Nyttårsforsetter

Kjerringa våknet opp på årets aller siste dag til et vakkert, mildt vær. Katta kom inn etter krafsing og banking og ringing med bjella på julekransen. Hun vet akkurat hvor og hvordan, det lille kreket. For inn vil hun, og mat skal hun ha.
Kjerringa har tenkt mye over det med nyttårsforsetter. Hun har luftet det litt rundt omkring, bare for å bli sikrere i sin sak.
Jeg skal kjempe med nebb og klør mot mobbing og hersketeknikker der jeg opplever dem brukt, både hos meg selv og hos andre. Jeg skal si fra når jeg oppdager det hos andre, og jeg skal gi meg selv en på kjeften når jeg tar meg i å bruke dem selv.
Mobbing kaller vi det når unger blir ertet og mishandlet og plaget nesten til døde, i allefall slik at de blir syke og gruer seg hver eneste dag til å gå på skolen. Når de føler seg helt alene i verden, fordi de ikke tør si fra om det til ansvarlige voksne, men heller lider seg gjennom dagene.
Mobbing forekommer også blant voksne, men da er det mer subtilt og blir ofte betegnet som hersketeknikker.
Et begrep innført av Berit Aas i 1976. I følge Wikipedia omtrent sånn:

Usynliggjøring

Usynliggjøring foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».

Latterliggjøring

Latterliggjøring foregår når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.

Tilbakeholdelse av informasjon

Tilbakeholdelse av informasjon foregår når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer av gruppe B ikke gis informasjon

Fordømmelse uansett hva du gjør

Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbelstraffing.

Påføring av skyld og skam

Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.

Mange har sikkert opplevd en eller flere av ovennevnte , men dersom de påpeker de, ofte er blitt møtt med - Haha, du må da tåle litt uten å fyke opp eller bli lei deg eller misforstå, eller noe annet vrøvl for å skjule utøvers onde hensikter.

Sånt må det bli slutt på. Vi kan ikke forlange nulltoleranse når det gjelder mobbing på skolen, dersom vi selv som voksne, ansvarlige personer benytter lignende metoder, bortsett fra fysisk vold.

Så dette er mitt nyttårsforsett.

Stolthet

Kjerringa sto litt seint opp idag. Og etter alle seremonier og rutiner, satte hun seg ned med kaffebøtta og skive med kjøttrull foran TVen. NRK 1 har alltid gode programmer, mange repriser og annet snadder på søndagene.
Idag var det fra heime. Fra Lofoten.
Barndomslandet, drømmelandet, minneboka mi.
Jeg ble så stolt når jeg så landskapet, havet og fjellene med andres øyne. Det var vakkert, magisk og trolsk.
Og kanskje kommer Lofoten på UNESCOs verdensarvkart ?
Men det ligger et svart uhyre der uti havet som kan spy ut både milliarder av kroner og død og fordervelse for hele samfunnet.
Foreløpig tas det hensyn, men når blårussen får tatt skikkelig tak, så er ikke lenger fisken og miljøet det viktigste lenger, men olja som kan pumpes opp.
Trist å tenke på når man ser dette eventyrlandet under midnattsola og hører turistenes lovsanger over hvor vidunderlig vakkert det er der.
Vi som bodde der og vokste opp der ville bare bort. Vi så ikke på fjellene og havet og fuglelivet og landskapet som noe spesielt. For oss var det heime og ikke på langt nær så fint og fjongt som alt som kom utenfra, om så bare fra Bodø.
Idag klarer vi å se det med andre øyne, og vi ser at det er godt nok, det er et jordsmonn vi kan være stolte over å ha hjerterøttene våre djupt plantet i.

Femte dag jul

Kjerringa våknet til mildvær og regn. Herlig!
Katta kom inn, spiste og ville ut igjen. Grunnen skjønte jeg fort. En stor fugleflokk har slått seg ned i naboens epletre, og det eventyret ville hun nok bivåne, for ikke å si......smake på.
Den lille mordersken !
Idag er det førtifem år siden jeg så en av mine skjønne nieser for aller første gang.
Det var på fødeavdelinga på Horten Sykehus, og jeg og min familie sto på reiseføtter til Stavanger etter julefeiring i Horten. Og akkurat en timer før bussen skulle gå til Skoppum til toget der, ble hun født. Vi sto trofast og venta, og min søster sa at jordmora måtte skynde seg ut og vise oss det lille vidunderet for vi måtte så raskt avgårde.
Jeg vet den dag i dag ikke om mamman fikk se henne først, eller om jeg var den første. Men vakker var hun, for hun hadde ligget og kost seg fjorten dager over tida.
Så jeg ønsker henne en nydelig dag akkurat som hun fortjener, for hun er fremdeles et utrolig vakkert menneske, både på utsida og i hjertet sitt.

Så de aller hjerteligste gratulasjoner fra ei tante som er veldig, veldig glad i deg !

Juletrefestdag

Kjerringa våknet opp til en vakker dag med sol og gnistrende snø. For sikkerhets skyld tok hun stavene i bruk da hun skulle ut og hente avisen og kaste søppel, men det var faktisk ikke glatt.
Inne er lille ovnen i full gang med å holde huset varmt og koselig. Jeg tror det må være mitt beste kjøp, bortsett fra selve Rosehuset da.
Jula hittil har vært stille og rolig, besøk av kjente og kjære, litt magetrøbbel, men der har jeg visst ikke vært alene, ifølge Anders på baksida av dagens Gjenganger.
Fjerde juledag var i min barndom starten på utallige juletrefester. På skolen, på Ungdomshuset og på diverse bedehus. Vi ungene fikk fintøyet på, skoene i en pose og en femtiøring hver, for det var det det kostet, da fikk vi kakao, julekaker, bortsett fra på skolen, for der hadde vi med et fat med julekaker og diverse godsaker, og så satt vi rundt fint pynta bord i klasserommene og spiste og drakk kakao av medbragte kopper.
Mødrene satte nok sin ære i å sende med ungene fat med mye godt på, for alle så det jo. Uansett hvordan det sto til hjemme, så skulle ungene være hele og rene , ha nytt tøy til jul .....og et velfylt matfat med på juletrefesten på skolen.
Etter at vi hadde spist, gikk vi tilbake til gymsalen, og så kom  kom julenissen til frydefulle hyl og stor spenning. Alle fikk nisseposer med appelsin, rosiner og  kanskje etpar  fiken.
Det var stort. Og juletrærne var enorme og pyntet til trengsel. Det var mange ringer rundt treet. Alle var på juletrefest på skolen.
Jeg lurer på om det finnes juletrefester nå ?

Byttedag........

Kjerringa våknet opp til deilig kaffeduft i huset. Den kjæreste holdt på å gjøre seg klar til avreise....igjen. Like trist og leit hver gang, men jeg må bare fokusere på dagen idag og hva jeg kan få ut av den uten å begynne å grine, for da ramler linseplasteret ut, og da......... Nei, det vil jeg i hvert fall ikke tenke på.
Dagen idag skal brukes til å besøke Tante, til å bytte gaver som jeg fikk to av eller som ikke passet. Deilig med sånne dager.
Kanskje jeg må kjøpe inn litt melk ?
Ellers er huset mer enn fullt av mat i alle fasonger og av alle slag.
Det er lite å melde fra Rosehuset idag.
Kanskje kan jeg dele noen gamle minner ?
2., 3. og 4. juledag var de store festdagene på øya i min ungdom. Da var det å pynte seg med bleket og tupert hår, svingskjørt med mange lag stivede underskjørt under og nylonstrømper og høyhælte sko og komme seg til en av de fire lettest tilgjengelige festlokalene, Ungdomshuset på Leknes, på Gravdal, i Storfjorden og til nød og mer sjelden, på Ballstad. Og så rocket vi juleflesket av oss til den lyse morgen.
Det var romjula si det !
Alle de fineste guttene kunne danse swing, og alt var spennende og gøy og bare helt problemfritt. Det eneste problemet jeg hadde var at jeg aldri ble god nok til å legge på eyeliner eller å få håret tupert høyt nok.
O salige ungdom...............

2. juledag

Kjerringa våknet med snufsete nese. Hun var egentlig bedt bort idag, men foretrekker å holde seg hjemme. Både for egen og andre sin del.
Og hjemme er slett ikke det verste stedet å oppholde seg. Varmt og julepyntet som det er, og i ettermiddag kommer den næreste og kjæreste en snartur også.
Ser på TV at Lars Monsen og Trine Rein virkelig har feira jula ute i skauen med 16 huskier. Høres koselig ut, kjærligheten visst overvinner alt. Fra sminkesangdukke til friluftshundekjører. Imponerende.
Selv er jeg fornøyd med å slippe Katta ut og inn i snøkavet, etter hennes behov.
Forresten idag drypper det av taket, det er mildvær igjen ! Jippi.
Snart blir det regn og snøen blir kanskje borte igjen, Halleluja o, glæde, glæde !
Idag kunne forøvrig min elskede, forlengst henfarne bestefar vært 116 år.
Jeg husker 2. juledag som en festdag på Nyrud, bestemor og bestefar sin gård. Det var mange gjester, flere kom langveis fra, med hest og slede.
Middagen var alltid forsuppe, deretter kjøtt i brunsaus med tilbehør, ertestuing og grønnsaker, og til dessert var det alltid frukt i gele med pisket krem i. Alt på hvit duk og nydelig dekket bord, rene Fanny og Alexanderstil.
Etterpå var det middsgshvil for de voksne, mens vi ungene fikk beskjed om å være stille og spille spill. Vi fikk appelsiner og epler fra Hardanger, fra kasse sendt med båt til Leknessjøen.
Og når de voksne sto opp var det kaffe og kaker, minst sju slag...og bløtkake. Det var jo bestefars bursdag.
Senere på kvelden, etter masse prat, mye politikk, husker jeg, og om foret strakk til fram til kyrne kunne slippes ut på beite, om det ville bli en snørik vinter eller ikke, egentlig alt som angikk gårdene og det å drive med dyr og fiske, så var det kveldsmat med hjemmebakt brød, selvfølgelig, med kjøttrull, egg og ansjos, syltaflesk, og så kakao til.
Deretter var det å greie på hestene, som hadde fått stå i fjøsen og meske seg med høy, før gjestene dro hjem med ringlende dombjeller.
Så 2. juledag var kanskje en like høytidelig og koselig dag som julaften i min barndom.

Ikke så bra........

Kjerringa sto ikke opp før langt på dag, annet enn for å springe på do. Katta holdt meg med selskap og var veldig bekymret.
Brormajnn som hadde forventet stor julelunsj, måtte sørge for seg selv. Men det er han fullt ut istand til, så han har ikke sultet ihjel enda.
Jeg kom meg opp på vaklende bein tilslutt og har akkurat fått i meg ei hvetejulekakeskive med lammerull og en halv kopp kaffe, og jeg tror sannelig det verste er over nå.
Gårdagen, julekvelden var utrolig koselig og fredelig.
Men det var nok risgrøten seint igår før sengetid som gjorde at halve dagen idag bare forsvant i dass, bokstavelig talt..........

GOD JUL !

Kjerringa sto opp til et absolutt ikke ferdigpynta hus, men etter 3 timer skinner det og glitrer det stort sett overalt.
Treet er skjevt av pynt. More is more hos meg. Nisser i allle fasonger, de eldste over hundre år gamle er på plass i vinduer og bakstetrau og ellers der de måtte finne sin plass. Lutefisken ligger klar til saltpåstrøing. Røkelsesduften brer seg liflig i heimen. Dette huset er som skapt for jul og nisser.
Alle julene fra så langt tilbake jeg kan huske står i kø i minnenes revy. Og jeg lar dem komme.
Glade juler med alle mine kjære, mange av dem er ikke lenger blant oss, men som det heter, de er ikke borte, for de lever i mitt hjerte.
Og akkurat idag er de sterkt, nesten fysisk tilstede.

Så nå gjenstår det bare å ønske dere alle som har giddet å lese bloggen min om helt hverdagslige ting, i glede og sorg og irritasjon over dette og hint, en alldeles vidunderlig god , varm og hjertelig jul fra meg og Katta.
Og Julekveldsvisa er vel ikke helt feil akkurat idag !

Dagen før dagen............

Kjerringa var tidlig oppe for å se den kjæreste og næreste vel avgårde. Han skal feire jul med mitt barnebarn, sin datter, i Halmstad.
Han hadde fått med seg pinnekjøtt med tilbehør samt oppskrift, brød, hvetekake, kjøttrull og gaver, så der blir det norsk julaften iblandet litt svensk tradisjon.
Her i huset blir det helnorsk med alt tilbehør. Samt Brormajnn.
Idag skal jeg pynte treet, som allerede er kommet inn i stua.
Jeg skal bare kose meg, for alt er gjort som trenges å være gjort for å få juleluktene og -stemninga i huset.
Alle de små detaljene som man på død og liv måtte være der, har jeg sløyfet for lenge siden.
Kosen, freden og roen er det viktigste.
Og igår hadde jeg  julaften med sønn og minste barnebarn, og det var kjempekoselig.
Så jeg er verdens heldigste. To julaftener på rappen.
Dagen idag trenger jeg til hvile og siste finpuss.

Å sånn går nu dommedagan......

Kjerringa sto opp, som vanlig. Hun kikket seg rundt, gikk på badet, slapp inn katta, så på gradestokken, henta avisen, laget kaffe og mat ...... og alt det vanlige, men ingenting som tydet på at den siste dagen var kommet.
Jaja, så er vel dommedagen avlyst da, og jeg skal sette etpar brøddeiger. En til julehvetekaker og en til julegrovbrød, begge med rosiner i. Jeg skal bake en Mor Monsen og kanskje tørre vafler, ta ut pinnekjøtt og sette i vann og kanskje pynte juletreet utpå kvelden.
Ja, og så pepperkaker da.
Jeg begynner snart å føle meg som ho Gjertrud i The Julekalender minus den skrikende stemmen.
Og foodprossessor har jeg.....
Jula er i rute her, som de sa i gamledager.
Så nå kan jeg snart synge Julekveldsvisa.

 Og endelig, i dag er det "solsnuardagen" ! Så nå går det Gudskjelovogtakk mot mye lysere tider.

Oppdatering

Jeg fant noe på FB som jeg bare måtte viderefortelle:

Juleevangeliet for FB ungdom:

«Det skjedde for dritlenge siden at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle joine en gruppe: «Vi som vil skrives inn i manntall». Dette skjedde mens Kvirinius var helt sjef i Syria, og gruppa fikk drøyt mange likes.
Josef traska fra byen Nasaret i Galilea, opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å signe manntallet sammen med Maria, dama hans, som hadde boller i ommen. Og mens de var der, hevet bollene, for å si det sånn, og Maria leverte varene. Hu pakka kiden inn i noe tøy, og la’n i ei krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.

Det var noen gjetere som var ute i natta og passa på sheepsa sine. Med ett var Herrens engler F2F, og Herrens diggbarhet lyste. Gjeterne bare: «OMG! FTW», og engelen bare: «Slapp av, noobs! Jeg kommer med en tweet om glede, en glede for hele folket: #Frelser #Kristus #jomfrufødsel … og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne en kid som er innpakka i noe tøy og ligger i ei krybbe.»

Så kom engelens followers, en himmelsk hærskare, som ga masse kudos til Gud og retweeta: #Frelser #Kristus, og #ffnor Gud og fred på Jorden blant mennesker som har Guds velbehag»

Da englene hadde tatt kvelden, sa gjeterne til hverandre: «La oss stikke inn til Betlehem for å sjekke trøkket.» Og der fant de Maria og Josef og den lille kiden som læxan i krybba. Da oppretta de en ny gruppe: «Vi som har sett Jesus Kristus, Guds sønn». Folk bare: «Saklig, LOL». Gruppa fikk ikke så mange likes, for å si det sånn, men det var bare i starten, for seinere i livet fikk Jesus sinnssykt mange followers.

Og Maria bare: «#DenFølelsen»
Og gjeterne bare: «Serr? Konge, ass!»

En menneskerett ...........?

Kjerringa sto opp, koste seg på badet og slapp inn Katta. Alt som vanlig. Da hun satt seg ned med Gjengangeren, måtte hun gni seg i øyet, for hun ville ikke tro det hun leste.
En gammel dame med en bortimot like gammel hund, ble nektet hjemmehjelp av kommunen dersom hun ikke "kvittet" seg med hunden den tida hjemmehjelpen var tilstede.
Hvor langt skal Hjemmebaserte tjenester få lov til å gå inn i folks privatliv egentlig?
Om man er hjelptrengende betyr vel ikke at man plutselig er blitt et menneske uten rettigheter ?
Den Rufusen som det var bilde av sammen med matmor, var stor, men han så ikke ut til å kunne bite en flue engang, spør du meg.
Dersom noen har allergi så forstår jeg at de blir skjermet fra å jobbe i hjem med dyr, eller det er snakk om sinte hunder, som angriper alt og alle i ren frustrasjon. Sånt har jeg forståelse for, men å lage lover og regler som gjelder alle hunder, er helt på trynet

Snart skal det vel ikke finnes katter heller, freserer Katta fra sofadypet.
Kanskje best å plassere de hjelptrengende i båser som er rensket for innbo også, for da blir det jo så mye lettere å holde det rent rundt dem !

Glede i Rosehuset

Kjerringa sto opp til en grå dag, men inni meg er det sol og glede.
Idag kommer nemlig den næreste og kjæreste, og det er stort, som i låten -Driving home for X mas -, med Chris Rea. Litt banal og forslitt, kanskje.  Men jula er nå litt banal, naiv og mest for de med et barnslig sinn og hjerte, som meg !
Selv om den kjæreste og næreste skal videre og glede andre på selve julaften, så får jeg gleden av hans selskap fram til da.
Og på julaften får jeg annet, kjært besøk, så jeg føler meg både priviligert og heldig.
Idag skal jeg ut og handle de siste julegavene og ingredienser til Mor Monsen, for det sitter en god hjelper og har ønsket seg en boks med den kakesorten. Mormorkake, som han kaller dem.
Nå skal jeg marinere to andebryst som skal få godgjøre seg i noen timer, før jeg steker dem med epler og serverer dem med potetmos og surkål til middag i dag.

McDonalds ?

Kjerringa har for tida Drageløperen, for 3 gang, på øret, så det ble lite søvn og sein oppvåkning idag. Men Katta kom inn etter sine tre timers patruljering og hva hun nå enn gjør de få timene hun er ute i døgnet.
Ute var det speilglatt da hun henta Gjengangeren, men inne er det lunt og varmt og kaffe og knekkebrød med kalkunpølse med majones.
Men hva skuer mitt blå på førstesiden i Gjengangeren ?
At det var ? McDonalds skal kanskje etablere seg i Horten ?
Hvorfor ? Jo, fordi en ambisiøs hortensmann skal tjene enda mere penger på usunn mat og folks dårlige smak. Avskyelig !
Han  løftes frem over to sider inni avisen som mannen som startet med å flippe hamburgere på makkern i Tønsberg mens han gikk på videregående og idag eier fem makkern i Vestfold og Telemark.
Jeg ville skammet meg dypt for å stå frem og vise at jeg har gjort det godt innen McDonalds.
Men hvis penger er alt her i verden,så har han gjort det storveies og bør få medalje.
Hvis det er medmenneskelighet og omtanke for sine medmennesker som gjelder, får han bunnkarakter.
Og hva skal vi med flere spisesteder i Horten ?
Og en Drive in MacDonalds ?
Like stort behov for det som en fisk har for sykkel, tenker jeg.

Så tenner vi tre lys i kveld.....

Kjerringa våknet til skikkelig mildvær, med takdrypp og smeltende snø alle vegne.
Gata som igår var full av snø, er nå bar. Katta kom inn, søkkvåt på labbene, så hun krøp omtrent inn i varmovnen etter at hun hadde spist vel og lenge.
Neida, hun har ikke vært ute hele natta, bare siden klokka seks, så hun lider ingen nød, det lille kreket.
Dette er vær som jeg kan like, gammel øy- og havboer som jeg er. Der oppe går de i småsko fremdeles, fikk jeg en melding om på FB igår fra noen som skulle på julebord.
Min ønskedrøm om hvit jul er at snøfillene daler stille ned fra klokka 16.45 til klokka 17.15 julaften, akkompagnert av kirkeklokkene og Sølvguttene. Det er jula si det.
For så skal det være bråstopp med snø og desslike, og rett over nyttår skal det begynne å spire i bedene.
Men idag er det litt juleforberedelser på gang. Litt oppsetting av brannmurlister, litt rydding og pussing og pakking.
Kos i alle kroker.
Og hvis ikke snøen er for våt og tung, så skal jeg lage en snømann.

Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.

Forventet ?

Kjerringa fikk nesten sjokk da hun åpnet ytterdøra for å slippe inn Katta, som hadde vært ute i over to timer, grøss og gru. Hun satt under juletreet ved døra og skikkelig kjefta på meg.
Sannsynligvis bannet hun stygt fordi hun hadde måttet venta så lenge på å komme inn i varmen.
Inne er det varmt og koselig, fyr på peisen, nykokt kaffe og mat i kjøleskapet. Jeg måket meg vei bort til postkassa for å hente inn Gjengangeren. Ellers brøytes det friskt på alle kanter.
Må vel ta sparken fatt litt senere og dra bort og kjøpe Dagbladet.
Jeg tenker på hvor heldig jeg er som slipper å sitte innesnødd på Rv 39 på Jæren eller innesperret i et strømløst tog i samme område.
Jeg er så glad for at jeg bor midt i en liten by som fungerer bortimot maksimalt, uansett krangling og uenighet mellom de politiske partiene.
Både lutefisken og pinnekjøttet med tilbehør er i hus. De få julegavene som skal gis må det vel bli ei råd  å få levert til uka.
Alt dette for å trøste meg selv, for jeg hater snø i alle fasonger. Jeg avskyr dette hvite som dekker jorda som ei uønsket dundyne. Jeg synes ikke det blir lysere og triveligere med snø. Jeg er redd for å ramle og brekke alle mine gamle bein. Jeg får vondt i hofter og knær av å holde meg i vertikal stilling på dette usikre underlaget.
Jeg tenker med vemod på dengang jeg suste avgårde etter mine huskyer, uten tanke for knall og fall.
Alt var bare glede og latter.
For ikke å snakke om da jeg suste ned breen på ski på Svalbard mens snøspruten sto rundt meg.
Helt alene i alt det hvite.
Joda, jeg har hatt glede, stor glede av snø og vinter. Men alt har sin tid.
Og nå er tiden for å lengte mot lysere tider, uten snø.

