen som hadde en aldri så liten tanke om å tilføre mitt etterhvert enorme bohave mer å holde styr på.
Nei takk, gi heller raust til de som trenger det, for de er mange.
Gi til Humanitære formål i inn og utland, til Foreningen for omplassering av dyr, til fadderbarn, til alle de andre som verken har til salt i sårene eller flisa i fingeren.
Gi til alle, men ikke til meg.
Jeg har alt jeg trenger av gods og gull og sølv.
Og det jeg ikke har og ønsker meg mest her i verden, får UDI ta seg av.
Men uansett utfallet av de bønnene fra hver sin kant a verden, så akter jeg å ha ei fredelig, koselig jul med alle dertilhørende ingredienser, nisser og dverger, hjerter og glitter og mat på alle fat.
Og den skal som vanlig feires med lys og varme, sammen med gode venner og familie, men forhåpentligvis ingen forstyrrende gaver.
Det vi kan gi hverandre, som verden virkelig trenger, er kjærlighet og omtanke.

Idag blir det derfor

Oppfordring

Kjerringa har god drahjelp om morran til å komme seg i vertikal stilling.
One and only sender meg en mer enn koselig morrahilsen, så jeg våkner opp smilende og glad.
Som lille, engstelige Ludvik i Flåklypa sa det: "Skulle ønske at alle i heile vide væra hadde det så godt som meg ", når han fikk ligge innerst bak ryggen til Solan Gundersen.
Sånn føles det. Trygt og godt.
Men nå var det opp og hoppe. Mange ærend å utføre før sola går ned.
Og det har gått greit hittil.
Jeg er ikke akkurat noen superkvinne, men så lenge jeg får gjøre ting i mitt eget tempo - og ikke blir mast på, så er det helt utrolig hva en dag kan inneholde.
Jeg traff bl.a. ei utrolig koselig god "gammel" venninne nede på Linden idag. Ei sånn som jeg kan møte hver dag og kan prate hyggelig med, eller kanskje to ganger i året, og vi bare snakker videre, som om vi møttes i går.. Og den samme kontakten er der hele tida. Etterpå tenker jeg alltid: - Hvorfor møtes vi ikke oftere, egentlig ? -. Alle har vi sånne venninner. Takk E. !
Idag spurte hun meg om hvem min så veldig hemmelige One and only egentlig var.
Og etter litt snakk med han, fant vi ut at jeg kunne

og selvfølgelig

de Luxe

Kjerringa våknet, om ikke i Baronens seng, så i høyst royale omgivelser. Om hun må be !
Selveste Hankø Spa og fjordhotell er for tiden hennes adresse.
Jeg vurderer å omadresse posten og Gjengangeren hit også.
Dette er livet med stor L. Jeg begynner etterhvert å skjønne fordelen med å være rik, fryktelig rik.
Sove i silkelaken, bortimot, våkne opp til skjønne omgivelser, et fungerende nett, jada, my one and only må få dele all denne overdådigheten med meg. Og etter en deilig dusj, rusle bort til et rikholdig frokostbord med både engelsk og amerikansk tilsnitt og retter.
Serveringsmenn som står på pinne for en. En hyggelig hotellsjef som ordner opp i det meste.
Bare sånn at dere vet det, jeg er den fødte luksuskvinne.
Og Katta ?
Hun er godt påpasset sammen med huset.
Så jeg vet at alt står og er til jeg kommer tilbake til strilefsa og havreskjorta. For ikke å si knekkebrødet og Gjengangeren,
Hverdagen, med andre ord.
Men enn så lenge nyter jeg i fulle drag. Nå er det forresten snart middag. Kl. 19 om jeg må be.
Vi finere folk spiser sent, men godt.

og jada

Igjen

Etter etpar fridager og en dag på lading, er jeg fryktelig tilbake, for å feilsitere Djengis Khan. Krigerhøvdingen som levde sitt liv, bokstavelig talt, på hesteryggen. Der spiste han, der elsket han og ikke minst, der kriget og drepte han. Uten sammenligning forøvrig.
Min irritasjon er av en mildere sort.
Jeg lurer på hvorfor alt av skatt og folkeregister som gjelder Horten er flytta til Tønsberg nå ?
Og helt umulig å komme i telefonisk kontakt med ?
Hva med alle dem som ikke har PC eller annet redskap for å komme seg på nett ?
Skal de bare godta alt ? Feil skatteprosent, umulig å komme til og få tilsendt hva det nå enn er man får fra sånne plasser. Noe må det jo være, ellers hadde de jo ikke eksistert ?
Vi hadde det i Horten. Hele Torget 6 var fyllt opp av skattekontor, kemner og folkeregister.
Plutselig pakket de sammen og flytta til tidligere Horten Bryggeri, Greit nok, det var jo fremdeles i Horten. Men så var det et lyst hode, les: Idiot, som fant ut at det kunne jo ligge i Holmestrand. Jaja, det gikk jo buss dit, og man kunne jo ringe og få tak i en person som kom med noenlunde fornuftige svar. Enn så lenge,
Men det var ikke lettvint nok for folk, noen større og mere langtkomne idioter fant ut at her måtte det gjøres enda vanskeligere å finne frem i byråkratiet. Dermed ble hele sulamitten flytta til Tønsberg, med stort sett kun internettilgang og en trykketelefon som alltid er opptatt.
Så hva gjør man da, når man skal ha to enkle attester ?
Jeg vet ikke.
Men jeg skal si fra når jeg finner det ut.

Og jada fremdeles ............

Mandag i Oktober

Kjerringa kom seg ut av senga før One and only kom innom for en prat.
Grunnen er at denne klokkeflyttinga gjør meg en smule forvirret, og jeg våkner tidligere, selv om det burde vært omvendt eller........?  Skjønner dere ? Ikke jeg heller.
Jeg synes det er så utrolig dumt, men det var visst tyskerne som kom på denne merkelige ideen på 30-tallet for å spare energi eller noe sånt, og så plukket resten av Europa det opp, samt USA.
Så værsågod og bli forvirret.
Kyrne står på båsen og rauter sårt fordi de er melksprengte, småfuglene har knappast fått opp øynene, for ikke å snakke om hanene rundt omkring.
De må jo vekkes for å gale til rett tid.
Men på noen dager har både jeg og resten ar mensjeriet kommet i gjenge igjen.
Og nå går det mot jul med raske små føtter, og da er alt glemt.
Idag var det koselig lunsj på Friviligsentralen.
Det var linsesuppe med kylling og ris. passe krydret med karry som sto på menyen. Deilig karvebrød til. Alt fra Irak.
Tilsammen var det vel 15 stykker som var innom og nøt godt av maten og koselig selskap fra tilsammen 6 nasjoner.  Og det var både mettende og sunt.

Og jada..........

Søndag i oktober

Kjerringa kom seg på badet og i dusjen etter å ha blitt vekket tidlig idag av One and only.
Vi skravlet litt på morrakvisten. Alltid koselig.
Uansett om vi koseprater eller tar en diskusjon på strak arm. Han er der for meg, og jeg er der for han.
Været er ikke helt som forventet. Det var ikke meldt dette regnet, men hva gjør vel det, når man har varme og koselige hus å være inne i.
Med tente lys til kaffe og nybakte kanelboller, bakt  av Enbårne, er det absolutt mulig å komme seg helskinnet gjennom sånne dager også.
Skulle egentlig hatt middagsgjester idag til fårikål, men det kom noe på for dem, så det blir bare oss to.
Trivelig det også, for snart er jeg alene igjen.
Bortsett fra at koselig venninne fra høye nord kommer innom en tur tirsdag. Det gleder jeg meg til.
I morgen er det mat fra Irak på 37.  Matkurset går videre...og kanskje blir det bok av det ? !

OG søndagen er fremdeles ung.

Soltorsdag

Kjerringa kom seg opp idag også. One and only var hakk i hæl, så det ble en koselig morraprat med innlagt språkundervisning, før pliktene kalte.
Dagene er gode.............. er svaret på Kedu ka ime ?
Ja, dagene er sannelig gode.
Idag skal jeg ta inn sommeren og lagre den til neste år.
Potetene skal jeg la gro til bortimot jul, for selv om gresset er visnet, så gror de strålende under jorda. Og det skal de få lov til.
For det er deilig fjellmandel, som skal avnytes sammen med pinnekjøttet julaften.
Og nå trasker det raskt mot den tida.
Familiejentene er i full gang med å finne en passende dag for "kjøttrulling" allerede.
Den gamle familietradisjonen med å sy lammerull til jul.
For idag må dagen tilpasses i den enkeltes turnus, gjøren og laden. Og vi er etterhvert mange både i og utenfor familien, som vil være med. Derfor så lang tid i forkant.
Nåja, det er om 3 små uker vi skal møtes. og jeg for min del synes det er enten mandag eller fredag nå for tida, såee..............
Igår var jeg på ICA og hentet slagsidene mine, rulleskinnene, som skal brukes. Det er bedre at de ligger i min fryseboks, sånn at jeg har dem når de skal brukes, enn at jeg skal kjøre halve Vestfold rundt når dagen er der.

Og været, ja det er også strålende.

Mot Himlen

Kjerringa sto opp etter vanlig morrakoseprat og kom seg ut i dusjen. Katta kom inn og satte seg på servantbenken og vasket seg også. Vi er renslige her i huset, må vite.
Etterpå var det kaffe, kruttsterk så den river i toknan, laget av Enbårne. Ut etter avisa, tett fulgt av Katta. Og så er det å siiiiige ned i godstolen med kaffe, avisa, TVen på med hva som har hendt i natt ogvanlig GM-pjatt, mens jeg prater videre med One and Only og sveiper over facebook som snarest.
En rask telefonprat med Brormajnn er også med på å kjøre dagen rolig igang i Rosehuset.
Idag er det Frivilligsentralen nesten hele dagen, bare avbrutt av hjemom for at Enbårne skal legge om til vinterdekk på min røde lille skjønnhet.
Kanskje en snartur nedom til søte Tante med noen av sommerens siste roser. Grunnen er det  bare hun og jeg som vet om.

Så nå er det Händerna mot Himlen og ready, steady, GO......... !!!!!!!

Lørdag

Kjerringa kom seg ut av senga etter koseprat på morrakvisten med innlagt poesi. For en vidunderlig måte å våkne på. Flere burde prøve det.
Er det rart at jeg føler meg velsignet ? Nei, det er ikke rart i det hele tatt.
Jeg har et hjerte som banker i samme takt som mitt på andre sida av jordkloden. En vidunderlig mann som tenker på meg og forteller meg det, før vi sovner og nesten før vi er skikkelig våkne.......... Og med ujevne mellomrom utover dagen.
Lykke !
Er det lov å snakke høyt om lykke når hele verden koker av ondskap og misunnelse. En verden der mest mulig penger og minst mulig magefett er det eneste saliggjørende. En verden der alt skal være på stell og stull....på utsia, mens innsida blir verre og verre.
I morgen er det innsamling og bøssebæring igjen. Til inntekt for demenssaken.
Innsamling ?
Det er mye bedre å besøke sine demente slekt og venner istedenfor å kjøpe seg fri ved å putte noen kroner på ei bøsse og så glemme.
Tanter og fedre og onkler og mødre og bestemødre og bestefedre, som sitter der og higer etter ei hand å holde i eller en klem fra et medmenneske.
De gir blanke f i om de kommer seg ut på tur og får bløtkake og kaffe underveis.
Det eneste de ønsker seg er et annet meneske som bryr seg om dem, og viser det.
De er oss om X antall år, folkens.
Gi gjerne mye i bøssene, vi har råd til det.
Men det sitter mange rundt omkring på sykehjemmene og bare venter.
Venter på at DU skal rive DEG løs fra alle DINE viktige gjøremål og gi dem litt av DIN dyrebare tid.

Uovervinnelig II

Kjerringa karret seg ut av senga idag også, etter en nydelig oppvekkelse fra One and only. Det er akkurat det man har dem for, one and onlyene. De vet når de skal være der for en.
Senere mer prat, kaffe og kokt egg med kaviar, og så var dagen igang.
Koselig norskundervisning på 37 for spesielt interesserte med besøk fra Horten Bibliotek, gode "gamle" kjenninger som leste eventyr fra 1001 natt for oss. Det viser seg at eventyr er noe alle kjenner igjen. Det som vi tror er rotnorske, heimstrikka eventyr, er kanskje vandrehistorier fra Pakistan eller Irak eller Afrika. Ja rett og slett vandrehistorier, som har vandret fra munnn til ører og videre helt til noen har samlet dem mellom to eller flere permer.
Interesting, for å bruke et kjent og kjært uttrykk.
Etter det var det å kjøpe kabel til printeren, for den var langt fra trådløs, og det er kanskje like greit.
Så akkurat da jeg trodde jeg var ferdig med installeringen, viste det seg at det måtte en kabel til.
Og all annen installasjon rundt omkring, ble hastig fikset da Enbårne kom heim. Feil. feil, feil, så her er det best å holde seg til det man kan.
Men jeg trøster meg med at det virket ihvertfall, men det gjør det nå også, og det ser ryddigere ut.
Og sånn går nu dagan, den ene før og den andre etter.
Jeg trøstet meg med en bitteliten, hvit (selvfølgelig) alpefiol. Den står i en nydelig rosekopp og lyser opp dagen.
Men noen elektroingeniør blir jeg nok aldri.........

Uovervinnelig !

Kjerringa karet seg ut av senga etter morgenskype med One and only. Dårlig forbindelse, så fra litt over 6 til bortimot 8, var dialogen sånn: Hello, do you hear me ? Do you see me, brudd, ny oppkobling. Hello, do you see me now ? Can you hear me, Yea I can hear you but not see you. Love you. Ohh there you are. You too. Brudd. Ny oppkobling....Can you see me, hear me ?
Jaja, å sånn går nu dagan...................
Men klokka 8 hadde jeg fått nok. Opp og hopp kjerringskinn.
Dagen venta. Og etter mere chat og koseprat, kaffe og litt youghurt med bær var det å gå igang.
En ny skriver skulle installeres.
Ei arti historie egentlig.
Gikk inn på nettet og fant denne billige tre i en printeren til 349,- på Elkjøp. Bestilte den. Og den var på lager i Horten.
Jeg dro ned utpå dagen i går. Mens man veeeeenter, det er alltid ventetid på sånne steder, fant jeg en brosjyre som lå på disken. Og begynte å lese, og leste, mer og mer interessert. Det var Norgesenergi som viftet med 500,- i rabatt på kjøp hos Elkjøp ( Hallo Elkjøp og Norgesenergi, nå vil jeg ha betaling for all gratisreklamen) dersom jeg byttet til dem som strømleverandør med strøm til innbruddspris, og selvfølgelig var de landets billigste, bortsett fra en leverandør oppi dalom.
Hmmm, hvem vil ikke ha billig strøm og gratis printer med nogo attåt ? Jeg ville !
Jeg fikk skriveren, en halvkilo Löfbergs Lila kaffe, en økonomipakke med vaskemiddel til oppvaskmaskinen...........og 4 kr igjen, som jeg måtte signere på et papir at jeg hadde fått.
Jaha, noe er å kjøpe, noe helt annet er å montere sånne saker.  Men  jeg gikk igang med dødsforakt.
En lang bruksanvisning ble lest og forstått. Til arbeid, kjerring !
Faen med full boligadresse ble nevnt etpar ganger underveis.
Men endelig kunne jeg plugge inn kabelen og slå den på.
Etter masse harking og fresing og hosting, kom den ut med den vakre rosen jeg hadde lagt inn til kopiering.
Jihaaaa, jeg klarte det !!
Nå er jeg igang med full oppkobling av alle modemene som ser ut til å fungere også.

Bare jeg ikke blir for overmodig og får meg en skikkelig karamell så jeg går i bane sammen med Internet.

Jeg klarte det !

Kjerringa har vært uten annet nett enn iPhone i maaaange og laaange dager. Helt forjævli.
Feilen  er helt og holdent nettleverandøren sin.
Idag kom det nye modemet ......på døra.
Og så kom det je itte kæinn. Tararamtamtei..... je snuble bærre lite greæinn.....som det står i tango for to av Alf Prøysen.
Bare at her var det kun meg mot Internettilkoblinga.
Min One and only kom med oppmuntring og gode råd, men det hjalp bare ikke. Jeg måtte sette meg ned og lese bruksanvisninga mer enn nøye.
Min enbårne haddde instruert meg godt før han dro igår.
Men det var jo ikke samme modemet som kom express ? All repeteringog lærdom og prøving igår før han dro var altså helt bortkasta
Så her var det å lese og forsøke, nye kabler i et virvar av andre kabler.
Men i og med at skyping og chatting på iPhone ikke er det helt store, detaljene får henstå, så konset jeg på internettilkoblinga.
Alarm og telefon får vente til kavalleriet (ekspertisen) ankommer.
Så jeg ga meg ikke og klarte til og med å pådra meg neseblod før My one and onlys kontrafei kom opp via facebook. Wow, jeg hadde klart det !!
Nå kajnn de stå der og glo,  for det var jeg som klarte kobling for to.......
Jeg er skikkelig stolt av meg selv nå.
Neseblodet har stoppa, jeg skriver og sjekker fb og koser meg.
Takk Gud for Internet.

Høstdag

Kjerringa kom seg ut av senga idag også. Til vakkert vær og nye utfordringer.
Kaffen smakte godt, Katta kom inn og fikk sin morgenmat. Noe manglet. Jada, han kom ikke på, og da er faktisk morran litt gråere enn vanlig. Eller mye gråere enn vanlig, er vel de helt riktige ordene her.
Men jeg skal ikke klage og beklage. alt har sin grunn.
Igår høstet jeg de første potetene fra den ene bøtta. Lekre mandelpoteter. 12 poteter fra en settepotet er sannelig ikke verst.
Ellers er det ikke stort å melde fra Rosehuset.
Rosene synger på siste verset. Men som de dufter. Jeg tok inn noen igår, og de fyller hele huset med vidunderlig vakker roseduft.

Den ligner den  parfymen som de fine damene brukte i gamle dager.

Mandag

Kjerringa ble vekket med et høyt smask fra mobilen. Good Morning Honey, var den koselige meldinga som åpnet mine blå. Etter litt koseprat, var det opp og i dusjen, katta inn, kaffen kokt, skiva med banan klargjort......og roden og freden med GN. Det er på tide, på tide, på tide, på tide å stå opp.......med Winnies fløyelsmyke stemme.
Regjeringa er ikke enige med seg selv om hvordan og hvem, så vi får bare smøre oss med tålmodighetssalven.
En annen ting som irriterer meg mer enn godt er. Jeg skulle sende en bitteliten pakke til My One and Only, ringte til DHL og sjekket hva det kostet. Prisen på forsendelsen fra Oslo, var dyr, men akseptabel. Jeg pakket etter alle kunstens regler. Min enbårne hadde veiene forbi forsendelsesstedet, så han skulle ordne det.
I dag fikk han beskjed på angjeldende kontor om at den bittelille pakken ville koste 3 ganger så mye som opplyst i telefonen ! Hvordan kan sånt gå an ?
Ren svindel og snyteri.
Siste han fikk beskjed om der, var at han måtte bare ikke finne på å sende den med posten, for da kom den ihvertfall aldri frem, .
Jeg blir så eitrende forbanna over sånn uredelighet, så jeg skal jaggu sende den rekommandert med posten, for da kommer den fram. Jeg har forsøkt det før, med godt resultat.

Så sånn går nu dagan her også.

Lørdag

Kjerringa våknet opp til nok en koselig koseprat på morran.
Så var dagen der med alle sine utfordringer, store og små.
Katta skulle inn og fores, kaffe skulle kokes og fortæres, sammen med dertil egnet føde. Idag ble det skive med røkelaks og agurk.
Alt er godt når man er sulten.................
Mer småprat om dette og hint, mest dette.
Snarte er det en tur på Meny og en ned på Linden.
Så dagan går nå sin vante gang,
Etterhvert mer småprat med Han. Etter jobb.
Det virker verre for den ny rgjeringa som stadig blir mindre. Men Tuppen og Lillemor, som er tilbake på Valen, er begge såpass maktkåte at de slipper ikke maktens posisjon med det første, om de så skal styre landet alldeles alene. Det sies at har en først fått kjenne smaken av maktens søte nektar, så er en hekta. Her er to tilfeller av ren avhengighet.
Jaja, de om det.

Kvinnegruppe

Kjerringa kom seg opp i dag også, etter en bortimot søvnløs natt. Noen kopper altfor sterk kaffe altfor seint gjorde nattesøvnen uoppnåelig.
Så midt på svarteste natta satt jeg og så på diverse programmer på Youtube.
Festivaler og dans fra min one and onlys hjemtrakter blant annet. Han lo da jeg fortalte hva jeg hadde brukt natta til.
Så den var ikke helt bortkasta, jeg lærte mye om en nesten glemt kultur, Igbo, et stolt folk med lange tradisjoner.
Etter å ha sovet i 3 timer på morrakvisten var det en rask chat med han, før jeg måtte beine avgårde til en nesten glemt time ho søte Mette hos Rønning Optikk. Brillene jeg var så stolt av, funket ikke i det hele tatt. Men hun fikser den skiva. Hun tok noen mål og fant ut at synsfeltet måtte flyttes opptil flere centimeter for å gi optimal funksjon. Service, kalles sånt.
Og nå i kveldinga er det møte i Flerkulturell Kvinnegruppe. Som vanlig klokka seks i FIF sine lokaler i Storgata 37 i Horten.
Håper så mange som mulig kommer. Vi skal diskutere litt hva vi kan gjøre for Horten, I stedet for å spørre hva Horten kan gjøre for oss, for å sitere en av mine så skammelig myrdete forbilder, JF Kennedys oppfordringer til USAs befolkning.
Men det gjelder sannelig her også, i vår lille vakre Horten.
Blant annet har vi små planer om å lage et matkurs for barn og unge. I disse ulvetider er det viktig å lære at ikke alt kan kjøpes, og at gamle mattradisjoner, enten de er norske, pakistanske eller afrikanske eller kinesiske er iferd med å gå tapt, til fordel for junkfood og Fjordland og Grandis.
Så overvinn dørstokkmila og kom og vær sammen med oss etpar timer.
Bevertningen er enkel. kaffe eller te med litt å bite i. Idag er det gammeldagse nordlandslefser.
Kanskje kan du finne en ny venninne eller fler og være med i vårt flerkulturelle fellesskap.

Alle jenter og kvinner er hjertelig velkommen.

Søndag

Kjerringa kravlet seg ut av senga etter en dag på lading. Opp til en vakker dag og en One and Only og mer enn koselig morgenprat. Kaffebøtta og skiva med røkelaks var heller ikke feil etter en påtvunget fastedag med banan og masse vann.
Deilig å være til igjen.
Og idag kommer koselig tante fra Vestlandet med deilig Jølsterørret i bagasjen, samt flatbrød til julemølja.
Hun skal være her noen dager, håper jeg.
Og idag må jeg rydde i skapet over komfyren, eller rettere sagt tømme det, for i morgen kommer han som skal montere opp den nye vifta.
Og tiiiiidlig i morra, før han kommer, må jeg ned på Elkjøp og hente vifta, fordi gårdagen ble borte for meg.
Så her hopper ingen halte høner, for å sitere en kjær bekjent.
Nå er skapet tømt og vasket. Han skal ikke få si at jeg har møkkete skap fyllt opp av unyttige saker ! Hmmmm............. Jaja, det er en grunn til at skap har dører, tenker jeg !
Og mens jeg er igang med denne energitappende øvelsen som tenking egentlig er, tenker jeg på en god venninne fra realskolen. Hun bor så langt nord som det er mulig å komme, nesten.
Og hun lever og sliter nesten vettet av seg hver eneste dag med sin kjære mann, som er blitt pleiepasient og hjemmeliggende.
Hun er en hverdagsheltinne, som jeg mer enn beundrer.
Mine egne problemer og utfordringer, blir bittesmå i forhold til hvilke dager hun må se i kvitøyet og takle.
Kjære Judith, hvis du leser dette, du er et forbilde og virkelig beundringsverdig !

Så denne låten er til deg.......

bare ord

Kjerringa ble vekket i dag av et lite blipp på mobilen. Litt koseprat før oppstandelse er aldri feil.
Koselig venninne hadde overnattet før kjøring over fjellet til Vestlandet, så det duftet kaffe i hele huset da jeg sto opp.
Trivelig det også.
Litt prat og frokost med henne før avreise og så litt mer skravling og skyping med One and only, og dagen var igang.
Og dagen hadde mange overaskelser. Først var det opp på 37 og parkere og snakke med søte Cathrine, som stekte eplevafler i vilden sky, før besøk hos Rønning og snakke med optiker Mette om disse brillene som jeg ikke klarer å venne meg til.
Det blir nok en ordning på den saken nå.
Deretter på tyrkisk grønnsakmarked og kjøpe litt eksotisk grønnfor.
Etterpå opp på 37 igjen, og der kom han, min reddende engel i nøden.
Han ville jobbe frivillig, og jeg spurte hva han kunne, han kunne "alt". Wow, sa jeg,  kan du kanskje hjelpe meg å montere ny kjøkkenvifte hjemme hos meg ?
Jada, sa han. Så vi avtalte mandag klokka 10. Når nøden er største, er det som regel hjelp å få.
Og så var det dagens egentlige gjøremål på 37, norskopplæring med smil og masse latter.
Jeg har aldri før tenkt over hvor vanskelig det må være å lære norsk med så  mange betydninger av samme ord.
Vi leste et lite stykke i avisen om frivillighet og innhøsting av epler og annen frukt her i Horten.
Det var sannelig en utfordring for oss innfødte også.
Ta et ord som ressurser. Hvordan forklare det for fremmedspråklige ? Noe man trenger eller noe man har ? Jotakk, begge deler.
Og at gulrot kan være et lokkemiddel og ikke bare en grønnsak. Og hvorfor akkurat gulrot ?
Heldigvis visste jeg opprinnelsen til det uttrykket. Rett og slett ei gulrot på ei lang stang holdt i passe avstand fra hestehodet eller eselhodet. Samme avstand hele tiden. For å få hesten eller eselet til å gå for å nå fram til gulrota.
Så ord er sannelig ikke bare ord.......

til jul

Kjerringa våknet i fin stil i dag også. Morgenhilsen fra blid og fornøyd One and only. I dusjen, Katta inn, mating, kaffen ferdig og nyytes med et knekkbrød med kylling og tomater.
Mer småprat, mye mer, om dette og hint.
Om jeg sier det tusen ganger om dagen, så blir det ikke mindre sant av den grunn.
I am blessed, blessed, blessed.
Om jeg fikk leve mitt liv om igjen har jeg bare ett ønske: At jeg skulle møtt han tidligere, sånn at jeg kunne elske han lenger.
Jada, jeg vet: sentimentalt, tåredryppende romantisk vis vas for de som er blitt helt voksne på alle måter.
Men bryr det meg ? Ja, midt i ryggen.
Dessuten en annen herlig opplysning for oss litt barnslige sjeler: Det er nøyaktig 3 måneder igjen til Julaften.
Snart skal vi begynne å glede oss skikkelig, pepperkaker, gløgg, levende lys, kos. En tur på Plantasjen og rulle litt i julestemning hører også med.
Kanskje noen pakker, selv om jeg hvert år sverger ved alt som er hellig, aldri mere pakker, ikke det stresset igjen.
Hmm, men det er jo det som er jula, å glede noen med noe de ikke drømte om at de noensinne trengte eller vil trenge resten a livet.

Og jada, idag også

Freddan

Kjerringa kraumet seg opp etter oppvåkning med litt chat i sengevarmen. Myk start på dagen, kan man kalle sånt.
Etter dusj og kaffe og litt blåbær, ligger dagen der, renvasket og ubrukt. Litt mer prat over kaffekoppen, er heller ikke feil.
Jeg har også koselg venninne fra Vestlandet på besøk for tida.
Så dagene er gode, stort sett. Selv om man har noen pigger og ondter her og der.
Sånn er det vel med oss alle.
Men uansett, jeg lider ikke halvparten så mye som Firerbanden, som skal danne regjering i disse dager.
De slikker og lefler, de lyver og de trikser.
Og dette skal vi lide oss gjennom de neste fire årene.
Så vi går spennende tider i møte, vi som lever i dette lille eventyrlandet vårt under midnattsolas og nordlysets magiske lys.
Hvor mye skal de klare å ødelegge før de gir seg ?
Den som har lever får se, som ei god gammel venninne fra dengang Iran het  Persia, sa. Hennes norsk var ikke helt på topp på det tidspunktet.

Og jada here it comes

Torsdag i september

Kjerringa ble vekket av en sjokkmelding fra One and only.  Jeg var fremdeles i halvørska, og leste halvparten før hjertet mitt sank som en stein.
Dette er meldinga:
Im so sad to tell u this: I´m in love with someone else, she is beautyful and ! love her so much. Just go to the mirror u will see her.
I love you
Always remember that I´m always going to be thinking of u, every second of the day, I mean it.
Hjertet krøp på plass igjen da jeg fikk lest resten av meldinga, men snakk om sjokkåpning på dagen !
Vi pludret og skypet sånn etpar timer tilsammen etterpå.
Helt til katta hadde fått nok og satte seg og hyle høyt for å få oppmerksomhet og mat.
Å sånn går nu dagan, den ene før og den andre etter.
Regjeringskabalen legger jeg meg ikke borti, men den legges og legges om igjen.
Det ser ikke ut som de får den til å gå opp.
Og jeg fatter ikke hva Trine S. Grande gjør i det suspekte selskapet ?
Men alle fire er vel like maktkåte, tenker jeg.
Og omtrent selger bestemora si for å komme i maktposisjon.
Jaja, de om det.
Det finnes Gudskjelov viktigere saker i verden enn å følge med på disse fires gjøren og laden.
Og Jens Stoltenbergs sine ord rinner meg i hu:
Jeg er nå her om dere trenger meg !
Klok han.

Høsten

Kjerringa våknet opp til vidunderlige ord fra One and only. Regnet og blåsten blir liksom en bagatell og et bakteppe da.
Etter en times småprat med innlagt krangel, var det dusj, kaffe, youghurt og mer prat. I am lucky.
Men uansett har vi nok sett det beste av sommeren nå.
Igår gikk puter og stasj inn fra verandaen for tørking og rengjøring før stabling på loftet.
Nok en sommer er over.
Vemodig.
Men framfor oss har vi masse kosekose, tente lys, varme på peisen, snart julesaker på Plantasjen.
Og glede oss til jul tid.
Høsten er ikke det verste man har bare man vet å innrettte seg. Og det gjør jeg.
Jeg koser meg så det er en fryd. Liksom ruller meg i kosen med levende lys, koseprat, litt TV, facebooking og lydbøker, strikketøy og tøfler.
For ikke å snakke om sosialt samvær hos meg og hos mine venninner. Møter og i det hele tatt.
Jeg tror jeg liker høsten også.
Og i morgen, etter årlig kontroll på Ullevål. får jeg besøk av søte venninne fra Vestlandet.
Det betyr masse prating, kaffedrikking, god mat og kos.
Hva skulle vi nordmenn gjort uten all denne kosen vår ?
Jeg tror det må være et særnorskt fenomen, grunnet lange høst- og vinterkvelder og drittvær i kø fra Atlanteren.
Og all denne kosen har nok gjort at vi overlever vinter etter vinter.

Så vær velkommen høsten !

Søndagsmorgen

Kjerringa våknet litt stiv og støl idag. Været gjør at hun kjenner det på gikta.
Men etter diverse bøy og tøyøvelser, blir alt så mye bedre.
Og når attpåtil en morgenprat med han tikker inn, kjenner hun seg virkelig fit for fight til hva nå enn dagen måtte bringe i sin litt grålige favn.
Søndag, kirkedag, slappeavdag, forberedelsesdag, gåpåturdag.
Den blir brukt på mange forskjellige måter.
I min barndom var det ensbetydende med radioens gudstjeneste på full guffe, duften av brunsaus, rene klær, hvit duk på spisebordet, bestefar som skrellet poteter, for det måtte det være på søndagen. Bestemor som sang med i salmene hun kjente, og hun kjente de fleste !
Ro og harmoni og lykke. Søndagslykke.
Jeg kan fremdeles dra tilbake i sinnet mitt og kjenne alle luktene, lydene, følelsene.
Det er ren lykke og stemmer meg til ro og ettertenksomhet.
Ikke alle mine søndager opp gjennom årene har vært like rofyllte og harmoniske.
Men det er nå engang livet og det å leve.
Man vinner noen og taper noen.
Og om jeg har gått på trynet, så har jeg sannelig klart å kravle meg opp igjen ved egne hjelp. Med litt støtte av helsevesenet i de verste kneikene....... og av min uoppslitelige barnetro.
Men stort sett går "regnskapet" i balanse.
Så idag ble det litt mimring over en  minneverdig og - til tider - alldeles fantastisk barndom.

Morra-Blues

Kjerringa visste det var en ekkel dag å våkne opp til. Trøsteord fra One and only var liksom ikke helt nok.
Hoverende SJ og skrålende "landsmoder" kan bli for mye for ei sart kjerringsjel.
Jeg vet at flertallet jubler, nødvendigvis. Men idag er jeg ikke demokratisk anlagt i det hele tatt.
Bare uendelig trist.
Vet flertallet hvilke monstre de har valgt inn de neste fire årene ?
Har de glemt at et annet monster hadde sine røtter og mye av sin forskrudde ideologi fra et parti som nå kommer til makta sammen med det partiet som alltid har brukt kalkulatoren og aldri gitt fra seg en krone mer enn de måtte, selv for skams skyld ?
Det regner idag. Helt etter mitt og dessverre mindretallets sinnsstemning.
Jeg vil ikke gratulere noen med dette valget, bare håpe at det går bra for småfolket, tross mine dystre forutanelser.

Og håpe at kjærligheten overvinner alt........

Selve dagen

Kjerringa kravlet seg opp i ei faderlig fart, for hun hadde time hos sin hofflege på morrakvisten.
Alt vel med kjerringskinnet. Litt vondter her og der er bare sånn det skal være. One and only kom inn med dagens første mens legen tok pulsen med et apparat på fingeren. WOW pulsen raste opp fra 0 til 100 på 1 sekund.
Hmmm, kan dette være sunt da ?
Uansett, jeg er nok ikke sen eneste her i landet med høy puls akkurat i dag, tenker jeg. Men av helt andre grunner. Valgets kvaler, både for de som velger og de som er mer eller mindre skråsikre på å bli valgt inn på Tinget.
Jeg håper bare at jeg ikke våkner til en tirsdag med blå, blå blues, i morgen. Eller blåbrunt, hvis det er noe som heter det ? Gusjeblått ?
Vet folk flest hva de gjør?
Det rinner meg et meget gammelt sitat i hu: - Fader, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør ! -
Nå er det over to tusen år  siden den bønnen ble bedt, og jeg kan ikke si at han nådde frem med den. Mennesket er et grådig dyr som alltid vil ha mer, som gaper og skriker og vil ha alt samtidig.
Nå tror de at deres dag er kommet. Deres egosentriske, våte drømmer skal endelig tilfredsstilles.
Men hva med oss andre, som alt skal tas fra ?

Trøstevise for oss.......
OG GODT OG RIKTIG VALG

Valgsøndag

Kjerringa kom seg opp i ei faderlg fart, litt seint, men godt hjulpet av koseprat. Dusj, Katta inn og mates. Kaffe og et eple. Bring it on.
One and only til kirken, men prates nok mer senere idag,
Jeg grøsser langt inn i sjela når jeg ser "Landsmoderen" i egen selvtilfredse skikkelse bli intervjuet om og om igjen sammen med sin våpendrager SJ. Bare navnet er ekkelt å ta i munnen.  Og jeg er ikke, som tydeligvis over halve Norge, på fornavn med nevnte damer. Ikke vil jeg bli det heller.
Dette blir nok et skjebnevalg for altfor  mange i landet vårt.
Vi har det godt idag, bedre enn dersom de to damene skal styre i 4 år fremover.
For her sitter tydeligvis parolen: - Mye vil ha mer - I høysetet.
Er du rik skal du bli rikere, er du fra land utenfor Schengen, hold deg der, uansett livssituasjon. Skolene skal ikke styrkes, men nedbygges, og privatskoler for de som har mest, er løsningen.
Helsevesen for de som kan betale er også på lista over måter å rasere velferdsgodene på.......
Jada, har du så du klarer deg, og vel så det, Stem Høyre og rævslikkerne deres.
Men er du et vanlig menneske, lavtlønnet eller på en eller annen trygd, hold deg til de Rødgrønne. Ikke at de er perfekte, men de er i alle fall best for oss vanlige mennesker.
Alt annet er løgn og fanteri.
Til dags dato har jeg ikke sett en eneste kake som både kan spises og beholdes. Og jeg har sett mange kaker.

Og jada........

Sensommerfredag

Kjerringa sto opp til en nydelig septemberdag. Etterhvert lom alle rutinene på plass. Og dagen var på skinner.
Leseøvelse med fremmedspråklige, samt kaffe og deilige vafler med hjemmelaget plommesyltetøy var bare så utrolig koselig.
Mye latter og forståelse og misforståelser og nyforståelser.
Det norske språket er ikke helt lett å få dreisen på. Vi leste om Pettersen og katta hans,  Findus, og hvordan de lurte reven.
Det er en barnebok av Sven Nyquist, men den er spennende for voksne også.
Og illustrasjonene er  helt utrolig vakre og detaljerte.
Alle måtte lese, enten de var fra Norge eller Pakistan eller Kosovo.
Dette er et tiltak i regi av Frivilligsentralen i Horten, og er et av de mange og gode tiltakene som Chatrine har kommet opp med.
Den dama er rett dame på rett plass, så mye er sikkert og mer enn klinkende klart.
Og at dette trengs, er i alle fall ike noe diskusjonstema.
Så etter to små timer var det et gjeng med fornøyde damer som for dro hver til sine forpliktelser.
Og resten av dagen ligger der skinnende og ubrukt.
Og ja..........

Sensommer

Kjerringa kom seg faktisk ut av senga igåt pgså. med god margin. Ut på badet for nødvendige ærender, blant annet en lang deilig dusj.
Så inn med Katta, som alltid sitter klstret til ytterdørsprekken og venter.
Kattematpåfyll. kaffe, facebook, i nevnte rekkefølge.
Dagen er igang, og dagen er god. Den tegner faktisk til å bli alldeles nydelig.
Siste valginspurt er også igang, og usaklighetene hagler.
Jeg fikk heldigvis stemt igår, så meg kan dere egentlig bare glemme for denne gang.
Ellers lite å melde så tidlig på dagen. Ikke alle har kommet seg ut av bosoa enda  på andre sida av jorda, så noe mangler veldig.
Men ikke nå lenger. Det ble både kaffe og koseprat på morrakvisten. Rart med de vanene !
Kosevanene ! Bare må ha vanene !

Så dere slipper ikke unna.........

Valgtider.......

Kjerringa kom seg opp i dag også. Til en litt grå dag men med behagelige temperaturer.
Rutinene ble fulgt, om ikke til punkt og prikke, jeg er ikke helt avhengig................ Men sånn bortimot noenlunde fra dag til dag. Små forskjeller kan forekomme. F.eks. om jeg slipper inn Katta før jeg setter over kaffen.
Jattajatta, og sånn går nu dagan.
Min one and only kom på akkurat til kaffen var ferdig. Litt prat over kaffekoppen og eplet. Det ble min frokost idag. Et deilig norsk eple.
Bare så synd at sesongen for norske epler er så kort, selv om vi har epler i tonnevis for salg. Fordi vi har bundet oss opp til handelsavtaler med andre land. Handelsavtaler som sier at dersom vi tar inn deres frukt, så skal de ta inn vår fisk eller noe sånt.
Ellers blir vi bombardert med valg, valg, valg om dagen. Sanger av varierende kvalitet, kjente stemmer, både politikere, skuespillere og bare Vårherre vet hvem og hva de politiske partiene bruker som mikrofonstativ for å få formidlet sitt, i de fleste tilfeller, tvilsomme budskap...........
Vi har så hørt det før, fra alle sammen. Men er det sant ? Kan de holde hva de lover ?
Vi velgere blir mer og mer forvirret, hvem var det nå som lovet gratis barnehageplasser og sykehjemsplasser til alle, enten man trenger det eller ikke ?
Hvem og hvordan skal alle løftene finansieres ?
Skal jeg fortelle dere noe ? Hvis dere ikke har sluttet å tenke og forundres ? DET ER OSS, DET !
En annen nyhet: There are no free lunches, hvis dere trodde det ?
Vi må betale alle disse fagre løftene fra alle kanter. Kunsten er egentlig å finne det partiet som har det billigste programmet !
Og som et apropos til en diskusjon i GN nå for en stund siden. En entusiastisk dame la fram utregninger for kostnader i forbindelse med å finne intelligent liv i andre galakser. Jeg foreslår at det legges ned tilsvarende innsats og penger i å finne intelligent liv på vår egen klode !

Og ellers, Jotakk, alldeles bare bra

Flerkulturell Kvinnegruppe

Kjerringa våknet som vekket. Men det var nok den indre klokka som slo inn. Jeg måtte ønske my one and only lykke til på en lang reise. Og klarte det.
En koselig morraprat ble det også...og en kopp kaffe.
Hvordan det skal gå med fraværende nett eller intet nett i minst et døgn, gjenstår å se.
Tankene er mange nå, om alt.
Men dagen er ny og ubrukt. Dusj og sånt er gjennomført, katta er inne og matet, de første nyhetene er tatt inn, og nå mener jeg ikke Gjengangeren !
I dag er det første møte i Flerkulturell Kvinnnegruppe etter ferien.
Som vanlig er vi i FIF sine lokaler i Storgata 37 i Horten fra klokka seks og utover.
Så er du kvinne, er du mer enn hjertelig velkommen !
Programmet er litt variert idag, Men som vanlig kjempetrivelig og mange skravleglade damer med nye ideer for programmet fremover.
Jeg gleder meg i alle fall.
Det er nesten vanskelig å tenke seg at vi er godt inne i september med de dagtemperaturene vi har.
Jeg håper vi får en herlig Indian Summer utover.
Og livet halter videre i Assadregimet. Blir det eller blir det ikke ?
Måtte den Allmektige forby det og la partene finne en annen løsning.

Og jada, here it comes, uansett. Litt annet tema, men egentlig det samme.

søndag i september

Kjerringa kom seg opp og ut i dusjen, og dagen var ny og ubrukt.
Katta ble sluppet inn og foret, kaffen kokt. Og siden det er søndag, laget jeg meg en omelett med urter. Og min one and only har allerede ønsket meg a good new month og prata masse før kirketid.
Jeg er så heldig.
Idag er det ett av de utallige små niesebarn som har bursdagsfeiring, og det blir koselig som vanlig.
Jeg gleder meg. Jeg skal hente tante på Indre Havn Sykehjem kl kvart på fire, så der sitter nå hun og gleder seg også.
Antrekket hennes for dagen la jeg frem allerede igår. Det må matche, ellers blir det feil.
I makroperspektiv holder verden pusten og venter på hva USA skal finne på i Syria, mens vi her tl lands krysser fingrene for at Norge skal slippe å dilte etter.
Men en ting er å ønske, en helt annen ting er å ha bundet seg selv på hender og føtter til en avtale om å gjøre nettopp det, dilte etter storebror.
Jeg bare lurer på vilken side.  Opprørsstyrkene eller regjeringsstyrkene ?
USA er ikke akkurat kjent for å støtte opprørere, så her har de litt av et dilemma.
For som kjent er regjeringsstyrkene i Syria støttet av Russland og China og sannsynligvis Nord Korea.
Ingen av de nevnte landene er bestevenner med USA.
Så dette er storpolitikk på høyeste plan.
Vi får bare  krysse alt som lar seg krysse for at dette skal ende godt for alle, hvis mulig ?

Og jeg ? Jotakk, bare bra fremdeles, så jada.............

Lørdag i august

Kjerringa kom seg ut av senga idag også. Katta ble sluppet inn, avisen henta, mens Katta gikk i siksak mellom beina mine. Ivrig etter å få meg inn og dirigert mot matskåla hennes, Message taken. Mat avlevert, check, Kaffen kokt, check, Tynnbrød, type polar påsmurt laks, majones med dill, check.
One and only online cheeeeeeeck. MMMM.
Dagen er i water.
Men hvor i all verden ble sommeren av ? Siste dagen i august, og det er bare noen små dager siden jeg gikk og lette etter grønne spirer rundt om i blomsterbedene.
Hvor ble alle disse dagene av ?
Ifølge kalenderen, skal snart Plantasjen åpne sitt nissejulekjør. Ganske snart.
Og arme meg gleder seg faktisk til det også. Men jeg har jo ikke bedre vett i skallen.
Jeg bare lever med hver årstid og begivenhet. Vil verden ha jul, ok så er det julestemning på bristepunktet, nesten over.
Og sånn går nu dagan, den ene før og den andre etter.
TV og alle mediene er fulle av stortingsvalg og det ene løftet fagrere enn det andre.
Mens vi som har levd noen somre og vintre, har hørt altsammen før. Vi lar oss liksom ikke helt rive med. Vi vet at uansett hvem som sitter med makta, så er vi underlagt makta som igjen forhåpentligvis ikke gjør altfor store grunnlovsendringer.
Jeg er mer bekymret for den tilstundende krigen i Syria.
Våre allierte, som har utsett seg selv til verdenspoliti, er begynt å rasle kraftig med sablene.
Og det er bekymringsfullt og skummelt. FN observatørene har forlatt det arme landet og kommer forhåpentligvis med en rapport om hva som bør gjøres for å bevare verdensfreden.
Hvilken side skal de gå inn på ? Presidentens bøller har støtte fra Russland og Kina.
Worst case scenario er ganske skremmende. Men vi får våke og be, så kanskje vi alle får feire jul igjen......

Og ellers ? Jo takk, bare bra

iPhone5

Kjerringa hadde væt oppe i flere timer da søte niese kom for å få mitt nye leketøy opp og gå.
Etter 3 ogenhalv time med mye god nordnorsk bannskap, matpause, svetting og enda mere bannskap, sitter jeg med et vidunder som jeg nesten ikke tør røre.
Her kan du snakke om at den forlanger passord inneholdende minst 4 edderkoppføtter, en dråpe jomfrublod og tall som ikke hittil er kjent i universet.
Min Mac, som er en eldre slektning, forkastet faeneskapet og ville ikke kjennes ved denne lille storforlangende babyen engang. Kom ikke her og kom her. Så gode gamle stasjonære datamaskinen min måtte installeres med iTune for å få svart på alle de mest idiotiske spørmålene jeg noen gang har hørt. En skulle tro at den inneholdt kodene til hele det norske og sveitsiske banksystemet, samt etpar borte i Bahamasøyene.
Jaja, som sagt, endelig ligger den der, hadde nær sagt, nyvasket og fin med apper og det som skal til.
Men kjære Apple, kan dere ikke finne en lettere måte å få den opp og gå på ?
Jeg vet at den er et vidunder og nesten som en liten datamaskin å regne, men likevel ?
Her er tydeligvis valgspråket: - Jo vanskeligere å få til. desto mer eksklusiv vare.
Jaja, jeg venner meg vel til den og klarer å bruke den.....en gang. Foreløpig har jeg inngått en avtale med NetCom om at jeg kjører dobbelt til jeg føler meg sikker.
Så til alle dere som ikke har en søt liten niese eller yngre bekjent med raske fingre og klart hode for data, ikke prøv dere !
Det blir bare enda et nederlag å forholde seg til.
Så gratuler meg med splitterny iPhone5 !
Og i morgen må jeg bort på NetCompushersjappa og få overført bilder og kontakter, og det koster forøvrig 199,- blanke norske kroner.

Og jada, here comes

Spesiell dag

Kjerringa våknet til et kyss fra mobiltelefonen. -Good morning Honey-, var følgebudskapet.
Det finnes ikke noe mer koselig enn å ligge sånn og prate, halvveis våken, halvveis i søvne.
Men etter to timer ble kaffetørsten påtrengende, katta jamret og ville inn, og dagen var igang. Det var bare å komme seg i dusjen og følge opp.
Livet er liksom blitt så spesielt hver eneste dag.
Lysere, gladere, lykkeligere. Ja, definitivt lykkeligere. Så lykkelig at selv ikke de sureste leserbrevene i Gjengangeren greier å forandre på det. Og de er sannelig gørrsure nok til å fjerne smilene fra englenes ellers vakre og blide ansikter.
Jeg fatter ikke at det sitter mennesker rundt omkring i vårt vakre, nogenlunde velfungerende land og er så sure og ulykkelige.
De burde ta seg en tur nedover i verden, kanskje til Afrika  og virkelig kjenne på hvor godt vi har det her på berget. Hvor velsignet vi er, hvor bagatellmessige sakene er som de klager nedad stolpe og oppad vegger over.
Der kjemper de for å overleve fra dag til dag, fra time til time i enkelte tilfeller.
Jeg fikk et koselig brev fra Janniche Kaardahl i Norsk Folkehjelp. Hun foralte om en liten gutt på barnehjemmet som de støtter. Mamman og pappan er døde av AIDS. Men denne gutten trasker mangfoldige kilometer til og fra skolen hver dag for å lære noe og komme seg frem i verden. Jeg tror ikke han har mobiltelefon engang,  og han er 12 år !
Han får den maten han trenger og de klærne han behøver på barnehjemmet, men det trenges midler for å drive det. Jeg har støttet det i mange år og vil fortsette med det.
Jeg vil også fortsette med å telle mine gleder og velsignelser.

Og jada.

siden sist

Det er langt på søndagsettermiddagen, og Kjerringa har vært oppe i evigheter, snart sengetid om ikke altfor mange timene.
Etter utallige oppfordringer (1) ser jeg meg nødt til å oppdatere min status quo her nede i Rosehuset med Katta som trofast samboer og med- og motspiller, alt etter humør og dagsform hos begge.
Min enbårne har reist over grensa til de dype skoger, så vi to på to og fire tusler nå rundt her og gjør det beste ut av tilværelsens uutholdelige letthet, eller noe sånt.
Plutselig befinner jeg meg som den lykkelige eier av to biler, som om jeg ikke hadde nok fra før av. Men det bare kom en rød liten sak dumpende gjennom FINN.no som jeg ikke var istand til å motstå. Den er sånn at jeg nesten, jeg sier nesten, kunne tenkt meg å ta den med meg til køys.
106 HK WOW, den rasker avgårde så det er en lyst og en glede å kjøre bil igjen. Håper jeg unngår nye fartsbøter,
Dette er kjøreglede i høyeste potens. Love it.
Og jada, My one and only er sterkt tilstede og gleder seg med meg via Skype og andre skrive, chatte, snakke- hjelpemidler. Gud velsigne internett, sier nå jeg,
Så hvis dere ser et rødt lyn, inneholdende ei glad og lykkelig kjerring med gliset sånn opp til ørene og deromkring, så er det meg i min lille Huyndai Getz.
Så livet farer pent med meg. Lykke er et vakkert ord, som jeg er blitt avhengig av. Et annet er velsignelser, eller blessings på godt Westnorsk.
Jeg teller ofte og vel gjenom mine velsignelser og finner ut at jeg er............blessed.

Og jada, her kommer det.......

Torsdag

Kjerringa kravlet seg opp og inn i dusjen, der varme stråler løste opp stive ledd og skyllet bort nattens vondter,
Som et nytt menneske kunne jeg benke meg med kaffebøtta og et knekkebrød med bøkling med majones. Jeg vet ikke om det er sunt, men det er godt. Og alt som er godt får man aldri for mye av, sier nå jeg. For de som ikke aner hva bøkling er: Det er lettsaltet, varmrøkt småsild. Så vidt jeg vet helt økologisk, fordi sild ikke kommer fra oppdrettsanlegg, men svømmer ute i det store havet til de blir fanget og tilberedt. Vi snakker her om langreist, for ikke å si bereist, mat.
Jeg har forresten aldri fått taket på dette med kortreist mat ?. Selv om maten er ferskere, så kan jo bonden eller oppdretteren være et ordentlig miljøsvin og selger mat som er omtrent selvlysende på grunn av giftinnholdet. Tenkt på det ?
Kortreist mat ? Sånne nymotens ord og vendinger provoserer meg. Folk går på det som flua på frukten.
Jaja, verden vil bedras, Sånn har det vært og vil alltid være, jfr. Keiserens Nye Klær, et eventyr av H.C Andersen, der noen svindlere kom innom slottet og skulle sy stasklær til kongen, av det vakreste, mest sjeldne tøyet ingen hadde sett før. Og de prøvde og klippet og sydde og danderte. Enden på visa var jo at kongen gikk  ut i verden, i den tro at han var ikledd det fjongeste som fantes. Og ingen av hans undersåtter turde å bemerke annet enn at han var praktfull i sine nye klær.... Helt til et lite barn ropte ut :- Ja, men kongen er jo naken ! - Og sannelig var han ikke splitter naken, nå kunne jo alle se det.
Og sånn går nu dagan......
Og jada, fremdeles

Høst nå ?

Kjerringa våknet opp til en gråkald dag, en typisk høstdag med høst i luften.
Jeg tror nok vi kan få noen fine, varme sommerdager enda, men vi må se i øynene at det er ugjenkallelig.
Racet mot jula er igang. Sorry, men det er faktisk bare fire små måneder igjen. Og hvis vi er rå og tenker fire måneder tilbake, så hadde vi april. Og det er sannelig ikke lenge siden april !
Så fort går tida.
Her i rosehuset går livet sin vante gang. Rosene klippes for å tvinges til nok en blomstring, men de ser puskete ut etter alt regnet og vinden i det siste,
Potetene gror utover sine store potter. Jeg er så spent på om det blir julepoteter, men jeg vil ikke plage de med å stikke hendene ned gjennom jorda og kjenne etter. Det får være en overraskelse. Den første tomaten er moden og spist, nydelig, men det blir ikke mye av dem, for jeg var litt treg med starten.
Lovelife går på skinner, jeg skal ikke plage sarte sjeler med detaljer, men takk, vi har det alldeles utmerket, hver eneste dag, både  morgen og sene kvelden.  Vi ser faktisk TV sammen også. Lager mat  og spiser sammen, drikker kaffe......alt går an på Skype. Alle de små dagligdagse gjøremålene som vi bare kan gjøre i blinde uten å tenke, blir nye og spennende når vi gjør dem sammen, eller den ene ser på at den andre gjør det og kommenterer. Morgenrutinene får en ny mening. Kle seg, spørre om råd, sånn eller slik ? Jeg visste ikke at de små detaljene kunne være så interessante.
Men jeg sitter helt facinert og ser på når han rigger seg til for å dusje eller kle seg for å gå på jobb Jeg blir spurt om råd og svarer som om vi var her i samme rom, og egentlig er vi jo det. Vi lever innenfor Skypes todimensjonale begrensninger. Alldeles fasinerende!
Livet er herlig. Jeg er velsignet, og jeg takker alle gode makter som sto oss bi den gangen.

Men nå skal jeg runde det hele av for idag, kjempeglad for at jeg kom godt ut av det på Gjengangerens valgundersøkelse, men samtidig sterkt bekymret over bildet som kommer frem totalt, meget bekymret.