Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

lørdag 15. september 2012

Gågate til besvær

Kjerringa sto opp til nok en vakker høstdag. Katta var på plass. Hun lå og sov på det varme badgulvet da Kjerringa steg inn.  Kanskje har hun gitt seg med fartinga. Det begynner kanskje å bli kaldt på labbene etterhvert ?
Idag er det mye koselig på programmet. Først en snartur ned på Sjøsiden, så er det Dagbladet med Magasinet, og så er det tur til søte niese med nyfødte lille Ludvik. Idag skal han møte en del av sin beundrende familie, den lille stabeisen, som absolutt ikke ville slippe taket før han ble tvunget ut i verden.
På mange måter forstår jeg han mer enn godt.  Verden kan være et grusomt sted å oppholde seg, men verken den lille, nye borgeren eller vi andre, har  enn så lenge noe annet valg.
Som regel er den et alldeles vidunderlig sted å oppholde seg i. For oss optimister er den som regel det.
Men dersom man fokuserer på problemer og hindringer og økt trafikk i sidegatene på grunn av den nye gågata, så må det være et rent helvete.
Nå vil skjebnen og alle gode makter at jeg bor akkurat i det krysset der fotografen har stått og tatt et av bildene til artikkelen i dagens Gjenganger, og jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i beskrivelsen av rystelser og bråk og forurensninger og det som verre er.
De eneste store lastebilene jeg har registrert som kan skape disse forannevnte rystelsene, er søppelbilen. Og den må jo bare kjøre her en gang i uka. Ellers er det endel taxier som bryter fartsgrensa både i Langgata og i Søndre Enggate, men det har de alltid gjort. Ellers ? Det roligste, koseligste strøket i byen man kan tenke seg. Og jeg bor i et lite hus som burde ha rystet og vibrert og omtrent hoppet på grunnmuren sin dersom beskrivelsen var riktig. Det gjør ikke det. Ingenting truer med å falle ned fra veggene og alt er stille og rolig.
Av og til litt latter og høytsnakking fra  glade festdeltagere i helgene, når de er på vei fra et utested til et annet eller hjem eller hvilken grunn  de nå enn har for å surre rundt. Men det er da bare koselig.
Rekk opp handa alle dere som aldri har vært unge !
Som journalisten forsiktig antydet - Hvorfor flytter folk til sentrum av en by dersom de ikke liker litt liv og røre ? - Svaret fra beboer var at de ikke var blitt forespeilet så mye-.  Hææææ ! Halloooo, byer er i stadig utvikling. Folk som forventer ro og stillstand bør bare finne seg et sted utenfor bykjernen. Man kan ikke samtidig ha nærhet til alle sentrumstilbud OG fullstendig ro natt og dag.
Når det gjelder forurensing fra trafikk, så kan jeg opplyse om at min elskede mamma i sin tid bodde i Langgt. 9 med veranda mot gata. Den verandaen ble, til tross for vasking og plasking av henne selv og  fire døtre, alltid full av støv fra gata, det var like stor trafikk den gangen, for 10 -12 år siden som idag. Men min mamma var så fornøyd med å bo midt i det pulserende bylivet at jeg tror ikke hun ofret verken trafikk eller støy og støv den aller minste tanke.
Så slutt og syt, folkens ! Nyt den vakre høstlørdagen istedenfor å konsentrere dere om .......tull.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar