Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

tirsdag 21. juni 2011

Nikki

Endelig har vi fått et navn på den stakkars, bortløpne huskytispa.
Men hva gjør eierne for å få tak i henne. I mitt lange liv som hundeeier, har jeg aldri sett lignende tafatthet.
Uansett, det finnes ingen unnskyldning for å la en hund gå for lut og kaldt vann på denne måten. Absolutt ingen unnskyldning. Sånne mennesker burde ikke få lov til å ha dyr.
Ingen visste om denne stakkars hunden før avisa begynte å skrive om saken. Kan ikke huske at jeg har sett noen etterlysning eller savnetmelding på hunden ?
Hvis forrige eller nåværende eier kan fange inn denne stakkaren, så kan jeg gjerne ta meg av henne.
Jeg undrer meg over om det gir  spesiell status å ha hund ?
Det ser ut som om hvem som helst kan skaffe seg dyr, på lik linje med ethvert annet statussymbol.
Og når dyret blir for plagsomt. les: oppfører seg som en hund eller katt, så er det bare å kvitte seg med det, på en eller nnen måte, eller, enda verre, isolere dyret fra flokken sin ved å sette dem i et bur.
Bur er til for transport, utstilling og knapt nok det.
Klarer man ikke å få så god kontakt med dyret sitt at det kan gå inn i familien som et familiemedlem, så bør  man ikke skaffe seg dyr.
Det er min ærlige og oppriktige mening.
Bur, freser Katta, fyyysjjjjjjjjjjj !!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar