Koselig venninne hadde overnattet før kjøring over fjellet til Vestlandet, så det duftet kaffe i hele huset da jeg sto opp.
Trivelig det også.
Litt prat og frokost med henne før avreise og så litt mer skravling og skyping med One and only, og dagen var igang.
Og dagen hadde mange overaskelser. Først var det opp på 37 og parkere og snakke med søte Cathrine, som stekte eplevafler i vilden sky, før besøk hos Rønning og snakke med optiker Mette om disse brillene som jeg ikke klarer å venne meg til.
Det blir nok en ordning på den saken nå.
Deretter på tyrkisk grønnsakmarked og kjøpe litt eksotisk grønnfor.
Etterpå opp på 37 igjen, og der kom han, min reddende engel i nøden.
Han ville jobbe frivillig, og jeg spurte hva han kunne, han kunne "alt". Wow, sa jeg, kan du kanskje hjelpe meg å montere ny kjøkkenvifte hjemme hos meg ?
Jada, sa han. Så vi avtalte mandag klokka 10. Når nøden er største, er det som regel hjelp å få.
Og så var det dagens egentlige gjøremål på 37, norskopplæring med smil og masse latter.
Jeg har aldri før tenkt over hvor vanskelig det må være å lære norsk med så mange betydninger av samme ord.
Vi leste et lite stykke i avisen om frivillighet og innhøsting av epler og annen frukt her i Horten.
Det var sannelig en utfordring for oss innfødte også.
Ta et ord som ressurser. Hvordan forklare det for fremmedspråklige ? Noe man trenger eller noe man har ? Jotakk, begge deler.
Og at gulrot kan være et lokkemiddel og ikke bare en grønnsak. Og hvorfor akkurat gulrot ?
Heldigvis visste jeg opprinnelsen til det uttrykket. Rett og slett ei gulrot på ei lang stang holdt i passe avstand fra hestehodet eller eselhodet. Samme avstand hele tiden. For å få hesten eller eselet til å gå for å nå fram til gulrota.
Så ord er sannelig ikke bare ord.......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar