januar

Kjerringa var tidligere oppe enn One and only idag. Men det gikk bra det også.
En ny dag i emning. Deilig.
Idag må jeg bort på senteret og få kjøpt meg en ny "hjerne". Altså ny innmat til min umistelige følgesvenn, agendaen min. Hendig og liten og alltid behjelpelig med å holde greie på avtaler i øst og vest.
Uten den hadde jeg knapt visst at jeg skulle stå opp om morran, nesten.
Sånn er det blitt for de fleste. Før vi avtaler må vi enten gå inn på mobilen (de teknisk avanserte) eller bla opp i agendaen for å se om vi er ledige den og den dagen og til hvilket klokkeslett.
Før kunne vi bare si, ja, jeg kommer onsdag eller torsdag eller hvilken som helst dag etter jobben.
Men etter turnusjobbing og for ikke å snakke om etter pensjonistalderen, så må det bortimot søkes om audiens for å dra til folk eller ha folk på kaffe, for ikke å snakke om å gå ut og ta en lunsj sammen.
Vi er alle blitt tidsslaver.
Og alle har vi noe å bla opp i for å se om vi har tid. Vi er blitt vår egen sjef.
Se om vi har tid ?
Denne dyrebare ressursen tid.
Som vi utmåler i små, gjerrie  porsjoner hvis det ikke kolliderer med noe som er enda viktigere.
Hva når tiden tar slutt, for det gjør den for alle ?
Da legges de fullskrevne agendaene bort for alltid. Iphonen og Macen og iPaden likeså.
Vi er ikke i tiden og trenger ikke å måle den ut heller.
Men først har vi noe tilmålt tid igjen.
Og jeg må i alle fall ha ny innmat til hjernen min snart, for den gamle er utskrevet.