Deilig å være til igjen.
Og idag kommer koselig tante fra Vestlandet med deilig Jølsterørret i bagasjen, samt flatbrød til julemølja.
Hun skal være her noen dager, håper jeg.
Og idag må jeg rydde i skapet over komfyren, eller rettere sagt tømme det, for i morgen kommer han som skal montere opp den nye vifta.
Og tiiiiidlig i morra, før han kommer, må jeg ned på Elkjøp og hente vifta, fordi gårdagen ble borte for meg.
Så her hopper ingen halte høner, for å sitere en kjær bekjent.
Nå er skapet tømt og vasket. Han skal ikke få si at jeg har møkkete skap fyllt opp av unyttige saker ! Hmmmm............. Jaja, det er en grunn til at skap har dører, tenker jeg !
Og mens jeg er igang med denne energitappende øvelsen som tenking egentlig er, tenker jeg på en god venninne fra realskolen. Hun bor så langt nord som det er mulig å komme, nesten.
Og hun lever og sliter nesten vettet av seg hver eneste dag med sin kjære mann, som er blitt pleiepasient og hjemmeliggende.
Hun er en hverdagsheltinne, som jeg mer enn beundrer.
Mine egne problemer og utfordringer, blir bittesmå i forhold til hvilke dager hun må se i kvitøyet og takle.
Kjære Judith, hvis du leser dette, du er et forbilde og virkelig beundringsverdig !