Mørketid

Kjerringa sto opp. Katta som hadde vekket henne for å komme ut, ble sluppet inn.  Kaffen ble kokt, og Gjengangeren henta og lest under frokostavnytingen.
Aller først var det godeste venninne som hadde vært så uheldig i går natt og fått alle soverommene og kjellerleiligheten sin fyllt opp av slam og vann p.g.a. et overbelastet og utgammelt vann- og kloakknett.
Hun var ganske fortvilet, men kommunen påtar seg alt ansvaret, så hun ble litt beroliget. Men uansett ser det ut som, ja, jeg vet sannelig ikke hva. Bildene i avisen viste ikke hele den møkkete og utrivelige sannheten. Jeg var der igår, så jeg kan bevitne det. Men skadebegrensingsfirmaet var raskt på plass, det skal de ha (kommunen).
Uansett, alle de vakre soveromsmøblene med sitt innhold av klær kan være vanskelig å redde.
Ellers leste jeg fra et leserinnlegg at det hadde vært nærmest ukrainsk stemning i kommunestyret her forleden.
I Ukraina sloss de på bare nevene nesten en hel dag i parlamentet fordi noen hadde stemt for noen som var fraværende den dagen.
Her var det hjertebarnet til Horten Kommune, Havnestyret, som det ble sådd tvil om de skulle få de  40 millionene de syntes de var berettiget til. Alt ordnet seg med litt roping og skriking. Men ikke skjønner jeg at de skal bruke så mye på fergeleiet og utplanering dersom det skal bygges et monsterhotell midt i fergeleiet ? Da må det jo gjøres om igjen.
Er kommunen plutselig blitt rik igjen ?
Kanskje skulle noen i Helse- og omsorgsutvalget  rope og skrike seg til høyere bevilgninger ?
Tror ikke de hadde fått medhold, slik som Havnestyret fikk.
Godt at folk har noe å være opptatt av i den mørkeste mørketida.

Stilt senker natten seg..........

Kjerringa hadde ingen konversasjon med Katta da hun midt på svarte, iskalde natta kom opp i ansiktet mitt fordi hun bare måtte ut. For det sies i gamle sagn at det var den natta dyrene fikk stemme og kunne snakke. Og det var viktig å holde trollpakket unna, så det ble malt kors over alle dørene.
I dag er det skjønne, hvitkledde små jenter som smelter hjerter og synger så englevakkert rundt omkring  i hjem og stuer og butikker og institusjoner og arbeidsplasser. Og deler ut lussekatter, svenske krøllkaker med to rosiner i.
Disse er symboler for Åsgårdreia som for med katter og hyl og spetakkel og nedkalte død og sykdom over folk og fe i riktig gamle dager.
Men som alt annet, så er de også blitt ufarliggjort og transformert til givende engler i hvite gevanter.
Men jeg lurer fremdeles på om Katta sa noe til meg i natt da hun vekte meg..........?
Heksekatta !

Ny ovn ?

Kjerringa sto opp til nye utfordringer. Ovnsmannen kommer idag for å begynne på innsettinga av ovnen i stua. Kjerringa bekymrer seg for støv og sot overalt, men kom på at mannen sikkert bruker enslags støvsuger mens han holder på. Gjør han ikke ?
Ellers vil jo huset være klart for helrenovering rett inn i jula. Grøss og gru.
Jaja, time will show.
Idag er det er arti dato 12.12.12., og Nord Korea har klart å sende opp en langdistanserakett i natt.
USA frykter at den neste kan bære et atomstridshode og være rettet mot dem.
Da kan vi vel bare begynne å pakke sammen og be vår siste bønn.
Men amerikanerne har nå alltid vært litt overdramaqueens. Trusselen kan i enkelte tilfeller være nok til å bevare freden. Hvis alle har tilgang på atomvåpen, så er det jo ingen vits i å begynne, for i den siste krigen er det i alle fall ingen vinnere.
Men jeg skal nå ha en ovn som jeg kan koke kaffe på, ifall lyset går og blir borte leeeeeeeenge..........

Lunsj på Rådhuset

Kjerringa fjelget og pyntet seg og byttet klær og prøvde på nytt, helt til Katta kom med en lang, jamrende protestlyd. Hun hadde fått nok av Kjerringa si svinsing ut og inn av soverommet, inn på badet, ut i gangen til speilet, der jeg må gå to trappetrinn opp i loftstrappa for å få sett meg i helfigur.
Kattta ga opp å følge etter meg og gikk og la seg i sofaen. Nok er nok.
Men Katta vet ikke at jeg skal på Rådhuset til lunsjmøte med vår nyansatte daglige leder i Horten Frivilligsentral, og at da må man ta seg sånn noenlunde ut. Så jeg endte opp i julerødt med broderier. For etterpå er det intervju med Gjengangeren og bilder og greier.
Har så lyst til å ta sparkstøttingen fatt, for det er et alldeles glitrende sparkføre bortover, men jeg vet ikke om jeg klarer å få bakset den ut fra garasjen, for den er jo selvfølgelig plassert helt innerst, bak hageparasollen og snøfreseren. Men jeg gir meg ikke, selv om det virker umulig.
Man skal komme standsmessig til "gårds", og spark er standsmessig idag, tretten dager før jul.

Lavt stressnivå

Kjerringa kom seg opp i dag også. Etter den sedvanlige runden i dusjen,  fungerte hun bra, og enda bedre etter sterk kaffe og et knekkebrød.
Katta er inne hele natta , men må bare ut i nødvendig ærend på morrakvisten. Veldig raskt. Verken hun eller Kjerringa er erklærte snøelskere, snarere tvertimot.
Søte Irina kom til morrakaffen, og det er alltid koselig.
Igår var jeg sammen med Brormajnn og familie på Indiske, eller Himalaia Tandori, som det heter. Maten der når omtrent himalaiiske høyder, og servicen er bare helt toppers. Takk, søte talibansikh for at du og din sønn gjorde "julebordet" vårt så trivelig ! Og takk for at du har evnen til å få meg og mine til å føle oss spesielle og utvalgte. Som om vi var akkurat de gjestene du hadde lengtet etter å få på besøk.
Vi har det litt vanskelig og tungt i familien akkurat nå, men du puslet om oss som om vi var din egen familie. Takk !
Jeg vet at du leser dette, så jeg føler stor glede over å reklamere litt for dere her på bloggen min. For det fortjener dere virkelig.
Du skal også vite at du gjorde at stressnivået dalte ned mot null hos oss alle.
Takk igjen !

Vellykket

Kjerringa våknet opp til mer snø enn hun bryr seg om. Men hva skal man gjøre. Barn og enkelte voksne elsker det, og ingen har enda funnet noe som stopper den i å falle, dale, piske, ramle eller lave ned.
Med varme på peisen, sterk kaffe og Frustrerte Fruer i X antall episoder på TVen, overlever man jo.
Og i ettermiddag er det familiejulebord på Grand Hotell.
Det blir koselig, selv om vi bare blir 5 stykker.
Gårdagens kjøttrullsying var kjempekoselig, med mye latter og skravling, opplæring av yngre krefter og beundring av hverandres resultat, akkurat som tidligere, kanskje 30 år.
Vi koste oss med gløgg, grønnsaksuppe, rundstykker og julemarsipan og julemusikk, akkurat som det skal være.

Det er 5. generasjon i vår familie som holder oppe denne tradisjonen, og jeg håper at vi "eldre" har lykkes med å føre den videre.
Og så stolte vi kjenner oss når vi sitter der med det ferdige produktet. Kanskje litt skjevt og skakt, men helt gjennom selfmade.
For ikke å snakke om hvor alldeles fantastisk det skal smake på hjemmebakt julebrød med kakao til på førstejuledagsfrokosten.

Mange tanker

Kjerringa sov dårlig i natt. Det hadde sin gode grunn, for en i hennes familie kjemper hardt i disse dager. Kjerringa venter når som helst på å få den telefonen som sier at nå, nå er tida kommet. Det er trist, men når noen oppnår den aktverdige alder av åttiåtteogethalvt år og har vært gjennom så mye sykdom og elendighet, da er det ikke uventet.
Men trist er det uansett. En stor og fargerik bok skal lukkes, og det tar  både tårer og energi.
Hun har vært en bauta og en støtte i familien vår. For noen mye, for andre mer.
Og nå ligger hun og kjemper og nekter å gi slipp på oss og på alt som har vært hennes, til tider, eventyrlige liv.
Derfor sover jeg ikke godt. Og jeg er hjelpeløs og føler avmakt, selv om jeg vet at hun får den aller beste pleie der hun er.
I ettermiddag skal vi i familien møtes til den årlige kjøttrullsyinga. Det blir godt å være sammen. Kanskje utveksle tanker og gode minner.
Snart skal jeg opp til henne. Bare sitte der og være tilstede i mine tanker.....og kanskje i hennes også.

Mer ormyngel

Kjerringa hadde ikke mer enn satt punktum for bloggen sin igår før et nytt gjeng med småkriminelle satte fyr på Knøttebo. Og hun undres; Er ikke ungene på skolen kl 12 på dagen ? Har ikke skolen mer kontroll over 12 - 13 åringer enn som så ? Naboene hadde hørt roping og herjing fra bygget en stund før de satte fyr på kåken.
Legger ikke skolen merke til når tre-fire elever er borte fra klassen, eller kanskje de er glade til ? Og hva med foreldrene ? Har ikke de et ansvar for at ungene er på skolen i skoletida og ikke herjer rundt og setter fyr på hus og heim til folk ?
Rett ved Knøttebo er det boliger med tildels gamle, syke og bevegelseshemmede. Det kunne blitt en stor tragedie dersom ikke brannvesenet hadde vært så raskt på stedet og fått slukket brannen.
Dessuten er det gamle ærverdige trehus ikke mange metrene fra Knøttebo også.
Få orker å tenke på omfanget av en skikkelig storbrann i byen rett før jul, i denne kulda.
Skal det bli sånn i Horten at vi skal være redde for å bo i nærheten av tomme hus ?
Nei, hold ungene på skolen den tida de skal være der. Jeg er mer enn overbevist om at disse guttene er blant de som har aller mest behov for å bli fulgt opp av både skole og hjem, samt å få seg en skikkelig leksjon i worst case scenario av f.eks. brannvesen og politi. De bør ikke bare få seg en klapp på skulderen og få heltestatus blant kompisene. Denne saken er for alvorlig til det.

Skyld og skam

Kjerringa sto opp og slappinn et frysende katteskinn, men etter å ha fått mat og kaffe i kroppen , det siste gjelder Kjerringa, og fått fyrt i peisen, syntes vi begge at dagen hadde fått en gullrand.
Vi er begge noen frysepinner, og er ikke særlig vennlig innstilt i kulda.
Jeg ser i Gjengangeren at Skagerak tok strømmen igår hos nesten hundre abonnenter i Åsgårdstrand i flere timer i -7 kuldegrader, fordi det var et arbeide som bare måtte gjøres i forbindelse med det nye skolebygget.
Jeg leste videre at folk rundt nybygget hadde vært strømløse flere ganger. Og siden veldig mange er avhengige av elektrisitet for oppvarming i heimen, må det være triste greier.
Tenk å være gammel og bli sittende foran et stearinlys og fryse bare fordi tre foretaksomme ormyngel satte fyr på skolen der for etpartre år siden ?
Jeg håper de tre skjønner hvor mye elendighet de har forårsaket, for ikke å snakke om utgifter for en kommune som allerede er i økonomisk knestående.
Men stakkars dem, de må jo vernes og skjermes, for de visste jo ikke hva de gjorde. Tro meg, de visste det bare så altfor godt ! Hadde rett vært rett, så skulle de ha fått betale for sin forbrytelse resten av livet med månedlige avdrag (store) til kommunekassen når de engang kommer ut i arbeidslivet.
Man skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv, var det en klok mann som sa en gang...........
Og det er meldt kaldere, håper de ikke tar strømmen igjen !

49 år siden......

Kjerrringa våknet litt over fem i morges og lå og tenkte 49 år tilbake. Til en gråkald torsdagsmorgen på Narvik Sykehus.
Et nytt lite under skjedde, og jeg var den utrolig heldige mamman som fikk oppleve det. Jeg har aldri sett noe så fullkomment i mitt liv og aldri følt en sånn intens glede og tilfredsstillelse. Jeg turde nesten ikke pakke han ut av alle lagene med bleier og tepper for å se ordentlig på han, men fingrene var vidunderlig vakre, og det lille ansiktet var perfekt. Jeg var ganske sliten etter å ha kjempet i nesten to døgn, men ingen idrettskvinne kunne være mer fornøyd enn jeg var da.
Jeg husker til og med at jeg fikk deilig te og to halve brødskiver etterpå, en med hvitost og en med leverpostei.
Etter alle disse årene husker jeg alt som om det var idag.
Min elskede næreste er fremdeles det mest perfekte på Guds grønne jord.
Kanskje ikke alle synes det, men for meg er han, har alltid vært og vil alltid være det.
Selvfølgelig har det vært ups and downs i alle disse årene, men kjærligheten har alltid vært drivkraften når det har blåst som verst rundt oss.
Så, kjæreste på jorden:
GRATULERER ALLER HJERTELIGST MED DAGEN !

glad og positiv........

Kjerringa hater å stå opp til kulde. Hun hater også høye strømregninger, så derfor hutrer hun seg inn på det varme badet og dusjer seg så varm at det holder resten av dagen, tror hun.
Katta liker heller ikke kulde, så hun er lynrask ut og inn igjen. Idag var hun ikke kommet inn da jeg dro for å handle samt i sykebesøk, så jeg ble møtt med gudsjammerlig kattegråt da jeg kom hjem. Hun trødde på alle fire labbene, utålmodig ventende på at jeg skulle skynde meg å låse opp, og så var det rett inn til ovnen og nesten krype inn i den.
Jeg tror hun bante så det lyste rundt henne, men det var det heldigvis bare jeg som hørte !
Idag kommer ovnmannen og tar mål for innsetting av lille ovnen i stua.
Jeg bare undrer meg over at noe så lite kan være så dyrt. Skulle tro den var støpt av pureste gull.
Men må man, så må man. Det får være julegaven til meg selv for noen år fremover.
I morgen er det julemøte med risgrøt i Flerkulturell Kvinnegruppe. Jeg har funnet fram juletreet og pynten, for skal det være, så skal det være.
Gleder meg og håper at riktig mange finner veien til Sanitetshuset.

Det er det det gjør..........

Kjerringa sto opp, akkompagnert av frenetisk kattekloring på verandadøra utenfor soverommet.
Da hun åpnet døra kom kattekreket som et prosjektil inn, og det skjønner jeg godt, for ute dalte store, hvite filler, kalde og våte.
Verken Katta eller jeg er gode på disse snøgreiene. Men etter å ha fyrt opp i peisen og fått en passe dose med god, sterk kaffe, begynte verden å vende godsia til.
Jeg gikk løs med godt mot på julepyntkofferten for om mulig å finne en sterkt savnet, veldig gammel adventstjerne i perforert papp, men nei, den var ikke der. Eller d.v.s. jeg er bare kommet halvveis ned i kofferten, for jeg falt fort i staver over gammel julepynt og nisser  og engler i hauger og lass. Jeg hadde tilogmed tatt vare på julekort fra Arilds tid (veeeeeldig lenge siden), og disse måtte jo leses og beundres. Jeg fant julestrømper som jeg sydde selv av gammel fløyel, blonder og perler. De skal henges på trappa opp til loftet. Å, som jeg gleder meg.
Jeg har et gammelt bakstetrau som alle nissene skal få sitte i, og ellers kjenner jeg ingen grenser eller moderasjon når det gjelder å pynte huset til jul. More is more, er valgspråket hos meg. Her er ingen designjul med duse farger og ett og annet strå rundt omkring. Hos meg blir det nisser i kø, glitter og kuler en masse. Til og med en Elviskule fra det store landet i vest, med blinkende lys i.
Jula er moro og gøy og farger og blingbling og alt man bare kan forestille seg.
Og over det hele skal pinnekjøttlukua sveve og Sølvguttene skal synge jula inn, og kirkeklokkene fra Sentrumskirka og Metodistkirka skal akkompagnere det hele med sine glade klemt.  Og slekt og venner skal sitte rundt bordet. DA er det jul i heimen.
Og all denne juleglede og -fryd  bare fordi jeg åpnet lokket til den magiske amerikakofferten, og noen små snøfiller daler ned rundt huset.

For Glede

Kjerringa sto opp til første søndag i advent og hutret seg inn på badet. Etter kaffe og knekkebrød og deler av Aftenposten Søndag, følte hun seg fit for fight til hva det skulle være, nesten. Varmen fra peisen brer seg sakte, men sikkert i kåken, Men jeg merker at det trengs en fyringskilde til for å få den helt gode, stabile varmen. Så til uka kommer det en nett, liten Jøtul 602 på plass i stua, med kokeplate, for sikkerhets skyld
For elektrisiteten er kjempedyr. Gud vet hvem som har lagt på nettleia, men den er nå nesten det dobbelte av elprisen. Er det Staten, eller hvem er det som eier nettet ? Skammelig er det, uansett. Skjønner godt at leverandørene gikk over til månedlige avlesninger og avegninger, ellers hadde vel en vanlig beboer uten muligheter til å fyre med ved gått konkurs, og de griske el-leverandørene ville ikke fått inn pengene som de mener at de har krav på. Hvem er det egentlig som regulerer strømprisene ? Nå må snart noen sette forten ned. Er det kanskje monstermastene i Hardanger vi betaler for ?. Til H.... med Ola B. Moe og hans kameraderioppførsel. som koster skattebetalerne millioner og atter millioner ekstra.
Jeg tenker med gru på alle de som bor i blokk og leiligheter uten fyringsmuligheter. Skal denne kulda fortsette, så er de ille ute.
Men idag tente jeg det første lyset........for GLEDE, og det skal jeg bære med meg i hjertet resten av dagen, uansett hva den monne bringe.
For god og gla ska människan vara........

SÅ TENNER VI ET LYS I KVELD
VI TENNER DET FOR GLEDE
DET STÅR OG LYSER FOR SEG SELV
OG OSS SOM ER TILSTEDE
SÅ TENNER VI ET LYS I KVELD
VI TENNER DET FOR GLEDE !

Advent

Kjerringa har hatt det travelt idag med pynting til adventhelga. Noen sier at man ikke skal tenne lysene i vinduspynten før søndag, i morgen, men jeg kunne ikke dy meg. Jeg var så spent på om lysene virket at jeg bare måtte.
Så nå står en liten tuja ved døra og blinker blidt til forbipasserende og gjester, et ildrødt hjerte henger i vinduet ved siden av døra, og ei nydelig lita stjerne med lys, perler og glitter henger i stuevinduet. Adventslyset tenner jeg ikke før i morra.
Ellers ser jeg at det er flere politikere som har kastet seg på avskyen mot monsterhotellet.
Jeg lurer da på hvem i all verden i kommunestyret som godkjente tegningen og ikke minst, lot dette forslaget vinne en arkitektkonkurranse. Det hører ikke hjemme annet i en lesebok for små barn for å beskrive "et stort hus".  Noen forskjønnelse av havneområdet er det absolutt ikke. Et signalbygg, som arkitekten fra arkitektfirmaet i Tønsberg, omtaler det som, er det helt definitivt ikke. Annet enn som et signal om at her i Horten eier vi ikke smak når det gjelder nybygg.
Og det er trist, veldig trist.
Hvorfor ikke tegne noe som matcher Fishland, eller bryggene i Tønsberg, eller noe som kan minne om at dette hotellet skal  ligge helt nede i det vakreste området av byen?
Et bygg som vil være det første man ser dersom man kommer sjøveien til Horten.

Og for å sitere samme arkitekten fra Tønsberg. "Det er så mange som synser". Selvfølgelig er vi mange som synser, for noen praktisk formål har det jo ikke. Og vi som eier byen har faktisk rett til å synse noe om et bygg som skal stå der i mange tiår, og som det ser ut per idag,  til forargelse og irritasjon for de fleste.

Siste november

Kjerringa hutret seg ut på badet og fjelget seg, hun skulle til sin Hofflege idag, så da må man være ren og pen. Nåja, det siste er nå ikke så lett å få til, men man gjør så godt man kan.
Blodtrykket var fint, som forventet. Så da var det å skynde seg heim for å få i seg den vanlige kaffebøtta.
Leste i en nettavis at unge var begynt å bli redde for at verden skulle gå under den 21, desember, så de tenkte på å begå selvmord.
Dette har media fått til. En gammel kalender fra flere tusen år tilbake skal brukes som et fornuftig grunnlag for å forutsi noe så hårreisende.
Unge mennesker er lettpåvirkelige. Jeg husker i min ungdom, vi samla oss minst ti stykker på mitt bittelille rom og drev med sånt Oija-brett med bokstaver og et glass og spurte om alskens tull og tøys. Vi ble så mørkeredde at vi måtte følge hverandre hjem.
Så å skremme folk er lett. Vi er vante til å tro på saker og ting som står i avisen, på prent.
Selvfølgelig kan ikke løssalgsavisene la godbitene gå fra seg, og Dagbladet og VG begynner etterhvert å ligne på disse legebøkene som skremte sykdom på folk. Når det ikke er en eller annen interessant diagnose som preger forsiden med krigstyper, så er det mord og elendighet.
Jeg skal få satt inn en liten ovn i stua som man kan koke på. i nødsfall. Etter strømbruddet igår tar jeg ikke sjansen på å ikke kunne koke meg kaffe når jeg vil.
Parafinlampe har jeg også.

Bønnhørt ?

Kjerringa sto IKKE oå til liflig kaffeduft og sprakende peisbål i dag, men hun sto opp i alle fall.
Katta kom inn og fikk sin lille boks med kyllingkattemat, tørrfor og friskt vann. Så gikkk hun til dukkings etter et sikkert hardt nattskift, fra klokka 5, da hun forlangte å bli sluppet ut.
Kjerringa pløyde gjennom Gjengangeren, og gledet seg stort. Endelig noen fagfolk som kom på banen angående monsterhotellet på brygga. De var veldig enige med meg om at vi ikke hadde bruk for en ny "byggekloss" som stengte for utsikten nede i gjestehavna.
De mente også at det gikk an å bygge noe som sto mer i stil med resten av bebyggelsen i havnenære områder, og de snakket nok ikke om den svarte klossen på Linden, garantert.
Havnesjefen var mest opptatt av at hotellet nå var fullfinansiert.  Bombe !!!  Som jeg sier og har sagt og skrevet, enkelte har dollartegn i øynene og er ikke istand til å se manglende estetikk og skjønnhet, bare det kommer penger ut av prosjektet.
Så vi må kanskje be litt mer og høyere for å bli hørt ? Alf Henriksen kom med et forslag om ny arkitektutlysning av hotellprosjektet. God ide, for de som har bedømt det nåværende som vinnerprosjekt, må ha vært blind på mer enn ett øye !

Mørkt....og trist

Kjerringa sto opp til siste dagen med kaffeduft og varme på peisen på minst 3 uker, snufs.
Dessuten gikk hun glipp av et sengekjøp fordi hun ikke hadde hjelp til å hente den i Holmestrand, så humøret er ikke akkurat på topp på morrakvisten.
Men dagen er ung, så alt kan skje----og det finnes verre ting å bekymre seg over. Og enda flere ting å glede seg over.
Jeg kan foreksempel glede meg over at det ikke er kommet noe snø enda. Jeg kan glede meg over at det ikke har frosset på slik at gamle kjerringer slipper å bekymre seg over at underlaget glipper. Jeg kan glede meg over at Frivilligsentralen snart er oppe og står på egne, ustø bein. Vi har fått det til !
Og er vi riktig heldige har vi fått ansatt daglig leder før vi skriver desember.
Men den senga...............

Nå ble jeg glad !

Den ensomme dama som ønsket å betale for å få være hos en familie julaften, har fått massevis med svar. Hun er til og med invitert på Teaterkafeen på middag.
Hun var høyst virkelig, 88 år og bodde nå i omsorgsbolig i Oslo. Hele hennes familie var døde, så hun var virkelig ensom.
Men takket være varmhjertede mennesker så slipper hun å sitte alene julaften.
Det gleder meg at det finnes så mange mennesker med varme hjerter. Og hun presiserte at ingen ville ha betaling for å ha henne på besøk, men at hun skrev det for ikke å virke snikete.
Så dette er en stor førjulsgave for ei sår sjel.

Meningen med jula ?

Kjerringa våknet til vekkerklokkas insisterende hyling. Først var hun helt desorientert, ingen spesielle avtaler ? Men så kom hun på at det var søte Irinas dag idag, og hun kom kl. 8.
Så jeg vaklet ut på badet og videre til ytterdøra og slapp inn katteskinnet, deretter kaffe og knekkebrødet med bøkling og majones. Så Gjengangeren, som var uten de store irritasjonene idag, bortsett fra temperaturforskjellene på Sentrumskolen og derav tilbakeholdelse av et anseelig beløp av sluttoppgjøret til entreprenøren.
Og rett skal være rett, det skal gjøres skikkelig arbeide når det blir betalt i dyreste dommer for å få det så nær opp til det perfekte som mulig. Det er altfor mange entreprenører som slurver med jobben og skriver regning med gaffel etterpå.
Og huseierne som må slite med sopp og råte og klager som ikke fører frem,  og det hele ender med at folk blir syke og må flytte fra boligen sin. Så ja, stå på, Horten Kommune, det gjelder oss alle og barna våre og skattepengene våre.
Og så et stort hjertesukk. En annonse som var fotografert og lagt ut på Facebook:
Ensom enke uten familie søker sted å feire julaften. Betaler godt. Bm ....
Er samfunnet vårt blitt så iskaldt at vi ikke har plass for andre enn de aller nærmeste og knapt nok dem ? Er vi blitt så egosentrisk og selvopptatte at fuck the rest, bare jeg og mine aller, aller nærmeste har det bra ? Hvor er julens budskap?  Meningen med livet?  Kjærligheten ? Medmenneskeligheten ? Hvor er gjerningen bak alle de fine ordene som vi til stadighet spyr ut av oss, bl.a. på FB ?
Uff, vi gidder ikke å engasjere oss i andres elendige ensomhet, og dessuten kan det jo være noen som er ute etter å frarane oss våre dyrebare eiendeler ? Nei, la oss heller ta en shoppingtur og kjøpe inn noe kooooooselig til jul....
Jeg tok og ringte Aftenposten, for av annonsens omgivelser skjønte jeg at det måtte være en Osloavis. Jeg fikk vite at annonsen var ekte, lagt ut for 4 dager siden, så nå skal jeg skrive et lite brev og invitere den ensomme til meg. Jeg har husrom og hjerterom nok i massevis til henne, hvis hun ikke synes det er for langt å reise ? Men jeg rekker i alle fall ut en hånd......

Overraskelse

Kjerringa fulgte kaffeduften, med en litt lenger stopp underveis.
Hun var vaska og fjelga og sto og skulle kle på seg, da fikk hun se noe som beveget seg i øyehøyde, på håndklehylla. Den første tanken var : -Enorm edderkopp - !!!
Men så fikk hun fokusert det gode øyet og konkluderte med: - Enorm veps - !! Virkelig enorm og saktekrypende. I slutten av november ? Hvor i Odins og alle andre guders navn kommer den fra, på denne tida av året ?
Heldigvis var ikke Katta kommet inn enda, så jeg tok en bit toalettpapir og tok den varsomt over ryggen, lukket opp vinduet.....og der kom Katta jumpende inn. Jeg ble så forskrekket at både papir og veps havnet i rosebedet utenfor vinduet.
En gammel sang gikk gjennom hodet: - Den siste rosen sto i kveldens blå, da hun den siste sommerfuglen så ...... med søstrene Bjørklund og vare, innlagte tremulanter på de rette stedene. Bare at her var sommerfugl byttet ut med veps.
Katta slapp å bli stukket av en sløv veps og jeg slapp med forskrekkelsen.
Men den kunne ha rotet seg ned i tøflene.............?
Jeg må visst begynne å riste klærne og fottøyet før jeg kler på meg, akkurat som de bortskjemte jentene i jungelen.
For veps i slutten av november ?

Våk og be !

Kjerringa våknet av kaffeduft og en liten pelsdott som krøllet seg tilfreds inn i knehasene hennes. Opp Kjerring ! Og jeg sto opp, koste meg på badet og kom ut på kjøkkenet til nybrygget kaffe og Gjengangeren. Kan man ha det bedre ? Tror ikke det.
Men fra forsiden grinte det mot meg. - Slik blir hotellet -
Grøss, hele Rustadbrygga fylt opp av en lang, grå koloss, en nær slektning av Linden Park.
Hvordan kan Horten Kommune tillate noe sånt nede i den vakre havna vår ? Er penger alt i denne kommunen ?
Det er snart til å spy av.
Må det absolutt bygges et hotell der, noe jeg sterkt betviler, i og med at hotellet hundre meter lenger opp sliter med å overleve, så kunne det vel gjøres på en estetisk mer tiltalende måte. Skal Horten bli kjent i fremtida for sine stygge, fæle kolosser som ødelegger utsikt og humør til innbyggerne ?
Jeg oppfordrer hele byen til å våke og be om at utbygger ikke får dette monsterhotellet finansiert. Noe annet kan vi ikke gjøre.
Vi er prisgitt et kommunestyre med dollartegn i øynene og null fremtidsvisjoner.

En god latter............

Jeg satt og humret og lo over dagens Anders Kaardahl. Han haddde tegnet alle tenkelige og utenkelige dyr i forbindelse med kåring av beste bilde av kjæledyr. Det var de mest oppfinnsomme kryp man kunne forestille seg: Flate flatlus, hårete sengemidd, ja, alt annet enn katter og hunder og marsvin .... Takk, Anders, om du leser dette, for en herlig start på dagen ! Katta og jeg moret oss dronninglig.
Så leste jeg inni avisen hvem som hadde vunnet bildekonkurransen, og fikk litt nedtur. To bengalske katter i fritt svev, vakkert nok, men da jeg leste uttalelsen fra vinneren, fikk jeg en litt ekkel smak i munnen. De ti kinobillettene, som var premien, skulle deles mellom sønnen og hans kompiser fordi de hadde vært så ivrige og flinke til å stemme på vinnerbildet.
Dette blir jo som å ta en Flatland !
Ingen kompetent fotojury, bare stemmer fra slekt og venner.
Men både jeg og Katta stemmer på Anders sitt bilde !
Han stiller i en klasse for seg, virkelig.

Adventskalendergaver......

Kjerringa sto opp som vanlig, gikk ut på badet og koooste seg. med en lang varm dusj.
Etterpå, skrekk og gru, det var fritt for kaffe ! Jeg ble nærmest desperat. Jeg fant litt kaffe i kaffefilteret fra i går morges, kokte det i kaffekjelen...........Grøss og fyse, det smakte alt annet enn den morgenkaffen jeg var blitt bortskjemt med den siste tida. Men i nøden spiste fanden fluer, men han sa ingenting om at de smakte godt.
Nåja, man overlever det meste,
Etterpå var det Gjengangeren sin tur. Hasj og desslike på Orerønningen U-skole. Triste greier.
Men kanskje lite gjennomtenkt å skrive i avisen at politiet skulle komme med narkotikahund for å se om de kunne finne stoff gjemt på skolens område. Som å utbasunere: Hallooo, kom og hent det dere har gjemt, for snart kommer politiet og sjekker !
En annen ting som irriterer meg er alt det maset om advenkalendergaver. Hvem har funet på det tullet ?
Julaften er 24. desember, og da er det gaveutdeling, eller 1. juledag for de som feirer jula på den dagen.
En gave i 24 dager er et overskuddsfenomen, og gavene er med på å gjøre søppelbergene større og heve varmen noen milligrader.  Det er bare tøys og tull og jåleri.
Man kan glede seg til jul uten alt det tralet. Vi fikk utdelt en rå potet og 24 fyrstikker hver. Så laget vi et "piggsvin", og dro vi ut en fyrstikk for hver dag fram til julaften. Og ingen skal få innbilt oss at vi ikke gledet oss til jul. Adventstiden var magisk. Det ble mørkere og mørkere ute. Det var tenning av julegrana midt i tettstedet. Butikkene tok bort det hemmelighetsfulle gråpapiret fra utstillingsrutene og åpenbarte de mest fantastiske utstillingene med nisser, elektriske tog, pakker og glitter.
Etterhvert kom det adventskalendere med bilder bak lukene. Det var også spennende.
Men en gave hver dag i adventstida ? Vi fikk ikke 24 pakker tilsammen på julaften engang.
Og vi overlevde sannelig det også.

Ren fryd

Kjerringa kreket seg inn i dusjen, slo på vannet, venta de vanlige sekundene til varmvannet hadde galoppert fra varmvannstanken i kjelleren de ti metrene til dusjhodet, og nøt.
Det var en utsøkt nytelse og stå der og bare dusje, leeeeenge innenfor glassdørene, som jeg hadde drømt om i noen måneder.
Og bare gå rett ut av dusjen og tørke seg uten å være redd for å snuble i en dum kant.
Litt vann ble det der det ikke skulle være, men ikke verre enn forventet.
Med andre ord et høyst vellykket prosjekt.
Den næreste har slått til igjen med perfekt og gjennomtenkt utførelse.
Katta kom inn på badet og la seg langflat og nøt hun også, varmen, som av praktiske grunner hadde vært avslått i over en uke, gjorde også hennes katteliv herlig etter en halv natt ute i regnet.
Kaffen og knekkebrødet med røkt ørret og majones smakte sannelig dobbelt så godt som vanlig.
Vi er av de heldige vi, Katta og jeg.
Og det vet vi å sette stor pris på.

Innspurt

Siste dagen med kattevask, for nå er herligheten på plass. Ferdig til laaaaaange dusjer.
Det har vært en travel dag med opptil flere besøk og  mange innkjøp for å få alt på stell.
Og som siste post på programmet, få satt på de nye piggdekkene.
Nå kan jeg lene meg tilbake og beundre magien, som den næreste har utført.
Baderommet ble dobbelt så stort og ti ganger så funksjonelt.
Og alle hjerter gleder seg.

Dette blir jo rene interiørbloggen, men skitt au. Sånn ser det i alle fall ut på badet i Rosehuset. 

Dårlig forbindelse

Kjerringa har sagt det før. Mange ganger, men tillater seg å si det igjen: Hun har altfor dårlig og ustabil internettforbindelse.
Og kommunikasjon på alle plan er alfa og omega i vårt informasjonssamfunn, synes jeg.
Det reklameres og lovprises i høye toner alt man kan få  bare man velger akkurat Den leverandøren, men når man så gjør det, er det ingen forskjell fra det forrige. Man ramler ut eller kommer ikke inn i det hele tatt. Det går mer enn tregt.
Det er ikke noe iveien med Maccen, men som sagt....
I morra den dag skal jeg klaaaaage, atter en gang.
Det er søndag, og sola skinner, bare nøyaktig fjorten dager igjen til første søndag i advent. Så er det jul fire uker etter det igjen, og så kan man begynne å glede seg til våren og de første spede skuddene som bryter gjennom halvfrossen jord.
Idag tok jeg inn svibler som har stått til driving ute i skjulet i tre måneder med ei pappeske over seg for ikke å komme for fort.
Jeg er ikke så sikker på resultatet, men moro er det lell.
Og i dag er det smaksdag på pinnekjøtt med kålrotstappe og hvit saus.
Selveste julemiddagen skal testes. Det høres kanskje rart ut med hvit saus til salt kjøtt, men det smaker vidunderlig.
Og huset er fylt av pinnekjøttlukt. MMMMMM. Vi går med sikkel langt nedpå haka snart.

Clementiner og tidskapsel

Nok en dag uten morgendusj, men likevel står det til liv.
Å stå opp til ferdig kaffe slår alt. En höjdare, som svenskene sier det.
Ellers er det barnebarnbesøk som er det store.
I dag fant vi ut at vi skulle lage en tidskapsel av baderomsveggen før platene kommer på. Vi tok dagens Gjenganger, skrev navnene våre på den, hva vi hadde til middag idag, hvordan været var og hva vi har gjort i dag, og la ved et kronestykke og en kvittering på dagligvarer og puttet det hele oppi en shoppingbærepose. Den skal få ligge inne veggen og være en overraskelse til nestemann som skal renovere badet.
Så kan vi stå og dusje der og tenke på for en overraskelse som venter neste huseier.
Morsomt både for voksne og barn.
Vi tulla litt med at vi burde legge ved en mobiltelefon, men ingen var villige til å ofre våre smartinger, så det ble med tanken.
Og så spiste vi clementiner og fikk litt julestemning på en grå novemberlørdag, to uker før første søndag i advent.

---og sure er de

Kjerringa sto opp til ren lykke i dag tidlig. Ferdig kaffe og fyr i peisen. Det var noe magisk ved det hele. Den næreste hadde virkelig gjort det koselig for den gamle morra si.
Katta kroet seg også da hun endelig fant det for godt å komme inn.
Kjerringa hadde litt uro i kroppen, for hun hadde et viktig møte kl halv ti, derfor ble hun mer enn veldig glad for omtanken.
Dessuten så hun i avisen at en gammel venninne var gått ut av tiden, så det var litt vemodig på morrakvisten, selv om det ikke var uventet.
Møtet gikk over all forventning. Man ga litt og fikk litt, som vanlig er i sånne sammenhenger.
Ingenting å grue seg til i hvertfall.
Etterpå var det bittelittegrann shopping for å sette skikkelig gullkant på dagen.
Først en snartur innom Flittig Lise, deretter en tur innom Det Internasjonale Markedet. Men der var det dyrt.
Litt oliven og syltede hvitløk og lignende i et plastbeger, 200 kroner takk, madam ! Flåeri, sier jeg. Men da var jo alt sammenblandet, så jeg kunne ikke si neitakk.
Jeg holdt på å ramle på min solide rompe av bare forskrekkelse.
Og da jeg kom hjem og skulle smake på herligheten, så smakte alt likt, surt som fy.
Så det var de dårligste plasserte tohundre kroner hittil.
Men men, man lærer så lenge man har lever, var det en iransk venninne som sa engang, hun stokket litt om på begrepene.
Ellers er dagen så vidt begynt, og nå skal jeg ut og handle litt ordentlig mat, for selveste Tobiassen kommer om noen strakser, og han bare må ha kylling og potetstappe.

Å sånn går nu dagan------

Fremdriften på badet er helt i rute. Og takk for det.
Godeste venninne var innom med bilen og lånte den ut til frakting av dusjdører. Hun har hengerfeste, jeg ikke, selv om jeg har henger.
Logistikken i prosjektet må være i orden for å sikre en jevn fremdrift.
Men andre saker krever også min oppmerksomhet. Familie for eksempel.
Så det helt store overskuddet til å skrive blogg er ikke tilstede idag. Men jeg trøster meg med at det kommer dager etter disse, og takk for det også.

Utfordringer i kø.....

Kjerringa sto opp til ingen dusj, bare kattevask, men det gikk bra det også.
Dusjhjørnet er under renovering. Istedenfor et dusjkabinett, som jeg er livredd for å skli i og slå meg til grønnsak mot kanten på servantbenken (i verste fall oppi mitt hode), så blir det kun to glassdører å forholde seg til, og beina trygt planta på gulvet. Jeg gleder meg vilt og uhemmet. I heldigste fall ferdig i morra, men kanskje ikke før fredag eller noe. Det blir alldeles nydelig med det nye klikkpåplassplatene, der man bare bruker skruer og spesialfug i skjøtene, og vips, så har man livstidsgaranti på dusjing rett på veggen. Tenk det. Ingen membran eller annet herk.
Raskt og greit, selv mor kan omtrent gjøre det, dersom hun hadde hatt litt lenger armer og mer styrke.
Men jeg skjønner i alle fall systemet, og det er også viktig.
Bilen fikk ny registerreim og vannpumpe idag, nesten åttetusen thankyoueversomuch.
Men det er i alle fall bedre enn å måtte skifte hele motoren dersom galt hadde blitt ille.
Så det er mye på tapetet i disse dager for ei gammel, sliten kjerring.
Og nå ikveld et møte med Horten Kommune, kultur, om søknad om støtte til Flerkulturell Kvinnegruppe. Vi fikk faktisk skryt for flott program, og de var enige om at vi måtte fortsette vårt gode arbeid.
Kanskje får vi være på splitternye Senrtum Skole sitt skolekjøkken. Det blir veldig bra.

Strikke, strikke, strikke !

Kjerringa er blitt sååå trendy. I år er det Skappelgenseren som gjelder.
Noen sa at de strikket den på en helg. Det vil jeg gjerne, veldig gjerne, se, Selv om det går litt seinere enn før med strikkepinnene, så går det bare ikke an.
Men de bruker kanskje dobbelt garn ? Jeg bruker bare enkelt, en utrolig myk blanding av ull og alpakkaull.
Og det tar den tida det tar. men det er  koselig med et strikketøy, og dette er så enkelt at man faktisk kan både strikke og se TV, samtidig.
Akkurat nå er det hun islandske ekspresidenten, Vigdis Finbogadottir, som forteller om at de på Island lager islandske ord av utenlandske ord, f. eks. er barometer en luftvekt, på islandsk.
Mens vi her i Norge kaster oss glupske over alle nyord uten å rødme. Vi vanner skamløst ut det norske språket.
Det aller verste er vel at folk etter hvert har problemer med uttalen av så enkle ord som kjøtt, kjole, kjøkken, kjæreste. Iløpet av de siste 5 - 10 årene er de plutselig blitt til sjøtt, sjole,  sjøkken og sjæreste.
Det er så utrolig irriterende for oss som er glade i norsk og prøver å uttale ordene så riktig som mulig, selv med dialekt.
Det virker både simpelt og likegyldig å misbruke norsk på den måten, ikke det minste søtt og sjarmerende. Særlig ikke hvis det attpåtil blir sagt med sånn affektert, slepende, nasal DollyDuckstemme som er det aller siste på området.
Jeg er klar over at vi mottar masse nye ord og uttrykk utenfra, men hvorfor kan vi ikke forsøke, som islendingene, å beholde vårt eget språk og heller gå inn for å fornorske det enda mer ?
Tenker jeg i all min trendyness, her jeg sitter og strikker........

Koselig formiddag, igjen

Kjerringa og hennes medsøstre i Flerkulturell Kvinnegruppe, samt Internasjonal Dansegruppe, Røde Kors, har nå fullført runden på alle sykehjemmene i kommunen med stil.
Mange glade beboere og personale som koste seg med maten vi serverte og med glad sigøynerdans med svingende skjørter og ringlende smykker.
Vi har bragt litt glede, fest og farger inn i deres ellers kanskje monotone hverdag, der den ene dagen er nokså lik den andre. Der kanskje dagens høydepunktet  er om de får kommet seg på do eller ikke, etter all den miserable maten de blir servert fra sentralkjøkkenet.
Vi har fått mange klemmer og smil og forsikringer om at maten vår smakte, idag var den fra Pakistan, Eritrea og Italia, og at dansen og musikken var flott. Noen har sågar våget seg ut på "dansegulvet" på vaklende bein for å få holde rundt en livlig kvinnekropp og kjenne gløden fra forna dar, som det heter i sangen.
En dame hvisket til meg at hun hadde aldri smakt sånn mat, men at den var veldig god.
Andre lurte på om vi ikke kunne komme hver uke og besøke dem.
Jeg tenker på hvor lite som egentlig skal til for å glede våre gamle. Så utrolig lite.  Etpar timer gjør at hverdagen plutselig lyses opp og blir nesten som en fyrverkerikonsert for dem.
Jeg er takknemlig for at jeg får være med å gjøre dagen litt mere levelig for noen.
Veldig glad og veldig takknemlig.

Opp og hopp, kjerringskinn !

Søndag, farsdag og deilig kaffelukt å stå opp til. Jeg har for tiden en "liten" far i huset som pusler rundt sin gamle mor og katta hennes, og som begge er såre takknemlige.
Senere i dag får vi besøk av koselige venner som nesten er blitt som mine barn. De sliter og strever og drømmer om eget hus en gang i fremtiden..... når de har fått skrapt sammen nok til egenkapital og samtidig har bodd og arbeidet tilstrekkelig lenge i landet til å få lån. Nå er det bare under ett år igjen.
Jeg har en dørmatte rett innenfor døra mi. På den står det - Home Sweet Home - Og hver gang de kommer til meg, stopper husfaren opp og leser de tre ordene høyt. Som et mantra. Og jeg ser det på han at han drømmer om det samme en gang.
Idag skal jeg ut og kjøpe en sånn marsipanfarsdagskake, og så har jeg tenkt å bake en eplekake.
Jeg er rimelig sikker på at det kommer flere innom...........

Redd det som reddes kan........

Kjerringa stavret seg opp og inn i dusjen, mens hun gledet seg til deilig kaffe og Gjengangeren, som var henta inn. Katta var også på plass, så alt var såre vel.
For to dager siden hadde Gjengangerens nettavis en avstemming om hvor interessert vanlige mennesker  var i Vestfoldfestspillende, inkl. Fyrverkerikonserten.
52 % hadde svart at det ikke interesserte dem i det hele tatt.
I dagens Gjenganger kan vi lese at styret i Fyrverkerikonserten har trukket seg grunnet for dårlige kår for konserten.
Og så smeller Ordføreren til med at han skal redde Fyrverkerikonserten.
Så bra da, men jeg tror det er andre områder i kommunen som trenger å bli reddet.
For å redde Fyrverkerikonserten så må det jo finnes penger et eller annet annet sted.
Mitt råd er at de pengene styres mot eldreomsorgen, for den er virkelig stebarnet i kommunene. Det ligger og sitter meget syke eldre rundt om i hjemmene sine og får besøk av hjemmesykepleien opptil 6 ganger per døgn. Mange er så demente at de faller i ett sett og slår seg og brekker bein og ingen bryr seg. Men det finnes jo ikke sykehjemsplasser til dem, selv om de både er flere ogåtti og nitti år. De kommer seg ikke på do, så de må sitte med bleier som hoper seg opp i sekker på utsida av døra fordi Vesar bare tar det som er i kassene. Hvem har ansvaret for resten ?
Det er ikke bare fårikålen i kommunen som er uspiselig,  det er hele eldreomsorgen det er noe feil med.
Fyrverkerikonsert er en luksus som folk kan betale det det koster for. Det er mer som en glasur på kommunekaka.
Alderdom og sykdom går ikke over og ingen tjener på den eller orker å tenke på hvor forferdelig det egentlig er og hvor mange sykehjemsplasser som mangler i kommunen.
Så, hr. Ordfører, redd heller litt av verdigheten til disse aller svakeste i kommunen vår.

Duppeditter

Kjerringa sto opp idag og visste at det var minst to ubehagelige saker som lå og venta på henne. Det er en ekkel følelse, egentlig.
Den ene er skifting av øyelinseplaster. Ubehagelig, men raskt gjort. Det andre er at den såkalte smarttelefonladeren hadde tatt kvelden, og at kanskje både telefon og lader måtte leveres inn på Expert.
Telefonen var totalt rensket for strøm, no connection. Og bare det er ganske nifst. Uten kontakt med omverden og en usikker internettkontakt.  Hvordan skal dette gå?
Brormajnn ringte på hustelefonen, jada, jeg har det også. Han hadde forsøkt mobilen men ikke fått kontakt. Vi begynte å prate om avhengighet av alle disse duppedittene vi omgir oss med og hjelpeløsheten når de svikter oss. Vi fant ut at mesteparten av livet hadde vi faktisk klart oss uten.
Og klart oss f... så godt. Noen ganger er de faktisk mer til plage enn til glede. Man er tilgjengelig 24/7, og det er ikke alltid så sunt.
Dessuten, når vi møtes, sitter som regel ungene og plukker med ipad eller hva de nå heter disse spillgreiene, og vi voksne sitter og fikler med smarttelefonen våre, for vi vil  ikke gå glipp av nyheter eller oppdateringer på FB eller den minste Sms, selv om den bare er fra Kappahl med et uinteressant tilbud.
Vi gjør oss til slave av teknikkens vidunderlige verden istedenfor å sette oss ned og spille et spill, Monopol, Ludo, Yatzy eller Vri Åtter og prate sammen om dette og hint.
Er det kanskje blitt så farlig å slippe folk innpå oss ?
Kanskje duppedittene hjelper oss til å holde denne avstanden som vi er blitt så avhengige av.
Hvis du spør noen om hvordan de har det, så forventer du faktisk  - Jo, takk, bare bra - med et smil. Du vil absolutt ikke høre om ondtene eller uroen eller redselen eller om hvordan de egentlig har det.
Hvorfor ikke ?  Jeg tror vi vil ha distanse til alt som er trist og leit, fordi vi har mista alt som heter empati og en god del av medmenneskeligheten underveis i kappløpet om de kuleste eiendelene.
Jeg fant heldigvis en lader i en skuff, så nå ligger min smarting på lading ihvertfall, og takk for det !.

Gode venner og familie

Kjerringa føler seg så utrolig heldig og velsignet. Hun er ikke før kravlet seg ut av senga før det strømmer på med besøk og telefoner.
Uten noen grunn, bare fordi de hadde lyst til å se meg eller snakke med meg.
Så dagens blogg får være en sånn gledesblogg.om hvor glad jeg er for at jeg har så mange som bryr seg om meg.
Og i går kveld, da jeg kom hjem fra møte i Flerkulturell Kvinnegruppe, lå det en pakke med mat og en rød rose fra søte Rupinder på Himalaya Tandori, og venta på meg. Bare fordi hun likte bloggen min igår så godt.
Så jeg er velsignet i alle kulturer og religioner. Kan man ha det bedre ?
Og i dag har koselig søte niese vært innom og søster med herlige Alfredsen også.
Samt telefoner fra brormajnn og venner.
Niese bemerket at det var som å være på et sentralbord.
Men jeg er glad og velsignet.
Snart skal jeg til tannlege Gunvor og få renset opp i møblementet.
Gruer meg bittelitt.....brrrrrrrrrrr !

Takk !

Kjerringa var ikke helt sikker i går da hun gikk til køys, men ble overbevist da hun slo på radioen på badet og fikk med seg Obamas takketale.
Og jeg takker og takker også.
Mange tror at det er et valg som ikke angår oss, men tenk dere om, det angår oss på så altfor mange måter.
Vi snakker om verdens mektigste mann. Vi snakker om hva de finner på der borte i ville vesten som vi i lille Norge pent må følge med  på fordi vi har avtaler og allianser med dem.
Tenk NATO, så skjønner dere hva det er snakk om. En fredelig president som konsentrerer seg om indre anliggender, som helsestell, skole og arbeidsplasser og, ikke minst, innfører skatt for de rikeste. Akkurat der er det vel det butter mest. Mitt Romney synes jo at de fattige ikke er verd helsestell. Og han er imot skatter for de rikeste, derfor er bl.a. Donald Trump så rasende idag. Han er en av verdens rikeste menn, men nekter å bidra til at de svakeste i samfunnet skal få et verdig liv med helsestell og ordentlig skoletilbud og eldreomsorg.
Jaja, det var dagens lille innføring i storpolitikken.
For vi vil ikke ha mere krig, verken i Europa eller andre steder.
Vi vil ha fred og masse kjærlighet og rettferdighet for alle.
Peace and love, brothers and sisters !

SJOKK

Kjerringa sto opp med mye i hodet. Mat skulle lages, mye skulle organiseres. Idag er det Åsgårdstrand Sykehjem som skal besøkes. Katta tuslet rundt beina til hun blei lei og gikk opp og la seg i prinsessesenga, som er yndlingssovestedet hennes når det blir for mye stress nede.
Jeg gjorde meg ferdig med maten jeg skulle servere der ute, makaroni and cheese med løk, hvitløk og forskjellige godsaker i. Plutselig ringte det på døra. Utenfor sto det en mann med et sørgmodig uttrykk i ansiktet. Han spurte om jeg hadde en spraglete liten katt. Det måtte jeg jo tilstå, selv om liten ikke akkurat var det jeg ville betegnet henne som.
Ja, fortsatte mannen, hun ble nettopp påkjørt av en drosje i krysset, og hun ble hardt skadet og kreket seg opp gjennom gata. Jeg fikk nesten hjertestans, frøs og svetta om hverandre, mens jeg lurte på hvordan hun hadde kommet seg ut.
Jeg beina, nei, jeg fløy opp på loftet for å se om hun var der. Og det var hun, i sin skjønneste, vakreste mjukeste, kjærligste kattesøvn i prinsessesenga.
Jeg ned med gladmeldinga til den triste mannen, for det var jo ei katt som var påkjørt, men Gud skje takk og lov, ikke min supervidunderlige elskede Katta.
Jeg sa at de måtte varsle veterinær og politi, for det var tydeligvis et dyr som led fryktelig oppimellom under noe. Og det skulle han gjøre.
Men fremdeles kjenner jeg på redselen og sjokket.

Gråmandag

Kjerringa er heldig. Tenk å få våkne opp til deilig kaffelukt hver morra. Det er rene kickstarten på en ellers grå senhøstdag.
Katta er inne hele natta nå, så nå må hun slippes ut istedetfor inn. Men det er en meget rask tur før hun kommer inn igjen. Katta er blitt like heimkjær som jeg er.
Gjengangeren bringer dårlig nytt. En konsulent er leid inn for å spare inn på helsesekroren, for den er den minst lønnsomme sektoren i kommmunen. Hva er dette for noe tull ?
Når ble det lønnsomt for noen å være syk og gammel eller hjelptrengende på andre måter ? Det måtte isåfall være den gangen dfor 70 - 80 år siden da de kokte såpe på folk eller laget lampeskjermer av skinnet deres.
Unnskyld meg, men dette er sterk kost.
Utrede turnus og gjøre folk i helsevesenet gladere og mer fornøyde med jobben  si. Få sykefraværet ned ?
Den eneste løsninga er faktisk å ansette flere folk, gjøre jobben deres mer overkommelig. Turnus har de jo fra før, og enn så lenge har man ikke lært seg til å dele mennesker i to og få de til å overleve og jobbe.
Jeg fatter ikke hvor Rådmannen får alle disse syke ideene sine fra.
Og hva koster ikke sånne konsulenter ? Flere hundretusen, som kunne vært brukt mer fornuftig.
Nei, innfør behovsprøvd eiendomsskatt, da har vi nok til å ta vare på våre svakeste i kommunen på en verdig måte.
Men jeg er jo bare ei gammel Kjerring som burde vite bedre enn å blande meg inn i "poletikken", for ikke å si polemikken.

Søndagslykke

Kjerringa sto opp i morges etter en litt urolig natt. Det ble litt mye lutefisk og godis i gårkveld.
Men det var moro og deilig og koselig og nesten fredelig. Ludoen ble en smule høylytt selv om reglene var terpet, opplest og vedtatt.....og til og med dommer utnevnt.
Merkelig hvor mange rare regler som er ute og går. Men reglene på innsida av lokket skulle følges, pluss noen egendefinerte som ble vedtatt med demokratisk håndsopprekking og deretter punktvis nedskrevet.
Så kunne spillet begynne. Det begynte så pent med pappa og sønn på hvert "lag", men endte opp alle mot alle. Nesten tårer, trusler om utsetting i skogen hvis han ble slått inn, nekting av lommepenger hvis samme, rå latter når noen likevel gjorde det, tross haglbyger av forannevnte trusler fra dårlige tapere.
I det hele tatt, jeg visste ikke at det uskyldige lille Ludospillet kunne forårsake så mye gøy og moro, ikke minst for oss som hørte og så på.
Men som alle gode ting, så tok også det slutt. Og halv elleve kåret vi en taper, som fikk premie.
Og så dro noen hver til sist, mens noen ble igjen.
Og nå er huset i oppvåkningsfasen. Føtter som tasser rundt, kaffeduft, en som drunter litt i senga med spill og Donald......og ei  mamma og bestemor som bare er lykkelig tilstede.
Livet er såre godt.

Lutefisklørdag

Kjerringa sto opp da Katta la seg tungt over skankan hennes. Kaffen var klar, og Katta fikk maten sin. Dagen var oppe og gikk.
Og idag er det Lutefisk med gjester etter litt forsinket Halloweengang ved tre av dem.
Været er ikke det aller beste, men som kjent; - Det finnes ikke dårlig være, bare dårlige klær - !
Si det til en av dem som ble rammet av Sinte Sandy. I beste fall får du deg en på kjeften, hvis du ikke blir skutt.
Så det med dårlige klær lar vi ligge for en stund i allefall.
Og så er nok et ikon innen norsk musikk og viseverden vandret til de evige tonemarker. Kanskje lager og synger han morsomme sanger for englekoret. Han likte jo ikke måker, håper han holder ut med alle de bevingede skjønnhetene der oppe og faktisk synes at det er All Right !
Så hvil i fred, Odd Børretzen !

Atter en fredag

Herlig oppvåkning til liflig kaffeduft og Katta på besøk i senga.
Livet er herlig, dere.
Jeg sto opp og gjennomførte mine vanlige morgenrutiner i fin stil. Å. så godt den kaffen smaker som man ikke har laget selv.
En søkkvåt Gjenganger ble finlest, men det var absolutt ingenting å irritere seg over, bortsett fra den broutredninga. Hvorfor er det så mye vanskeligere å bygge bro over Oslofjorden enn det er å bygge den over Øresund (Sverige/Danmark) eller broen over til Øland. den er lang, den. Og de kunne landet Oslofjordbroen på Jeløya, med forankring på Gullholmen, eller med forankring på Bastøya og over til Rygge. Hvorfor ta den lengste veien ? Da må den jo bli høy og umulig å få til. Men jeg er ingen ekspert eller brobygger i ordets rette forstand, så jeg skal bare holde kjeft. Men det hadde vært stilig med bro istedetfor de j... fergene.
Hvorfor må de hente erfaring og ekspertise fra Nordsjøen ? For å bygge en bro i  innlandsfjord ?
Og hva med Golden Gate ? Den ståt nå fjellstøtt etter nesten 90 år og er blitt en attraksjon og et landemerke og er blitt besunget  -San Fransisco, open your Golden Gate tamtataramta.......-
Men her på berget skal alt være sa vondt og vanskelig, mens vi trutt og stadig blir tappet for penger av BastøFosenselskapet, som tjener millioner, for ikke å si milliarder på å gi oss en halvgod fergeløsning, mens de flirer i barten hele veien til banken sin der oppe i trønderlandet.
Joda, det var da noe å irritere seg over i dag også !

Knapper og glansbilder

Kjerringa sto opp til atter en vidunderlig morgen med kaffeduft. Rask dusj, lage til en speltpotetkake med aioli og bøkling og ei velsigna svær bøtte med den herligste kaffe, brygget av den næreste kjæreste, som er kommet innom. Livet er herlig.
Jeg pilte ut og henta Gjengangeren, for jeg må jo vite hva jeg skal bry meg med i dag også. Ingen fullkommen dag uten kaffe og Gjengangeren, det er i hvertfall helt sikkert.
Og jada, der var det mye å irritere seg både grønn og blå over.
Budsjettforslaget: Hvor mye skal de kutte i helse og skole før vi må begynne å snakke om direkte avliving av syke og hjelpeløse mennesker over en viss alder ?
Og det samme med barn med spesielle behov ?
Mens politikerne og administrasjonen bare blir mer og mer velfødde der de sitter.
Jeg har snart ikke ord.
Hvordan kan de ha samvittighet til å klubbe gjennom noe slikt ?
Jeg oppfordrer alle "mine" lesere, alle dere 60, til å stå opp og protestere!  Til å rope ut foran rådhuset at slik vil vi ikke at vår kjære og nære og alle de andre hjelptrengende skal ha det ! Kutt heller ned på administrasjonen, godtgjørelsene til politikerne, konsulentene, hva som helst annet ! La våre gamle og hjelptrengende og ungene våre få et verdig liv i denne vakre lille byen vår !
Rop det ut !
Og de stakkars hjelperne kan ikke jobbe for knapper og glansbilder til de stuper. En styrer for tre sykehjem ?
Unnskyld meg, men har politikerne vært rundt på de tre sykehjemmene i kommunen og sjekket hva som foregår ?
Mangel på personale, beboere som er totalt hjelptrengende på alle områder, og det samme er tilfelle for de som ligger rundt om i heimene sine og er avhengig av hjemmebaserte tjenester.
Våkn opp! Vi kan ikke være bekjent av en s.k. velferdsstat som behandler de aller svakeste så jævli. Unnskyld uttrykket, men det er ordet.

Overkvinnet........

I natt har Katta vært inne, og hun plaga ikke Kjerringa en eneste gang med at hun ville ut, men hun var utrolig rask til utgangsdøra da Kjerringa sto opp.
Klar melding. Lufte seg godt på kvelden og sove inne så lenge dette hvite, kalde ligger på bakken.
Men jeg ble overmannet, for ikke å si overkvinnet av julestemning da jeg vasset ut til postboksen og henta Gjengangeren.
Det manglet bare at en liten nisse tittet ut fra vedskjulet.
Idag er den Indre Havn Sykehjem som skal besøkes med mat og sigøynerdans. Jeg skal lage makaronigryte med hvitløk og sopp.
Godeste vennninne lager sikkert noe spennende, som vanlig, og eritreisk venninne skulle lage den spesielle brødkaken fra Eritrea som hun er spesialist på.
Jeg håper "forestillinga" blir like vellykka som den på Borre sykehjem.
I kveld er det styremøte i Frivilligsentralen.
Dette er spennende, for nå begynner det snart å nærme seg ansettelse av daglig leder, har jeg hørt rykter om, for det betyr vel at Frivilligsentralen snart er oppe og står på egne bein.
Jeg håper at folk i Horten er full av frivillighetsånd og dugnadsånd og alle gode ånder som bare måtte finnes.
Ikke sånne utidige, tiggende små monsterånder som skal plage oss ikveld.
Jeg synes at Halloween har tatt helt av, Handelsstanden ler hele veien til banken, og småtrolla blir offer for en økonomisk utnytting som er helt hinsides all fornuft. For her nytter det ikke bare å klippe hull i et laken, nei det skal kjøpes skikkelige kostymer i dyre dommer.
Ei dame fortalte at etter at hun og mannen delte ut frukt istedenfor godis, så fikk de aldri mer besøk av disse små, uhyggelige skapningene igjen.

Julestemning ?

Kjerringa var spent da hun gløttet på persiennene i morres. Lå snøen eller var den borte ? Den lå, og ei forfrossen katt åpenbarte seg i synsfeltet hennes. Og så var dagen igang.
Det var glatt som fy ute i gata, så bilene hadde litt problemer med å komme seg opp den lille bakken fra Englegata til Langgata. Sikkert noen som ikke hadde lagt om til vinterføre i hodet sitt og på bilen.
Men foreløpig har jeg sluppet å få besøk inn gjennom hagegjerdet.
Og snøen ? Den ligger pent i bedene og på plenen. Gangstien er tørr og fin og ikke glatt. Jeg fikk testa det ut da jeg gikk etter Gjengangeren.
Trist lesing der. Ny mann over fra Høyre til en uavhengig tilværelse. Hva er det med det partiet ? Klarer de ikke å holde fred i rekkene, eller er det en leder som vil være altfor mye leder og dermed splitter for å herske. Ikke vet jeg, de styrer nå med sitt der borte, og jeg med mitt.
I USA ble det visst et sjokk at alle prognoser slo til når de gjaldt Sandy den sinte. Over 7 mill. uten strøm ? Ufattelig. Tre ganger alle norske husstander omtrent. Hvordan klarer de seg ? Det er ikke mange som kan fyre i ovnen eller peisen der borte i de store skyskraperhjemmene sine, og da blir det kaldt. For ikke å snakke om at de som bor langt oppe i etasjene må bruke en halv arbeidsdag for å komme seg ned på bakkeplan. Heisene står jo. Håper bare ingen var inni dem når de stoppet ! Grøss, jeg og min klaustrofobi !
Det er skummelt når man er helt avhengig av strøm til alt man har. Jeg er glad for at jeg både har peis og en gammel parafinlampe som virker. Skulle ønsket meg en ovn med kokeplate, men man kan ikke få alt. Det verste er vel at all kommunikasjon er avhengig av strøm. som TV, telefon og data. En radio med batterier er ikke uvanlig, men en PC med batteri som ikke trenger oppladning, eller en mobiltelefon eller alt dette andre som vi bare stikker støpslet inn i kontakten og forventer skal virke.
Man får mange rare tanker når sånne ting skjer, for det kunne skjedd her også..........

Travle tider

Idag våknet Kjerringa med en vag følelse av at det var noe viktig som skulle skje.
Og ganske riktig, boka ga klar beskjed. Idag skal vi på Borre sykehjem for å gi beboerne et fargerkt lysglimt på en ellers grå og våt oktoberdag.
Godeste venninne skal lage linse og risgryte, jeg skal lage olivenbrød, venninne fra Eritrea skal lage kaffeseremoni og to andre gode venninner skal danse forrykende sigøynerdans med svingende skjørter og klirrende smykker.
Håper opplegget vårt faller i smak og syn og hørsel, for vi skal "turnere" med samme opplegget på alle fire sykehjemmene iløpet av de kommende fjorten dagene.
Så nå står deigen til heving. Og jeg må skjære oliven i passe små biter til å stikke ned i brødet før det etterhever i langpanna, sammen med litt grovt havsalt og olje. Håper det blir bra.
Om to timer blir jeg henta med brød og veldig fargerik gardin,  made in India.

Forberedelser til våren

Da Kjerringa sto opp idag bestemte hun seg for at idag var dagen for forberedelser og rydding til våren. Og som sagt, så gjort.
Alle sommersaker og pynt inn i uthuset. Utrolig luksus med et uthus med to rom. Ett for ved og ett for potter og planteting og sånt.
Og så, kronen på verket, sette tulipanløkene i jorda.
Nå er alt på plass. Jeg har til og med vært på Furulund og spist rødspette med tilbehør. Deilig.
Utrolig som man kan kose seg selv om det er litt hustri og kaldt ute.
Nå kan jeg lene meg tilbake, fyre i peisen og vente på våren,
Men først har vi den magiske og fantastiske jula.
Jeg tør nesten ikke tenke på all julepynten jeg får plass til her i Rosehuset. Jeg har en hel amerikakoffert full av pynt fra Jesu fødsel og opp, omtrent. I år tenkte jeg å sortere og kaste det som er altfor plasticfantastic, fra70-tallet og bare beholde det aller eldste fra bestemor og alt i glass og nissegjenget og........
Nuvel. kanskje det ikke blir så mye kasting likevel ?
Uff, jeg er håpløs !
Jeg er enig med meg selv i at vinteren egentlig er ei fantastisk tid, egentlig. I alle fall jula og når man er kommet uti februar og bortimot mars, helst skriver april...
Da vil vel alle de herlige tulipanløkene jeg har gravd møysommelig ned idag, titte opp igjen,