Idag møtte Kjerringa han som har fått utdelt frekkhetens nådegaver.
Kjerringa kom kjørende hjem til gata si etter en handlerunde.
Gata var sperret av to biler, den ene med henger, som en mann var iferd med å fylle opp med rivingsmaterialer og annet ræl.
Vi var tre biler som sto etter hverandre og ventet på at mannen skulle gjøre seg ferdig..
Det var varmt.
Mannen tok seg god tid, veldig god tid.
Jeg var den bakerste bilen, så jeg rygget og tok en snarvei for å komme meg hjem.
Gata mi er enveiskjørt, og det endte med at jeg kjørte mot kjøreretninga.
Der kom mannen kjørende med hengeren på slep, i "riktig" kjøreretning. Han var endelig ferdig med pålessing av hengeren.
Jeg kjørte godt ut til siden. Det var absolutt ingen problemer for han å komme seg forbi. Han stoppet bilen, rullet ned vinduet, og kom med disse bevingede ord: - Du er vel klar over at denne gata er enveiskjørt ?-
Hvorpå jeg repliserte: - Hallo, du sto jo selv og sperret gata for flere biler. Det er grunnen til at jeg kjører mot kjøreretninga.-
Han sa ikke et ord, bare rullet opp bilruta og kjørte videre.
Jeg ble ikke sint, bare forundret.
Folk er rare....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar