Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

fredag 13. februar 2015

En arm

Kjerringa kommer seg som vanlig ut av senga ved hjelp av koselig morgenhilsen fra One and Only.
Morgenrutinene inkludert innlukking og mating av Katta går sin vante gang.
Skjønt vante gang, alt går tregere. Dusjing og påklednig tar en liten evighet.
Hvorfor ?, spør du kanskje.
Tja, jeg gjorde et tilnærmet svalestup halveis ned ei trapp.
Piggsko fra Enklere Liv har gjort livet mitt alt annet enn enkelt disse siste fire ukene.
Et komplisert underarmsbrudd med påfølgende operasjon og sykehusinnleggelse på Ullevål, har gjort meg mindre mobil, mye mindre.
Kanskje innvender du, Jammen, det er jo bare armen....og til og med den venstre. Hvor mye pes kan det være med det dah ?
OK, det kunne vært verre, helt enig.
For meg som lever alene, hadde det vært omtrent katastrofe hvis det var den høyre.
Men sannelig har jeg bruk for den venstre armen og handa også.
BH kan jeg bare glemme i overskuelig fremtid.
Prøv å kle på deg med bare en arm.
Den skal rekke helt rundt for å få trusa, thightsen, skjørtet eller buksa over den valken på venstre side.
Etter at jeg har dusjet med plastpose over gipsen de første tre ukene. Og bl.a. vasket meg høyre hand under høyre arm.........
Og etter avgipsingen måtte fortsette med det, for handa må jo trenes opp, den er helt kraftløs.  Et rent sirkusnummer faktisk, men ikke morsomt.
Trening uten belastning er ikke helt enkelt det heller. For mye og overivrig trening gir vonde, søvnløse netter med problemer med hvor og hvordan legge armen for å kunne sove.
For lite trening gjør at jeg står på stedet hvil.
Passe er vanskelig, men må refares.
Men gode venner den første, vonde tiden har vært uvurderlig.
Kattepass mens jeg lå på sykehuset. Matlaging den første dagen. Følge til lege, øyelege, posthus, butikk er bare helt utrolig fantastisk. Klippe neglene, alle disse små bagatellene som man tar som en selvfølge.
Jeg vil aldri kunne gjengjelde all den kjærligheten jeg har følt og føler meg omsluttet av.
En stor takk til dere som vet hvem dere er !
Bilkjøring ? Jeg har forsøkt litt frem og tilbake i garasjen, men armen er ikke heeelt klar for det enda.
Så de som vil ha meg på besøk eller med på noe, må tenke transportbehov også.
Men takk og pris, det går sakte fremover.
Så det er sannelig ikke bare en arm.
Samtidig venter vi................veldig !