Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

torsdag 23. juni 2011

UÆÆÆÆÆÆÆ!!

Kjerringa gruet seg så til idag at hun fikk knapt sove i natt.
Ekle drømmer, hetetokter, for varmt, for kaldt. Alt var feil.
Kjerringa hadde time hos tannlegen kl ti, så hun visste hva som ventet henne.
Etter nesten en time med boring og graving og boring og.mere graving,  sa tannlegen seg fornøyd med dagens arbeid på tanna, men jeg skal tilbake tirsdag.
Og det aller, aller verste at det blir siste dagen med min tannlege gjennom nesten førti år.
Vi er nesten som et gammelt ektepar.
Han leser meg som en åpen bok når det gjelder smerter, men jeg vil ikke ha bedøvelse, for det sitter så lenge i, så jeg tar den bar.
Men altså, min gode, flinke tannlege skal gå ut i velfortjent pensjon. Det er utrolig dumt for meg, men jeg unner han det så vel.
Han må være møkka lei av å stirre folk inn gjennom gapet og reparere  råtne tannstubber.
Ikke kan man  føre en fornuftig samtale heller under behandlingen, kjeften pakkes jo full av sug og bomullstamponger og bare tannlegen vet hva.
Men kanskje han slipper mye skravling fra livredde pasienter på den måten.
Og etterpå er man så vel fornøyd at man kravler seg ut av stolen og piler ut som ei skremt rotte.
Uansett om vi har hatt et turbulent "forhold", min tannlege og jeg, så kommer jeg til å savne ham.
Han forsto meg. uansett.

2 kommentarer:

  1. Tannlegeskrekk er vel noe som mange har. Det er nå ikke noe særlig at andre borer i en del av sjelettet som er stappfullt med nerver, og som boren har en egen evne til å finne. Og, finner den ikke en grom nerve å kose seg med, sender den friksjonsvarme. Nei, tannleger er noen en utsetter til å besøke... så du er ikke alene med tannelgeskrekk..

    SvarSlett
  2. Takk, Snorre, for medlidenheten. Og det er enda to kanaler igjen som må renses og fylles. Men jeg overlever nok :-()

    SvarSlett