Eyes

Kjerringa ble vekket idag av et meget forsiktig bip. Med god grunn. Men vekket ble jeg, og ut på badet kom jeg meg. Etterhvert ble det forklaringer og unnskyldninger og sorryer og kyss og kissss og fred i heimen.
Idag er jeg tante Sabeltann med lapp for øyet. En lei øyekatarr har satt seg i det vonde øyet, så den må gro før jeg får satt på nytt linseplaster, så toleranselisten ligger lavt for tida.
Og det har my wolf skjønt og trøster og bærer så det er en lyst og glede å ha vondt noen steder.
Men her er det minst mulig internet, mest mulig salve på øyet og lapp over, som gjelder.

Så jeg bare skulle ønske det var meg, men det er han !

Søndagsmorgen

Kjerringa ble varsomt vekket i 7 tida i dag av One and Only. Han e nu søt.

Han skulle i kirka klokka 8, så vi fikk litt koseprat på morrakvisten, før han måtte gjøre seg istand.

Da Katta hørte at det sto til liv, kom hun galopperende for å få meg opp slik at hun kunne få mat før hun måtte haste ut i viktige forretninger. 

Hun er inne om natta nå. Jeg har ikke hjerte til å slippe henne ut i svarte, kalde vintermørket.

Jada, så nå var dagen igang. En dusj, kaffe og et knekkebrød med et kokt egg, kaviar og tomat var heller ikke feil.

På TVen er det sport. Kanskje jeg må begynne å venne meg til det like godt først som sist.

Får kanskje besøk som ser alt av sport. Han fikk en liten video av en merkelig utforlangrennhoppkonkurranse  med tre og tre som konkurrerte og likte det veeeldig godt.

Rart hva man kan venne seg til.

Og så lovte jeg å gå i kirka idag og takke og be, og det skal jeg.

I min lille yndlingskirke borti gata, der det  snakkes et dagligdags, forståelig språk, uten for mye lirumlarum. Der Gud og hans sønn Jesus K. er en av oss og forstår de brennende hjerter som sender opp bønner av alle slag.

Forresten når det gjelder sport. Der var det gjennomført en høyst vitenskapelig undersøkelse der det viser seg at karbodrikke underveis i løpet, ga mere energi enn vann !

Bombe !

Spør enhver kvinne, så sparer dere masse penger.

Vi blir feitere av kaker enn av gulrøtter, hvis vi ikke deltar i langrenn på toppnivå. Eller halser rundt på treningsstudioer til tunga henger nedpå knærne. 

Det finnes mere behagelige måter å holde kiloene i sjakk på. Jeg bare nevner det

 

Glede

Kjerringa ble vekket av et mobilkyss idag også. O lykke, lykke. Etter koseprat og nsusu i lange baner, var det ut i dusjen, inn med Katta, som slo floke omtrent, mens hun sendte meg mer enn iskalde, gulgrønne sideblikk på vei til varmovnen. Hun hadde ikke vært ute i mer enn 2 timer, men hun er ei kuldskjær frøken, selv om hun pynter seg med pels, mens en annen må nøye seg med polyesterpels i solidaritet med de som trenger den bedre enn meg..
Mat og godprat fikset humøret hennes. Etterpå var det å krølle seg sammen i saueskinnet i godstolen.
Snakker om bortskjemt katteskinn.
Uten lus og lopper, som Hans Rotmo definerer asylsøkere som på sin siste CD.
Langt fra fire fine lænestola på Bakklandet.
Sånne folk som han får meg til å skamme meg over å være norsk. Virkelig kjenne skamrødmen krype oppover halsen og ansiktet.
Her kommer han, som etter sigende bor halve året i et fremmed land fordi han har råd til å flykte fra vinter og kulde, og lager nidviser om stakkare som blir tvunget fra hus og hjem og ut på tiggerstien på grunn av krig og nød i hjemlandet.
Hvis det fremdeles finnes menneskelignende skapninger der ute som tror ar Norge er førstevalget, så tar de skammelig feil.
De ber ikke om å komme hit. De blir satt på et tog eller fly fra oppsamlingsleirene for flyktninger og sendt avgårde til kvotelandene. Et fåtall til Norge, faktisk.
Og så skal vi sitte her i vår arroganse og behandle dem verre enn vi behandler våre elskede hunder og katter.
Jeg etterlyser medmenneskelighet og menneskekjærlighet både hos den ene og den andre.
Våkn opp !

Lykke

Aldri har vel Kjerringa blitt så glad for et lite bip som idag.
Han er der, han er bedre, han er iferd med å bli bra. Det er deilig.
Dagen er utrolig flott. Overskyet ? Nei, min sol skinner fra glitrende blå himmel. Livet er en fest.
Snø, sier du ?
Nei hos meg blomstrer tusen blomster i ren glede.
Min glede og taknemlighet kan ikke måles med noen kjente målemetoder.
10000000000000 kilo lykke, 5000000000 kilo glede, 100000000000 kilo takknemlighet ?
Nei, umulig. Richters skala ? Ubrukelig. Glede, lykke og takknemlighet er stille og lager ikke annet enn smil hos den det rammer og et hjerte som strømmer over.
Grader da ? Temperatur ? Nei ikke det heller.
Litt merkelig at ikke det aller viktigste i livet. Det vi alle higer etter, verken kan veies eller måles. Bare føles.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive dette, men det er stort og det er mye av det her hos meg.
Kanskje denne litt vitenskapelige testen kan være til noen hjelp for oss lykkelige tullinger ?

Vennskap

Kjerringa ble vekket tidlig idag av et forsiktig bip fra mobilen.
One and only var alldeles for tidlig oppe for å dra til sykehuset og få fjernet den vonde blindtarmen.
Jeg ønsket han alt godt og fikk følge han helt til veneflonen ble satt i håndbaken, med bilder og trøst.
Så gikk det 3 - 4 laaaange timer før han var der igjen, tilsynelatende fit as a fiddle.
Med egen operasjon i friskt minne, da jeg sang Always look at the bright side of life,  hele veien fra operasjonsstua og opp på rommet til en forskrekket, ventende sønn, sa jeg at han måtte ta det heelt rolig og i alle fall ikke le.
Men alt var så velsignet bra, så jeg ble spurt om hvorfor jeg ble så stille. Men jeg sa at alt var så bra og vi burde være glade nå.
Men plutselig ble mobilen hans utladet, så da fikk han sin  sårt tiltrengte hvile.
Nå er det bare å vente på at alt skal gro fra innerst til ytterst.
Det er godt å være venner med den man elsker. Så nære venner at man omtrent kan telle nesehårene hos hverandre.
Kjenne hverandres styrke og svakheter, ingen sperrer lenger. Det er godt.
Når det gjelder vennskap, burde det være omtrent på samme måten. At man kjenner hverandre og gjemmer kunnskapen i sitt hjerte.
Men av og til blir kunnskapen og vennskapet så sørgelig misbrukt, av en eller anen grunn. Ofte er det misforståelser som ligger til grunn, ikke iskald beregning.
Og da kan noen få lyst til å gå på Rådhustaket og rope det ut i øst, i vest, i sør og i nord:
-Halloooo, Jeg er blitt sviktet så grusomt. Kniven sitter fremdeles i ryggen, og det gjør så vondt-
Men folk flest er jo noenlunde siviliserte og har oppdragelse, og da gjør man ikke sånne stunt.
De fleste later som ingenting og går videre i livet. Dessuten er det vel ikke så helt enkelt for vanlige mennesker å komme seg opp på Rådhustaket.
Og som jeg sa til vedkommende, - En sånn venn er sannelig ikke verd dine tårer-.
Idag skal vi være glad med de glade og glede oss over lyspunktene i livet.
Count your blessings !

Bekymret

Kjerrnga ble forsiktig vekket idag også, av et kyss. Av mange kyss.
One and Only skal til diverse, medisinske undersøkelser idag. Jeg bekymrer meg. Han bekymrer seg.
Livet er ikke så vennlig for oss akkurat nå.
Vi har jobbet så hardt med alskens papirer for å tilfredsstille det store UDI vesenet. En hel bunke er det blitt etterhvert. Begge har vi telefonert, hentet, fyllt ut og samlet.
Endelig en time for innlevering og intervju, så slår magen seg totalt vrang.
Jeg håper bare det kan kureres med medisiner og diett.
Det er så lite å skrive om idag, tankene mine er et helt annet sted.
Bortsett fra at jeg skal på 37 og møte mine venninner. Sammen skal vi lage lunsj, som alle er velkommen til.
Jeg har satt en deig til oliven- og rosmarinbrød.
Også idag er det sparkstøttingen som gjelder, fordi batteriet på bilen er flatt, og jeg må få satt det på lading.

Kjære Gud, hjelp oss nå !

Det var blindtarmbetennelse, så det må en operasjon til.
Batteriet er på lading, så ting ser ut til å ordne seg med tid og stunder.
Olivenbrødet ble bortimot perfekt.
Så nå er det operasjonen å bekymre seg for. Men den er egentlig enkel, og han er både ung og sterk, så det ordner seg.

Utfordring

Kjerringa karret seg ut i dusjen idag også til livgivende, oppvekkende varmt vann.
Katta elsker dette varme vaskevannet, så hun sitter og leker med det i utkanten av dusjdørene.
Men alt må ta slutt, også morradusjen, både for Kjerringa og Katta.
Så vi tuslet ut på kjøkkenet, kokte kaffe på gammeldags måte, som vanlig, kattemat og vann til Katta, to snudde speilegg med kaviar til meg.
Dagen var igang med fortsettelse av morrapraten med One and Only. Nå var det en email som var sendt feil og savnet. Min feilsending, hans savn.
Da jeg hadde fått rettet opp miseren, begynte jeg å tenke på bloggen. Og jeg fikk en ide.
Jeg kan se at jeg har lesere fra Norge, USA, Thailand, Belgia, Nederland, Tyskland og noen ganger fra Kina og Russland også.
Tenk om alle mine lesere kunne sende meg en liten kommentar om hvorfor dere leser bloggen min, om dere er norske, eller om dere får den oversatt før dere leser den. Og selvfølgelig hva dere synes om alt dette hverdagspjattet ?
Så jeg utfordrer dere herved !
Dere er hjertelig velkommen i dag og alle dager til å lese den.
Ha en vakker dag alle sammen ! Og nå gleder jeg meg til å lese side opp og side ned med kommentarer fra dere, Klem i vintermørket gjør allltid dagen bedre.
Så stooooooooor klem !

etter på lading

Kjerringa har hatt lite å melde de siste dagene, etter at hun ble liggende på lading i etpartre dager.
One and Only har støttet og trøstet og bekymret seg. Bless him.
Men dagene har nå gått, den ene etter den andre. Igår måtte jeg ut og måke snø etpar ganger, og til morran så det ut som om jeg måtte ta en ny runde med stilletid i senga.
Men fordi alt ordner seg for snille jenter, så er jeg nå oppe og "hopper" igjen.
Gårdagen gikk med til godprating om fremtidsplaner.
Bare det er spennende nok i seg selv.
Formiddagen i dag har gått med til å få lastet ned Java, slik at jeg også kan gå inn og betale regninger på nettet.
La meg komme med luksusproblemer , men likevel.
Altså, for å få lov til å betale regninger på nettet via min egen bank, så må jeg ha en BankID. Og for å få BankID i min egen bank som kjenner omtrent skostørrelsen min, og som jeg deler huslånet med, som jeg har trasket ut og inn hos i langsammelige tider, måtte jeg ha et gyldig pass for å identifisere meg med i selvsamme bank, for å få Bank ID, slik at jeg kunne betale regninger på nettet og handle på nettet,
Jeg ba på mine knær, tilkalte alle som kjente meg i banken, megleren som har kjøpt og solgt hus for meg, kontakter i øst og vestre del av banken og midt på.
Men nix, du må ha pass for å identifisere deg, av sikkerhetshensyn.
Jammen hva skal jeg med pass, innvendte jeg, jeg skal ikke reise utenfor Schengen i den overskuelige fremtiden som jeg har foran meg.
Hoderisting i kor fra alle. Pass.
OK, jeg ventet i det lengste, men måtte krype til korset, eller rettere sagt, kjøre til Stokke for å få dette passet. Eller kjøpe det er vel rettere å si, bortimot 500 blanke pluss kjørekostnader og leting for å finne frem, for å få et pass der jeg ser ut som min egen tippoldemor på en dårlig dag, kan jeg forestille meg.
Jada, nå skulle vel alt være i sin aller skjønneste orden, trodde optimisten meg.
Jeg troppet opp i banken og ble veiledet gjennom Bank IDens irrganger. Alt fungerte strålende.
Vel hjemme, satte jeg  meg til med en regning som det hastet med. og skulle logge meg inn, noe som gikk så bra da jeg var i banken og fikk utlevert relikviene. En dings til å trykke på for å få fram et passord og et passord sendt på mobilen, samt fødselsnummer, et væhår fra min katt og en dråpe jomfrublod. Det siste viste seg å være totalt umulig å få tak i, så Maccen vrælte etter Java, ikke kaffe, men et program som heter Java, og som jeg hadde på Maccen, men som ikke var oppdatert, viste det segog derfor nektet å fungere.
Jeg ringte banken og nesten gråt av frustrasjon.
En hyggelig mannsperson loset meg og maccen gjennom hele internet og vel så det. Etter å ha avvist passordet fra banken, laget jeg mitt eget.....og hurraaaaa, det virket.
Så nå er jeg også blitt moderne, etter lang vegring.
Og det var ikke vondt i det hele tatt.
Jeg har betalt min første regning på nettet.

3 idag !

Kjerringa ble som vanlig vekket varsomt av One and only. Etter småprating og litt mer kos og kisssss, var det ut i dusjen og etterpå inn med Katta, mate henne, og så den velsignede kaffen, som virkelig får systemet igang, på alle måter.
Hele tiden pratet vi om dette og hint, sendte hverandre bilder av hverandres gjøremål og fortalte om planer for dagen videre.
Vi er hjemme i hverandres liv. Ingenting er for ubetydelig eller uinteressant. Alt er like viktig og spennende.
Jaja, sånn går nå dagene.
Idag er det lørdag og dermed den vanlige quizzen på baksida i Gjengangeren.
Den er sannelig ikke enkel sånn på morrakvisten. Flaut å si, men idag klarte jeg bare 3 av 10 !
Jeg må skjerpe de små grå. Forsøke å bruke dem til litt annet enn tanker rundt Oss.
Selv om jeg forsøker, så er han i alt jeg gjør og tenker.
Jeg føler meg som Arne Garborgs Haugtussa.
-For om eg søver, eg om deg drøymer-
Hennes lagnad var bare så trist, håper inderlig vi er heldigere.
Jeg vet at jeg har mange som ønsker og ber for oss. Takk til dere alle. Vi trenger det.
Vi våker og ber begge to til krampa tar oss.
UDI er ikke kjent for å være særlig romantiske av seg. Vi ber om at søknaden skal havne på bordet til en som føler med to forelskede, so madly in loved.
Alle romantiske sjeler der ute: Ønsk eller be eller send oss en vennlig tanke.

Engel

Kjerringa kom seg opp idag også. Helt for egen maskin. One and Only var litt sent ute.
Men kaffen var god, knekkebrødet likeså. Katta kom seg inn og fikk mat.
Da han endelig kom, var verden var på skinner igjen.
Jeg er fylt opp av en historie jeg gjerne vil dele med dere.
To ganger iløpet av få dager har jeg "møtt en engel"
Neida jeg er ikke medlem av noen royal engleskole eller lignende.
Den første engelen jeg møtte var for noen få dager siden. Da i form av en engel i en glasskule, som ved å slå på en bryter på undersiden, skiftet farger fra hvitt til grønt, rosa, lilla og rødt. Jeg var i et kaffeselskap, og engelen sto på bordet. Jeg ble helt fasinert av den. Jeg glemte meg nesten bort, fordi den var så uendelig vakker.
Den andre engleopplevelsen jeg hadde, var igår.
Den er mer virkelig enn engelen i glasskula.
Det handler om en mann, en pappa, som er litt handikappet. Han snakker litt utydelig, fordi  han har vært utsatt for en motorsykkelulykke da han var bare 16 år, for omtrent 30 år siden..
Dette forteller han i forbindelse med at han meldte ett av barna sine inn på skolen.
Vedkommende som tok imot innmeldingen, var litt nysgjerrig og spurte hva som hadde skjedd og hvor, den gangen.
Mannen fortalte følgende historie.
Han hadde kjørt ut med motorsykkelen i stor fart ved en bro i indre Vestfold. Han husker at en bil som kom etter stoppet og en dame kom bort til han, mens hun ba mannen sin løpe bort til nærmeste hus og be dem ringe etter ambulanse.
Denne damen holdt rundt ham og ba høyt for han om at Gud måtte berge dette unge livet og la han leve videre, mens hun sa til gutten at hun skulle være hos han og holde rundt han til ambulansen kom. Gutten husket bønnen, han klemte hånden til damen, som for å si at han hørte henne. Damen ba også til Gud om at dersom han tok gutten til seg, så måtte hun få møte han igjen engang.
Ambulansen kom, gutten lå i koma lenge. Avisene skrev om ulykken og om at gutten var livstruende skadet.
Etter en lang stund sto det i avisen at gutten fra den fæle motorsykkelulykken hadde overlevd og var kommet seg.
Alt dette fortalte denne pappaen.
Og la til at han hadde et stort ønske om å møte denne damen, fordi han var overbevist om at det var hun som hadde reddet livet hans den gangen.
Hun hadde også medvirket til at han ble kristen og dypt troende.
Damen  som tok mot skoleinnmeldingen tenkte seg om litt før hun sa:
Jeg skal ordne det sånn at du får møte den damen, for jeg kjenner nemlig både henne og denne historien du har fortalt meg nå.
Og idag vet jeg at dagen er kommet. Damen som tryglet Gud om å spare det unge livet, skal besøke familien idag !
Og hvis ikke dette var en engel som var sendt av Gud, så vet ikke jeg.
Damen er både spent og rørt over å få fortsettelsen på historien. Hun sa at det nok kom til å  bli felt mange gledestårer idag.
Og jeg vet at hun leser dette, for det er med hennes tillatelse jeg forteller historien videre, så jeg ønsker dere lykke til, kjære venninne.
Du er en engel, like skinnende som den i glasskula !

Solsøndag i januar

Kjerringa ble vekket litt over sju idag av det sedvanlige kysset på mobilen.
Og etter flere kyss, klapp og klem, kom han seg endelig avgårde til kirka, mens jeg dormet videre med bok på øret.
Jeg kan ikke få sagt det ofte nok hvor uendelig takknemlig jeg er og hvor velsignet jeg føler meg.
Min verden er så rik på kjærlighet at jeg burde hatt flere hjerter for å romme den.
Jeg er ikke rik på verken gods eller gull, og ikke streber jeg etter det heller. Men livet mitt er rikt på mennesker som er glad i meg og elsker meg og bryr seg om meg. Jeg teller mine velsignelser både titt og ofte.
Skiltet på kjøkkenveggen formaner fremdeles til det. Count your blessings.
Vondtene blir ikke færre, men de blir lettere å bære. Pengeproblemene blir heller ikke borte, men de blir uendelig mye lettere å komme seg gjennom.
Det som det blir mindre av, og som også er en velsignelse, er kiloene.
Når en er så elsket og har så mange jern i ilden, så er matbehovet mye mindre. Jeg kan ikke huske en eneste gang det siste året at jeg har trøstespist. Noe som var ofte og lenge og vel for bare et lite år siden.
Jeg kan gå til kjøleskapet, åpne det og finne ut at her er det ingenting som frister.
Idag spiser jeg for å leve og ikke som tidligere, lever for å spise.
Det er en hel verden mellom de to ytterpunktene.
For meg i alle fall.
Mat er noe man bare må ha som drivstoff for å kunne elske og leve et så velsignet liv som jeg gjør.
Så hvem som skal takkes i denne takketalen, er litt uklart. Jeg må kanskje få sitere fritt vår nye sjakkverdensmester, etter at han mottok sin tredje ærespris: - Jeg vil få takke, men jeg vet egentlig ikke hvem, for jeg har altså ikke forberedt noen tredje takketale, så sånn er det -
Kanskje meg selv fordi jeg er blitt snillere mot meg selv, og fordi jeg tør å leve som jeg vil, uansett hva
andre mennesker tenker og tror og mener.
For det vil de alltid gjøre.
Stikker man hodet frem, må man bare forvente å få det kappet av, er det et gammelt ordtak som sier.
Så idag, med One and only på mobilen etter kirka....

 Have a blessed day !

januar

Kjerringa var tidligere oppe enn One and only idag. Men det gikk bra det også.
En ny dag i emning. Deilig.
Idag må jeg bort på senteret og få kjøpt meg en ny "hjerne". Altså ny innmat til min umistelige følgesvenn, agendaen min. Hendig og liten og alltid behjelpelig med å holde greie på avtaler i øst og vest.
Uten den hadde jeg knapt visst at jeg skulle stå opp om morran, nesten.
Sånn er det blitt for de fleste. Før vi avtaler må vi enten gå inn på mobilen (de teknisk avanserte) eller bla opp i agendaen for å se om vi er ledige den og den dagen og til hvilket klokkeslett.
Før kunne vi bare si, ja, jeg kommer onsdag eller torsdag eller hvilken som helst dag etter jobben.
Men etter turnusjobbing og for ikke å snakke om etter pensjonistalderen, så må det bortimot søkes om audiens for å dra til folk eller ha folk på kaffe, for ikke å snakke om å gå ut og ta en lunsj sammen.
Vi er alle blitt tidsslaver.
Og alle har vi noe å bla opp i for å se om vi har tid. Vi er blitt vår egen sjef.
Se om vi har tid ?
Denne dyrebare ressursen tid.
Som vi utmåler i små, gjerrie  porsjoner hvis det ikke kolliderer med noe som er enda viktigere.
Hva når tiden tar slutt, for det gjør den for alle ?
Da legges de fullskrevne agendaene bort for alltid. Iphonen og Macen og iPaden likeså.
Vi er ikke i tiden og trenger ikke å måle den ut heller.
Men først har vi noe tilmålt tid igjen.
Og jeg må i alle fall ha ny innmat til hjernen min snart, for den gamle er utskrevet.

2014

Kjerringa var seint ute idag. Mobilen på stille, One and Only dypt bekymret. Da jeg endelig kom på , var klokka nesten 9, og han var iferd med å ringe meg.
Men vi fikk nå skravla og turtla meg våken så jeg kom meg ut i dusjen.
Jeg er ikke vant med festing og seine kvelder, så da blir det deretter. Danseføttern svir, men det var det sannelig verdt.
Wow, for en fest, og for noen danser.
Alle glade og lekne, og ikke en dråpe alkohol. Der var den yngste sovende i bærebag og de eldste nesten i rullestol, og alle aldre mellom de to ytterpunktene. Vi har mye å lære av mange. Her var ikke snakk om at ungdommen skulle på noe fyllefest eller annen fest uten slækta. Nei, her var alle samlet, alle spiste godt og vel og lenge, og alle danset etterpå til fengende toner, mye arabisk inspirert,  utrolig  medrivende.
Så jeg danset og koste meg.
Det var bare en annen norsk venninne med pappa og jeg som var der som representanter for deres nye hjemland. Jeg følte meg beæret og ydmyk. Dette var mennesker som hadde opplevd nok elendighet og sorger for mange liv.
Krigere fra fjellene i Kurdistan som stokket danseføttene så det var en fryd å se. Og kvinner som hadde flyktet med kulene susende rundt ørene på seg og ungene, men gjett om de kunne svinge på hoftene !
En fantastisk flott slutt på det gamle året.
Men før rakettene gikk til værs, var jeg hjemme igjen.
Jeg foretrakk å passe hus og Katta i verste fyrverkeriet.
Så jeg vil med dette benytte anledningen til å ønske alle mine lesere fra fjern og nær et fantastisk godt nytt år 2014.
Måtte alle deres ønsker og håp for det nye året gå i oppfyllelse og vel så det ! Be blessed !