Kjerringa kreket seg opp idag også. Hun hadde måttet stryke en viktig programpost på agendaen, men hun hadde fremdeles noe som bare måtte gjennomføres.
Og Katta var sporløst forsvunnet. Absolutt borte, borte, borte.
Ikke hadde hun labbet opp i gammelhuset, ikke kom hun når jeg ropte. Hun hadde ikke vist sitt stripete skinn siden midt på dagen igår.
Jeg følte meg ensom og trist og alene her jeg tuslet rundt og satte krukker og kar som jeg hadde vasket inn i uthuset. Jeg skulle se etter en spesiell ting i det andre rommet også...........og der kom min elskede kattefille spradende ut som om ingenting var hendt.
Da kom jeg på at jeg hadde tatt ut plastsekken derfra igår for å legge den på søppeldunkene, for jeg er ikke helt sikker på hvilken dag de tømmer, enda.
Hun hadde litt bøss i pelsen og var sulten som en middels stor ulveflokk, men ellers var hun sitt vanlige kattejeg.
Gjett om jeg ble glad ? Og hun også, hun snurret rundt beina mine og pratet og malte så det var en fryd.
Det rare var at jeg hadde ikke hørt noe krafsing eller jamring derfra heller, og jeg har gått forbi der noen ganger siden for ett døgn siden.
Det kunne gått mange dager før jeg hadde hatt noe ærend dit inn også, men det finnes nok noen som passer på de aller minste også. tror jeg.
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar