Søndag med kos

Kjerringa sto opp idet en svart og hvit, hårete skygge fór forbi henne og forsvant ut soveromsvinduet fortere enn svint.
Hva i .......  er dette ? Hvor er Vakt-Katta ?
Hun kom gjespende og fornøyd vandrende fra soveplassen sin i sofaen. Nå forsto jeg ingenting. Matskåla var reinslikka, og Katta var så fornøyd ?
Konklusjon: Katta har fått seg en liten bestevenninne. Så trivelig. Synd at den lille kroppen er så redd av seg.
Her har jeg kanskje løsninga på at Katta har holdt seg hjemme så lenge. Hun er iferd med å bygge seg et lite kattenettverk. Hun har antakelig forstått at man er sterkere sammen enn alene. En skikkelig sosialistisk katt. Deler på det hun har og inviterer venner på overnatting. That I can like !
Og jeg har sannelig klart å kjøpe meg "nytt" salongbord nå på morrakvisten.
Min søte nabo skulle selge sitt. Det kommer over nå om noen få strakser. Det er hvitt (bombe), lavt med dreide ben og skuff, akkurat plass til Monopolen og de andre spillene.
Jeg skal bare sette hjul på det, for det er så utrolig praktisk når man har en luke til kjellerrommet under teppet.
Og senere idag får jeg koselig fårikålmiddagsbesøk. Antall litt ukjent på nåværende tidspunkt, men sannsynligvis fem stk. Gleder meg. Alle har hjulpet meg masse i oppussings- og innflyttingsarbeidet.
Etterhvert skal jeg invitere alle sammen, men jeg må ta det puljevis.
Nå må jeg bare opp og hente litt cash i veggen, til bordet.
Siste nytt om Katta: Naboen fortalte det da han var med bordet. De har en mellompuddel, en rasende kattejeger. Katta hadde kommet over, satt seg ned rett foran han og vasket seg. Nabohund forsøkte å lukte bort på henne, men fikk en sviende ørefik i retur så han fløy pipende inn!
Sa jeg ikke at Katta var av det tøffe slaget ?

Koselig morgen

Kjerringa hadde akkurat stått opp til en grå lørdag da telefonen ringte og en blid stemme lurte på om jeg var hjemme og oppe og hadde kaffe.
Det var min bror med koselige følge som var på tur til Sverige og bare hadde lyst å komme innom for en prat.
Og det ble en veldig koselig prat som jeg tar med meg inn i den nye dagen. Mange tanker og ideer ble spilt fram og tilbake over kjøkkenbordet. Mye ga meg nye vinklinger og innsyn i denne mangfoldige verden. Og dette lille, smilende mennesket som kryper inn i hjertet til folk, og som har en jernvilje og et ståpåhumør som mange kunne lært mye av.
Stolt av å bli kjent med deg !
Resten av dagen blir sikkert også flott. Gode venninne fra Eritrea kommer innom en tur.
Og heldigvis, Katta er hjertelig tilstede fremdeles.
Kanskje hun må ha en sånn rundtur en gang i uka ?
Hva vet jeg. Jeg gleder meg bare over at hun merog mer foretrekker meg og Rosehuset til å henslepe sine dager hos.

Katta ?

Kjerringa våknet opp til et kattetomt hus, og fremdeles er hun savnet. Hmmmmmmmmmm.

Liker det ikke, men jeg kan ikke sette henne i tjor, så jeg stoler på hennes sterke overlevelsesinstinkt og minst ni liv.

Idag har det vært en trivelig bruktbutikkdag. Først på kommunens bruktbutikk på gamle brannstasjonen. Der var det bl.a. en slangeskinnsveske (ekte) og en tigergutt med leopardpels som fulgte med hjem. På Skoppum hos søte Elisabet var det både koselig skravvel og noen bilderammer som ble med for en slikk og ingenting. 

Min godeste venninne er på jakt etter et litt pent sybord, til å sitte og sy ved, så jeg følger bare med henne rundt.

Og hun falt for noen alldeles vakre deler til et gammelt Porsgrunnporselens middagsservise med blekrosa roser på.

Så da ble også hun fornøyd med dagens fangst.

Og vakkert vær har vi også hatt på vår lille jaktutflukt. Mer kan man vel ikke ønske seg ?

Jo, at Katta kommer spaserende inn med halen rett tilværs.

Knapt tre måneder.......

Kjerringa våknet opp til en nydelig, frisk høstdag. Katta også. Hun fikk kylling til frokost og var veldig fornøyd.
Kjerringa koste seg med skikkelig, svensk knekkebrød med fruktsalat og laks, samt ei bøtte med den vanlige, øyeåpnerkaffen.
Joho, dagen kan komme, vi er forberedt !
Og JT er kommet vel fram til sin far og søsken i Italia. Jeg gleder meg til å se bilder og få beskrivelse av oppussinga av et flere hundre år gammelt hus med innebygd grotte, tre etasjer, kjøkken med grue i underetasjen, druepresse og alskens.
Kanskje jeg kan overvinne min flyskrekk og dra nedover neste år ?
Noe å tenke på i alle fall.
Men først og fremst er jeg begynt å glede meg til jul. Ja, faktisk.
Hvis alle som er bedt, kommer, så blir det ei fantastisk julefeiring med minst 5, kanskje 6 overnattingsgjester og 2 - 3 "daggjester".
DET ønsker jeg meg til jul.
Trivelige folk, prating, spille spill, lage god mat sammen og kooooooose oss. Alle er herlige mennesker med mange forskjellige interesser og ståsted.
For meg er det dette jula handler om. Ikke gavene, vi har alle mer enn vi klarer å forbruke og slite ut iløpet av flere liv,  men det å være sammen og føle at man er sammen med mennesker som ikke ønsker å være noe annet sted enn akkurat der og da.
Og at man kan mimre sammen om tidligere tiders jul, kanskje savne noen som ikke er tilstede, og aldri mer vil være det, og ha forståelse og respekt for hverandres savn og levd liv.
Det må vel være julens aller største budskap ? Respekt og forståelse......og GLEDE.

Som fargene i dette teppet.

Så mange drømmer...om Horten

Kjerringa sto opp til gråvær og høstregn idag også. Rosebladene fyker rundt husnovene. Men det er sånn det er. Akkurat når man tror det skal bli bittelitt sommer igjen, så slår høsten til for fullt og øser bøttevis med ufyselig regnvær nedover rettferdige og urettferdige.
Min aller kjæreste, enbårne fyker avsted oppimellom skylagene, på vei til London og videre til solrike Calabria i Italia. Jeg gleder meg på hans vegne, for der er det bortimot 30+ og bra for han.
Så får vi andre holde fortet så lenge.
Og jeg ønsker meg ikke 30 varmegrader, det skal være sikkert og visst.
Men mange drømmer seg til varme strøk, mens andre drømmer om Horten og byens fremtid. Jeg leser i Gjengangeren at drømmene stort sett går på mer utbygging. Jeg tror ikke jeg er så enig i at det er løsninga. Det er nok bosteder, men få vil flytte til en by som ramler fra hverandre innenfra. Innsparing på eldreomsorgen, på barn og unge, eks. salg av Vellet i Åsgårdstrand, og stille nedlegging av servicefunksjoner, eks. Posten, enkelte bussruter, og mye annet av det som gjør en by til en by bare forsvinner.
Det er ikke nok  med Høyskole og bibliotek.

Og som han sa på møtet igår, en dårlig arkitekt er like dyr som en god arkitekt. Min mening er at noen har vært utrolig ivrig i jakten på de aller dårligste arkitektene til de siste årenes utbygging. Noe som har bidratt til å gjøre vakre, lille Horten til bortimot en skamplett på norgeskartet.Samtidig som politikerne har gjort og gjør sitt aller beste for å la flotte, offentlige bygg råtne på rot, eks Storgt, 37. Et praktbygg som forfaller mer og mer og stinker kloakk. 

Det er en skam.

Greit nok at vi kan velge inn nye politikere hvert fjerde år, som ordføreren noe sleivete bemerket. Men det hjelper lite når de aldri holder hva de lover

Privatiseringsspøkelset er her, igjen

Kjerringa sto opp til en skikkelig våt høstdag. Jeg tror ikke engang Katta har vært ute iløpet av natta. Hun så ganske forknytt ut da jeg sto opp, og pilte rundt hushjørnet som en strek da jeg henta avisen.
Straks etter var hun inne igjen i varmen. Så det var nok et hasteærend.
Gjengangeren kom med den forbausende nyheten at store deler av tjenestene innen kommunen skulle legges ut på anbud.
Jeg og fru Nævra og noen få til ble absolutt ikke forbauset. Dette har vi venta på lenge. Og de begynner nederst, med sliterne. Vaktmestertjenesten og kantinepersonalet. Hvorfor kan de ikke for en gangs skyld begynne med å legge de høyestløntes stillinger ut på anbud ? DET ville virkelig ha forbauset oss.
Og tenk dere hvor mye de kunne spart da !
Men at privatisering og ønsker om inntjening forbauser noen i en høyrestyrt kommune er vel å dra lua vel langt nedover øyne og ører.
Og gågata skal bestå et år til, minst. Og så lenge de kaller det prøveordning så slipper kommunen å ha utgifter på støyskjerming og desslike i de berørte omkjøringsgatene. Smart.
Jeg er veldig glad for at jeg bor i et gatekryss som ikke er mer berørt enn det alltid har vært.
Men nå kan det sannelig bli litt Indian Summer før høst- og vinterkulda setter inn for alvor...selv om jeg gleder meg til å fyre i peisen.

Mandag i september

Kjerringa sto opp idag også. Katta også. Jeg fant en gave på døra i morges. Søte venninne fra indisk hadde vært med deilig mat til meg seint igår etter jeg hadde lagt meg og sovnet.
Så da har jeg middag idag. Takk, snille Rupinder.
Jeg er glad for at jeg har så gode venner.
Og nå finner heldigvis også Katta både frem og tilbake på tilværelsen sin. Hun labber opp til gammelhuset med jevne mellomrom, og hun labber tilbake.
Ellers elsker hun å sitte i vinduet og følge med alle menneskene som går til og fra sine daglige gjøremål. Rene kattetv.
Når hun ikke sover, noe som er hennes absolutt høyest prioriterte gjøremål.
Så livet ser ut til å ha kommet inn i sin egen rytme her i Rosehuset.......både for meg og Katta.

Ugjenkallelig høst

Kjerringa våknet i natt av at Katta lå på matta foran senga og sang en stygg, truende sang. En inntrenger lå på matta en halv meter fra henne. En liten, hvit og svart fremmedkatt.
Kjerringa dro frem ett av sine løvefres, og vips var fremmedkatta over alle gatekryss.
Så falt roen atter over Rosehuset, og vi sov videre til vi våknet til normal tid.
Og så var det opp og "hoppe", skjønt jeg hoppet en gang for mye ned av sykkelen forrige dagen, så jeg fikk et lyskestrekk som er høyst ubehagelig. Hvile er vel det beste, men i og med at jeg ikke har verken hushjelp eller kammerpike, så må jeg bare kreke meg rundt og gjøre de tingene jeg må gjøre, selv om det går litt saktere enn vanlig. Jeg er bedt i bursdagsselskap idag også, men hvis jeg ikke blir bedre,  må jeg bare melde avbud. Det er allerede bedre, så det "går" seg vel til. Den tid, den sorg.
Men at det er høst kan ikke lenger bortforklares.
Jeg er stygt redd  for at vi ikke kan håpe på noen Indian Summer heller. En av disse varme, solrike høstdagene på rad, der man nesten tror man har fått en ny sommer som skal vare helt til jul.
I år er det nok bare å innse at det var det.
Lavtrykkene ligger allerede i kø over England og uti Nordsjøen med mørke skyer fulle av regn og annen elendighet, som skal tømmes over Vestfold og dalstroka innafor.
Men sure høstdager kan også være trivelige. Med varme i ovnen, tente lys, en kopp kakao, kanskje et koselig besøk man kan spille spill og skravle med.
Eller bare fordype seg alene i en lydbok og et kryssord, gjerne samtidig.

Koselig besøk

Kjerringa kom seg opp til en sur høstdag ute, men inne var det varmt og koseligog en liten tass på 10 år som ville ha havregrøt til frokost.
For en gangs skyld ga Kjerringa avkall på knekkebrødet sitt. Og grøten var god den, med smør, sukker, kanel og rosiner.
Men kaffebøtta mi får du aldri !
Så nå er det koselig og fredelig. Tobias spiller spill, og bestemor blogger. Etterpå får vi kanskje besøk av Dan med familie. Planen er å sette opp en hoop eller basketballring på garasjen, så kan man spille basketball på den steinlagte plassen foran. Perfekt.
Kanskje vi bestiller pizza etterhvert. Ugne høstdager kan gjøres koselige hvis man vil.
Hvis  Dan med følge av en eller annen grunn ikke kommer,  drar vi kanskje på besøk til venninne eller på loppis eller spiller Ludo og lager en kopp kakao og fyrer i peisen.
Gjengangeren og nyhetene i media er fulle av elendighet og tankekors, men ingen i Rosehuset, verken Tobias, Katta eller Kjerringa bryr seg med det  idag.

Og Tobias grusa bestemora si både i gammeldags Monopol og Ludo. Big time !!

Hurra for Spillkongen. Det var utrolig moro. 

Basketball var det uansett ikke vær til idag.

Litt trist

Kjerringa kravlet seg ut av senga idag også. Katta lå på badgulvet og bakte pelsen etter at hun har vært på vandring i nesten ett døgn.
Hun forteller ikke hvor hun har vært .  men ryktet sier at hun har vært oppe på gamle jaktmarker.  Nå er det ikke lenger skyss tilbake, så når kulda etterhvert kommer snikende, tenker jeg at hun holder seg ved heimhusan.
Jeg tenker på min salige pappa da jeg hørte på nyhetene at Korni skulle legge ned produksjonen  sin på Barkåker. Han var avhengig av Korni flatbrød og vann til middagen, så det var det første vi lærte oss når vi skulle dekke middagsbordet, ellers ble det sterkt bebreidende blikk fra Pater Familias, God bless his soul.
Og hva med oss som er avhengige av mølje til pinnekjøttet julaften ? Jeg vet ikke noe annet flatbrød som kan erstatte Kornien
På førstesida i Gjengangeren proklameres det at Vikveien skal stenges for biltrafikk, fordi kommunen ikke har råd til å vedlikeholde den. Det er ei skam.
Denne romantiske veistrekninga, der sikkert mange hortensborgere er blitt til under nyutsprungne bjørketrær og blant duftende hvitveis. .........og 17 - 18 år senere har tatt sine første famlende kjøreforsøk bak rattet i pappas bil.
Jeg har selv en utrolig romantisk opplevelse fra Vikveien. Det var vår, og vi hadde nettopp fått vår første bil, en gul Ford Anglia med reservehjul på støtfangeren bak. Begges førerkort var splitternye den våren, grønne og blanke. Og vi kjørte tur på Vikveien, noe som var veldig vanlig den gangen,
Plutselig fikk jeg se en eng full av hvitveis. så jeg ba min elskede om å kjøre ned på den lille avkjørselen for jeg ville plukke og ta med hjem en bukett. Han så gjorde, og det sto vi. Fast i gjørma som var dekket av hvitveis.
Hvordan vi enn prøvde og hva vi enn gjorde, der vi sto, der sto vi.
Vi hadde ingen annen utvei enn å rusle noen hundre meter tilbake til en gård som lå langs veien og be om traktorhjelp. Bonden ristet på hodet, men kjørte nå ned og trakk oss opp. Han skulle ikke ha noe for jobben, men kjørte avgårde, fremdeles hoderystende. Antakelig tenkte han: - Byfolk ! -
Og hvitveisen ? Den fikk stå i fred ! Hver gang jeg kjører forbi der etterpå har jeg tenkt - Det var der vi ikke plukket hvitveis -.
Og nå skal denne veien, full av minner,  stenges ?
Det er trist for gamle minner, og det er jo bortimot en katastrofe for de som bor der.
Så jeg håper virkelig at kommunen finner penger til å utbedre Vikveien.

Sommerhøst ?

Kjerringa karret seg ut av senga idag også, men Katta var ikke verken å se eller høre. Jaja, ho om det. Men kaffen smaker like godt uansett.
Og vekker opp de siste, slumrende hjernecellene.
Sønn er her fremdeles. Og det er mer enn koselig. Han lokkes ned fra loftet av kaffelukta.  Hvordan våkner de som ikke drikker kaffe på morran, undrer jeg meg virkelig over.
Kanskje de ikke er ordentlig våkne der de vandrer utenfor vinduene mine i raskt trav mot en forhåpentligvis hyggelig jobb, for å tilbringe de neste åtte timene der sammen med forhåpentligvis hyggelige kolleger.
Jeg sitter ved kjøkkenbordet og lurer på hva alle disse raskt hastende menneskene gjør, hvor de skal, hva de forlater, hvor de bor, har de familie, hvordan er livet deres ?
Og jeg spinner videre på tankene og lager liv for dem, slik jeg kunne tenkt meg. Ei sur ei har sikkert krangla med mannen sin eller levert et protesterende barn i barnehagen. En mann, som ser blid og fornøyd ut, har sikkert fått både det ene og det andre på morrakvisten, eller han gleder seg til å komme på jobb og slippe unna familien i åtte timen, minst. Eller kanskje elskerinna venter på kopirommet på jobben........
Slutt å drøm, kjerringskinn. Få deg et liv !
Så mangt kan spinnes sammen ved et kjøkkenbord. Mitt er ideelt plassert i forhold til utsikten mot to gater.
Det er nesten ingen biltrafikk her, for alle disse menneskene som jobber i sentrum har vel ikke råd til å parkere der, så jeg tror jeg har funnet ut av det også.
Langs den gamle "Konserven" i Sørbygata står det tett i tett med parkerte biler. De står så tett at de som eier de må vite at bilen foran eller bak ikke skal ut før de selv skal det. Altså ved arbeidstidens slutt. Og så går de derfra og inn til jobben.
Og sånn går nu dagan, i alle fall morgnene.

En ny sjanse

Kjerringa sto jaggu opp idag også.
Katta har endelig funnet sin plass i verden, og plassen er Rosehuset, heldigvis.
Igår satt hun helt fascinert og hørte på at stæren samlet seg i enorme flokker og satt høyt oppe i et tre i nabohagen og kvitret. Så nært og likevel så fjernt, så jeg at hun tenkte, før hun kom luskende inn med halen slepende etter seg.
Men jeg sitter og ser på Gomorgennorge og blir helt fascinert av hun Jenny Skavlan. Dette oppkommet at gode ideer og latter og moro.
Hun er absolutt for gjenbruk og kommer med gode råd og tips for å sy om gamle Fretexklær eller klær som fortjener en ny sjanse p.g.a. mønster eller stoff.
Min søte nabo, som også er et oppkomme av gode ideer, har tenkt å starte en håndarbeidsgruppe onsdagene på 37. Den skal være åpen for både kvinner og menn som er interessert i forskjellige sorter håndverk og håndarbeid.
Der kan man møtes, alle som kan og alle som vil learn by doing.
Jeg synes at det høres helt fantastisk ut. Man kan ta med symaskin og målebånd og nåleputer og kniver og trevirker og garn og pinner og heklenåler og hva vet jeg.
Så kan vi møtes der, inspirere og skape, nytt av gammelt eller nytt av nytt. Det er mye her i verden som fortjener en ny sjanse.
Tenk så mye snasent man kan få til av noen stoffbiter og litt blonder eller knapper ?
Jeg gleder meg allerede !

En tirsdag i september

Kjerringa sov urolig i natt. Hun ble vekket av et øsende regnvær og vind....og måtte opp og ut og berge inn stativet med to maskinvasker med klær, som ble satt ut i nydelig kveldssol i går.
Men inatt blåste det smådjevler, og regnet pisket meg med gjennomtrengende kraft. Da jeg vel var kommet meg til køys og fått varmen i meg igjen, startet tordenværet.
Katta følte seg visst også usikker, så hun kom og la seg i senga sammen med meg.
Og jeg sovnet nå utpå morrakvisten.
Men etter knekkebrødet med laks og ei bøtte med kaffe, er verden atter et godt sted å oppholde seg, både for meg og Katta.
Været er snart strålende, og nattens rabalder er en saga blott, og knapt nok det.
Klærne er snart blitt tørre inne på vaskerommet også.
Nå er det matpusheren neste for å handle inn fårekjøtt og hodekål, for idag blir det fårikål til den "hjemkomne" sønn.......Og bare det beste er godt nok da.

Fårikålen skal koke lenge og vel for å få den rette foreningen mellom kål. kjøtt og helpepper i egen pepperkoker for å slippe å bruke tida på å plukke pepper.  Etter 3 timer er det duket for høstens aller beste måltid.

Ren luxus

Kjerringa sto opp til plaskende regnvær og sovende katt. Herlig. Og en følelse avat noe gledelig skulle skje idag.
Etter litt tankevirksomhet før kaffen, kom det. Det er idag hun skal nyte det rene og uplettede slaraffenliv.
Jihaa, søte Irina kommer og farer gjennom huset som en hvit tornado, mens jeg nyter det og bare sitter med beina på en krakk.
Og det var koselig da hun kom, litt norsktrening, litt fashionistaprat, hun er utdannet skredder, og tar imot alle sorter syoppdrag, forandringer, skifting av glidelås o.l., så bare gi meg et vink, så skal jeg vinke videre .....og en bøtte med kaffe, samt prat om og forklaring av og invitasjon til fårikålmiddag med hele hennes arbeidssomme familie søndag om fjorten dager hos meg.
Jeg gleder meg allerede..
Deretter luktet det vidunderlig rengjøring og skikkelig arbeid i huset.
Og jeg er luxuskvinne for en dag.
Livet er egentlig det aller beste man har.
Og snart skal jeg på møte med noen fra Flerkulturell Kvinnegruppe om besøk til alle sykehjemmene i kommunen med servering av mat og fremvisning av nasjonaldrakter og husgeråd og pynt fra kanskje tre land.
Her er også mye å glede seg over.

Atter en søndag

Katta er på plass når Kjerringa står opp. Alt er på stell her i Rosehuset. Det er opptil flere dager siden hun var på vandring. Kanskje.......
Kjerringa har fremdeles gofølelsen i seg etter bursdagen og babyfremvisningen i går. Han var bare så utrolig skjønn, den lille Ludvik. Han hadde klort seg så lenge fast inni mammas mage at han var blitt en rynkefri, vakker sjarmør. God liten dobbelthake og smilehull overalt. Til å spise opp. Han smilte, men jeg fikk høre at det var magesmerter, men jeg så nå det jeg så, et vidunderlig lite babysmil, til meg.
Selve bursdagsbarnet, hans stolte mamma, var utrolig oppegående under 3 døgn etter fødselen.
For riktig lenge siden lå barselkonen, som det het dengang, tilsengs i minst fjorten dager. Alt ble bragt til henne og fra henne, Babyen så hun bare når han skulle ammes, hvis hun da ikke var av litt høyere byrd slik at hun hadde amme.
Jeg husker den gangen man måtte ligge minst 7 dager på sykehus etter en fødsel. Selv insisterte jeg av flere grunner på å komme ut etter 5 dager for å ta en over ti timer lang sjøreise hjem. Personalet på sykehuset frarådet og toet sine hender da jeg dro. Men jeg lever nå i beste velgående idag, nesten 49 år etter.
Idag tar personalet omtrent bølgen og gir stående applaus dersom den fødende vil hjem før det er gått to døgn.
Snart er vel en fødsel noe som fikses poliklinisk iløpet av etpartre timer.
Jaja, det går heldigvis fremover her i verden.  Noe er bra, andre ting er mindre bra.
Og den stolte storebror var mest opptatt av "innebor" (lillebror) ikke skulle ligge alene på mammas fang, han ville også være der, og det fikk han selvfølgelig, i de to minuttene som var nødvendig, før han ville videre på nye eventyr sammen med nestenkusine og fettere eller et annet fang som også hadde plass til han.

Så alt var såre vel med hele familien, stort som smått.

Gågate til besvær

Kjerringa sto opp til nok en vakker høstdag. Katta var på plass. Hun lå og sov på det varme badgulvet da Kjerringa steg inn.  Kanskje har hun gitt seg med fartinga. Det begynner kanskje å bli kaldt på labbene etterhvert ?
Idag er det mye koselig på programmet. Først en snartur ned på Sjøsiden, så er det Dagbladet med Magasinet, og så er det tur til søte niese med nyfødte lille Ludvik. Idag skal han møte en del av sin beundrende familie, den lille stabeisen, som absolutt ikke ville slippe taket før han ble tvunget ut i verden.
På mange måter forstår jeg han mer enn godt.  Verden kan være et grusomt sted å oppholde seg, men verken den lille, nye borgeren eller vi andre, har  enn så lenge noe annet valg.
Som regel er den et alldeles vidunderlig sted å oppholde seg i. For oss optimister er den som regel det.
Men dersom man fokuserer på problemer og hindringer og økt trafikk i sidegatene på grunn av den nye gågata, så må det være et rent helvete.
Nå vil skjebnen og alle gode makter at jeg bor akkurat i det krysset der fotografen har stått og tatt et av bildene til artikkelen i dagens Gjenganger, og jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i beskrivelsen av rystelser og bråk og forurensninger og det som verre er.
De eneste store lastebilene jeg har registrert som kan skape disse forannevnte rystelsene, er søppelbilen. Og den må jo bare kjøre her en gang i uka. Ellers er det endel taxier som bryter fartsgrensa både i Langgata og i Søndre Enggate, men det har de alltid gjort. Ellers ? Det roligste, koseligste strøket i byen man kan tenke seg. Og jeg bor i et lite hus som burde ha rystet og vibrert og omtrent hoppet på grunnmuren sin dersom beskrivelsen var riktig. Det gjør ikke det. Ingenting truer med å falle ned fra veggene og alt er stille og rolig.
Av og til litt latter og høytsnakking fra  glade festdeltagere i helgene, når de er på vei fra et utested til et annet eller hjem eller hvilken grunn  de nå enn har for å surre rundt. Men det er da bare koselig.
Rekk opp handa alle dere som aldri har vært unge !
Som journalisten forsiktig antydet - Hvorfor flytter folk til sentrum av en by dersom de ikke liker litt liv og røre ? - Svaret fra beboer var at de ikke var blitt forespeilet så mye-.  Hææææ ! Halloooo, byer er i stadig utvikling. Folk som forventer ro og stillstand bør bare finne seg et sted utenfor bykjernen. Man kan ikke samtidig ha nærhet til alle sentrumstilbud OG fullstendig ro natt og dag.
Når det gjelder forurensing fra trafikk, så kan jeg opplyse om at min elskede mamma i sin tid bodde i Langgt. 9 med veranda mot gata. Den verandaen ble, til tross for vasking og plasking av henne selv og  fire døtre, alltid full av støv fra gata, det var like stor trafikk den gangen, for 10 -12 år siden som idag. Men min mamma var så fornøyd med å bo midt i det pulserende bylivet at jeg tror ikke hun ofret verken trafikk eller støy og støv den aller minste tanke.
Så slutt og syt, folkens ! Nyt den vakre høstlørdagen istedenfor å konsentrere dere om .......tull.

Gleder meg !

Kjerringa ble vekket tidlig av Katta idag, men holdt stand mot kattelabber og værhår oppi ansiktet og ellers forsiktige forsøk på å få meg ut av den deilige senga mi. Hun spaserte oppå meg, danset nesten kattedans oppå hodet mitt, som jeg hadde begravd i dyna, uten at jeg reagerte, jeg ville se hvor oppfinnsom hun var....... Tilslutt gikk hun opp på nattbordet og fant en liten medisineske med engler på, som alltid ligger der, kostet  den ned på gulvet  med labben og begynte å drible med den. Det ble en så irriterende lyd at jeg sto opp.
Og da ble hun så glad at hun tok fart fra innerste gangen og skled på matta i den ytterste gangen så matta lå i en krøll. Det er yndlingsleken hennes for tida.
Kloke Katta. Helt utrolig oppfinnsom.
Og så var dagen igang, jeg var i godt humør. Katteskinnet fikk boksemat, kaffen ble sterk nok, dusjen varm nok, laksen på knekkebrødet perfekt og alt var idel glede.
Alle burde hatt et sånt stripeskinn som får en i godt humør på morrakvisten.
Og dagen var bare såvidt begynt.
Jeg hadde også fått koselig melding på mobben. Invitasjon til kombinert bursdag og nybabypåhilsing i morra.
I kveld spiller flinke nevø på Glassmagasinet med resten av K.I.S.S. bandet, søte nabo to dører lenger ned er også med, så jeg må trosse kveldstrøtthet og motstand mot utesteder og hva jeg nå enn har påført meg selv opp gjennom årene og komme meg dit.
Neste uke kommer min kjære sønn på besøk og lykke, lykke, skal være noen dager. Da blir det nok både fårikål og kanskje kjøttkaker i brun saus med ertestuing.
Og idag er det spennende møte i forbindelse med opprettelsen av Frivilligsentralen.
Snakk om å være heldig, jeg har snart ikke tall på mine gleder.
På veggen har jeg et nydelig rosedekorert skilt med teksten - Count your Blessings -

Omadresseringer, etterlysninger og andre, ufyselige baremåer

Kjerringa sto opp til et Kattafyllt hus.
Vi spiste og koste oss, leste Gjengangeren og hadde ingen andre presserende gjøremål i sikte enn å få betalt regninger, etterlyse en pakke, omadresseringer og sånt som man bare må gjøre når man har flytta på seg. Alt dette har tatt ca to stive klokketimer, men føles sånn deilig unnagjort. Og over 20 lapper flaksa ut i samme sveiva, men det måtte til.
Det er en vakker dag for en sykkeltur til sentrum, omtrent 3 minutter.
En tur på Biblioteket blir heller ikke feil. Kanskje spise lunsj med venninne. Det er veldig lenge siden.
Og inatt ble jeg sannelig grandtante til en skjønn liten guttetass.
Jeg gleder meg til jeg blir invitert for å ta vidunderet i øyensyn og ha med barsingmat, som det het i gamle dager.
For veldig mange år siden betydde det gjerne rømmegrøt til mor slik at hun fikk næring og at melkeproduksjonen kom igang. Etterhvert var det som regel ei kake i et knytte. Idag er det vel gjerne en baguett eller sushi og noen wienerbrød, samt en liten gave til den nyfødte og gjerne til søsken også, sånn at de ikke føler seg oversett.. Men meningen er den samme, alt godt til mor og barn og resten av familien.
Det er så spennende med sånne nye familiemedlemmer. Hvem ligner de på ? Haha, se han har akkurat sånn nese som oldefaren sin, eller øyne, eller hender eller hva det måtte være. Man sammenligner og gjør seg kjent med det lille nurket, tar han opp i flokken, liksom. Sånn har det nok vært til alle tider og er av de ting som aldri forandrer seg.
Så velkommen til verden og familien din, lille gubben !!

Offentlig skittentøyvask

Kjerringa sto opp til nok en travel dag. Ingen Katta i sikte, men hun kommer nok.
Gjengangeren bragte som vanlig stort og smått til frokostbordet. Ting til å glede, som den nye Sentrumskolen, som nå står der i all sin prakt. Til tross for at vår ærede Børre var sterkt imot oppussing og gjenreising. Men så bor han jo ikke i Horten heller og har kanskje ikke de samme referansene som vi andre, som elsker alle de gamle byggene våre, store som små.
Selv om han var imot bygginga av vekterkvartalet til den monsterbygningen den har endt opp som, det skal han ha.
Men en uting som gjelder hans parti er den offentlige skittentøyvasken som hele tiden pågår. Denne gangen gjelder det at Torill Brække har meldt seg ut. Klokt av henne, tenker jeg, men det er nå en annen sak.
Og idag står hennes partifeller på rad og rekke i avisen og nesten jubler over det.
De fremstiller henne som en dame som ikke tåler å tape saker og som alltid må ha rett. Uansett hva sannheten er, så hører ikke denslags hjemme i Gjengangeren. Det får de sannelig ta på kammerset.
Men det sier jo endel om partiets hensynsløshet og mangel på medmenneskelighet.
Så dere som stemte borgerlig, dere fikk sannelig det dere ba om, på alle måter.
Vekst og framgang i kommunen ?
Hvis man setter mammon foran omsorg og ivaretagelse, velbekomme !!
Unnskyld Børre J. Jeg var så sikker på at du ikke bodde i Horten. Jeg ser at du både bor og har bodd i Horten hele tida. Men jeg vet jo at det finnes rivningsglade hortensere også, så jeg burde ha sjekket det ut før jeg uttalte meg så bombastisk !

Årlig tur til Ullevål

Kjerringa var oppe før en viss mann fikk støvlan på seg i morges. Lenge før klokka ringte. Hun hadde sant og si nesten ikke sovet i natt heller, fordi hun gruet seg sånn til den årlige opptellinga av øy(n)e.
Det gikk som vanlig greit og smidig. En alldeles skjønn og forsiktig svensk øyepleier sjekket synet på det som har og det som ikke har syn.
Jeg ser heldigvis veldig godt på det som ser. Ingen forandring fra ifjor, mens det andre øyet var som før, også som ifjor.
Og min herlige øyelegedame sa at det var ingen vits med operasjon, fordi jeg da kunne risikere resten av livet med kroniske smerter og ikke noe mere syn. De kunne ikke garantere noe som helst på det nåværende tidspunkt, men at det så fint og rolig ut, så hun ville ikke forstyrre det mer enn høyst nødvendig.
Jeg skal tilbake om et år, kanskje de har kommet lenger da, man vet aldri. Saker og ting skjer fort i den verden.
Så foreløpig slår jeg meg til tåls med den meldinga og lever videre som jeg har gjort.
Jeg er kjempeglad for at undersøkelsen er ferdig og at jeg er trygt tilbake i min lille verden. Katta hadde til og med holdt seg hjemme og møtte meg i døra med halen rett tilværs.
Og en enda større glede: Posten har endelig funnet ut at jeg har flytta ! Postkassen var stappa til bristepunktet av omadresserte regninger og annen, triveligere post. Endelig er den siste, viktige brikken på plass.
Kanskje jeg til og med slipper 3 dagers fengsel, regninga på forfortkjøringa var ikke kommet ennå............

Gråmandag

Kjerringa kom seg opp idag også. Fantastisk. Men Katta er nok på vandring i regnværet.
Mitt øye krangler idag, så jeg tror at jeg kryper til køys igjen og venter til det går over.
Heldigvis nok lydbøker og batterier til spilleren.
Så får Katta ta seg hjem når det passer henne, i bur eller på egne labber.

Søndagsglede

Kjerringa våknet opp til ei stirrende Katta. Hun satt på kommoden foran vinduet og nistirret på meg. Som om hennes stirring skulle få meg våken og ut på kjøkkenet og inn i kjøleskapet for å rive av en passe bit stekt kylling til ei sulten katt.
Og hun hadde helt rett, akkurat det skjedde. Nå sover hun de rettferdiges egen søvn i sofakroken.
Og jeg kan godt være raus idag, for igår vår jeg i koselig 60 årslag på Sjømilitære Samfund, og idag er jeg bedt på frokost samme sted.
Det er noen som har det her i verden.
Og det aller beste, alle de kule folka er der også.
Og etterpå skal de se hvordan jeg har fått det i Rosehuset.
Kanskje jeg til og med rekker avslutningen og auksjonen på det praktfulle loppemarkedet på Nykirke ?
Det er et bord der.......
Jada, jeg vet det, Jeg har nok. Jeg kan lage et helt eget loppemarked som kan gå over flere dager uten at det minker det aller minste på varene, men det bordet.................

Ekkelt og kvalmt

Kjerringa sto opp idag også, til et kattetomt hus. Får vel snart besøk av gammel leieboer med dyret i bur.
Men så til overskriften. Det verserer på FB et alldeles kvalmt og avskyelig innlegg som starter med ordene  - jeg er ikke racist -. Innlegget er forfattet på dansk og går på at utlendinger bare kan pakke seg hjem dersom de ikke liker lovene og reglene osv i landet de av forskjellige grunner har havnet i.
Dette innlegget skal liksom være fra Australia, og da blir det for meg helt latterlig og ufattelig.
Australia består av straffanger fra good old England, som ble deportert down under fordi de engelske fengslene var overfylte. Der nede drepte og fortrengte de de innfødte, abourginerne. Fratok dem landet deres, og står nå tilsynelatende frem som "eiere" av landet.
Jeg blir matt av så mye historieløshet blant  ellers oppegående mennesker.
Og jeg blir skuffet og forbannet fordi dette "innlegget" helt tydelig overføres på norske forhold.
Altså i ytringsfrihetens og demokratiets og sytepavenes land er det bare etniske, blendahvite nordmenn som skal få lov til å klage på styre og stell og NAV og været og veiene og prisene og skattene og.........you name it.
Er det det disse små, ufyselige rasistene mener ?
Jeg ekles.
Fikk forresten akkurat en telefon om at Katta er på vei hjem i bur snart.

En vakker høstdag

Ikke mange gradene da Kjerringa slepte seg fra senga til badet. Der lå Katta på det varme gulvet og bakte seg. Hun har funnet seg en skikkelig god og varm nattesoveplass.
Kanskje hun ikke lenger finner det formålstjenlig med sine nattevandringer opp til sitt gamle revir, når det er så trivelig og varmt i Rosehuset ? Time will show !
Hun slipper i alle fall å sitte med tiggerkruset som katta til Tegneren på baksida av Gjengangeren idag.
Ellers registrerer jeg at det mangler frivillighet i Horten. Jeg forstår ikke det, for det største gleden man kan ha er jo å gjøre andre glad.
Ikke bare våre nære og kjære, men alle som trenger en hjelpende hånd i samfunnet vårt.
Gakk ut og gled folk, folkens !
Meld deg son frivillige hos Røde Kors og føl at du er til nytte for noen.
For deg er det kanskje etpar timer i uka der du likevel sitter og sløver foran TVen eller PCen, men for den som trenger og får en håndsrekning betyr det alt.
Og så får man  en så deilig, fornøyd følelse inni seg.
Man kan faktisk være med på å forandre livet til et annet menneske til det bedre.
Og den muligheten har vi alle.

Der ute finnes det utrolig mange mennesker som sliter med å fungere i samfunnet. Noen små trenger leksehjelp. noen større er så ensomme og lengter etter at et annet menneske kommer og bare snakker med dem. Andre føler seg helt lost in space i et nytt og fremmed land med en helt uforståelig kultur og språk.
Akkurat DU kan være det mennesket som gjør livet deres verdt å leve.

Horoskop

Kjerringa sto opp med tett nese, men kaffe med tilbehør fikk det verste til å forsvinne.
Horoskopet for denne uka sa at jeg måtte ta en viktig avgjørelse angående en situasjon som var iferd med å vokse seg helt ut av kontroll. Og som var iferd med å nå kokepunktet.
Men det er jo livet mitt i et nøtteskall, så jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal begynne....
Ikke vil Katta være sammen med meg her i Rosehuset og ikke får jeg somlet meg til å rydde og sortere alt i garasjen og som i alle fall 2/3 deler skal på loppemarked ellers selges på garasjesalg.
Men jeg kommer vel fram til en løsning på begge deler før jeg vet ordet av det.
Idag kommer Ovnsmannen og skal se på den sprukne bakplata i peisinnsatsen, slik at jeg kan få den på plass før fyringssesongen.
Kanskje får jeg besøk av venninne som har lyst til å se "nyhuset". Og ganske helt sikkert kommer godeste venninne innom en rask tur midt i hennes travelhet.
Og i ettermiddag skal styret i FS møtes her hos meg.
Jeg kjeder meg ikke, det skal være sikkert og visst.

Nok en travel dag......

Kjerringa våknet med en liten advarsel i venstre nesebor. Ta det rolig, ellers.......... Hun drøyde det litt før hun sto opp, og så var hun klar for en ny, spennende dag.
Aller først kommer Feiern, invitert fordi jeg frykter at jeg har en sprekk i bakkanten av peisinnsatsen. Og det er alvorlig og krever ettersyn og kanskje utskifting av hele innsatsen.
Jeg tør i alle fall ikke hardfyre i vinter med en ovn som det er noe galt med. Og må den skiftes, håper jeg at det går på selgers forsikring.
Hvem i alle dager kryper inn i en peis på visning ? Ikke har jeg kunnskaper nok og ikke drømte jeg om at herligheten hadde en skjult feil og mangel.
Nåja, snart får jeg svaret på den bekymringen.
Men noe som ikke er bekymringsfullt, er at vi skal ha møte i Flerkulturell  Kvinnegruppe med besøk av dame fra NAV som forteller og svarer på spørsmål fra oss. Jeg gleder meg.
Og så venter jeg søte niese og mann på husvisning idag, Må komme meg bort på butikken og finne noe til kaffen.
Hun var med og grunnet stua, men mye, veldig mye har skjedd siden dengang. Det føles som år har gått, men det er bare litt over en måned siden vi svingte kostene i alle sprekker og dekket over grønt og rødt og gult.
Resultatet er glitrende fantastisk.
Ellers skal jeg på møte med resten av styret i FS. Spennende.
Og så ligger det en skinnende gul, gammel kontorlampe og venter på meg et sted.
Katta er ikke kommet inn enda, men jeg merket at hun gikk ut i natt, så hun er nok ikke langt unna.
Hun kom tilbake i bur idag igjen. Tror hun liker den bilturen,
Feieren fant ikke annet enn en sprukken bakplate, og den kommer snart ovnmannen og ser på slik at han bestiller rett plate. Og så fikk jeg ta på Feiern, for det betyr lykke. Han lo godt da han forsvant inn i bilen sin. Han tenkte nok sitt om gale, gamle kjerringer.
Flott var han også....................

Nei, nå......

Kjerringa kreket seg opp idag også. Hun hadde måttet stryke en viktig programpost på agendaen, men hun hadde fremdeles noe som bare måtte gjennomføres.
Og Katta var sporløst forsvunnet. Absolutt borte, borte, borte.
Ikke hadde hun labbet opp i gammelhuset, ikke kom hun når jeg ropte. Hun hadde ikke vist sitt stripete skinn siden midt på dagen igår.
Jeg følte meg ensom og trist og alene her jeg tuslet rundt og satte  krukker og kar som jeg hadde vasket inn i uthuset. Jeg skulle se etter en spesiell ting i det andre rommet også...........og der kom min elskede kattefille spradende ut som om ingenting var hendt.
Da kom jeg på at jeg hadde tatt ut plastsekken derfra igår for å legge den på søppeldunkene, for jeg er ikke helt sikker på hvilken dag de tømmer, enda.
Hun hadde litt bøss i pelsen og var sulten som en middels stor ulveflokk, men ellers var hun sitt vanlige kattejeg.
Gjett om jeg ble glad ? Og hun også, hun snurret rundt beina mine og pratet og malte så det var en fryd.
Det rare var at jeg hadde ikke hørt noe krafsing eller jamring derfra heller, og jeg har gått forbi der noen ganger siden for ett døgn siden.
Det kunne gått mange dager før jeg hadde hatt noe ærend dit inn også, men det finnes nok noen som passer på de aller minste også. tror jeg.

Sykkelreparering

Kjerringa har bestemt seg for å bli litt sunnere, og punkt en er å få reparert sykkelen slik at jeg kan bruke den i byen.
Så jeg må gå bort til Sport1 med den, idag. Samtidig skal jeg en tur på biblioteket.
Været er godt, så det er bare å dra fram den gamle rokken og gi seg ivei. Kanskje jeg kan lokke meg setv med en Latte på Kafferiet ?
Ja, det er absolutt dagen for det. Etterpå er det handling for Tante, besøk i banken og sist, men ikke minst, besøk av søte venninne som jeg ikke har sett på år og dag.
Men nå går jeg.

Søndag......igjen

Kjerringa sov lenge og lenger enn lengst idag, og våknet til et kattetomt hus.
Jaja, hun om det. Hjem kommer hun nok uansett, enten på egne labber eller i bur.
Men jeg koste meg med selvdyrkede tomater på lakseskiva idag. Små, solmodne (tenk det), søte herligheter. Litt sånn avlange cherrytomater.
Når man smaker på sånne tomater, som har fått modne seg selv så vet man hva tomater er.
Og det skal jeg love, de smaker helt annerledes enn de som blir plukket halvmodne og modnes under ferden til forbrukeren, hvis de ikke råtner først.
De tre ferdige små deilighetene var en nytelse i seg selv og gjorde hele min morgen, med eller uten Katta.
Her kan vi snakke om kortreist mat. Bare en liten tur barbeint ut på verandaen og plukke inn, og rett utenfor inngangsdøra står urtebalja, med gressløk, persille, mynte, salvie, timian og basilikum.
Alle kan få sånt til. Min urtebalje har vært levende i mange år, selv om den bunnfryser hver vinter og ser heller miserabel ut da. Det eneste er basilikummen. Den skiftes ut hver sommer, for den overlever ikke den aller minste antydning til kuldegrader. Ellers er de så villige at de nesten kommer ut av balja nå på sensommeren.
Og tomatene har jo sin helt spesielle historie.
Hvert år, i februar, finner jeg noen tomater som smaker bedre enn alle andre, tross behandlinga de har fått fram til meg. Jeg setter hele den halvspiste tugga ned i ei krukke med god jord.
I løpet av en liten uke kommer det små spirer. De får stå og bli litt større, så blir de delt og satt hver for seg i litt større potter o.s.v. Til slutt i store 20 literspotter .
Og da må de vannes opptil to ganger pr. dag og bindes opp, for nå er de sprø i stilken og må få stå i fred. Jeg var veldig spent på om mine tomatplanter overlevde flyttinga uten å knekke. Men ikke en grein var skadet. Og siden har de blomstret og satt frukt utenfor soveromsvinduet, lunt og varmt.
Så alle disse plantene har jeg drasset med meg, og de trives og gleder meg hver dag. Til og med sommerfugltreet, som jeg var overbevist om var steindødt, kommer med nye skudd nå og viser at det står til liv der inni kroken.
Men det forbaskede katteskinnet kan ikke klare å holde seg mer enn tre døgn på plass før hun lugger opp til sine gamle jaktmarker igjen.

Romantikk på morrakvisten

Kjerringa kom seg ut av senga da hun våknet, sannelig ikke alle som er så heldig. Katta lå på badmatta og sov, men våknet da Kjerringa gikk igang med sitt morgenrituale.
Hun fikk deilig kylling, sin absolutte favoritt, fulgte ettter meg da jeg skulle ut og hente Gjengangeren....og forsvant over porten og videre ut i den store verden.
Men hun kommer nok tilbake.
Men Gjengangeren,
Den artikkelen til Trude drømte jeg meg bort i. Jeg levde meg inn i Horten tilbake til 1938. Jeg så for meg bebyggelsen, menneskene, klærne, hva de gjorde, dagliglivet, butikkene og forelskelsene og skuffelsene til den ukjente, unge mannen.
Trude, du skriver alldeles misunnelsesverdig bra !
Tenk å få så mye ut av noen små notater i en gammel 7. sans, som de het, de små bøkene som man noterte ned det man skulle huske og det man burde huske, været, viktige hendelser, alt i stikkords form.
Og ikke minst, du fikk meg ut på en romantisk drømmereise på morrakvisten, over kaffebøtta og skiva med stekt egg.
Det var nesten merkelig å bli rykket tilbake til hverdagen anno 2012.
Jeg håper bøkene dine finnes som lydbøker. Jeg skal i alle fall bort på biblioteket idag og sjekke om de isåfall kan skaffes.
Og jeg skjønner ikke at du ikke fortsetter å skrive bøker, Trude.  Du har en gave som får oss til å drømme og spinne videre på dine skriverier.
Jeg vil derfor takke Trude Brænne Larsen for hennes lille gullkant på min morgen.