Glede

Kjerringa ble vekket av et mobilkyss idag også. O lykke, lykke. Etter koseprat og nsusu i lange baner, var det ut i dusjen, inn med Katta, som slo floke omtrent, mens hun sendte meg mer enn iskalde, gulgrønne sideblikk på vei til varmovnen. Hun hadde ikke vært ute i mer enn 2 timer, men hun er ei kuldskjær frøken, selv om hun pynter seg med pels, mens en annen må nøye seg med polyesterpels i solidaritet med de som trenger den bedre enn meg..
Mat og godprat fikset humøret hennes. Etterpå var det å krølle seg sammen i saueskinnet i godstolen.
Snakker om bortskjemt katteskinn.
Uten lus og lopper, som Hans Rotmo definerer asylsøkere som på sin siste CD.
Langt fra fire fine lænestola på Bakklandet.
Sånne folk som han får meg til å skamme meg over å være norsk. Virkelig kjenne skamrødmen krype oppover halsen og ansiktet.
Her kommer han, som etter sigende bor halve året i et fremmed land fordi han har råd til å flykte fra vinter og kulde, og lager nidviser om stakkare som blir tvunget fra hus og hjem og ut på tiggerstien på grunn av krig og nød i hjemlandet.
Hvis det fremdeles finnes menneskelignende skapninger der ute som tror ar Norge er førstevalget, så tar de skammelig feil.
De ber ikke om å komme hit. De blir satt på et tog eller fly fra oppsamlingsleirene for flyktninger og sendt avgårde til kvotelandene. Et fåtall til Norge, faktisk.
Og så skal vi sitte her i vår arroganse og behandle dem verre enn vi behandler våre elskede hunder og katter.
Jeg etterlyser medmenneskelighet og menneskekjærlighet både hos den ene og den andre.
Våkn opp !