Lydbøker

Idag tidlig sendte Kjerringa poteplantene på ferie  på verandaen, Det milde sommerregnet gjorde underverker med dem. Jeg formelig så at de livnet til og strakte seg mot det varme regnet.
Nå står de der og nikoser seg. Aloeveraen min har fått plass på toppen av den mexikanske ovnen, der trives den. Den er kommet hjem.
De andre er spredt melllom sommerblomstene.
Visste ikke at jeg hadde så mange planter og blomster.
Katta har funnet seg en soveplass for dagen.
Selv sitter jeg og koser meg med ei lydbok. En herlig bok som minner meg om den fjernsynsserien for mange år siden.
Anne fra Bjørkely.
Om denne drømmende jenta som tenkte og drømte inn et liv i en tilværelse som begynte så trist, men som etterhvert ble bra, takket være en gammel mann og hans søster, som tok henne til seg ved en feiltagelse.
Den lille jenta var bare 11 år da hun kom til dem, men hun hadde allerede jobbet som en slave med ungepass og husarbeid. Hun minner meg om det jeg har hørt om min oldemor på mammas side.
Hun ble også sendt hjemmefra for å slave hos slektninger da hennes mor døde.
Anne er et herlig lite menneske. Romantisk og positiv, uansett hva som vederfares henne. Noe som den gamle, jordnære. men eiegode Marilla, prøver å plukke det av henne, men ender opp med å bli inderlig glad i den lille jenta og hennes filosofi.
Marillas bror, Matthew, lar den lille pratmakeren dreie seg rundt lillefingeren fra første stund.
Det er ikke alltid at livet ender opp så godt.
MP3- spilleren er med meg når jeg har gjort rent også. Bare å stikke den innenfor bukselinninga og ta fatt på dagens gjøremål.
Arbeidet går som en lek når man har så godt selskap.

Onsdag i juni

Katta er blitt sååå kjærlig siden Leieboeren dro på ferie.
Hun har nok oppdaget at Kjerringa er hennes eneste tilgang til mat.
Men det er bare koselig å ha henne snurrende rundt beina igjen.
Hele dagene ligger hun et eller annet sted og dormer i varmen, for å komme fram i kveldinga, sulten som en ulvinne.
Idag har  jeg plantet ut noen blomster, beiset to hyller og flyttet om på verandaen. Det ble bedre plass når hammocken ble flyttet, og det blir mere ly for vinden som kommer susende hver ettermiddag.
Fremdeles er det ingen utsikter til innglassing  av verandaen, men man må være litt smart og late som om den er innglasset.
Og hver gang jeg ommøblerer, enten inne eller ute, er det som om jeg har kommet til et nytt sted,
På den måten får jeg en liten ferie hos meg selv, og slipper å reise land og strand rundt og bli utsatt for kløende kryp, rennende mager  og forkjølelser som leges seint i sommervarmen.
Jeg er en uforbederlig hjemmesitter.
Det er så deilig å slippe ferietrafikken også. Ligge i køer så lange som onde år, varme og forkavede i stillestående eksosluft.
Husker i min ungdom. Da både skulle og måtte man på ferie. Vi dro vekselvis sørover i Europa og nordover til Lofoten
Når vi endelig var hjemme, var vi dobbelt så slitne som vi var da vi dro på ferie.
Idag lever jeg rene luksuslivet hos meg selv.
Kan sove i min egen seng hver eneste natt og våkne frisk og uthvilt til en ny ubrukt dag i kjente og kjære omgivelser.
Jeg slipper den intense hjemlengselen også.........

Hehe !!

Idag møtte Kjerringa han som har fått utdelt frekkhetens nådegaver.
Kjerringa kom kjørende hjem til gata si etter en handlerunde.
Gata var sperret av to biler, den ene  med henger, som en mann var iferd med å fylle opp med rivingsmaterialer og annet ræl.
Vi var tre biler som sto etter hverandre og ventet på at mannen skulle gjøre seg ferdig..
Det var varmt.
Mannen tok seg god tid, veldig god tid.
Jeg var den bakerste bilen, så jeg rygget og tok en snarvei for å komme meg hjem.
Gata mi er enveiskjørt, og det endte med at jeg kjørte mot kjøreretninga.
Der kom mannen kjørende med hengeren på slep, i "riktig" kjøreretning. Han var endelig ferdig med pålessing av hengeren.
Jeg kjørte godt ut til siden. Det var absolutt ingen problemer for han å komme seg forbi. Han stoppet bilen, rullet ned vinduet, og kom med disse bevingede ord: - Du er vel klar over at denne gata er enveiskjørt ?-
Hvorpå jeg repliserte: - Hallo, du sto jo selv og sperret gata for flere biler. Det er grunnen til at jeg kjører mot kjøreretninga.-
Han sa ikke et ord, bare rullet opp bilruta og kjørte videre.
Jeg ble ikke sint, bare forundret.
Folk er rare....

Flerkulturell Kvinnegruppe

Katta har etterhvert funnet ut at hennes elskede Leieboer er dratt på ferie. Hver morgen vil hun opp til han, men hver gang kommer hun like slukøret ned igjen. Med en skuffet hale slepende etter seg.
Men humøret kommer gradvis tilbake. Nå sover hun søtt i stolen og ser ut til å ha roet seg helt .
Kjerringa koser seg i gråværet.
Det er deilig å slippe de sterke solstrålene.
Og i ettermiddag skal så mange som mulig av kvinnene i Flerkulturell Kvinnegruppe møtes hos en av oss.
Jeg gleder meg. Det er alltid så koselig å være sammen.
Idag skal vi planlegge høstens program.
Alle har fått beskjed om å komme med ønsker og  forslag.
Den største programposten er "Verden i Horten". En fargerik festival som skal foregå i bakgården til Storgt. 37 her i Horten.
Det blir kjempegøy.
Mat fra alle verdens kanter, musikk og dans, også fra flere verdenshjørner. Vi skal ha silkemarked, kanskje et bruktmarked og krydder, så her blir det noe for alle sansene.
Det er helt utrolig hvor godt vi jobber sammen. Dette er kvinner fra minst tjue nasjoner, med forskjellig kultur og religion .
Mange er traumatisert av krig og annen elendighet, men sammen støtter vi og er der for hverandre.
Kanskje gjør dette samholdet livet litt lettere for noen av oss. Jeg vet i alle fall at dette er veldig bra for meg, og jeg skulle ønske at flere kvinner ville komme på møtene våre, som vi har første onsdag i hver mnd i FIF sine lokaler i Storgt. 37.
Nå skal vi ha sommerferie, men neste møte blir 3. august
Jeg kan garantere mye latter og glede.

En helt vanlig lørdag

Katta er urolig. Hun er nede, og så vil hun opp. og så kommer hun ned. Leieboeren pakker for noen dagers velfortjent ferie.
Katta skjønner det. Hun har allerede prøvd å gjemme seg i bagen hans.
Hun vil være med på ferie.
Men både Kjerringa og Katta må pent holde seg hjemme og holde fortet.
Kjerringa har mange planter, store og små, som må passes og vannes.
Deilig dill, plukksalat, persille, mange urtesorter og mange blomsterplanter..
Alle trenger vann og gjødsel og pleie.
Dessuten hater Kjerringa å forlate heimen.
Jeg har store problemer med å være borte lenger enn etpar dager fra senga mi og puta mi.
Jeg har reist sog fartet så mye, at jeg ikke føler behov for noen større utflukter.
Dessuten jobber jeg ikke, og da er det jo ikke noe behov for ferie.
Jeg har ferie hele året.
Jeg vil heller drømme om den innglassede verandaen min. Jeg samler på glassruter fra sju prestegjeld. En dag, når jeg har nok ruter,skal jeg få glasset den inn med vinduer som kan åpnes. Da skal jeg ha en seng der ute sånn at jeg kan sove middagshvil der mens jeg planlegger en dam med en froskefontene ute i hagen.
Jeg har til og med et vakker, ekte blyglassvindu som skal få plass mot sørøst, slik at sola kan trenge gjennom i røde, blå, gule og grønne mønster.
Om vinteren skal alle plantene som jeg har plantet i krukker, få overvintre der, sammen med oliventreet. Det har ikke gode dager inne i en varm stue om vinteren.
Så jeg drømmer og planlegger. Før eller senere går de vel i oppfyllelse.
Og Katta roer seg nok også etterhvert.
Og tenk så glad hun blir når Leieboeren kommer hjem igjen.

UÆÆÆÆÆÆÆ!!

Kjerringa gruet seg så til idag at hun fikk knapt sove i natt.
Ekle drømmer, hetetokter, for varmt, for kaldt. Alt var feil.
Kjerringa hadde time hos tannlegen kl ti, så hun visste hva som ventet henne.
Etter nesten en time med boring og graving og boring og.mere graving,  sa tannlegen seg fornøyd med dagens arbeid på tanna, men jeg skal tilbake tirsdag.
Og det aller, aller verste at det blir siste dagen med min tannlege gjennom nesten førti år.
Vi er nesten som et gammelt ektepar.
Han leser meg som en åpen bok når det gjelder smerter, men jeg vil ikke ha bedøvelse, for det sitter så lenge i, så jeg tar den bar.
Men altså, min gode, flinke tannlege skal gå ut i velfortjent pensjon. Det er utrolig dumt for meg, men jeg unner han det så vel.
Han må være møkka lei av å stirre folk inn gjennom gapet og reparere  råtne tannstubber.
Ikke kan man  føre en fornuftig samtale heller under behandlingen, kjeften pakkes jo full av sug og bomullstamponger og bare tannlegen vet hva.
Men kanskje han slipper mye skravling fra livredde pasienter på den måten.
Og etterpå er man så vel fornøyd at man kravler seg ut av stolen og piler ut som ei skremt rotte.
Uansett om vi har hatt et turbulent "forhold", min tannlege og jeg, så kommer jeg til å savne ham.
Han forsto meg. uansett.

Etter Hurtigruta.....

Til å begynne med, ut fra Bergen, var Kjerringa skeptisk. Mer enn skeptisk. Hun tenkte at dette var verdens verste lavbudsjett TV. Istedenfor, liksom. Som å betrakte malinga tørke.
Men så ble jeg hekta. Hver bidige dag, dette suset av hav, denne utsikten opp gjennom leie. Og Nordland, mitt kjære hjemfylke, med Lofoten på topp som juvelen i krona.
Og all denne utilslørte gleden og menneskelighete, som jeg ofte glemmer, fordi jeg er vant til å være nordlending i et østlandsmiljø, og handler deretter. Hver bidige dag i nesten førti år.
Jeg er blitt avslepet i språk og oppførsel. Vokter meg for å være for overstadig glad, flire for mye, banne, annet enn for å unnskylde det med at  - vi nordlendinger har nå et blomstrende språk -
Disse dagene med umiddelbarhet, menneskelighet, glede og nordlendinghet, har gjort meg glad og stolt.
Jeg er kjempestolt.
De driter i om det regner eller blåser, de vil vises og vise at de kan, de også. Den balletten av 6 jenter i  pluss seks varmegrader, regn og vindstyrke femten oppi Mehamn, kommer jeg aldri til å glemme.
Livsglede og gi faen innstilling så det holder.
Og den damen som var så stolt over å få vise fram sin nysydde samekofte fra Kautokeino og...
Inntrykkene er så mange at jeg har nesten ikke ord, bare følelser.
Såre følelser for noe som var en gang. Som faktisk er der fremdeles.
Jeg er så umåtelig stolt over å være nordlending.
Så ijnni hælvete, grenseløst stolt av å komme fra sånne folk.
Takk til NRK som har latt meg bli heil igjen, i alle fall i fem og et halvt døgn.
Takk !!!!!.

Nikki

Endelig har vi fått et navn på den stakkars, bortløpne huskytispa.
Men hva gjør eierne for å få tak i henne. I mitt lange liv som hundeeier, har jeg aldri sett lignende tafatthet.
Uansett, det finnes ingen unnskyldning for å la en hund gå for lut og kaldt vann på denne måten. Absolutt ingen unnskyldning. Sånne mennesker burde ikke få lov til å ha dyr.
Ingen visste om denne stakkars hunden før avisa begynte å skrive om saken. Kan ikke huske at jeg har sett noen etterlysning eller savnetmelding på hunden ?
Hvis forrige eller nåværende eier kan fange inn denne stakkaren, så kan jeg gjerne ta meg av henne.
Jeg undrer meg over om det gir  spesiell status å ha hund ?
Det ser ut som om hvem som helst kan skaffe seg dyr, på lik linje med ethvert annet statussymbol.
Og når dyret blir for plagsomt. les: oppfører seg som en hund eller katt, så er det bare å kvitte seg med det, på en eller nnen måte, eller, enda verre, isolere dyret fra flokken sin ved å sette dem i et bur.
Bur er til for transport, utstilling og knapt nok det.
Klarer man ikke å få så god kontakt med dyret sitt at det kan gå inn i familien som et familiemedlem, så bør  man ikke skaffe seg dyr.
Det er min ærlige og oppriktige mening.
Bur, freser Katta, fyyysjjjjjjjjjjj !!

Tomatplanter

Tidlig i februar satte Kjerringa frø til tomatplanter, men fordi våren var så lunefull, døde mesteparten av spirene. Kun en stakkar overlevde.
Men så idag, o glede. Jeg reiv meg løs fra Hurtigrutas jubelferd langs kysten og dro ned for å kjøpe jord hos Hansson i  Eikveien, min jordpusher i alle fall de siste 25 årene. Samme pris og samme kvalitet. Helt ikkje tel å tru.
Og der, da jeg skulle betale. hva skuet mitt ene blå ?
Jo verdens flotteste, kraftigste, snart blomstrende tomatplanter til 10 kroner  stykket !!.
Den herlige gamle mannen hadde sådd frø og fått fram noen sluggere av noen tomatplanter.
For det første blir jeg like glad for hver vår når jeg ser han er der. For det andre har han sikkert Hortens beste plantemateriale. Roser er hans spesialitet.  Og frukttrær. Tror jeg skal bevilge meg et epletre og kanskje en lind i år. Begge blomstrer vakkert og er spiselige. Lindete er godt for halsen og epler er.................epler.
Og så så jeg i Gjengangeren at det var flere som hadde reagert på den artikkelen om det stakkars, skadete dyret i Åsgårdstrand. Det er bra.
Men jeg har enda ikke fått noen telefon om å hente henne. Jeg skrev i min forrige blogg at jeg mer enn gjerne skulle ta henne under mine "vinger" dersom noen fanget henne til meg. Jeg har hatt huskier som har vært både større og sintere enn henne. Og vi var verdens beste venner.
Så hvis noen bryr seg om å fange henne, så bare kontakt meg, så tar jeg gjerne vare på henne når hun er blitt sett på av veterinær.
Jeg har ikke altfor mye jordisk gods og gull, men jeg har masse, masse kjærlighet for sånne som henne.
Og det har Katta også.

Riv og drep

Atter en vakker sommerdag.  Men Gjengangeren gjør Kjerringa harm og lei seg.
Vet ikke hvem som sa de bevingede ord: - Jo mer jeg ser til menneskene, dess mer elsker jeg dyrene-
Uansett, jeg tiltreder og sier meg enig.
Finnes det ikke andre alternativ i Horten Kommune enn riving av bygg som er blitt vanskjøttet i år ut og år inn ?
Forfallet på "det underjordiske" har jo ikke skjedd over natta.
Jeg forstår rett og slett ikke at kommunalsjefen som har ansvar for bygninger og vedlikehold i kommunen har mage og frekkhet til å søke om riving av bygget. Det er jo sin egen inkompetanse han stiller til skue. Skamme seg skulle han.
Høy lønn skal de ha, men gjøre jobben sin er det verre med.
Og så den stakkars løsbikkja i Åsgårdstrand.
Greit nok å fremstille henne som en gledespike som kaster seg over kåte hannhunder. Men for f..., det er jo et bortløpet, forvillet, utsultet, elendig dyr som sikkert noen har elsket og satt pris på.
Jeg påtar meg veldig gjerne omsorgen for henne dersom noen kan fange henne til meg.
Jeg mener det.
Ikke drep henne. Med mat og stell og omsorg, kan hun bli en flott ledsager og bestevenn.
Hjelp henne til å komme i trygge hender.
Katta, Leieboeren og Kjerringa skal nok klare å ta vare på henne.

Rotbløyte

Kjerringa våknet opp til skikkelig regnvær etter en urolig natt med mange rare drømmer. Hun grudde seg sikkert til Osloturen, det pleier å slå ut på søvnkvaliteten.
Men hun hadde fått trivelig venninne til reisefølge, så turen forløp uten komplikasjoner av noe slag.
Men det er deilig å være hjemme igjen. Utrolig deilig.
Og at regnet siler ned er bare bra for alt som spirer og gror.
Noen blir jo hysteriske dersom det kommer en og annen regndråpe om sommeren. Vi må jo tenke på at vi lever ganske langt mot nord, og da blir det allslags vær til alle tider.
Skal man ha garantert varme over lang tid, så må man nesten flytte ned mot Middelhavet.
Jeg tenker ofte at regn og dårlig vær er prisen vi må betale for å ha det så godt som vi har det. Selv om de siste målingene viser at over tohundreogfemtitusen lever under vedtatt fattigdomsgrense her i Norge og at man blir lykkeligst uten barn.
Fattigdommen bør det gjøres noe med, vi har råd til det, men å påstå at man er lykkeligst uten barn, fatter jeg ikke. Tenk hvor mye kjærlighet og gleder, små og store, man går glipp av da.
På den andre siden, hvis lykke måles i økonomi og egentid for seg og sin elskede, så blir det jo et helt annet regnestykke.
Kanskje vi er iferd med å bli overfladiske egoister fordi vi har det så bra ?
Vi har avskaffet tradisjonen med å ta vare på våre gamle, bl.a. Det finnes jo så mye bra innen Helsevesenet. Tenk så mange gamle som sitter alene og håper på besøk av barn og andre slektninger, som aldri kommer.
Vet ikke jeg, jeg bare lurer..........

En torsdag

Idag hadde kjerringa bestemt seg for å ta en fridag i blogginga. Men så kommmer den krypende, lysten til å la fingrene danse over tastaturet og lage en blogg.
Jeg vet at det ikke er mange som bryr seg om å lese den.
Mange synes det er bare tull.
Hvorfor skal ei kjerring med ei katt i et hus i Horten innbille seg at hun kan tilføre samfunnet noe.....
Nei, jeg tror ikke det jeg heller, jeg har bare en brennende lyst til å komme med små kommentarer til dette og hint i verden rundt meg.
Og et håp om, nettopp, å forandre kanskje en bitteliten del av verden. Håp om å strø små ettertanker rundt meg, slik at folk tenker seg to ganger om før de fortsetter sine liv.
Enorme ønsker ?
Jadajada, men likevel. Hvis jeg kan så en liten, fin tanke i ett eneste menneske, er jeg fornøyd. 
Helst en kjærlig tanke som rekker helt til et annet medmenneske, uansett farge og nasjonalitet, og hjelper det til å bli sett og hørt og inkludert.
Det er mitt største håp.
Derfor bryr jeg  meg.
Derfor må folk gjerne kalle meg hva de vil, bare jeg klarer å fenge deres oppmerksomhet med min lille blogg.
Jeg blir aldri noen superblogger med flere tusen treff hver dag, eller en trendsetter enten det gjelder interiør, klær, mat eller livsstil generelt.
Men jeg drives fram av denne lille, kanskje naive tanken om at alle mennesker kan gjøre en forandring i livet til et annet menneske, en positiv forandring.
Og at man kan begynne akkurat, nå, akkurat idag......

Verden i Horten

Kjerringa går rundt og smånynner og er kjempeglad. Hun har mye å være glad fo, men hovedgleden hennes er at Festivalen "Verden i Horten" er på skinner. Mange fine innspill på møtet idag på 37, og mye er i boks alllerede..
Datoen er spikret nå. Det blir den 3. september.
Vi skal ha masse deilig mat fra alle verdens kanter, silkemarked, kryddermarked, norsk kakemarked inkludert lefser og vafler, det blir hennamaling for de som ønsker det og mye god musikk og dans. Zumba og Linedance med oppfordring til publikum om å være med i dansen.
Ja, her er det virkelig noe for enhver smak.
Alle skal få, som det heter.
Noe er ikke helt i orden ennå, men det kommer, det kommer.
Det som vi ikke har kontroll over, er været. Men der har vi alle Gudene med på lag, så vi ber til de vi kjenner best og blir sikkert bønnhørt.
Vi er da multinasjonale, må vite.
Så fortell dine venner om oss og sett av den datoen i boka og kom !!
Det blir garantert noe for alle sanser her.
Gleder meg veldig, jeg, ihvertfall.

Ny helsesjef

Gjengangeren kom med gode nyheter idag. Endelig er det ansatt en ny helsesjef i kommunen.
En velkjent mann for mange.
Han var direktør på HortenSykehus den siste tiden det eksisterte.
Han var en flott sjef og en fin mann, så kanskje han kan få skuta opp å seile videre, kanskje helt ut av ROBEKregisterets klamme favntak ?
En bedrift er ikke bedre enn dens sjefer, sies det.
Så nå har han sjansen til å vise hva han er god for. Kanskje ansette flere i pleie og omsorg, slik at de ansatte der slipper å slite vett og forstand av seg ?
Det ville jeg ha hatt som førsteprioritet dersom jeg skulle blitt helsesjef i Horten Kommune.
Ta vare på sliterne der, de er viktige hjul i samfunnsmaskineriet.
Hjelpe dem til å unngå de verste slitasjefellene.
Gi dem den påskjønnelsen de fortjerner. avlastning og kanskje litt mere lønn.
Det er jo de som tar vare på våre gamle slektninger og som skal ta vare på oss etterhvert.
Ingen går fri der.
Så, Emil, du er hjertelig velkommen tilbake, om enn i en annen sjefsstol i Horten.
Vær en god sjef og løft opp de som fortjener det mest. Kanskje du til og med kan sparke noen småsjefer, slik at lønna deres kan brukes til å ansette flere i pleie og omsorg ?
Lykke til !!!

Plukke blomster

Katta har fått venner, kattevenner. En søt. langhåret brun hokatt og en stor svart og hvit hannkatt. De herjer rundt huset om natta. Det beste de vet er å hoppe eller løpe på et metallbord som står ute, rett bak veggen der hodegjerdet på senga mi står. Det ramler som et tordenvær, og jeg bråvåkner. Jeg kunne vel flyttet det, men de får nå bare kose seg.
De har det visst kjempegøy.
Men jeg får nok søvn, mer enn nok noen ganger.
I morges måtte jeg ut og plukke blomster, sommerblomster. Det dufter himmelsk i stua nå. Gule liljer, lys lilla nattfiol, høyreiste margeritter, rosa stokkroser og strå.
De står i en melkemugge fra minst hundre år tilbake.
Minner meg om barndom og evig sommer under den evige sola.
Selv om de ville blomstene aldri ble så høye der oppe.
Men åååå som de duftet. Tiriltunge, engsolei, blåklokker, skogstjerne og alle de andre som vi bar hjem til ho mamma. Eller til ho bestemor.
Begge ble veldig glade.
Så idag plukket jeg blomster til minne om mitt bardoms rike.

Pinse

Løvsalenes høytid, som den også kalles. Uvisst av hvilken grunn. Kanskje noe med at nå er alle trærne spunge tut, det blomstrer og  gror på alle bauger og kanter. Løvsalenes høytid......en poetisk beskrivelse.
Noen helligdager i juni.
Eller i mai. alt etter når påska er.
For folk flest betyr det bare noen herlige fridager fra den daglige tralten. Noen setter ut båten til pinse og drar på båttur med familie og alt som henhører.
Noen griller både seg og maten hjemme på verandaen.
Kjerringa og Katta gjør som alltid,. De gjør som de vil
Det betyr at Katta går ut og inn og opp og ned, spiser litt på hvert sted og  patruljerer reviret sitt, helt til hun faller utkjørt sammen på et bortgjemt sted og sover seg gjennom hva det måtte være.
Kjerringa løser kryssord, leser litt, rydder litt, ser litt TV, spiser litt, helt til hun faller utmattet sammen på et dertil egnet sted og sover seg gennom hva det måtte være.
Sånn sett er det deilig med pinse.
Ikke så mye man får gjort, bare kose seg.
Og været er herlig, ikke for varmt og ikke for kaldt.
Bare helt passe.



.

Et forsiktig, lite Hurraaaaa........

Dagens Gjenganger gjorde meg glad allerede på side to.
Vår eminente redaktør lufter den utrolig gode ideen om gjenoppstandelse av Horten Sykehus.
Dette er tanker de fleste. oppegående av oss har tenkt og småhåpet på.
Nå er katta ute av sekken, og vi kan bare håpe at Staten både skal ruste opp og drive sykehuset, slik at ikke kommunen og dens folkevalgte får lov til å rote det hele bort i trenering, dårlig økonomi og tåkeprat.
Jeg gleder meg til å se prosjektet oppe og gå.
Jeg tviler vel på at Andreassen, Viken, Hasvoll. Nina, Gerda. Bente, Mona, Elsa og alle de andre skal vandre rundt der opp igjen og utføre sin legende og beroligende magi.
Men jeg håper inderlig at det fremdeles sitter mye av den gleden, omsorgen og dyktigheten i veggene, slik at det bare å ta opp sine gjøremål og gå videre.
Dette kan bli bra, veldig bra.
Atter en gang skal vi slå ring om Horten Sykehus og tviholde på det, og, om nødvendig, lenke oss fast til alle hjørnene, slik at ingen noensinne skal få legge det ned eller fjerne det fra oss igjen
Og så har vi endelig fått et skikkelig gubbdagis her i Horten, Clas Ohlson har flyttet inn med pomp og prakt på Sjøsiden.
Endelig kan gubbene drømme seg bort og handle til byggeprosjektene sine, mens deres bedre halvdel og andre berørte kan shoppe i freden og roden, uten å ha en gubbe, stønnende av kjedsomhet hakk i hæl- Det er slitsomt, det.........
.

Været

Katta var rask inn i morges etter å ha henslept natten eller deler av den i hammocken på verandaen. Hun vet å innrette seg, katteskinnet.
Maten som ble servert, falt ikke i smak, så hun ville opp til Leieboeren for å avnyte en boks tunfisk i dyre dommer. Bortskjemte pelsdott.
Og hun kan sitte i timesvis og stirre ut i regnet før hun snur halen til og går og legger seg på en eller annen hemmelig plass, her eller der.
Man skulle vært katt.
Regnet øser ned, men det er nesten varmt sommerregn, så det er bra for alt som gror.
Nordpå har de strålende oppimot 28 varmegrader om dagene. De er det vel unt etter en lang, iskald vår med snøbyger til slutten av mai.
Noen har misforstått dette med været og har gjort det til en konkurranse mellom sør og nord. Det er jo bare så tåpelig og uvitende at man bare kan smile av det.
Liksom : Søringan har bare godt av alt drittværet de får........
Eller: Nordlendingene må slutte å syte å klage over været. Har de ikke noe annet å tenke på ?
Nå har nordlendingene alltid vært opptatt av været. Særlig vinden. Dette på grunn av leveveien som var havet og fisket.
Så min teori er at opptattheten av været hos nordlendingene er noe genetisk, eller ihvertfall nedarvet. Jeg husker min bestefar alltid måtte ha med seg værmeldingene i radioen, lenge etter at han var avhengig av hvordan det skulle bli.
Selv går jeg alltid inn på yr.no dersom jeg skal gjøre noe spesielt som er væravhengig.
De gamle fortalte at værmeldingene i gamle dager ble slått opp på veggen til fiskerioppsynet eller telegrafen, for det var ikke mange radioer i privateie blant fiskerne under Lofotfisket.
Og var været meldt dårlig, ble det landligge, for det kunne ellers bli en kamp på liv og død mellom fiskerne og havet. En kamp som fiskerne ofte tapte,
Idag regner det i sør.
Herlig, lunkent sommerregn som gjør godt og virker søvndyssende.
Kattsøvarvær, kaller jeg det. Kattene blir, om mulig, ekstra søvnige i sånt vær..
Og i nord skinner sola natt og dag over mitt barndoms drømmerike.
Tørrfesk og måsægg og Mackøl og laaaaange lyse netter med masse skitprat og fliring og lukt av nyslått høy og hav og tang og måsskrik og sauebreking og små, lubne lam som svarer på moras lokkerop..................Lofoten.

Nytt mot

Kjerringa har levd i sin egne, dunkle verden en stund. Men plutselig våknet livslysten og spiriten og gutsen og hva det nå heter, igjen.
Verden er atter et godt sted å være.
Katta kommer og går som hun vil, opp eller ned. Mat får hun begge steder.
Jeg ble også litt inspirert av noe jeg leste i Gjengangeren idag. Det var et intervju med Dagfinn Gulliksen, en gammel ringrev i Hortens forretningsliv.
Han sier at vi må begynne å se det positive i Horten istedenfor å svartmale med bilder av tomme butikklokaler på hvert gatehjørne. Han har rett. Det bygges mye i byen for tida, ikke alt like vakkert og nøye gjennomtenkt, men det åpner samtidig nye forretninger og fraflytting fra gamle. trange butikklokaler. Noe som ikke nødvendigvis betyr at vi lever i en spøkelsesby. men i en by i vekst. Leif Preus hadde også et flott innlegg om alt vi har i Horten å være stolt av. De har så rett. begge to.
Vi må se på Horten som en ressurs. Starte små. koselige forretninger i hele Storgata. Bruke byen på en annen måte. Tørre å gjøre en del av Storgata om til gågate og sette ut bord og stoler, slik at folk kan sitte ned og nyte folkelivet og den vakre, lille byen vår. Kanskje litt parisisk, til og med.
Syting og klaging ender bare opp med selvoppfyllende profetier. Byen blir et trasig sted å være.........og det vil vi jo ikke.
Vi vil leve og bo i en by som har det vi trenger og blomstrer som den gjorde i de gode, gamle dager.
Kanskje vi til og med får båtforbindelse til Oslo ?

Å bli gammel..........

Halvdan Sivertsen synger: Vi vil leve lenge vi, men gamle vil vi aldri bli....
Det er noe der. Det kommer snikende innpå en. Noen takler det med å bli yngre enn de noensinne har vært, selv i sin pureste, uskyldsfulle ungdom, mens andre bare visner stille og rolig. Vi som befinner oss litt i gråsonen mellom disse ytterpunkten, kjenner nok at alderen trykker både her og der, men velger å henge med, i alle fall med en hånd, i dansen eller hva man skal kalle det.
En kjent,  nå avdød diva, sa en gang da en journalist kom med et komplement til henne om at hun så så uforskammet ung ut,  at hun  følte seg like ung som før, men det tok bare så mye lengre tid på badet.
Disse tankene kom fordi en gjeng her på FB ba sammen til sommeravslutning.
Denne gjengen jobbet jeg sammen med på Horten Sykehus for 23 år siden, altså er vi blitt så mye eldre, alle sammen.
Tror jeg skal ta meg en tur for å hilse på dem. Noen har jeg møtt siden da, mange er blitt  omplassert til VSS, andre underviser, mens atter andre prøver å få folk til å føle seg friskere og sprekere.
Og tida flyr så altfor fort, umerkelig.
Tenk at vårt lille, funksjonelle sykehus ble nedlagt,,,,??
Selv om det er mange år siden nå, så står det for meg som noe av det mest stupide som har skjedd innen helsevesenet her i Vestfold.
Der følte lokalbefolkningen seg trygg og ivaretatt. De fleste hadde noen de kjente eller var i slekt med som jobbet der. De ansatte visste ikke hva godt de skulle gjøre for pasientene. De kom seg på beina, ble friske og dro hjem.
Idag, på VSS. kan man risikere å få lemmer sydd feil på eller andre vitale organer, som før besøket der var i full virksomhet og funksjon, er ved utskrivelse ødelagt for alltid.
Og ingen har eller føler noe ansvar for det.
Pasientskadeerstatning ? sier man håpefullt, for noen rettferdighet skal det være her i livet.
Glem det.
Ingen leger med respekt for egen karriere og kollegaers respekt skriver sannheten i journalen når noe går feil. Det lyves og tilsløres, svindles og tas snarveier.
Legekunstens far, Hippokrates sin ed om å bevare liv og hjelpe til å lege og lindre, er bare ord og svada for enkelte.
Sånn kan man sitte og skrive seg bort, mens tida går og Katta har flyttet opp til Leieboeren på permanent basis, ser det ut til.
Akkja......................