Kjerringa og katta hennes: GODT NYTT ÅR !

Kjerringa og katta hennes: GODT NYTT ÅR !: Kjerringa og Katta vil med dette ønske alle sine trofaste lesere her hjemme og utenlands et fantastisk nytt år med to gamle "bønner" - Gud ...

GODT NYTT ÅR !

Kjerringa og Katta vil med dette ønske alle sine trofaste lesere her hjemme og utenlands et fantastisk nytt år med to gamle "bønner"
- Gud bevare dette hus fra ildebrand og tyve,
fra kjerringprat og djevelskap
og mus og lus
og tomme fat -
Den andre er Flaggskipperens bønn:
- Kjære Gud,
Jeg tør ikke bede om bedre hukommelse,
men nok om mindre selvsikkerhet,
når jeg tror mig at huske ting,
som andre mener var anderledes.
Lær mig,
at jeg også en gang imellom
kan tage feil ! -
Med dette anser jeg at 2012 er sikret, tajma og tilrettelagt for hva det enn skal være.
Så GODT NYTT ÅR !!

Kjerringa og katta hennes: Ikke overtroisk....

Kjerringa og katta hennes: Ikke overtroisk....: Kjerringa sto opp til "tomt" hus. Katta og Leieboeren var selvfølgelig der, men mine koselige, langveisfarende gjester var reist. Og det er ...

Ikke overtroisk....

Kjerringa sto opp til "tomt" hus. Katta og Leieboeren var selvfølgelig der, men mine koselige, langveisfarende gjester var reist. Og det er litt trist for vi hadde det så koselig sammen, selv om den siste dagen ble litt stresset, men det var Color Line sin skyld. Eller egentlig Dagmar, som Color Line fraskrev seg alt ansvar til.
De satte opp avganger som de kansellerte få timer etterpå, uten å gi mine gjester beskjed. Det skal sies at de hadde booket både tur og retur for minst en måned siden. Men de måtte holde seg oppdatert selv, med uendelig venting i telefonen. Color Line la ikke engang ut opplysninger på sin godt gjemte nettside for kanselleringer.
Da vi spurte om sikret, gratis sitteplass ombord, etter tre kanselleringer, kunne de ikke engang gi det som kompensasjon, selv om vi forklarte at de måtte kjøre hele natten etter båtturen for å komme seg hjem.  De måtte betale full pris for en sitteplass, som kommer utenom billetten.
Jeg trodde denslags fartøyer (Superspeed 2) var pålagt å ha sitteplasser til alle sine passasjerer. Kan det være snakk om overbooking her ?
Jeg følte at det var kjempeflaut at vi har et sånt kjipt selskap her i Norge.
Alle forstår jo at ikke båten kan kjøre i bortimot full storm, men selskapet må da ha en eller annen rutine før å varsle sine passasjerer ?  I alle fall de som har booket reisen for såpass lenge siden.
Men de kom seg nå avgårde et halvt døgn etter oppsatt rute, ganske nøyaktig.
Jeg er ikke særlig overtroisk, men i dette tilfellet kan jeg forutsi med 100% treffsikkerhet at de aldri kommer til å benytte Color Line igjen
De skifter nok over til Stena Line, som trafikkerer strekningen Kiel - Göteborg, og kjører opp fra Gøteborg, og da er det bare å håpe at ikke Bastøfergene er kansellert !

Kjerringa og katta hennes: Og størst av alt er Kjærligheten .......

Kjerringa og katta hennes: Og størst av alt er Kjærligheten .......: Kjerringa våknet opp til en gladnyhet i Gjengangeren. Låsene på kanalbroa er begynt å komme tilbake! Det er så romantisk, og det varmer et...

Og størst av alt er Kjærligheten .......

Kjerringa våknet opp til en gladnyhet i Gjengangeren.
Låsene på kanalbroa er begynt å komme tilbake!
Det er så romantisk, og det varmer et gammelt kjerringhjerte så deilig.
Det er gleder sikkert fler enn meg. For kjærligheten overvinner alt.
Etter et heller traurig år med mange triste hendelser og ulykker både her hjemme og ute i verden, er det godt å se at det finnes fremtidshåp. For jeg, og sikkert mange med meg, ser på disse små hengelåsene som symboler for akkurat det.
Så gå mann av huse, alle dere som elsker noen eller kanskje vi alle skulle gjøre det, enten vi har en hjertenskjær eller ikke?
Sannelig min hatt skal jeg gå ned og sette opp et hengelås for Katta og meg.
For  det er også kjærlighet.

Kjerringa og katta hennes: Fröbelstjerner og annet klipp.....

Kjerringa og katta hennes: Fröbelstjerner og annet klipp.....: Romjula er spesiell, synes Kjerringa. Og Katta er helt i hundre. Det er så mange deilige fang og kløende, strykende hender. Akkurat sånn hun...

Fröbelstjerner og annet klipp.....

Romjula er spesiell, synes Kjerringa. Og Katta er helt i hundre. Det er så mange deilige fang og kløende, strykende hender. Akkurat sånn hun liker det.
Igår lærte jeg mye om meg selv og om tålmodighet.
Min gode venninne, Barbara, er et oppkomme av kreativitet. Hun hadde tatt med seg vakre materialer, forskjellige papirer i de lekreste farger, for her skulle det lages stjerner og gaveinnpakninger.
Og vi hadde det moro.
Jeg så på kryss, og jeg så på tvers, men etter en stund var ikke mitt ene øye lenger med på leken, for her er det presisjon som gjelder. Det skal bøyes og tres under og over og bortover og...
Barbara brukte tre minutter på å lage en stjerne, jeg brukte over en halv time.
Så kom min eritreiske venninne på besøk, og entusiastisk som alltid, tok hun min plass og gikk igang med liv og lyst.
Hun var om mulig, enda mer utålmodig enn jeg.
Tålmodige Barbara forklarte og viste, og ivrige, utålmodige  Letina sa at nå klarte hun det, nå klarte hun det, og feilet, igjen.
Begges tålmodighet ble satt på harde prøver, men de satt der i flere timer og jobbet hardt, en bedre sak verdig.
Eller kanskje akkurat den saken verdig.
For da de var ferdige med et utall stjerner fra Barbaras flinke fingre og ikke fullt så mange fra Letinas, kjente de hverandre og syntes de hadde hatt det utrolig moro.
Og romjulsmoro skal man ikke kimse ad, som danskene sier,

Kjerringa og katta hennes: 3. juledag

Kjerringa og katta hennes: 3. juledag: Kjerringa overlevde de hardeste juledagene, matmessig, med god margin. Og nå er det mer eller mindre back to knekkebrødet igjen. Selv med m...

3. juledag

Kjerringa overlevde de hardeste juledagene, matmessig, med god margin. Og nå er det mer eller mindre back to knekkebrødet igjen.
Selv med matglade venner på besøk, kan man la være å stappe i seg de verste karbobombene.
Men som en vis mann sier: Det er ikke mellom jul og nyttår man legger mest på seg, det er mellom nyttår og jul !
Og det er i det daglige inntaket man kan være flink og passe seg.
Og det var årets sunnhetsprat, Det overlater jeg til andre.
Jeg har noen tanker om at det å være et godt medmenneske, et empatisk og omsorgsfullt medmenneske, er viktigere enn å være tynn og trendy.
Hvis du kan leve sånn at ihvertfall ett menneske takker for at du er til når kvelden kommer, da har du oppfylt din mening med livet den dagen.
For jeg tror det er der det ligger, hemmeligheten med livet.
Min lille livsfilosofi.
Og jeg tror også at jo mer kjærlighet du gir, eller jo mer du gir av deg selv, dess mer får du igjen. Vel og merke dersom du gir uten å tenke på vinning eller fordeler.
Genuin glede over det å være et medmenneske, er sjeldent stoff, men en stor glede å finne.
Nå har jeg klart å ta vare på både kropp og sjel i en liten romjulsmorgenstund.

Kjerringa og katta hennes: Cato og Dagmar

Kjerringa og katta hennes: Cato og Dagmar: Kjerringa våknet opp til sol og vindstille. Men nyhetene fortalte allerede igår kveld om disse to orkanenes herjinger. Og natta har visst væ...

Cato og Dagmar

Kjerringa våknet opp til sol og vindstille. Men nyhetene fortalte allerede igår kveld om disse to orkanenes herjinger. Og natta har visst vært hard på utsatte steder. Båter, en av dem som skulle medbringe julegjester fra Tyskland til Kjerringa, har ligget værfast i Hirtshals.
Skuffelsen var stor i begge etasjer i heimen, men så ringte gjestene og sa at de kommer idag med den første båten som legger ut på et nå mye roligere hav,
Så i ettermiddag/kveldinga blir det pinnekjøtt med tilbehør.
Og det blir pakker. Og det blir mye latter og koselig samvær.
En ny julaften, faktisk.
Så pinnekjøttet ligger i vann. Der har det ligget siden i går kveld, for jeg var helt sikker på at de ville og skulle komme, selv før de ringte.
Sånt er virkelig vennskap.
Mennesker som går gjennom ild og vann, eller rettere sagt, gjennom storm og opprørt hav før å få være sammen med venner i tre dager.
Sånt gleder mitt hjerte.
Og jeg gleder meg til å møte dem igjen.
De er sånne venner som man begynner å savne allerede når de kommer, fordi man vet av erfaring at tida vi har sammen går så fort.
Men de er som stjernene, man vet at de er der, selv om man ikke alltid ser dem.
Vennskap er også at man alltid er velkommen til hverandre. Det passer alltid.
Men disse to uønskede gjestene, Cato og Dagmar, har visst herjet over store deler av landet for flere hundre millioner.
Det er julegjestene sine det !

Kjerringa og katta hennes: Julemorgen

Kjerringa og katta hennes: Julemorgen: Etter en tildels urolig natt (for mye lutefisk), våknet Kjerringa i otta, slapp inn Katta og beundret en spektakulær solrenning., med en hi...

Julemorgen

Etter en tildels urolig natt (for mye lutefisk), våknet Kjerringa i otta,  slapp inn Katta og beundret en spektakulær solrenning., med en himmel malt i de sarteste pasteller.
Min gamle tante, som har overnattet her i prinsessesenga, fikk kaffe og kaker på senga. Hun koser seg rått. Vi har bestemt at vi skal ha julefrokost kl 11, så hun ligger og drunter og koser seg. litt utover. Det er så koselig å ha henne her på besøk, Selv om kroppen er skrøpelig, synet svikter og andre plager står i kø, så er hun krystallklar i toppetasjen. Hun har hukommelse som en ungdom.
Hun kan ramse opp datoer for dette og hint, og hun husker hendelser som ligger 80 år tilbake i tida og fortelle dem så livaktig at jeg ser alt for meg.
Tante er en institusjon i familien.
Hun har alltid vært her, og hun skal alltid være her.
Første juledag skulle man ikke gå på gåran, som de gamle sa. Man skulle holde seg heime, til nød leke rett utenfor huset, ellers var man noe de kalte Julper, og det var ingen bra kar. Jeg vet ikke hva slags kar han egentlig var, men ingen ville bli kalt Julper i alle fall.
Så det var tomt for unger i grenda første juledag.
Vi  var heldige, for vi hadde besteforeldre som ba familien på middag første juledag, og da var vi ikke Julper, for da var vi invitert.
Og i bestemorhuset og i fjøsen var det alltid noe å ta seg til for aktive unger.
Idag er ingen Julper her i huset, for enten bor vi her eller er ibvitert.

Kjerringa og katta hennes: Julaften

Kjerringa og katta hennes: Julaften: Kjerringa våknet pigg og utsovet til den Store Dagen. Mesteparten er tajma og tilrettelagt nå, men litt småpusking samt matlaginga gjenstår...

Julaften

Kjerringa våknet pigg og utsovet til den Store Dagen.
Mesteparten er tajma og tilrettelagt nå, men litt småpusking samt matlaginga gjenstår.
Iår blir vi seks rundt bordet, Og maten er lutefisk med tilbehør og byggrynskrem med svisker etter bestemors oppskrift.
Jeg gleder meg til nok en fredelig jul.
Den er best når det ikke blir for ståkete, og pakkene er så få at man kan glede seg over hver liten ting.
Iår er det ekstra spennende, for jeg skal ha to eritreiske gjester. Den ene, min gode venninne, vet jeg liker lutefisk, men den andre, hennes søskenbarn, er jeg mer usikker på. Men sånn er det, og sånn blir det.
Jeg kan ikke lage eritreisk mat, og dette er norsk jul med alle de merkelige tradisjonene, så take it or leave it.
Men det er masse godt tilbehør, så jeg håper alle blir mette.
Resten av gjestene er innbarka nordlendinger som omtrent mjauer som katter bare ved ordet lutefisk.
Dagen videre utover skal jeg kose meg med borddekking og litt mer nissepynting-
Ellers skal jeg få med meg både Disney og Tre nøtter for Askepott og kanskje litt av Reisen til Julestjernen med en latterlig ung Hanne Krogh.
Og alle skal vi ha med oss at Sølvguttene synger jula inn, presis kl 17.
Så  Kjerringa og Katta ønsker alle sine trofaste lesere:  EN  HJERTELIG, GOD OG FREDELIG JULAFTEN, med alt dere måtte ønske dere fra Nissen .....
og fred på jorden !

Kjerringa og katta hennes: Lillejulaften

Kjerringa og katta hennes: Lillejulaften: Kjerringa våknet tidlig idag, kjente etter om det sto til liv, og da hun fant ut at alle deler fungerte, sto hun opp. Katta klorte på vindu...

Lillejulaften

Kjerringa våknet tidlig idag, kjente etter om det sto til liv, og da hun fant ut at alle deler fungerte, sto hun opp.
Katta klorte på vinduet og ble sluppet inn i varmen.
Idag skal brødene bakes og melk og fløte kjøpes inn. Flatbrød til mølja...og mer poteter.
Og jeg som har tatt julestria omtrent med venstrehanda, nå strammer det litt til.
De aller siste detaljene på lista skal utføres og strykes ut.
Men det går som regel bra. Ikveld skal jeg legge meg i rent sengetøy og med ny nattkjole-
Det er også en tradisjon fra gammelt av.
Og imorgen......imorgen er selve dagen.

Kjerringa og katta hennes: Solsnu

Kjerringa og katta hennes: Solsnu: En deilig dag å våkne opp til ! Hurra, det går mot lysere tider. Jorda nærmer seg sola igjen, så vi går mot lengere og lysere dager. For ikk...

Solsnu

En deilig dag å våkne opp til ! Hurra, det går mot lysere tider. Jorda nærmer seg sola igjen, så vi går mot lengere og lysere dager. For ikke å snakke om at vi går en ny vår og sommer i møte.
Mitt hjerte fryder seg.
Dette overgår alt.
Selvfølgelig er jula med på å orke seg gjennom denne mørketiden, som vi nå heldigvis atter en gang har kommet oss gjennom.
I år har vi dessuten vært så utrolig heldig å ha sluppet mye kulde og snø.
Så inatt var den lengste og mørkeste, og dagen idag er den korteste, bare 6 timer er sola over horisonten her.
På mine hjemtrakter er den under horisonten fremdeles, og vil ikke komme over før 6. januar.
Det var dagens astronomiske foredrag. Jeg skal vurdere å slå meg sammen med han Newth, som vet alt om dette. Han skal visst komme på Gomorn Norge idag. Så følg med, følg med !
Idag skal jeg gjøre klar prinsessesenga til min tante som skal overnatte fra julaften til førstedagen. Det er blitt en tradisjon, og hun gleder seg.
Og så skal jeg koke gomme med masse rosiner i.
Det er så deilig på hvetekaker med godt smør.
Oppskrift:
2 l. helmelk kokes opp.
1 l kefir has i og røres sammen, for nå deler det seg. Så skal  det stå og småkoke en hel dag til den er blitt brun. Sukker, kardemomme og kanel has i etter smak.
To -tre rause never med rosiner has i og koker med den siste tida.
Dette er en eldgammel oppskrift fra min bestemor som helt sikkert hadde den med fra Vefsn, der hun slet sine barne- og ungdomssko.
Hun jobbet på en husmorskole.
Foreldrene hadde ikke råd til at hun kunne være elev der, men hun fikk jobb der, og hun lærte i alle fall å lage mat, for hun overgikk de fleste.
Heldige meg har hennes gamle selvskrevne kokebok.

Kjerringa og katta hennes: Smalhans..........

Kjerringa og katta hennes: Smalhans..........: Deilig å stå opp idag til julerent hus. Pynta og nesten ferdig. I alle fall tajma og tilrettelagt. Det har til og med kommet et aldri så l...

Smalhans..........

Deilig å stå opp idag til julerent hus.
Pynta og nesten ferdig. I alle fall tajma og tilrettelagt.
Det har til og med kommet et aldri så lite hvitt melisdryss over alt ute. Ikke akkurat bestilt, men det ble litt mer julestemning.
Kjøleskapet griner tomt mot meg når jeg åpner døra. Akkurat som det skal være i disse siste førjulsdagene.
For å gi plass til de uvanlig mengdene med mat som det skal fylles med om noen små dager.
Fem, kanskje seks gjester til middag julaften. To, kanskje tre til julefrokost. Og så storinnrykk andre juledag med gode venner fra Kiel.
Og kjenner jeg de rett, så har de med seg både det ene og det andre som krever plass i kjøleskapet. Godt jeg har et ekstra i kjelleren.
Men akkurat nå, idag, går det på knekkebrød med leverpostei eller ost.
Og det er egentlig helt greit.
Det minner meg om min barndom. Da var det alltid noen dager før jul der vi visste hva som skulle komme, men det var brødskive med rabarbrasyltetøy eller brunost som gjaldt.
Og kakeboksene var limt igjen med sånt brunt limpapir som måtte vætes for å klebe. Hvis ikke mamma hadde gjort det, ville boksene vært helt tomme når jula kom.
Var det ikke bra nok, så fikk vi gå på gåran. Men på gåran var det samme traktemanget.
Det var tradisjonelt smalhans overalt, før den store matfesten som sto for døra.
Idag er det fordi man må rydde for å få plass til mer mat i kjøleskapet.

Kjerringa og katta hennes: Lister

Kjerringa og katta hennes: Lister: Kjerringa kravlet seg ut av senga og ble vitne til en alldeles nydelig solrenning i øst over Mosselandet. Det vil si, solrenning er vel å ta...

Lister

Kjerringa kravlet seg ut av senga og ble vitne til en alldeles nydelig solrenning i øst over Mosselandet. Det vil si, solrenning er vel å ta i, men Vårherre hadde malt himmelen med strøk i pasteller fra mørk fiolett øverst til svak rosagult nederst.  Så det blir nok en flott, litt kald førjulsdag.
Katta frøys på potene og sto omtrent og hoppa for å komme fort inn.
Etter å ha lagt i ovnen, fjelga meg og fått i meg litt mat og masse kaffe, kan bare resten av dagen komme.
Idag er i alle fall dagen for liste, huskeliste. Nå er det de små sakene som må huskes, og da er det bare avkryssingsliste som duger.
Jeg må huske å kjøpe pulvergelatin til kalkunsylta, jeg skal innom Jobbintro og kjøpe noen sekker med opptenningsved, ypperlig kvalitet av gamle paller og samtidig kjøpe med meg litt julepynt derifra, og jeg må huske på ditt og datt, grønne erter, løk, nøtter, jeg vet at julelysene til treet virker, for de er nye iår. Men juletreet må vaskes etter å ha tilbrakt et år "sovende" i kjelleren.  Da setter jeg det rett og slett inn i dusjen, sprayer det med grønnsåpe og skyller det godt, og vips er det som nytt og grønt og glitrende, goddag !
Noe vanlig nips og tips må pakkes ned for å få plass til nisser og dverger på peishylla og i et gammelt bakstetrau fra Hol.
Og innimellom skal jeg hente og kjøre min eritreiske venninne til tannlegen, så skal vi spise lunsj sammen og deretter gå løs på resten av lista sammen.
Nå sitter i alle fall halvparten av dere og lurer på hva i huleste jeg mener med kalkunsylte. Har det endelig rablet for Kjerringa ?
Neida, det er helt sant og utrolig deilig.
Man tager en kalkun og koker den til man får løsnet kjøttet fra beina.
Så skjærer man skinnet forsiktig fra og legger det på et klede i en passe bolle, som da blir formen på "sylta". Ja aller først legger man lange hyssingtråder på kryss og tvers under kledet, de brukes til å binde sammen herligheten før kokingen tilslutt.
Så legger man mørkt kjøtt (fra beina) lagvis med lyst, krydrer med løk, salt, pepper, allehånde og nellik mellom lagene og pøser på med gelatinpulver. Tilslutt kalkunskinn, og det hele bindes sammen i en fin rund form, før det kokes i lettsaltet vann med laurbærblader, hele pepper og nellik.  Etter koking, avkjøles det hele ute på verandaen og får stå i denne laken så lenge den varer og etter at kledet og hyssingen er fjernet.
Den er utrolig lett å lage, selv om det kreves mange ord for å forklare det.
Mange som har smakt den har trodd at det var en vanlig svinesylte.
Og jeg vet at det er mange som verken liker eller tåler svinekjøtt, så for oss er den et funn.
Resten av kalkunkjøttet kan man bruke til gryteretter eller salater eller grønnsaksupper eller omeletter. Bare fantasien setter grenser der.
Så nå er det tiden for huskeliste.

 

Kjerringa og katta hennes: Romantikk, takk !!

Kjerringa og katta hennes: Romantikk, takk !!: At man kan bli så skuffa over noe som egentlig er en bagatell i den store sammenhengen. Det gjelder det bryet en eller annen vandal har hat...

Romantikk, takk !!

At man kan bli så skuffa over noe som egentlig er en bagatell i den store sammenhengen.
Det gjelder det bryet en eller annen vandal har hatt med å fjerne de søte hengelåsene på kanalbrua.
Det er så uendelig trist. Låsene var symbol på noe herlig, kjærlig og smått som gledet alle som gikk forbi. Enten man var ung eller gammel. Vi som har levd noen vintre så på dem med et skjevt lite smil og mintes vår egen ungdoms galskap, mens de unge ønsket kanskje at deres sjels elskede skulle være så romantisk at han tok seg bryet å sette en hengelås der for akkurat de to og deres evige kjærlighet.
Men så.....
Plutselig en natt kom det en med en stor avbitertang, og vips var all romantikken en saga blott.
Kanskje hans forhold var gått skeis, men det ga han vel ingen rett til å fjerne alle de andres kjærlighetsbevis ?
Jeg har full forståelse for kjærlighetssorg, den er tung, og man tror aldri den vil gå over.
Men hele verden skal vel ikke lide av den grunn ?
Disse låsene var søte, små bevis at verden fremdeles er full av romantikk og kjærlighet.
De ga oss tro på det beste i oss. At ungdommen av idag ikke bare er opptatt av data og spill, men også tror på den urgamle kraften, den som heter KJÆRLIGHET !

Kjerringa og katta hennes: Julestri........?

Kjerringa og katta hennes: Julestri........?: Kjerringa kom seg opp i fin stil idag morges også. Hun sto opp til noen gode nyheter, siste amerikanske soldater forlot Irak i gårkveld. Det...

Julestri........?

Kjerringa kom seg opp i fin stil idag morges også. Hun sto opp til noen gode nyheter, siste amerikanske soldater forlot Irak i natt og morgentimene idag.
Det er godt å tenke på at vi har en krig mindre i verden.
Og det er godt å tenke på alle de berørte familiene i USA som får ei flott jul sammen, etter år med engstelse og redsel for å få besøk av to ukjente militærpersoner med et uutholdelig budskap.
4.500 familier har fått et sånt besøk iløpet av disse nesten 9 årene. Det er så unødvendig.
Men idag overstråler gleden over de som er ute, alt.
Nå må de bare pakke seg ut av Afghanistan også-
De dårlige nyhetene å våkne opp til, er at et oljetårn i Russland har veltet, og 50 personer er savnet i 17 kuldegrader.
Og nesten 1000 mennesker er døde eller savnet på Filippinene etter det kraftige uværet i natt.
Så verden og livet kommer med gleder og med sorger, nokså jevnt fordelt.
Men her oppe i nisseluelandet vårt styrer vi med de siste kakesortene, med vasking og plasking og med gaver til folk som har alt de trenger og vel så det.
Jeg kan ikke fri meg for å tenke at det aller, aller viktigste her i livet ikke er å overøse hverandre med mer eller mindre unyttige gaver, men å overøse hverandre med kjærlighet og omtanke. Hvis vi gjorde det, hele året, så kanskje vi slapp disse unødvendige krigene.
Kanskje alle disse unge livene kunne vært spart ?
Og vi ville ikke ha noen julestri, fordi vi hver dag hadde nok med å ta vare på hverandre og overøse hverandre med omtanke, omsorg, overbærenhet ....og kjærlighet.
Og sånn kan ei gammel kjerring sitte og spekulere og drømme siste søndag i advent.

Kjerringa og katta hennes: En uke igjen......

Kjerringa og katta hennes: En uke igjen......: Kjerringa sto opp til en snøløs fjerde lørdag i advent.  Og hun ønsket i sitt stille sinn at det ville vare til langt utpå nyåret. Dagen id...

En uke igjen......

Kjerringa sto opp til en snøløs fjerde lørdag i advent.  Og hun ønsket i sitt stille sinn at det ville vare til langt utpå nyåret.
Dagen idag skal brukes til å hjelpe litt til med julegavekjøp.
Ellers håper jeg på å få resten av min rengjøringsjulegave idag.
Verden er vel ellers i fullt julekaos. Handelsstanden gnir seg i hendene. Idag og resten av uka er jo det store oppkjøret til høytiden.
Selv om alle prognoser sier at julehandelen har gått noen prosent ned iår.
Det tror jeg ikke noe særlig på.
Vi handler og handler, som vanlig. Som om verden skulle stoppe med jula.
Magre, familieløse barn florerer i media. De ber om hjelp, på lik linje med herreløse dyr av alle slag. Pinte dyr som trenger nye hjem. Barn som lever under de skrekkeligste forhold og trenger et nytt hjem hos trygge, forutsigbare foreldre.
Alle roper om hjelp når det nærmer seg jul. Av erfaring vet alle hjelpeorganisasjoner at da åpner vi pengepungen og hjertene våre og øser ut.
Jeg skulle ønske meg en sekk med penger, et enormt hus med plass til alle som lider og store vinger til å legge alle ensomme, lidende, frysende og trengende under.
Men jeg kan ikke redde verden, selv om all denne nøden skjærer sår i hjertet mitt.
Så jeg gjør det jeg klarer og forsøker å ikke ha dårlig samvittighet for resten.

Kjerringa og katta hennes: Tannlegebesøk i julestria

Kjerringa og katta hennes: Tannlegebesøk i julestria: Kjerringa visste at det var noe hun skulle grue seg til idag, da hun våknet etter sin 8 timers lange skjønnhetssøvn. Etter litt sløv tankev...

Tannlegebesøk i julestria

Kjerringa visste at det var noe hun skulle grue seg til idag, da hun våknet etter sin 8 timers lange skjønnhetssøvn.
Etter litt sløv tankevirksomhet dukket det opp. Hun skulle til tannlegen idag.
Men grue seg ? Nei, egentlig ikke.
Gunvor, min søte tannlege, er ingenting å grue seg til. Hun er et eneste stort smil hele dama, og så forsiktig. Jeg føler meg godt ivaretatt hos henne.
Hun renser tennene mine som de aldri har vært renset før. Det føles nesten som å ha den perleraden når hun er ferdig med den fjerdedelen hun tar for hver gang. For her er det ikke bare litt pirking her og der i møblementet.
Nei, først krafser og graver hun manuelt, deretter kommer hun med vidundermaskinen som dyprenser så jeg kjenner det nesten helt ned i tærne.
Hele tiden småsnakker hun om dette og hint så jeg nesten ikke kjenner at det er bittelitt vondt.
Er man litt pinglete så kan man få bedøvelse, men det er bedre å kunne snakke etterpå, så jeg tar den bar.
Etterpå skal jeg handle inn noen få ingredienser til de to siste sortene, Mor Monsen og Krumkaker.
Lutefisken er litt tidlig å kjøpe,  men noen julegaver følger nok med underveis.
Og så må jeg få sendt julekort til Sverige. Håper det ikke er for sent allerede.
Og Katta ?
Hun er på badet og vasker og tørker seg, etter en våt natt.

Kjerringa og katta hennes: God Jul ?

Kjerringa og katta hennes: God Jul ?: Kjerringa våknet opp til fineste været på ganske lenge. Berit har pakket sammen og blåst hjem.for å lage vind i skjørtene under andre himmel...

God Jul ?

Kjerringa våknet opp til fineste været på ganske lenge. Berit har pakket sammen og blåst hjem.for å lage vind i skjørtene under andre himmelstrøk ?...eller for å stelle det til for noen andre.
I Gjengangeren går i alle fall debatten friskt om en invitasjon til juleotte fra Børre med kjeden til alle hans "undersåtter".
En fra SV åpnet kjeften og ville ha seg frabedt å bli invitert til kristen julemarkering, skrevet på kommunens brevpapir.
Andre trofaste kamerater sto fram og sa at det var da bare kos og moro og helt frivillig. Børregutten avskrev SV-mannen med at han var ansatt i Human Etisk Forbund. Og så ??
Hva har det med invitasjonen å gjøre?
Dette minner om "gamle dagers" tvungne skoleavslutninger i kirka. Der man kunne slippe dersom man kunne attestere at man ikke var kristen.
Nåja.
Denne ganger raste også debatten på avisens nettside.
Mye historieløshet ute og går.
Den nordiske jula, eller Joli er eldre enn den kristne. Mye eldre.
Vi feiret at det gikk mot lysere tider og kalte det Midtvintersblot eller Joli. Da skulle det ofres til alle gudene for å blidgjøre dem foran en ny vekstsesong og for at så mange som mulig av stammen skulle overleve den harde ettervinteren og vårknipa.
Men så kom kristendommen, og med den kom Jesusbarnet og hans fødsel. Hans unnfangelse og fødsel er sterkt omdiskutert, både når og av hvem, for ikke å snakke om hvordan. Men i alle fall passet det å legge hans fødsel til denne Joli, som var der fra før.  Etegildet beholdt vi, men grunnen til feiringa forandret seg.
Så Norge og omegn har ikke alltid vært kristen og feiret Jesu fødsel.
Norge ble ikke kristnet før 1030,  med tvang, og det gikk enda mange år før Jesusbarnet ble innført som en del av Joli.
Så jeg synes enhver får legge hva de vil i sin egen julefeiring.
Uansett er det et fint avbrekk i mørketida, og idag SKAL jeg bake tørre vafler, i alle fall.

Kjerringa og katta hennes: Orkan i kastene...?

Kjerringa og katta hennes: Orkan i kastene...?: Katta blåste inn gjennom verandadøra i dag også, og hammocken lå velta, selv uten tak. Det må ha blåst kraftig i natt. Denne gangen skal de...

Orkan i kastene...?

Katta blåste inn gjennom verandadøra i dag også, og hammocken lå velta, selv uten tak. Det må ha blåst kraftig i natt.
Denne gangen skal den få ligge til jeg er sikker på at hele Berits slekt, de aller fjerneste også, har rast fra seg.
Det blåser fremdeles, men regnet har gitt seg.
Bilder fra Bastøferga viser en Oslofjord i vilt opprør. Det fortelles om skriking, tallerkener som rauser utover  og veltet juletre ombord.
Altså et vær der man holder seg hjemme og inne dersom man ikke absolutt må ut.
Jeg må kanskje ut for å få hjelp til å kunne sende bilder fra mobilen til FB.
Ellers har jeg tenkt å bake litt mer. Jeg har i alle fall leita opp gamle oppskrifter.
Blant annet en på tørre vafler, der man bruker potetmel istedenfor hvetemel. Jeg husker de fra min barndoms juler.
Nå skal jeg fyre i ovnen, tenne noen lys og kose meg sammen med Katta.

Kjerringa og katta hennes: Barn som salderingspost ?

Kjerringa og katta hennes: Barn som salderingspost ?: Swlv om Kjerringa var blid og uthvilt da hun sto opp, så fikk Gjengangeren artikkel om halvering av tilskudd til barnehagene, humøret til å ...

Barn som salderingspost ?

Selv om Kjerringa var blid og uthvilt da hun sto opp,  fikk Gjengangerens artikkel om halvering av tilskudd til barnehagene, humøret hennes  til å dale mange hakk.
Hvorfor er det alltid barn og andre svake grupper  det skal spares inn på tilskuddet til ?
Her skal det bygges leiligheter på indre havn for mange millioner for å lokke nye skattebetalere til Horten, mens de allerede idag må stenge barnehager på grunn av dårlig økonomi. Det virker ikke tiltrekkende på fremtidige, eller nåværende innbyggere.
I dagens situasjon, der alle skal ha alt, iberegnet boliger til flere millioner, er begge foreldrene nødt til å gå ut i arbeidslivet.
Og da er det ungene som blir salderingsposten. De må i barnehage fra de er ett år.
Nå kan man kanskje spørre seg om hva man skal med unger, som man nesten ikke ser mer enn etpar timer i døgnet ?
Og da er man så utslitt at man nesten ser dobbelt, og alt blir dobbelt så tungt og slitsomt.
Jeg hører selv til de kvinnene som kjempet for retten til å gå ut i arbeidslivet, på lik linje med menn. For full barnehagedekning også, men idag kan man kanskje , jeg tillater meg å si kanskje, i ettertenksomhetens lys, si at det var saker og ting vi ikke klarte å se konsekvensene av.
I Sverige har man et uttrykk som heter at man får bonusbarn, det betyr at man er så heldig at man får mine og dine barn inn i familien.
Her i Norge skal man helst velge mellom arbeid eller barn, fordi det rett og slett ikke er plass for barn..... I verdens beste land å bo i ?
Så Børre med kjeden, du må nok finne på noe mer kreativt enn å skryte av fortvilte mennesker som krever det de ble lovet av dere den gangen for noen måneder siden, da dere var så maktlystne at dere lovte hva det skulle være, og et flertall i kommunen dessverre trodde at dere snakket sant !

Kjerringa og katta hennes: 12 timer og 28 minutter kortere...

Kjerringa og katta hennes: 12 timer og 28 minutter kortere...: Kjerringa sto opp grytidlig idag. Katta kom inn søkkvåt. Vi gikk på det deilige badet mitt og vasket og tørket oss. Etterpå var det mat og n...

12 timer og 28 minutter kortere...

Kjerringa sto opp grytidlig idag. Katta kom inn søkkvåt. Vi gikk på det deilige badet mitt og vasket og tørket oss. Etterpå var det mat og nyheter. Som vanlig. Alt er som vanlig, og godt er det.
Vi er snart kommet til den aller mørkeste tida på året....og samtidig den lyseste festen.
Nordboere fra urtiden, fra dengang vi gikk i skinn og snerret til hverandre istedenfor å snakke, feiret denne magiske midtvintersfesten, som vi snart er midt inne i.
Dagens jul har lite, om noen, likhet med midtvintersblotet dengang.
Idag kjøper og eter vi oss ihjel.
Det er blitt kremmernes jul.
Midt inne i dette sammensurium har vi plassert et lite barn, Jesusbarnet, for å ha noe å feire midt oppe i all denne galskapen-
Når jeg begynner å tenke sånn, får jeg en intens lyst til å avlyse jula.
Men så tenker jeg på koselig vennebesøk, og så klarer jeg å få plassert den i en kontekst med samvær, vettige samtaler og lar alt det andre være underordnet.
Jeg føler at jeg ikke klarer å henge på dette juletoget som raser avgårde.
Jeg vil det skal være stille og fredelig.
Minst mulig julegaver, vi har jo alt vi trenger, mest mulig lys og varme.
Jeg får lyst til å lage en protestaksjon mot all denne flitterstasen som vi er iferd med å drukne oss selv i.
Som overmette Ole Brummer som krever mer av alt, ikke bare begge deler.
Men som vanlig er det bare noen dumme tanker fra ei halvgammel Kjerring, som savner verden som den var før, trygg og oversiktlig

Kjerringa og katta hennes: Skimrande ljus..... er tent for oss som ser det.

Kjerringa og katta hennes: Skimrande ljus..... er tent for oss som ser det.: Et morgenlys som på de gamle julekortene. Utrolig stemningsfullt Kjerringa og Katta står henholdsvis ved og sitter oppå, kjøkkenbordet og b...

Skimrande ljus..... er tent for oss som ser det.

Et morgenlys som på de gamle julekortene.  Utrolig stemningsfullt
Kjerringa og Katta står henholdsvis ved og sitter oppå, kjøkkenbordet og beundrer morgengryet. Vi liker det begge to. Og vi føler fred.
Vi har vært på badet og fjelget oss, Kjerringa dusjer, og Katta vasker seg. Helt sant. Katta har skjønt hva rommet skal brukes til. Dessuten sover hun med svak undervarme på badematta etterpå, helt til hun hører at Leieboeren er stått  opp.
Tredje søndag i advent, og idag skal jeg bake litt.
Jeg kom over ferdig deig til pepperkaker og cookies på R1000 og har hørt rykter om at de skal være både velsmakende og bra. Så hvorfor ikke ?
Jeg har ikke lenger noen husmorære å forsvare. Den tida er forbi for mange år siden.
Kanskje jeg tar en tur på Julemarkedet.
Jeg fikk ikke sett det igår fordi jeg frøys så. inni margen.
Jeg trodde at jeg hadde kledd meg varmt nok med ull og silke innerst og ull og fleece ytterst. Og i det hele tatt, men det hjalp ikke når vi ble stående ute. Det lovede teltet uteble faktisk.
Jeg var tvungen å gå til køys med varmeflaske da jeg kom hjem.
Så idag, hvis de ikke kan komme med et telt, så blir det ingen flerkulturell mat.
De spurte om vi ville delta, men hadde ikke rigget noe til for oss.
Vi sto ikke engang på listene deres, selv om  jeg har snakket med en representant for arrangørene opptil flere ganger.
Det var en stor skuffelse og, som sagt, en kald fornøyelse.
Vi var flere som skiftet på, så vi holdt ut til det var slutt i går. Men bra for helsa var det ikke.
Det skal også nevnes at arrangørene skal ha 15 % av inntektene våre, akkurat som hos de som sto inne i oppvarmede lokaler.
Forstå det den som kan eller vil.
Idag er det til og med kaldere ute.

Kjerringa og katta hennes: Vakkert morgenlys i advent

Kjerringa og katta hennes: Vakkert morgenlys i advent: Kjerringa sto opp med godt mot. Øyet var bedre. Etter dusj og mat og kaffe, var livet atter godt. Katta kom inn, fikk mat og varme og vill...

Vakkert morgenlys i advent

Kjerringa sto opp med godt mot. Øyet var bedre.
Etter dusj og mat og kaffe, var livet atter godt.
Katta kom inn, fikk mat og varme og ville opp til Leieboeren.
Kjerringa liker seg best når alt er på det jevne, det vanlige, det hverdagslige.
Men idag er det en litt uvanlig dag. Jul på Karl Johans Vern.
Jeg skal ut og hjelpe Flerkulturell venninne med matsalg, og jeg gleder meg.
På en så vakker dag blir det sikkert mye folk.
Idag er det utdeling av Fredsprisen til de tre flotte kvinnene som deler på den.
Men overføringen kommer helt sikkert i reprise, så jeg kan vel knapt unngå å få det med meg iløpet av dagen.
Ingrediensene til krumkakene står klare på kjøkkenbenken, men det får jeg tenke på i morgen.
Nå skal jeg samle sammen vifteovn, ledning med ekstra kontakter, pledd, stoler og annet vi får bruk for.
Vi skal møtes klokka elleve, markedet åpner klokka tolv, så det er god tid.
Nå gjenstår det bare å ønske at det gode været holder seg både idag og i morgen.
Men der har jeg liten innvirkningskraft.
Jeg får ta på meg mitt superundertøy og mitt kjærlighetsskjørt og la det stå til !

Kjerringa og katta hennes: Stormende nissekos.....

Kjerringa og katta hennes: Stormende nissekos.....: Igårkveld velta havehuska ute på verandaen. Blåste overende, rett og slett. Og der får den ligge til ho Berit med hele slekta er reist vide...

Stormende nissekos.....

Igårkveld velta havehuska ute på verandaen. Blåste overende, rett og slett.
Og der får den ligge til ho Berit med hele slekta er reist videre for å plage andre.
Merkelig vær i går kveld. Det blåste, regnet. lynte og tordnet.
Godt man har tak over hodet, og at jeg bor så langt oppi lia at høyvann og bølger ikke når meg.
Idag blåser det videre.
Det skal være julemarked på KJV i helga, men jeg tror ikke at jeg for min del skal delta.
Selv om planene var der.
Tenker jeg baker litt idag og ellers koser meg inne med varme i ovnen og levende lys.
Katta kom omtrent blåsende inn gjennom verandadøra i morges, så jeg tror ikke at hun heller kommer til å utfordre værgudene idag.
Jeg har nok å styre med her hjemme, så jeg trenger heller ikke å begi meg ut i uværet.
Hjemme sa de alltid når været var som verre enn verst: -  Jeg håper at alle mine er trygt på land - !
Så jeg gjentar det gjerne. Jeg håper at alle mine er trygt på land og i hus og ingen fare rammer dem.

Kjerringa og katta hennes: Sol gjennom upussete ruter.

Kjerringa og katta hennes: Sol gjennom upussete ruter.: Ny dag, nye utfordringer for Kjerringa og Katta. Da Kjerringa slapp inn Katta i morges, så hun at stripeskinnet hadde vært ute og "julehand...

Sol gjennom upussete ruter.

Ny dag, nye utfordringer for Kjerringa og Katta. Da Kjerringa slapp inn Katta i morges, så hun at stripeskinnet hadde vært ute og  "julehandlet".  Ei lita død spissmus lå foran døra. Det skulle vel være julegaven min.
Men dessverre kjære hårete samboerske, mus står ikke på yndlingsjulemenyen min, så takk, men neitakk.
Jeg vet at tanken er god, og det er jo det viktigste.
Ellers er det Jul på KJV som opptar meg.
Flerkulturell Kvinnegruppe er invitert til å delta med salg av eksotisk mat på markedet.
Så vi planlegger og tilrettelegger, men det er mye vinterforkjølelse ute og går, så vi må ta forbehold.
Skal vi delta, så må vi være friske. Det er ikke bare bare å stå i en bod midt på vinteren i 5 timer.
Men får vi det til blir det helt supert.
Vi får markedsført oss som en kvinnegruppe som er åpen for alle kvinner, uansett nasjonalitet, og vi får kanskje folk til å prøve maten vår. Det kan bli spennende, selv om "kokkene" tar litt hensyn til norske ganer og ikke tømmer hele kiloet med grønn chili oppi gryta !
Ser at endel eldre naboer er bekymret for en eventuell uteservering i forbindelse med Horten Glassmagasin. Har vi hørt det før ?
Velger man å bo i sentrum av en by, så får en tåle at det er litt liv og røre. Det er jo det som kjennetegner en by.
Vil man ha fred og ro, så flytter man ut av bykjernen.
Her er det ikke noe Jatakk, begge deler !
Ingen vil vel ha en by som er helt utdødd på ettermiddager og kvelder ?
Eller vil de det ?

Kjerringa og katta hennes: I natt kom den.....

Kjerringa og katta hennes: I natt kom den.....: Kjerringa sto opp idag også, til et betydelig kaldere hus. Grunnen var ikke vanskelig å skjønne da hun så ut gjennom soveromsvinduet. Verde...

I natt kom den.....

Kjerringa sto opp idag også, til et betydelig kaldere hus. Grunnen var ikke vanskelig å skjønne da hun så ut gjennom soveromsvinduet.
Verden var gått i hvitt.
Snøen var kommet listende på silkelabber iløpet av natta.
Men Katta brukte ikke akkurat silkelabber da hun klorte på vinduet for å komme seg inn fortest mulig !
En trøst er det at snart "snur" sola. To dager før julaften begynner det å gå mot lysere tider.
Og ja, jeg vet at jeg bor i et vinterland, og at jeg må regne med minst et halvt år med snø og av og til det andre halvåret med grønt skiføre.
Og nei, jeg kunne ikke drømme om å flytte til det såkalte Syden, som alle snakker om, men som jeg aldri har vært i. Og heller aldri har hatt noe ønske om å komme til.
Det lengste Syden jeg har vært i her i Europa er Frankrike, men det er så langt hjemmefra, og jeg er blitt en skikkelig heimføing.
Men jeg forbeholder meg retten til å klage min arme nød over kulde og glatte veier, uten at jeg skal bli stemplet som en gledesdreper.
Unger og andre spesielt interesserte må gjerne rulle seg i snøen og kose seg med milelange skiturer og appelsiner og Kvikklunsj i hytteveggen, men det er ikke mi greie.
Og nå vet jeg at jeg banner i kjerka.
Men en gang skal sannheten fram for oss som er av samme mening.
Vi skal ha lov til å tulle oss inn i superundertøy og pledd og krype inn i ovnskroken med ei bok eller et kryssord og en kopp kakao uten ha vært ute på lange, iskalde turer i forveien.
Vi liker ikke vinteren, og har aldri gjort det heller.
Min barndoms vintre var stusslige, med lugger eller iskalde gummistøvler. Jeg frøs alltid.  Men vi måtte jo ut om dagene, så jeg var ute, jeg gikk på ski, lagde engler i snøen og bygde snøhuler og lykter. Men jeg hatet å fryse og få snø nedover nakken eller i mellomrommet mellom de kløende ullstrømpene og underbuksene.
Mine beste vintre var de med regn og uten snø.
Uansett, vinteren er sterkt oppskrytt og aller vakrest fra denne sida av vindusruta.
Og nå skal jeg fyre i ovnen

Kjerringa og katta hennes: og kulda setter inn....?

Kjerringa og katta hennes: og kulda setter inn....?: Det blir stadig kaldere for Kjerringa om morran. Og Katta skraper mer og mer frenetisk på verandavinduet for å komme fort inn. Vel inne, e...

og kulda setter inn....?

Det blir stadig kaldere for Kjerringa om morran. Og Katta skraper mer og mer frenetisk på veranda vinduet for å komme fort inn. Vel inne, er det først en rask tur innom varmovnen så matfatet.
Søte værdamen på God Morgen Norge idag, sa at nå måtte vi snart begynne å forberede oss på snø. Grøss.
Liker ikke. Ikke i det hele tatt, men ingen spør meg. Ihvertfall ikke Han Der Oppe.
Men nå kan jeg i alle fall fyre trygt.
Etter gårdagens besøk av feieren, vet jeg at pipa er i sin skjønneste orden. Og det er en god viten i disse ulvetider.
Alle fikk vel ikke med seg hva som skjedde i forkant av feierbesøket, så me repeterar.
I forkant av feierbesøket, god tid i forveien til og med, får vi en ildrød lapp med dato når han kommer og hva gjøre, eller rettere sagt ikke gjøre, den dagen.
Nuvel. Lappen ble lagt på et godt synlig sted for å minne meg på dagen.....
Leieboeren var nede og sa fra om at han hadde ordnet med lys oppe på loftet, der feieluka befinner seg. Alt i orden.
Så fyrte jeg i ovnen !!!
Akkurat da det tok skikkelig fyr og varmen begynte å bre seg liflig i heimen, kom jeg på hva jeg hadde gjort.
Jeg fylte vaskebøtta med vann og karret  de brennende vedkubbene med tilbehør ned i vannet. Dette utviklet selvfølgelig masse røyk.
Brannalarmen begynte å ule, tostemt. Telefonen ringte, fra Securitas. Jeg husket det verbale kodeordet, men tallene var blåst ut av mitt hode. Jeg fikk nå slått av alarmen med kodebrikken, og Securitas trodde meg når jeg fortalte hva jeg holdt på med.
Men huset var fullt av røyk, selv om bøtta forlengst var båret ut på verandaen.
Så det ble gjennomtrekk, kjøkkenvifte og badvifte på fullt og støv tørking og vasking.
Etterpå tente jeg røkelse og brant den til røyklukta var fjernet.
Feiern lo da jeg  fortalte det, og jeg hadde mer hell enn forstand, for hadde jeg ikke vært så rask, hadde pipa blitt varm, og han kunne ikke ha feid den på to dager.
Trøsta er at brannalarmene virker, til overmål, og at jeg har fått begynt så smått på julerengjøringa.
Jaja, førjulsdagene kan være mer enn hektiske for enkelte.
Og mine dager er langt fra kjedelige !

Kjerringa og katta hennes: Kjærlighetsskjørtet

Kjerringa og katta hennes: Kjærlighetsskjørtet: Kjerringa sto opp til en kjølig mandag. Men etter deilig dusj på badet med varmekabler, kaffe, knekkebrød og Gjengangeren, er hun oppe og ho...

Kjærlighetsskjørtet

Kjerringa sto opp til en kjølig mandag. Men etter deilig dusj på badet med varmekabler, kaffe, knekkebrød og Gjengangeren, er hun oppe og hopper som vanlig.
Og selvfølgelig, kjærlighetsskjørtet er funnet fram og kledd på mine ellers mødige lemmer.
Det er deilig og varmt.
Jeg sydde det i fjor av et grått fleecepledd, kantet det med rosa bånd og sydde på to hjerter i hvitt og lilla med rosa bånd rundt.
Og midt inni hvert hjerte sitter grunnen til at jeg kaller det for kjærlighetsskjørtet mitt.
Det er to vakre, gammeldagse knapper  med en "diamant" i midten..
De knappene fikk jeg hos min kjære venninne, Barbara i Kiel.
Hennes mamma var sydame i Kiel før og under krigen, og hun samlet da selvfølgelig på knapper, for å ha noe å sette på klærne som hun sydde av gammelt og nytt tøy i de dårlige tidene dengang.
Men disse to knappene hadde hun gjemt på som smykker. Kanskje har de sittet på klær til fornemme damer, kanskje på en baronesses kjole dazumal. Hva vet jeg, men Barbara hadde samlet en hel boks med gamle knapper etter sin forlengst avdøde mamma. Vi har begge en lidenskap for gamle knapper, så vi satt og koste oss med innholdet i boksen og drømte om hvor disse knappene hadde vært og hvilken historier de kunne fortalt.
Jeg fant disse to vakre klenodiene og så fikk jeg dem av henne.
Jeg lovte at jeg skulle plassere dem en plass der jeg ville ha glede av dem og alltid tenke på henne når jeg tok på meg plagget.
Derfor ble det et skjørt som varmer og gleder  meg og alltid vil minne meg om min kjære venninne.

Kjerringa og katta hennes: Håp og glede

Kjerringa og katta hennes: Håp og glede: Kjerringa koste seg lenge i sengevarmen idag. Hun koste seg med at hun har tellekant i klesskapene etter venninnes vennlige gjennomgang med ...

Håp og glede

Kjerringa koste seg lenge i sengevarmen idag. Hun koste seg med at hun har tellekant i klesskapene etter venninnes vennlige gjennomgang med medfølgende skjenn for rot i fillene. Men det fikk jeg tåle. Jeg laget deilig middag og vi koste oss med frukt og en kopp kakao etterpå.
Så nå har jeg orden ihvertfall ett sted i huset. En alldeles skjønn tanke å våkne til.
Og så gleder det meg umåtelig at det ikke er kommet snø .
Så mitt håp idag, når jeg tenner mine to lys er selvfølgelig for verdensfreden og alle som lider i vår verden....og at det ikke skal komme snø!
Igår fant jeg fram mammas gamle kokebøker. Tre stykker, en fra ho bestemor, ei fra ho tante Arna og ei med mammas lett gjenkjennelige skrift.
Det er mye historie der. I mammas er mange ark revet ut. De vet jeg er benyttet til lapper som vi fikk med oss på skolen for dette og hint, neseblod. forkjølelse og lignende. Det var ikke mye ekstra papir som lå og slengte rundt i et hus med mange skrive. og tegneglade unger. Noen rev hun nok ut for å skrive av en oppskrift til en venninne. Det fantes ikke kopimaskiner den gangen.
Så mammas selvskrevne kokebok holder knapt sammen, den er flekket av smør og melk og andre ingredienser, men den inneholder, sammen med de to andre, en hel barndom av bursdager, juler og andre selskapeligheter.
De er uhyre verdifulle for meg.
Så jeg bladde forsiktig i dem igår og fant fram til mammas krumkaker og kokoskaker og Mor Monsen. Så det blir min julebakst i år. For ikke å glemme hennes vidunderlige fyrstekake. Den er en saga for seg. Min yndlingskake. Mens  resten av familien skrek etter Tropisk aroma, en altfor søt sjokoladekake, etter min smak.
Bøkene står oppslåtte på mitt kokebokstativ, til glede og fryd for min såre sjel.
Kanskje begynner jeg forsiktig idag ?
Time will show, som mamma sa.

Kjerringa og katta hennes: Ønsker meg..........

Kjerringa og katta hennes: Ønsker meg..........: Kjerringa våknet pigg som ei loppe, til regn og varmegrader. Ikke ei snøfille i mangfoldige mils omkrets. Og Kjerringa og Katta gleder seg....

Ønsker meg..........

Kjerringa våknet pigg som ei loppe, til regn og varmegrader. Ikke ei snøfille i mangfoldige mils omkrets.
Og Kjerringa og Katta gleder seg. Big time.
Snø er noe herk for gamle kjerringføtter og korte katteføtter.
Så kjære Julenissen, vi to ønsker oss ikke snø til jul.
Vi ønsker oss varme. både inne og ute. Lav vintersol er bra.
Hvis det må komme snø, så la den komme kl 17 julaften og legge seg som et tynt dunlag over alt.......... for så å forsvinne dagen etter.
Min ønskejulaften.
Kirkeklokker gjennom snøfiller som daler ned i små, små mengder.
Og så kan gjerne våren komme i januar.
Jaja, man kan jo drømme.
Idag får jeg en julegave på forskudd. Vasking, støvsuging og støvtørring av mitt hus.
Gleder meg.
Selv skal jeg bare sitte og pusse mitt "sølvtøy". Alt som kan pusses blankt. Veldig lite ekte vare, men det er fint når det skinner, uansett.
Kanskje blir det litt baking til uka.
Julegavene er stort sett på plass. Det blir ikke mange og dyre, men det er tanken bak som teller, sies det.
Selv ser jeg helst at jeg ikke får noe som helst. Jeg har alt. thankyousoverymuch.
Jeg føler snart at tingene eier meg, og ikke omvendt.
Dessuten liker jeg ikke nye krimskramserier.
Så det er også en bønn til Julenissen: Ingen julegaver, INGEN !
Gi til de som trenger.
Denne jula skal stå i kosens og varmens tegn.
Samvær med trivelige, kjære mennesker, gode diskusjoner og mye glede, varme i ovnen og masse god mat.

Kjerringa og katta hennes: Lille rosa

Kjerringa og katta hennes: Lille rosa: Kjerringa våknet etter en natt med utrivelig kribling i halsen og generell uvelhetsfølelse. Hun var oppe og fikk i seg en høydose med C-vita...

Lille rosa

Kjerringa våknet etter en natt med utrivelig kribling i halsen og generell uvelhetsfølelse. Hun var oppe og fikk i seg en høydose med C-vitaminer og er faktisk ganske bra idag.
Været er vakkert etter uværet de siste dagene. Så her er det lite å klage over.
Men igår måtte jeg levere min lille rosa Sony Ericson til reparasjon. Den slo seg av i tide og utide, dårlig batterikapasitet og generelle sykdomstegn her også.
Men det skjærer meg i hjertet.
Jeg fikk selvfølgelig en lånetelefon, men den er mildt sagt rævva. En Nokia fra dazumal. Med kamera under enhver kritikk. Bildene ser ut som de har ligget ute i sola og fått en grønnblå tone.
Jeg er sur.
Jeg kan ikke lenger ta et bilde helt spontant og legge det ut på FB.
På den andre siden sparer det jo mine venner for mye som bare jeg selv synes er verd å se på.
Men jeg savner min lille rosa.
Ser ellers i Gjengangeren at Kommunen krever inn kommunale avgifter for et hus som ikke er bygd ennå.
Fordi det er lagt vann og kloakk fram til tomta og grunnmuren er det å betrakte som påkoblet det kommunale nettet og skal da betales avgifter for........
Ja, i bakvendtland, der kan alt gå an. Der er de like surrete og rare alle mann, heter det i sangen
Og jeg som trodde at det måtte være avløp og inntak i bruk for at man måtte betale for benyttelsen.
Så feil kan man altså ta.
Og så savner jeg min kjære. lille rosa mob. Lurer på om den har det bra der den er ....og om den savner meg ?

Kjerringa og katta hennes: Flerkulturell glede

Kjerringa og katta hennes: Flerkulturell glede: Kjerringa våknet i morges og følte seg fornyet og nesten forynget. Grunnen til det var nok et utrolig koselig møte med flere av mine flerku...

Flerkulturell glede

Kjerringa våknet i morges og følte seg fornyet og nesten forynget.
Grunnen til det var nok et utrolig koselig møte med flere av mine flerkulturelle medsøstre i går ettermiddag og kveld. Vi hadde Maria Terese på besøk. Hun er flyktningekonsulent i Vestfold.  Altså et bindeledd mellom flyktninger og innvandrere og myndighetene, KIM.
Hun foreslo at vi kunne delta i et kvinnenettverk som hadde til oppgave å støtte og kurse kvinner, slik at de kunne lære å stå opp for seg selv i samfunnet. En utrolig flott dame. Hun kom selv fra Filippinene for bortimot 45 år siden, og det eneste hun kunne av det norske språket var "Takk", da hun landet på Fornebu.
Hun var som et friskt vindpust og ga oss mye å tenke på.
Ellers spiste vi masse deilig pizza, drakk cola og hadde sågar marsipankake til dessert med kaffe eller te, etter ønske.
En givende aften med masse latter og glede, som vanlig.
Og nå er det bare en uke igjen til det årlige julemøtet vårt på Sanitetshuset.
Det blir helt sikkert også koselig.
Og alle damer er hjertelig velkommen