Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

fredag 21. september 2012

Litt trist

Kjerringa kravlet seg ut av senga idag også. Katta lå på badgulvet og bakte pelsen etter at hun har vært på vandring i nesten ett døgn.
Hun forteller ikke hvor hun har vært .  men ryktet sier at hun har vært oppe på gamle jaktmarker.  Nå er det ikke lenger skyss tilbake, så når kulda etterhvert kommer snikende, tenker jeg at hun holder seg ved heimhusan.
Jeg tenker på min salige pappa da jeg hørte på nyhetene at Korni skulle legge ned produksjonen  sin på Barkåker. Han var avhengig av Korni flatbrød og vann til middagen, så det var det første vi lærte oss når vi skulle dekke middagsbordet, ellers ble det sterkt bebreidende blikk fra Pater Familias, God bless his soul.
Og hva med oss som er avhengige av mølje til pinnekjøttet julaften ? Jeg vet ikke noe annet flatbrød som kan erstatte Kornien
På førstesida i Gjengangeren proklameres det at Vikveien skal stenges for biltrafikk, fordi kommunen ikke har råd til å vedlikeholde den. Det er ei skam.
Denne romantiske veistrekninga, der sikkert mange hortensborgere er blitt til under nyutsprungne bjørketrær og blant duftende hvitveis. .........og 17 - 18 år senere har tatt sine første famlende kjøreforsøk bak rattet i pappas bil.
Jeg har selv en utrolig romantisk opplevelse fra Vikveien. Det var vår, og vi hadde nettopp fått vår første bil, en gul Ford Anglia med reservehjul på støtfangeren bak. Begges førerkort var splitternye den våren, grønne og blanke. Og vi kjørte tur på Vikveien, noe som var veldig vanlig den gangen,
Plutselig fikk jeg se en eng full av hvitveis. så jeg ba min elskede om å kjøre ned på den lille avkjørselen for jeg ville plukke og ta med hjem en bukett. Han så gjorde, og det sto vi. Fast i gjørma som var dekket av hvitveis.
Hvordan vi enn prøvde og hva vi enn gjorde, der vi sto, der sto vi.
Vi hadde ingen annen utvei enn å rusle noen hundre meter tilbake til en gård som lå langs veien og be om traktorhjelp. Bonden ristet på hodet, men kjørte nå ned og trakk oss opp. Han skulle ikke ha noe for jobben, men kjørte avgårde, fremdeles hoderystende. Antakelig tenkte han: - Byfolk ! -
Og hvitveisen ? Den fikk stå i fred ! Hver gang jeg kjører forbi der etterpå har jeg tenkt - Det var der vi ikke plukket hvitveis -.
Og nå skal denne veien, full av minner,  stenges ?
Det er trist for gamle minner, og det er jo bortimot en katastrofe for de som bor der.
Så jeg håper virkelig at kommunen finner penger til å utbedre Vikveien.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar