Jeg bare måtte skrive en liten blogg til, for jeg ble så glad og forundret idag.
Jeg begynte dagen med å komme en time for tidlig til min Hofflege, men jeg kom meg nå endelig på plass i stolen hans, etter et hasteærend på Posten, der jeg måtte skrive en adresseforandring som så skulle sendes til Mo i Rana.......og det når posten min har hopet seg opp her i Horten. Slå den, dere ! Ikke rart at det koster skjorta å sende noe idag.
Men i alle fall. jeg fikk kjempegode nyheter hos min Hofflege. Blodtrykket, som tross medisinering har holdt seg bittelitt for høyt, var nå nede i rene konfirmanttrykket. Jihaaa !!
Legen min trodde det var maling og flytting og alt det "gode" stresset som hadde skylda. Så kanskje jeg burde flytte sånn en gang annethvert år ?
Nei takk, jeg skal heller dra min gamle sykkel bort til gutta på Sport1 og få de til å staile den og så ta meg en sykkeltur hver dag. Det er mye koseligere enn flytting og oppussing. Og til vinteren har jeg en sånn gåsak på loftet. Der trener man både bein og armer.
Så detta blir bra.
Dessuten har jeg over totusen lesere på bloggen denne måneden, og det er koselig at så mange gidder å følge med på mine gjøren og laden o Kattas krumspring.
Akkurat nå sover hun sin aller skjønneste søvn borti sofaen. Hun har vandret ut og inn i hele dag uten å vandre avgårde, men vi har nok ikke sett det siste av hennes vandrerlyst, tenker jeg.
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
fredag 31. august 2012
Femte gangen ?
Kjerringa sto opp til morran, og Katta kom hjem i bur rett etter.
Etter to koselige dager, var den freden brutt. Men jeg slapp henne ut etter kylling og gode saker. Så får hun snart bestemme seg,
Idag er det Røde Kors loppis, så om ikke for noe annet, måtte Vår Herre forby, så i alle fall for munkene.
Så jeg tar med min gode venninne fra Eritrea, for hun er på jakt etter en lys, fin sovesofa, så drar vi opp når det verste kjøret har lagt seg.
Men aller først skal jeg en snartur innom min Hofflege, deretter med en gjenstridig mobil til Expert. Den påstår at den ikke har noe simkort, så den verken tar imot eller sender ut samtaler. Det er utrolig irriterende, for å si det mildt. Samt at min fasttelefon via internett ikke funker, og jeg får ikke ringt inn og sagt fra.
Deretter må jeg innom et posthus og få omadressert posten. Til alle dere som tror at det er nok å gå inn på flytteportalen.no: Glem det. Jeg har ikke fått annen post hit enn fra de som jeg selv har oppgitt adr. min til. Noe omadressering via posten har ikke skjedd. Og Posten har innrettet seg så viselig at man ikke kan ringe dit, de har ikke telefonnummer, men det hadde uansett ikke hjulpet meg akkurat idag. Så jeg vet ikke hvor min post befinner seg. Det må være en god haug, for jeg pleide å få post hver dag på min gamle adresse.
Så her er det krøll i alle kommunikasjonsledd.
Bortsett fra at jeg trives utrolig godt i Rosehuset..........og det er da sannelig noe.
Etter to koselige dager, var den freden brutt. Men jeg slapp henne ut etter kylling og gode saker. Så får hun snart bestemme seg,
Idag er det Røde Kors loppis, så om ikke for noe annet, måtte Vår Herre forby, så i alle fall for munkene.
Så jeg tar med min gode venninne fra Eritrea, for hun er på jakt etter en lys, fin sovesofa, så drar vi opp når det verste kjøret har lagt seg.
Men aller først skal jeg en snartur innom min Hofflege, deretter med en gjenstridig mobil til Expert. Den påstår at den ikke har noe simkort, så den verken tar imot eller sender ut samtaler. Det er utrolig irriterende, for å si det mildt. Samt at min fasttelefon via internett ikke funker, og jeg får ikke ringt inn og sagt fra.
Deretter må jeg innom et posthus og få omadressert posten. Til alle dere som tror at det er nok å gå inn på flytteportalen.no: Glem det. Jeg har ikke fått annen post hit enn fra de som jeg selv har oppgitt adr. min til. Noe omadressering via posten har ikke skjedd. Og Posten har innrettet seg så viselig at man ikke kan ringe dit, de har ikke telefonnummer, men det hadde uansett ikke hjulpet meg akkurat idag. Så jeg vet ikke hvor min post befinner seg. Det må være en god haug, for jeg pleide å få post hver dag på min gamle adresse.
Så her er det krøll i alle kommunikasjonsledd.
Bortsett fra at jeg trives utrolig godt i Rosehuset..........og det er da sannelig noe.
torsdag 30. august 2012
Mista en dag
Idag sto Kjerringa opp igjen, pigg som ei nystemt fele....etter en lang dag vekselvis i senga og på do. Ja, jeg vet at det er litt moro med sånn "rennafart", utenfra. Men det er sannelig ikke mye moro når du ligger der, helt utslått, sover litt, våkner, må på do, drikker litt blåbærsaft, vann eller lunken cola, om og om igjen. Helt til du har mest lyst til å flytte senga inn på do, sånn for lettvinthets skyld.
Feber og vondt i ledd og alt bare fælt.
Men jeg føler meg i alle fall mye bedre idag. Det bare ulmer og rumler litt nedi magen fremdeles.
Igår turde jeg ikke engang drikke kaffe, men det har jeg gjort idag, og det var alldeles nydelig.
Og Katta lå trofast, vekselvis på kommoden foran det åpne vinduet og i senga sammen med meg. Hun virket veldig bekymret.
Så heretter skal jeg i hvertfall ikke engang trekke på smilebåndet når noen sier at de må renne på do i ett kjør. Det er høyst ubehagelig og man blir både slapp og elendig av sånt.
Heldigvis har jeg et sterkt immunforsvar, som sparer meg for sånt for ofte.
Men idag er det en helt ny og ubrukt dag, som jeg skal benytte fullt og helt, forhåpentligvis langt fra doskåla.
Feber og vondt i ledd og alt bare fælt.
Men jeg føler meg i alle fall mye bedre idag. Det bare ulmer og rumler litt nedi magen fremdeles.
Igår turde jeg ikke engang drikke kaffe, men det har jeg gjort idag, og det var alldeles nydelig.
Og Katta lå trofast, vekselvis på kommoden foran det åpne vinduet og i senga sammen med meg. Hun virket veldig bekymret.
Så heretter skal jeg i hvertfall ikke engang trekke på smilebåndet når noen sier at de må renne på do i ett kjør. Det er høyst ubehagelig og man blir både slapp og elendig av sånt.
Heldigvis har jeg et sterkt immunforsvar, som sparer meg for sånt for ofte.
Men idag er det en helt ny og ubrukt dag, som jeg skal benytte fullt og helt, forhåpentligvis langt fra doskåla.
tirsdag 28. august 2012
Søppel i hauger og lass
Kjerringa kreket seg ut av senga til en heller sur sistiaugustdag.
Katta var ikke å se. Jaja, hun kommer nok tassende etterhvert, eller blir kjørt hjem i buret.
Kaffebøtta og skiva gikk ned samtidig som nyhetene i Gjengangeren ble lest og behandlet av "harddisken".
Hm, store søppelfunn ved utgraving på Linden. Bombe !
Alle i strøket, som har bodd der noen år, eller bodde der på det tidspunkttet, i den tida, da Linden var den eneste søppelfyllinga i Horten, vet at det ikke bare er hageavfall som er begravd der. Selv om sikkert kommunen skulle ønske det akkurat nå.
Søppelfyllinga på indre havn var blitt for liten, den forurenset med lukt og gift og bare Han der oppe vet hva.
Daglige klagesanger og leserbrev i Gjengangeren bevitnet den saken.
Så var det et klokt hode som fant ut at området sør for dengang Essem Feral var et ideelt sted for utfylling med søppel. Og det ble kjørt lassevis av alskens illeluktende søppel og tømt der. Rotter og annet utøy koste seg med all den deilige maten, og nå var det naboene i sørbyen som fortvilte, uten å bli hørt.
Så fikk vi et nytt søppelanlegg utenfor Holmestrand.
Først da ble det bare lov til å tømme hageavfall på Linden.
Men vannet utenfor søppeldynga glitret i alle regnbuens farger, og det luktet fremdeles ille.
Så beboere av Hestetramperen, unnskyld Strandparken, dere bor på en søppeldynge.
Vi vet det, for vi har sett den.
Mens utbygger helt sikkert ikke har fremhevet det i sine glansede prospekter, tipper jeg.
Men sannheten kommer alltid for en dag, og idag er selve dagen !
Katta var ikke å se. Jaja, hun kommer nok tassende etterhvert, eller blir kjørt hjem i buret.
Kaffebøtta og skiva gikk ned samtidig som nyhetene i Gjengangeren ble lest og behandlet av "harddisken".
Hm, store søppelfunn ved utgraving på Linden. Bombe !
Alle i strøket, som har bodd der noen år, eller bodde der på det tidspunkttet, i den tida, da Linden var den eneste søppelfyllinga i Horten, vet at det ikke bare er hageavfall som er begravd der. Selv om sikkert kommunen skulle ønske det akkurat nå.
Søppelfyllinga på indre havn var blitt for liten, den forurenset med lukt og gift og bare Han der oppe vet hva.
Daglige klagesanger og leserbrev i Gjengangeren bevitnet den saken.
Så var det et klokt hode som fant ut at området sør for dengang Essem Feral var et ideelt sted for utfylling med søppel. Og det ble kjørt lassevis av alskens illeluktende søppel og tømt der. Rotter og annet utøy koste seg med all den deilige maten, og nå var det naboene i sørbyen som fortvilte, uten å bli hørt.
Så fikk vi et nytt søppelanlegg utenfor Holmestrand.
Først da ble det bare lov til å tømme hageavfall på Linden.
Men vannet utenfor søppeldynga glitret i alle regnbuens farger, og det luktet fremdeles ille.
Så beboere av Hestetramperen, unnskyld Strandparken, dere bor på en søppeldynge.
Vi vet det, for vi har sett den.
Mens utbygger helt sikkert ikke har fremhevet det i sine glansede prospekter, tipper jeg.
Men sannheten kommer alltid for en dag, og idag er selve dagen !
mandag 27. august 2012
Sløvedag
Mandag, soldag, på gjensyndag, sløvedag, bytte linseplasterdag.
Min enbårne har ryddet i uthusene i disse dagene så det skinner og glitrer. Omtrent ikke et støvkorn ligge på feil sted. Verktøy og esker til gjennomsyn oppmarsjert i sirlige rader. Saker til hagen sortert, farlige stoffer levert på Skoppum sammen med annet skrot, og resten satt i dertil egnede reoler.
Alt føles så bra og ser bra ut. Fikk til og med plass til bilen i garasjen !
Og nå dro han tilbake til Sverige.
Jeg savner han. men vet at han har det bra på alle måter, og da er alt bra.
Katta har endelig funnet ut hvor hun hører til. Hun går ut. men kommer inn om morran, spiser og går og legger seg. Akkurat som før.
Så alt er såre vel.
Men idag skal jeg virkelig late meg,
Min enbårne har ryddet i uthusene i disse dagene så det skinner og glitrer. Omtrent ikke et støvkorn ligge på feil sted. Verktøy og esker til gjennomsyn oppmarsjert i sirlige rader. Saker til hagen sortert, farlige stoffer levert på Skoppum sammen med annet skrot, og resten satt i dertil egnede reoler.
Alt føles så bra og ser bra ut. Fikk til og med plass til bilen i garasjen !
Og nå dro han tilbake til Sverige.
Jeg savner han. men vet at han har det bra på alle måter, og da er alt bra.
Katta har endelig funnet ut hvor hun hører til. Hun går ut. men kommer inn om morran, spiser og går og legger seg. Akkurat som før.
Så alt er såre vel.
Men idag skal jeg virkelig late meg,
søndag 26. august 2012
Søndag igjen
Kjerringa våknet til en gråkaldregnøsende søndag.
Hun ble vekket av Katta som kom inn gjennom vinduet, mjauende av glede. Hun kom opp i senga mi for å sjekke om det var meg og gikk trallende (mjauende) glad til kjøkkenet for å spise.
Katta har vært ute sin første natt i Rosehuset.........og kommet tilbake !
Det burde feires med bløtkake av kattemat med stjerneskudd og pakker.
Hurra !!
Katta har lært, endelig !
Jeg våknet også opp til et hus fullt av glede. Mine to menn er her fremdeles.
Igårkveld var det varme, nystekte kanelsnurrer med melk til kveldsmat, etter at de hadde vært ute og sparket fotball med noen andre barn og foreldre oppe på lekeplassen til Sentrumskolen.
De var sultne, svette og lykkelige. Og maten vakte nesten jubel. Ikke særlig sunt, men noen ganger bare må man gjøre sånne saker.
Jeg føler at hjertet ikke får ordentlig plass inni brystet mitt.
Det er en lykke som er så stor at jeg tror den kan tas og kjennes på. Den er helt fysisk. Jeg føler meg så utrolig velsignet, her, nå.
Og jeg trenger ikke å gå på kurs for å være tilstede i nuet i disse dagene.
Jeg nyter hvert sekund.
Idag tror jeg at jeg vil fyre i peisen til frokost.
Hun ble vekket av Katta som kom inn gjennom vinduet, mjauende av glede. Hun kom opp i senga mi for å sjekke om det var meg og gikk trallende (mjauende) glad til kjøkkenet for å spise.
Katta har vært ute sin første natt i Rosehuset.........og kommet tilbake !
Det burde feires med bløtkake av kattemat med stjerneskudd og pakker.
Hurra !!
Katta har lært, endelig !
Jeg våknet også opp til et hus fullt av glede. Mine to menn er her fremdeles.
Igårkveld var det varme, nystekte kanelsnurrer med melk til kveldsmat, etter at de hadde vært ute og sparket fotball med noen andre barn og foreldre oppe på lekeplassen til Sentrumskolen.
De var sultne, svette og lykkelige. Og maten vakte nesten jubel. Ikke særlig sunt, men noen ganger bare må man gjøre sånne saker.
Jeg føler at hjertet ikke får ordentlig plass inni brystet mitt.
Det er en lykke som er så stor at jeg tror den kan tas og kjennes på. Den er helt fysisk. Jeg føler meg så utrolig velsignet, her, nå.
Og jeg trenger ikke å gå på kurs for å være tilstede i nuet i disse dagene.
Jeg nyter hvert sekund.
Idag tror jeg at jeg vil fyre i peisen til frokost.
lørdag 25. august 2012
Glad lørdag !
Kjerringa våkna til en heller høstlig enn sommerlig dag. Men men, hun får vel innse at sommeren er over, og høsten smyger sine kalde fingre inn dørgløtten.
Katta nyter innelivet i fulle drag, og det får hun fortsette med noen dager til hun vet hvor hun skal bo og høre til.
Jeg var en snartur oppe i gammelhuset. Der var det maling på gang. En smilende og fornøyd eier viste meg rundt i "mine" stuer ! Det var en nesten surrealistisk opplevelse. Hun hadde malt nesten begge stuene ferdig. Men i motsetning til meg, malte hun på et hvitt underlag. Nesten ingen forskjell, men det virket freshere.
Hun skrøt av roen i huset og var veldig fornøyd. Jeg liker å ha greie forhold til mine huskjøpere, så det var en trivelig opplevelse.
I huset jeg eide i Sverige blir jeg fremdeles mottatt med åpne armer, og de har et rom som de kaller Ann-Ritarommet. Der har jeg overnattet flere ganger.
Akkurat som jeg har og har hatt gode forhold til nesten alle mine "ekser". Noen er dessverre borte for alltid.
Jeg ser ikke noe poeng i å brenne alle broer og hate eller sky fortiden, sånn som mange gjør.
Man tok kanskje noen dumme valg, men alle er vi mennesker. Kanskje de andre også tok noen dumme valg ? Jeg anser ikke meg selv som feilfri, det være seg meget langt derifra.
Uansett, vi er alle en del av det vi har levd og opplevd, på godt og vondt.
Og noen ganger involverte jeg meg i relasjoner som jeg syntes virket spennende, men som jeg egentlig skulle holdt meg milevis unna.
Relasjoner som bryter ned istedenfor å bygge opp. Relasjoner til mennesker som er manipulerende og maktsyke utover alle grenser.
Og blåøyde, godtroende meg fortsetter sikkert å tiltrekkes sånne settinger.
When will they ever learn, som det står i en gammel kampsang fra 70-tallet, Where have all the flowers gone med Pete Seeger.
Men idag skal jeg glede meg utover alle grenser. Mine to herlige mannfolk skal være hos meg til i morgen. Den ene er voksen, men er likevel mitt hjertebarn, den andre bare ti, men også han har et stort rom i det mange ganger plastrede hjertet mitt. Jeg gleder meg.
Katta nyter innelivet i fulle drag, og det får hun fortsette med noen dager til hun vet hvor hun skal bo og høre til.
Jeg var en snartur oppe i gammelhuset. Der var det maling på gang. En smilende og fornøyd eier viste meg rundt i "mine" stuer ! Det var en nesten surrealistisk opplevelse. Hun hadde malt nesten begge stuene ferdig. Men i motsetning til meg, malte hun på et hvitt underlag. Nesten ingen forskjell, men det virket freshere.
Hun skrøt av roen i huset og var veldig fornøyd. Jeg liker å ha greie forhold til mine huskjøpere, så det var en trivelig opplevelse.
I huset jeg eide i Sverige blir jeg fremdeles mottatt med åpne armer, og de har et rom som de kaller Ann-Ritarommet. Der har jeg overnattet flere ganger.
Akkurat som jeg har og har hatt gode forhold til nesten alle mine "ekser". Noen er dessverre borte for alltid.
Jeg ser ikke noe poeng i å brenne alle broer og hate eller sky fortiden, sånn som mange gjør.
Man tok kanskje noen dumme valg, men alle er vi mennesker. Kanskje de andre også tok noen dumme valg ? Jeg anser ikke meg selv som feilfri, det være seg meget langt derifra.
Uansett, vi er alle en del av det vi har levd og opplevd, på godt og vondt.
Og noen ganger involverte jeg meg i relasjoner som jeg syntes virket spennende, men som jeg egentlig skulle holdt meg milevis unna.
Relasjoner som bryter ned istedenfor å bygge opp. Relasjoner til mennesker som er manipulerende og maktsyke utover alle grenser.
Og blåøyde, godtroende meg fortsetter sikkert å tiltrekkes sånne settinger.
When will they ever learn, som det står i en gammel kampsang fra 70-tallet, Where have all the flowers gone med Pete Seeger.
fredag 24. august 2012
Besøk
Kjerringa sto opp. Katta var inne, men hun gjør ingenting av det, for hennes love og her life, min snille sønn, er kommet på besøk. Hun sitter klistret på han som med borrelås.
Det aller siste hun vil er å gå ut, eller forlate huset.
Og jeg takker alle høyere makter.
Men dette er egentlig små bekymringer og betraktninger, sett i lys av hvilken dag det er idag.
Dommens dag.
Dommen falt idag eller er iferd med å falle.
Jeg tror det ganske land pustet lettet ut da han ble idømt forvaringsstraff og således gjort ansvarlig for sine grufulle handlinger.
Og hvis han er tilregnelig, må han være et meget ondt vesen.
Beskrivelsene av hans onde gjerninger er ikke til å holde ut, så jeg slår av lyden og føler meg pinglete og feig. Men det blir for mye å ta innover seg.
Lemlestelse og død, nitide beskrivelser av skader og sår som man bare kan forsøke å forestille seg omfanget av, og forundres over at de overlevde.
Så la oss be om og håpe at noe lignende ALDRI, ALDRI, ALDRI vil skje igjen !
Det aller siste hun vil er å gå ut, eller forlate huset.
Og jeg takker alle høyere makter.
Men dette er egentlig små bekymringer og betraktninger, sett i lys av hvilken dag det er idag.
Dommens dag.
Dommen falt idag eller er iferd med å falle.
Jeg tror det ganske land pustet lettet ut da han ble idømt forvaringsstraff og således gjort ansvarlig for sine grufulle handlinger.
Og hvis han er tilregnelig, må han være et meget ondt vesen.
Beskrivelsene av hans onde gjerninger er ikke til å holde ut, så jeg slår av lyden og føler meg pinglete og feig. Men det blir for mye å ta innover seg.
Lemlestelse og død, nitide beskrivelser av skader og sår som man bare kan forsøke å forestille seg omfanget av, og forundres over at de overlevde.
Så la oss be om og håpe at noe lignende ALDRI, ALDRI, ALDRI vil skje igjen !
torsdag 23. august 2012
Etterlysning !
Kjerringa sto opp med håp om at Katta ville komme inn. Men nei, hun har vandret avgårde. Bare Vårherre må vite hvor.
Det kom ei anna, blid katt og ville inn da jeg sto og ropte og puset. Men det er liksom ikke det samme.
Så hvis noen har sett Katta rundt i byen pliiiiz gi meg et vink, melding. telefon, whatever !
Og til Katta: Du er såååååååå savnet !!
Takk for telefoner, naboer !
Dyret har nok en gang rømt tilbake.
Jeg fikk et råd om å holde henne inne i minst to uker.
Det orker jeg simpelthen ikke. Hun er rimelig desperat for å komme seg ut når hun blir holdt inne.
Får heller fortsette med "katteekspressen" framover. Kanskje når snøen kommer at det blir mer problematisk med så lange turer. Hun er ikke så veldig glad i snø.
Men det er trist å føle seg avvist.....av en katt !
Tilbake i sofakroken igjen, for hvor lenge ?
Det kom ei anna, blid katt og ville inn da jeg sto og ropte og puset. Men det er liksom ikke det samme.
Så hvis noen har sett Katta rundt i byen pliiiiz gi meg et vink, melding. telefon, whatever !
Og til Katta: Du er såååååååå savnet !!
Takk for telefoner, naboer !
Dyret har nok en gang rømt tilbake.
Jeg fikk et råd om å holde henne inne i minst to uker.
Det orker jeg simpelthen ikke. Hun er rimelig desperat for å komme seg ut når hun blir holdt inne.
Får heller fortsette med "katteekspressen" framover. Kanskje når snøen kommer at det blir mer problematisk med så lange turer. Hun er ikke så veldig glad i snø.
Men det er trist å føle seg avvist.....av en katt !
onsdag 22. august 2012
Ut på tur.....
Kjerringa våknet til nok en vakker sensommerdag i Rosehuset. Takk, alle gode makter. !
Jeg sover så godt som jeg aldri har gjort. Jeg trives både ute og inne. Jeg har det godt !
Men, og det er et kjempestort MEN. Katta er blitt en vandrer.
Hun vandrer opp til gammelhuset så snart hun blir sluppet ut.
All verdens beste yndlingskattemat og kos og ligge i senga mi hjelper ikke.
Det tar nøyaktig to timer fra jeg slipper henne ut til jeg får en telefon fra min gamle leieboer. Så buret står der oppe og venter på henne til hun dukker opp.........for å bli pakket inn i buret og kjørt ned igjen.
Finnes det noen der ute som har en"medisin" som virker ?
Jeg har holdt henne inne i flere døgn. Jeg har holdt henne inne hver natt, selv om hun nesten graver hull i døra for å komme seg ut for å gå på do og løpe avgårde til gammelhuset. Og når hun må, så må hun utover hele vaskeromsgulvet, med sand og veltet fat oppi alt.
Og nei, hun har maten et helt annet sted. Hun blir ikke stengt inne i et rom om natta, hun har fri tilgang til hele huset.
Så hva i all verden skal jeg finne på ?
Jeg er jo glad i katteskinnet og vil beholde henne, dessuten vet jeg ikke om de fremtidige beboerne i første etasje i gammelhuset setter sånn pris på hennes kloring på verandadøra for å komme inn der.
Og der var hun sannelig tilbake, på egne labber og ikke i bur. Hun har nok bare vært en snartur og sjekket nabolaget. Det tegner bra........Kanskje ?
Jeg sover så godt som jeg aldri har gjort. Jeg trives både ute og inne. Jeg har det godt !
Men, og det er et kjempestort MEN. Katta er blitt en vandrer.
All verdens beste yndlingskattemat og kos og ligge i senga mi hjelper ikke.
Det tar nøyaktig to timer fra jeg slipper henne ut til jeg får en telefon fra min gamle leieboer. Så buret står der oppe og venter på henne til hun dukker opp.........for å bli pakket inn i buret og kjørt ned igjen.
Finnes det noen der ute som har en"medisin" som virker ?
Jeg har holdt henne inne i flere døgn. Jeg har holdt henne inne hver natt, selv om hun nesten graver hull i døra for å komme seg ut for å gå på do og løpe avgårde til gammelhuset. Og når hun må, så må hun utover hele vaskeromsgulvet, med sand og veltet fat oppi alt.
Og nei, hun har maten et helt annet sted. Hun blir ikke stengt inne i et rom om natta, hun har fri tilgang til hele huset.
Så hva i all verden skal jeg finne på ?
Jeg er jo glad i katteskinnet og vil beholde henne, dessuten vet jeg ikke om de fremtidige beboerne i første etasje i gammelhuset setter sånn pris på hennes kloring på verandadøra for å komme inn der.
Og der var hun sannelig tilbake, på egne labber og ikke i bur. Hun har nok bare vært en snartur og sjekket nabolaget. Det tegner bra........Kanskje ?
tirsdag 21. august 2012
Veldig bra, Hontvedt !
Kjerringa våknet opp til en litt kulsen sommerhalvthøstdag. Katta er inne om natta og sto utenfor soverommet og nærmest krysset bakføttene for å komme seg ut fort som svint. Hun benytter ikke innedoen lenger, men det er hennes greie.
Frisk, klar luft slo mot meg da jeg ilte ut i postkassen.
Vel inne, benket jeg med kaffe, knekkebrød og avisa, Og finleste. Arbeiderpartiet kan feire sin125 årsdag i dag. Hurra og Grattis !
Men det var en annen liten artikkel som fanget mitt øye.
Vigrid skal forbys å ha sine suspekte seremonier i Borreparken.
Hontvedt hadde lagt fram et forslag for Kommunestyret som de skulle behandle, og så ved hjelp av grunneier sette en stopper for svineriet.
Og det er bra.
Dette har ikke noe med demokrati eller ytringsfrihet å gjøre.
Vigrid står for et menneskesyn og en historieløshet som er tuftet på den farligste politiske ideologien, ever. Nemlig nazismen.
Vigrid har ingenting med vikingene å gjøre, når det gjelder ideologi.
Vikingene var først og fremst et handelsfolk. De reiste til de fjerneste avkrokene, langs Europas vannveier og over havene. Noen sloss og røvet, voldtok og ranet, akkurat som noen gjør idag, men de fleste dro ut for å handle og bli kjent med andre folk på den fredeligste måten. De bragte ny kultur og nye impulser med seg tilbake, silke, broderier, sølv og gullvarer. Mennesker vandret og reiste fritt over hele Europa. De lærte hverandre håndverk og fremstillingsmåter av dette og hint.
Og vikingene tok med seg hjem lærdom og impulser fra eldgamle kulturer i øst og sør og vest.
Og så kommer dette suspekte vesenet, den gamle nynazisten, Tore Tvedt, med organisasjonen Vigrid og sprer sin gift og sine løgner til unge, ubefestede mennesker.
Han lager sin egen hatorganisasjon og sprer fremmedfrykt og rasisme, og dette foregår i storstua vår.
Nei, få dem vekk ! Og overvåk dem nøye, de kan bli farlige med tiden.
Det er bare vel et år siden deres ideologi forårsaket det fryktelige, skremmende som vi aldri må glemme.
Frisk, klar luft slo mot meg da jeg ilte ut i postkassen.
Vel inne, benket jeg med kaffe, knekkebrød og avisa, Og finleste. Arbeiderpartiet kan feire sin125 årsdag i dag. Hurra og Grattis !
Men det var en annen liten artikkel som fanget mitt øye.
Vigrid skal forbys å ha sine suspekte seremonier i Borreparken.
Hontvedt hadde lagt fram et forslag for Kommunestyret som de skulle behandle, og så ved hjelp av grunneier sette en stopper for svineriet.
Og det er bra.
Dette har ikke noe med demokrati eller ytringsfrihet å gjøre.
Vigrid står for et menneskesyn og en historieløshet som er tuftet på den farligste politiske ideologien, ever. Nemlig nazismen.
Vigrid har ingenting med vikingene å gjøre, når det gjelder ideologi.
Vikingene var først og fremst et handelsfolk. De reiste til de fjerneste avkrokene, langs Europas vannveier og over havene. Noen sloss og røvet, voldtok og ranet, akkurat som noen gjør idag, men de fleste dro ut for å handle og bli kjent med andre folk på den fredeligste måten. De bragte ny kultur og nye impulser med seg tilbake, silke, broderier, sølv og gullvarer. Mennesker vandret og reiste fritt over hele Europa. De lærte hverandre håndverk og fremstillingsmåter av dette og hint.
Og vikingene tok med seg hjem lærdom og impulser fra eldgamle kulturer i øst og sør og vest.
Og så kommer dette suspekte vesenet, den gamle nynazisten, Tore Tvedt, med organisasjonen Vigrid og sprer sin gift og sine løgner til unge, ubefestede mennesker.
Han lager sin egen hatorganisasjon og sprer fremmedfrykt og rasisme, og dette foregår i storstua vår.
Nei, få dem vekk ! Og overvåk dem nøye, de kan bli farlige med tiden.
Det er bare vel et år siden deres ideologi forårsaket det fryktelige, skremmende som vi aldri må glemme.
mandag 20. august 2012
Å sånn går nu dagan..
Kjerringa sto opp idag også. Katta har vært inne i natt, men nå er hun ute. Enten kommer hun inn igjen eller så får jeg en telefon om at hun er kommet opp til gammelhuset igjen. Men jeg kan ikke ha henne inne mer, og jeg kan ikke sette henne i bånd, så det får gå som det går.
Jeg har lite til overs for "innekatter". Katter skal være ute når de vil, ha sitt revir og gjøre hva de vil.
Jeg har lite til overs for "innekatter". Katter skal være ute når de vil, ha sitt revir og gjøre hva de vil.
Så om ikke Katta akkurat leser avisen, så er hun smart nok til å klare seg godt.
Det eneste jeg kan gjøre er å håpe at hun velger å være her i Rosehuset sammen med meg.....
Og sånn er det bare med den saken.
Idag er det overlevering av gammelhuset. Det skal bli deilig å slippe å ha ansvaret for to hus med innhold.
Jeg har evig mer enn nok med mitt lille Rosehus og alt som skjer i og rundt det. Katta kom forresten tuslende inn igjen, og nå er hun ute igjen, så time will show, som min søte, lille mamma sa.
Love means to set free, kan jeg tilføye for egen regning.
søndag 19. august 2012
Hvor er Katta nå da ?
Kjerringa våknet opp til et Kattetomt hus. Hun lukket opp alle dørene og puset og ropte. Nada.
Hva har skjedd i natt ?
Katta lå i sin aller søteste søvn da jeg gikk og la meg i går kveld. Jeg lot soveromsdøra stå på gløtt sånn at hun skulle kunne komme seg ut på do eller hva hun nå gjør ute om natta.
MEN HUN ER IKKE KOMMET INN IGJEN !!!!!
Jeg sov som en stein, ingen forstyrrende lyder. Alt åndet fred og absolutt ingen fare.
Jeg synes ikke dette er det minste moro.
Katta skal være her, inne hos meg, nå !
Har den store, langhårete inntrengeren alliert seg med resten av kattemafiaen nedover i husene og jaget henne over stokk og stein ?
Dette må jo være rene katte-Harlem.
Et nifst sted for en stakkars pusekatt.
Nei, idag smaker verken brødskiva eller kaffen.
Nå fikk jeg akkurat en telefon fra en som hadde fått besøk. Katta har brukt natta til å trave opp til sine gamle "jaktmarker" !
Puh, for en lettelse !!
Men jeg må nok holde henne inne flere netter, for det er vel da hun føler seg mest truet..
Og nå er hun snart tilbake i Rosehuset.
Når enden er god er alt godt, sies det..........
Hva har skjedd i natt ?
Katta lå i sin aller søteste søvn da jeg gikk og la meg i går kveld. Jeg lot soveromsdøra stå på gløtt sånn at hun skulle kunne komme seg ut på do eller hva hun nå gjør ute om natta.
MEN HUN ER IKKE KOMMET INN IGJEN !!!!!
Jeg sov som en stein, ingen forstyrrende lyder. Alt åndet fred og absolutt ingen fare.
Jeg synes ikke dette er det minste moro.
Katta skal være her, inne hos meg, nå !
Har den store, langhårete inntrengeren alliert seg med resten av kattemafiaen nedover i husene og jaget henne over stokk og stein ?
Dette må jo være rene katte-Harlem.
Et nifst sted for en stakkars pusekatt.
Nei, idag smaker verken brødskiva eller kaffen.
Nå fikk jeg akkurat en telefon fra en som hadde fått besøk. Katta har brukt natta til å trave opp til sine gamle "jaktmarker" !
Puh, for en lettelse !!
Men jeg må nok holde henne inne flere netter, for det er vel da hun føler seg mest truet..
Og nå er hun snart tilbake i Rosehuset.
Når enden er god er alt godt, sies det..........
lørdag 18. august 2012
Rosehusets historie
Idag, da jeg nettopp var kommet hjem etter en liten tur på biblioteket og handlet inn litt godt og Dagbladet, opplevde jeg noe selsomt.
Porten sto åpen og jeg skulle akkurat gå ut og lukke den da en hel delegasjon, En halvsvenske, to helsvensker og to kinesere kom inn på gårdsplassen. Jeg må ha sett ut som et stort spørsmålstegn, for damen, halvsvensken, unnskyldte seg og fortalte at hun var søster til selger og hadde sånn lyst til å vise huset til sønn, barnebarn og de to kineserdamene. Jeg tenkte litt raskt og fant ut at da måtte det jo være hennes barndomshjem, så jeg ba dem inn hele delegasjonen og sa at de bare måtte gå rundt og se både oppe og nede. Dama, som hadde vært datter i huset, ble helt rørt, men de tuslet nå rundt. Da de skulle gå, spurte jeg om husets historie og tidligere form og størrelse.
Da kunne hun fortelle at de hadde vært fire søsken, mamma og pappa, en gammel bestefar og to leieboere her under krigen. Hun beskrev rominndelinga, fortalte at kjelleren var bomberommet deres for den hadde sånne tykke vegger, så de mente de var trygge der når flyalarmen gikk.
Sønnen innvendte da, men tänkte ni inte på golvet över ? Nei, det var veggene som var det viktigste. Ytterdøra var på samme side som luken ned til kjellerrommet, og den gikk innover, så hvis den hadde blåst opp, så hadde de alle sittet i en riktig råttfälla.
Hun fortalte om en glassveranda mot syd, ut fra daværende stue, der gangen er nå. En glassveranda med forskjellig farget glass og blomster i glassene. Sukk, det må ha vært vakkert !
Hun fortalte om en snill bestefar som delte ut honningkaker til barna ved store anledninger. De var harde og bortimot uspiselige, men det var stort å få en bit dengang. Hun fortalte om lørdags og julebad i bryggerhuset.
Og hun fortalte om ei sliten mor som vasket klærne deres og tørket over vedkomfyren sånn at de skulle ha rent tøy på skolen.
Det var en riktig historietime, og jeg er så takknemlig for at hun ville dele med meg, og hun sa at hun var glad for at det var akkurat jeg som hadde kjøpt huset. Snufs.
Så idag hadde jeg faktisk seks generasjoner på besøk, tre levende og tre henfarne.
Og det hadde vært et lykkelig hus som hadde vært i samme familie helle tida.
Det føles godt å tenke på.
Porten sto åpen og jeg skulle akkurat gå ut og lukke den da en hel delegasjon, En halvsvenske, to helsvensker og to kinesere kom inn på gårdsplassen. Jeg må ha sett ut som et stort spørsmålstegn, for damen, halvsvensken, unnskyldte seg og fortalte at hun var søster til selger og hadde sånn lyst til å vise huset til sønn, barnebarn og de to kineserdamene. Jeg tenkte litt raskt og fant ut at da måtte det jo være hennes barndomshjem, så jeg ba dem inn hele delegasjonen og sa at de bare måtte gå rundt og se både oppe og nede. Dama, som hadde vært datter i huset, ble helt rørt, men de tuslet nå rundt. Da de skulle gå, spurte jeg om husets historie og tidligere form og størrelse.
Da kunne hun fortelle at de hadde vært fire søsken, mamma og pappa, en gammel bestefar og to leieboere her under krigen. Hun beskrev rominndelinga, fortalte at kjelleren var bomberommet deres for den hadde sånne tykke vegger, så de mente de var trygge der når flyalarmen gikk.
Sønnen innvendte da, men tänkte ni inte på golvet över ? Nei, det var veggene som var det viktigste. Ytterdøra var på samme side som luken ned til kjellerrommet, og den gikk innover, så hvis den hadde blåst opp, så hadde de alle sittet i en riktig råttfälla.
Hun fortalte om en glassveranda mot syd, ut fra daværende stue, der gangen er nå. En glassveranda med forskjellig farget glass og blomster i glassene. Sukk, det må ha vært vakkert !
Hun fortalte om en snill bestefar som delte ut honningkaker til barna ved store anledninger. De var harde og bortimot uspiselige, men det var stort å få en bit dengang. Hun fortalte om lørdags og julebad i bryggerhuset.
Og hun fortalte om ei sliten mor som vasket klærne deres og tørket over vedkomfyren sånn at de skulle ha rent tøy på skolen.
Det var en riktig historietime, og jeg er så takknemlig for at hun ville dele med meg, og hun sa at hun var glad for at det var akkurat jeg som hadde kjøpt huset. Snufs.
Så idag hadde jeg faktisk seks generasjoner på besøk, tre levende og tre henfarne.
Og det hadde vært et lykkelig hus som hadde vært i samme familie helle tida.
Det føles godt å tenke på.
Nettverksbygging rett i dass !
Kjerringa våknet midt på natta til et allerhelvetes halloi.
Torden og lyn ? Innbrudd ? Mordere og tyver på verandaen ?
Ingen av delene. Det var min elskede pusekatt og fremmedkatta som var i fullt slagsmål utenfor soveromsdøra. Den gamle tretrappa var tømt for blomsterpotter, verandaen var overstrødd med rosa og røde blomster, samt tilhørende blad og jord.
Regnet pisket ned, det var mørkt som i en sekk, men dette krevde inngripen og megling, og det fort, for her gikk det snart liv, hørtes det ut som, i alle fall blodige flenger med derpå følgende mer en skyhøye veterinærregninger.
Så jeg for rundt hjørnet i bare nattkjolen. Der skimtet jeg en pelsball i svart og stripete som roterte som to dervisjer under rosebuskene.
Jeg trev det første og beste jeg fant, en fuglemater i rotting og slengte den inn i katteballen. De for til hver sin side fortere enn svint, og jeg ryddet opp så godt jeg kunne i mørket ......og tuslet til sengs etter å ha ropt på Katta uten verken å få svar eller at hun kom inn.
Etpar timer senere kom en alldeles hel og tilsynelatende uberørt katt spankulerende inn gjennom soveromsdøra med et lite mjau, som ikke vekket meg, for jeg hadde ligget våken i timesvis, helt sikker på at jeg hadde sett det aller siste av stripeskinnet.
Jeg så for meg død og fordervelse, overkjørsel og pinefull død under en vedstabel eller noe annet der syke og skadete katter kryper inn for å dø. Det var fæle bilder i min indre film.
Jeg sovnet endelig etter å ha lukket døra forsvarlig og forsikret meg om at hun ikke hadde skader av noen slag.
Til morran kom sannelig også erkefienden hennes spaserende inn over stuegulvet som om ingenting hadde hendt, man da jaget jeg den ut. Jeg var ikke helt i humør til videre nettverksbygging foreløpig.
Kanskje jeg ender opp med to katter, hvis de klarer å bli "venner" og holde nattero?
Merkeligere ting har skjedd før.
Nå sover i alle fall Katta mer enn søtt i prinsessesenga etter en belivet natt.
Dervisjer = Djevellignende vesener som roterer som gammeldagse snurrebasser
Torden og lyn ? Innbrudd ? Mordere og tyver på verandaen ?
Ingen av delene. Det var min elskede pusekatt og fremmedkatta som var i fullt slagsmål utenfor soveromsdøra. Den gamle tretrappa var tømt for blomsterpotter, verandaen var overstrødd med rosa og røde blomster, samt tilhørende blad og jord.
Regnet pisket ned, det var mørkt som i en sekk, men dette krevde inngripen og megling, og det fort, for her gikk det snart liv, hørtes det ut som, i alle fall blodige flenger med derpå følgende mer en skyhøye veterinærregninger.
Så jeg for rundt hjørnet i bare nattkjolen. Der skimtet jeg en pelsball i svart og stripete som roterte som to dervisjer under rosebuskene.
Jeg trev det første og beste jeg fant, en fuglemater i rotting og slengte den inn i katteballen. De for til hver sin side fortere enn svint, og jeg ryddet opp så godt jeg kunne i mørket ......og tuslet til sengs etter å ha ropt på Katta uten verken å få svar eller at hun kom inn.
Etpar timer senere kom en alldeles hel og tilsynelatende uberørt katt spankulerende inn gjennom soveromsdøra med et lite mjau, som ikke vekket meg, for jeg hadde ligget våken i timesvis, helt sikker på at jeg hadde sett det aller siste av stripeskinnet.
Jeg så for meg død og fordervelse, overkjørsel og pinefull død under en vedstabel eller noe annet der syke og skadete katter kryper inn for å dø. Det var fæle bilder i min indre film.
Jeg sovnet endelig etter å ha lukket døra forsvarlig og forsikret meg om at hun ikke hadde skader av noen slag.
Til morran kom sannelig også erkefienden hennes spaserende inn over stuegulvet som om ingenting hadde hendt, man da jaget jeg den ut. Jeg var ikke helt i humør til videre nettverksbygging foreløpig.
Kanskje jeg ender opp med to katter, hvis de klarer å bli "venner" og holde nattero?
Merkeligere ting har skjedd før.
Nå sover i alle fall Katta mer enn søtt i prinsessesenga etter en belivet natt.
Dervisjer = Djevellignende vesener som roterer som gammeldagse snurrebasser
fredag 17. august 2012
Venner ?
Kjerringa sto opp til et kattetomt hus. Hun gikk ut og ropte på henne, og da kom hun byksende, glad og fornøyd. Men Kjerringa var ikke fullt så fornøyd, for kattekreket tror visst at hun har fått innlagt do permanent i vaskerommet, så der var det mye å rydde og vaske på morrakvisten.
Hun går ut, men kommer inn for å gjøre fra seg i fatet. Og hun hadde forsøkt å skrape over det, så matte og kattesand lå i en haug midt på gulvet, mens fatet med innhold var veltet oppå der.
Jaja, hun gjør nå så godt hun kan, det lille skinnet.
Og hun har absolutt sitt å stri med. Den førnevnte, svarte hårballen som reker rundt hushjørnene lar seg ikke jage bort. Hun insisterer på å ha ruta si over tomta, så Katta synger og freser og jager, men det hjelper ikke om hun får hjelp av meg engang, katteinntrengeren gir seg ikke.
Men det ordner seg vel etterhvert, håper jeg.
Hun går ut, men kommer inn for å gjøre fra seg i fatet. Og hun hadde forsøkt å skrape over det, så matte og kattesand lå i en haug midt på gulvet, mens fatet med innhold var veltet oppå der.
Jaja, hun gjør nå så godt hun kan, det lille skinnet.
Og hun har absolutt sitt å stri med. Den førnevnte, svarte hårballen som reker rundt hushjørnene lar seg ikke jage bort. Hun insisterer på å ha ruta si over tomta, så Katta synger og freser og jager, men det hjelper ikke om hun får hjelp av meg engang, katteinntrengeren gir seg ikke.
Men det ordner seg vel etterhvert, håper jeg.
Om det ikke ser sånn ut på det nåværende tidspunkt!
Katta i forkant forsvarer huset sitt....og mitt, den flinke, lille pelsballen !
Selv har jeg klippet roser så blodet silte, de setter seg til motverge, skjønnhetene. Men jeg gir meg ikke, her skal et ryddes opp i virvaret, om jeg så må ha blodoverføring før jeg er ferdig
torsdag 16. august 2012
Inspeksjon
Kjerringa ble vekket i morges av en forsiktig labb på kinnet. Opp og hopp, kjerringskinn, liksom.
Og jeg sto lydig opp, for i dag var selve dagen.
Jeg var litt bekymra da jeg lukket opp alle dørene og ropte på Katta.
Hun kom glad og vel fornøyd og fulgte meg til postkassen. Og så begynte inspeksjonen av tomta, og den var mer nøye enn noen takstmann kunne klart. Hun sjekket og snuste, hvert gresstrå omtrent. Med jevne mellomrom var hun innom og forvisset seg om at jeg var her, men så var det ut igjen.
Nå tar hun eiendommen i besittelse.......og stakkars det kattekreket som våger seg innenfor hennes grenser heretter !
Hun forsøkte seg ut på fortauet, hoppet opp på porten, venta litt, og ned på fortauet. Men der var hun snar tilbake. Jeg tror hun mente at her stoppet hennes revir, foreløpig.
Nå skal man passe seg for å tillegge dyr menneskelige egenskaper og tankegang, men man kan da ikke frata dem evnen til å tenke og resonnere, selv om de ikke kan snakke.
I alle fall har jeg hatt så mange katter og hunder opp gjennom årene at jeg er fullt istand til å "lese" dem uten å stå fram i ukeblader og starte praksis av den grunn.
Jeg håper bare og tror at Katta skal være så knyttet til meg at hun blir knyttet til huset og tomta også.
Hun står i alle fall og knasker tørrfor nå, etter ørtende gangen ut og inn, så dette lover godt.
Og jeg sto lydig opp, for i dag var selve dagen.
Jeg var litt bekymra da jeg lukket opp alle dørene og ropte på Katta.
Hun kom glad og vel fornøyd og fulgte meg til postkassen. Og så begynte inspeksjonen av tomta, og den var mer nøye enn noen takstmann kunne klart. Hun sjekket og snuste, hvert gresstrå omtrent. Med jevne mellomrom var hun innom og forvisset seg om at jeg var her, men så var det ut igjen.
Nå tar hun eiendommen i besittelse.......og stakkars det kattekreket som våger seg innenfor hennes grenser heretter !
Hun forsøkte seg ut på fortauet, hoppet opp på porten, venta litt, og ned på fortauet. Men der var hun snar tilbake. Jeg tror hun mente at her stoppet hennes revir, foreløpig.
Nå skal man passe seg for å tillegge dyr menneskelige egenskaper og tankegang, men man kan da ikke frata dem evnen til å tenke og resonnere, selv om de ikke kan snakke.
I alle fall har jeg hatt så mange katter og hunder opp gjennom årene at jeg er fullt istand til å "lese" dem uten å stå fram i ukeblader og starte praksis av den grunn.
Jeg håper bare og tror at Katta skal være så knyttet til meg at hun blir knyttet til huset og tomta også.
Hun står i alle fall og knasker tørrfor nå, etter ørtende gangen ut og inn, så dette lover godt.
Det feite, svarte katteskinnet som har patruljert tomta mi to ganger per dag, ble kjeppjaget to Kingdom Come før hun visste hva som skjedde omtrent. Så her er det Katta som ruler.
onsdag 15. august 2012
Med Katta i Rosehuset
Kjerringa ble vekket to ganger i natt av Katta.
Ikke i ond mening, men hun var nok litt usikker på om jeg var der fremdeles, så det var bare et nesten uhørlig , forsiktig, spørrende mjau ? Da jeg svarte, kom hun og la seg nede ved føttene mine. Der lå hun til det ble for varmt, og så gikk hun enten for å tisse eller for å legge seg på det varme badgulvet.
Hun er så hjemme i Rosehuset nå at hun ville ikke ut i morges da jeg gikk for å hente avisen. Hun bare satt i vinduet og tittet etter meg. Og det er blitt en av hennes yndlingsplasser, hun sitter i vinduet og titter på menneskene som går forbi ute på gata. Rene katteTVen, for det er livlig trafikk nå på morran.
Da hun ble lei, gikk hun og la seg i sofaen.
Men katteskinnet må jo ut, så jeg skal sette opp dørene snart, sånn at hun kan gå ut og komme inn når hun vil.
Og det er mange dører og vinduer hun kan gå og hoppe inn og ut av.
Jeg liker også å følge med på trafikken rundt huset, både gående, syklende, løpende, lekende og saaaakte kjørende. Og hvis ikke det siste, blir det kanskje en ny fløyelsdemonstrasjon, til glede for oss i gata og til irritasjon for andre !! Derfor: Vennligst ta det rolig i svingene!
Dette er helt sikkert et bra hus både for Kjerringa og Katta.
Ikke i ond mening, men hun var nok litt usikker på om jeg var der fremdeles, så det var bare et nesten uhørlig , forsiktig, spørrende mjau ? Da jeg svarte, kom hun og la seg nede ved føttene mine. Der lå hun til det ble for varmt, og så gikk hun enten for å tisse eller for å legge seg på det varme badgulvet.
Hun er så hjemme i Rosehuset nå at hun ville ikke ut i morges da jeg gikk for å hente avisen. Hun bare satt i vinduet og tittet etter meg. Og det er blitt en av hennes yndlingsplasser, hun sitter i vinduet og titter på menneskene som går forbi ute på gata. Rene katteTVen, for det er livlig trafikk nå på morran.
Da hun ble lei, gikk hun og la seg i sofaen.
Men katteskinnet må jo ut, så jeg skal sette opp dørene snart, sånn at hun kan gå ut og komme inn når hun vil.
Og det er mange dører og vinduer hun kan gå og hoppe inn og ut av.
Jeg liker også å følge med på trafikken rundt huset, både gående, syklende, løpende, lekende og saaaakte kjørende. Og hvis ikke det siste, blir det kanskje en ny fløyelsdemonstrasjon, til glede for oss i gata og til irritasjon for andre !! Derfor: Vennligst ta det rolig i svingene!
Dette er helt sikkert et bra hus både for Kjerringa og Katta.
tirsdag 14. august 2012
Sist, men ikke minst.....
Kjerringa våkner opp i senga si i Rosehuset og føler seg opplagt og uthvilt, om enn litt lemster.
Mye arbeid gjenstår, men alle hennes saker er i alle fall rundt henne. Og det er mer enn bra.
Men idag, nå, etter bloggen, er det den siste, mest dyrebare "gjenstanden" som skal på plass.
Alt er gjort klart til henne, den beste maten, soveplassen, alt.
Jeg skal opp og hente Katta.
Først når hun er på plass blir Rosehuset et hjem, som en av mine søte nieser så treffende sa det.
Gjengangeren er på plass i postkassen allerede, tidsnok til kaffebøtta og skiva med gulost og kaviar, så alt annet er som det skal være.
Jeg gruer litt for å putte Hennes Ærede Majestet i bur, men det må til, for hun er ikke fan av billyd, når hun er inni bråket. Jeg forsøkte igår, men etter ti meter la hun seg på rattet og stirra vettskremt på meg, så da var det bare å slippe henne ut ellers kunne vi forårsaket store ødeleggelser på oss selv og alt som var i bilen.
Så nå er det bare å hoppe i det og håpe det beste...........
Og der var hun på plass, som om ingenting var skjedd, Spist og sovet, vært på do og sjekket ut huset. Hun har til og med vært ute en snartur, men jeg får holde henne inne ihvertfall til i kveld.
Mye arbeid gjenstår, men alle hennes saker er i alle fall rundt henne. Og det er mer enn bra.
Men idag, nå, etter bloggen, er det den siste, mest dyrebare "gjenstanden" som skal på plass.
Alt er gjort klart til henne, den beste maten, soveplassen, alt.
Jeg skal opp og hente Katta.
Først når hun er på plass blir Rosehuset et hjem, som en av mine søte nieser så treffende sa det.
Gjengangeren er på plass i postkassen allerede, tidsnok til kaffebøtta og skiva med gulost og kaviar, så alt annet er som det skal være.
Jeg gruer litt for å putte Hennes Ærede Majestet i bur, men det må til, for hun er ikke fan av billyd, når hun er inni bråket. Jeg forsøkte igår, men etter ti meter la hun seg på rattet og stirra vettskremt på meg, så da var det bare å slippe henne ut ellers kunne vi forårsaket store ødeleggelser på oss selv og alt som var i bilen.
Så nå er det bare å hoppe i det og håpe det beste...........
mandag 13. august 2012
Tidlig en mandagsmorgen...
Sitter ved mitt herlige kjøkkenbord (stuebordet som er omdefinert) med kaffebøtta og nesten total stlllhet rundt meg. Jeg våkna så tidlig, for jeg la meg tidlig, trøtt og sletin i knena.
Men idag er det en splitterny dag med nye muligheter og nye gleder.
Morgenen er grå, og natteduggen ligger som et slør over rosene. Vakkert.
Igår kom søte venninne fra Eritrea innom og fikk sko, vesker, skjerf, hansker og luer inn i skapet sitt. Soverommet er blitt soverom og er ikke lenger lagerrom for utallige plastsekker og diverse.
Kjære sønn med hjelpemannskap har fått senga mi på plass.
Alldeles nydelig å sove i, som vanlig.
Og lykke, lykke, rett utenfor soveromsdøra har de satt hammocken. Alt er med andre ord kommet innenfor tomtegrensa, og da er jeg lykkelig og glad. Finpussen og påplassettinga kommer etterhvert.
Gjesterommet står klart i all sin hvite prakt, klar for den første gjesten.
Skal bare henge opp en hvit blondegardin som kan vifte sakte i vindpusten.
Drømmene materialiserer seg vakkert etterhvert.
I morgen, eller kanskje allerede i kveld er det Katta sin tur til å innta Rosehuset med tilliggende herligheter.
Men idag er det en splitterny dag med nye muligheter og nye gleder.
Morgenen er grå, og natteduggen ligger som et slør over rosene. Vakkert.
Igår kom søte venninne fra Eritrea innom og fikk sko, vesker, skjerf, hansker og luer inn i skapet sitt. Soverommet er blitt soverom og er ikke lenger lagerrom for utallige plastsekker og diverse.
Kjære sønn med hjelpemannskap har fått senga mi på plass.
Alldeles nydelig å sove i, som vanlig.
Og lykke, lykke, rett utenfor soveromsdøra har de satt hammocken. Alt er med andre ord kommet innenfor tomtegrensa, og da er jeg lykkelig og glad. Finpussen og påplassettinga kommer etterhvert.
Gjesterommet står klart i all sin hvite prakt, klar for den første gjesten.
Skal bare henge opp en hvit blondegardin som kan vifte sakte i vindpusten.
Drømmene materialiserer seg vakkert etterhvert.
I morgen, eller kanskje allerede i kveld er det Katta sin tur til å innta Rosehuset med tilliggende herligheter.
søndag 12. august 2012
Søndagsmorgen i Rosehuset.
Ja, nå har jeg sovet to netter her i Rosehuset, og selv om jeg ikke har sovet i min vanlige seng, så har jeg sovet godt.
Badet er i behagelig avstand, kaffen smaker nesten bedre, jeg er omgitt av roser på alle kanter, men........jeg savner Katta.
Jeg må forsøke å komme fort i orden sånn at jeg kan hente den lille pelsdotten ned hit.
Trodde ikke at jeg skulle savne å gå og snuble i henne og høre på hennes "prating" og morrahilsen, men det gjør jeg.
Og så savner jeg nyhetene på TVen, men det er bare for noen dager, så har jeg tilkoblingen klar.
En annen god ting, igår gikk jeg ned og henta den bestilte sushien.
Og den var mye bedre enn vanlig, må ha noe med å gå på gamle "stier" igjen. Å, som jeg liker det, og å, så mange gode minner som finnes i denne lille gatestubben, både om tobente og firbente.
Nå skal jeg ut og pusle litt med rosene igjen.
En gammel dame kom foresten forbi igår og skrøt veldig av forrige eier og rosestellet henne, og den orden som var både ute og inne.
Akk ja, jeg har litt å leve opp til.
Badet er i behagelig avstand, kaffen smaker nesten bedre, jeg er omgitt av roser på alle kanter, men........jeg savner Katta.
Jeg må forsøke å komme fort i orden sånn at jeg kan hente den lille pelsdotten ned hit.
Trodde ikke at jeg skulle savne å gå og snuble i henne og høre på hennes "prating" og morrahilsen, men det gjør jeg.
Og så savner jeg nyhetene på TVen, men det er bare for noen dager, så har jeg tilkoblingen klar.
En annen god ting, igår gikk jeg ned og henta den bestilte sushien.
Og den var mye bedre enn vanlig, må ha noe med å gå på gamle "stier" igjen. Å, som jeg liker det, og å, så mange gode minner som finnes i denne lille gatestubben, både om tobente og firbente.
Nå skal jeg ut og pusle litt med rosene igjen.
En gammel dame kom foresten forbi igår og skrøt veldig av forrige eier og rosestellet henne, og den orden som var både ute og inne.
Akk ja, jeg har litt å leve opp til.
lørdag 11. august 2012
Heavy duty
Kjerringa våknet opp i Rosehuset, uthvilt som ei nystemt fele. Etter en dusj i nye dusjkabinettet, ei bøtte med kaffe og ei skive med laks og aioli, gikk hun ut til rosene. Det er mye ¨ta fatt i der, men jeg får ta litt av gangen. Jeg fikk i alle fall stusset dem en god del idag, før sønn våknet.
Nå er det pakking og innsamling av tiloverblevet ting og tang og desslike i gammelhuset og kjøre det ned.
Så jeg får fortsette med godt begynt.
Hurraaaaa ! Jeg fant et usikret nettverk her nede.
Så pausen kan jo benyttes på en konstruktiv måte !
Da ser det ut til å bli blogg fremover likevel. Det var snasent de luxe.
Her er det snart fullt beboelig. Et skap til å legge nyvasket og soltørket sengetøy i kommer også ned etterhvert.
Kå står då på ?
Nå er det pakking og innsamling av tiloverblevet ting og tang og desslike i gammelhuset og kjøre det ned.
Så jeg får fortsette med godt begynt.
Hurraaaaa ! Jeg fant et usikret nettverk her nede.
Så pausen kan jo benyttes på en konstruktiv måte !
Da ser det ut til å bli blogg fremover likevel. Det var snasent de luxe.
Her er det snart fullt beboelig. Et skap til å legge nyvasket og soltørket sengetøy i kommer også ned etterhvert.
Kå står då på ?
fredag 10. august 2012
Fremdeles på nett !
Hvor ble finværet av ? Dette var da verken meldt eller ventet. Jeg vaska dyna mi igår og forventet en solvindduftende herlighet i senga mi til kvelden. Nå henger den som en slaskete, søkkvåt sekk ute på snora.
Nåja, det ornær seg sikkert etterhvert.
Jeg er fremdeles på nettet, så dette blir nok kanskje den siste bloggen fra meg på bortimot NextGenTel.
Ting tar tid i dataverden.
Vi kommer oss både til Månen og Mars, men å koble opp et nettverk på under fjorten dager når det er tilgjengelig linje, synes som et utopisk krav. Merkelig.
Forstå det den som kan.
Nå får jeg pakke med meg noe av det gjenværende og komme meg ned i Rosehuset.
Min alldeles praktfulle sønn monterte opp dusjkabinettet igår, så fra ikveld er min faste adresse Rosehuset.
Nåja, det ornær seg sikkert etterhvert.
Jeg er fremdeles på nettet, så dette blir nok kanskje den siste bloggen fra meg på bortimot NextGenTel.
Ting tar tid i dataverden.
Vi kommer oss både til Månen og Mars, men å koble opp et nettverk på under fjorten dager når det er tilgjengelig linje, synes som et utopisk krav. Merkelig.
Forstå det den som kan.
Nå får jeg pakke med meg noe av det gjenværende og komme meg ned i Rosehuset.
Min alldeles praktfulle sønn monterte opp dusjkabinettet igår, så fra ikveld er min faste adresse Rosehuset.
torsdag 9. august 2012
Torsdagsbetraktninger fra en hjemløs sjel
Kjerringa våknet opp til sol og sommer, knallblå himmel og ikke et vindpust å ane i mils omkrets.
Det ser ut til å bli en bra dag.
Og det trenges virkelig. Regn er ikke det helt store når man skal drive med en ekstremsport som flytting.
Det er ikke blitt en olympisk gren enda, men det burde det. For det finnes knapt en menneskeskapt aktivitet som er mer slitsom, både fysisk og psykisk enn flytting.
Jeg kan godt stille som dommer, anytime.
I en flytteprosess aktiviseres alle muskler og all oppfinnsomhet, for ikke å snakke om all hukommelse man noen gang har besittet.
Man må huske alt som skal gjøres og omadresseres og stoppes og sies opp og overflyttes og....., samtidig som man prøver å få det levelig på det nye stedet. Man skal sove, spise, dusje, vaske klær, kort sagt leve mens man holder på med alt dette utrivelige stresset.
Og sist, men slett ikke minst; man skal bevare og pleie nettverket sitt, venner, familie og husdyr, selv om man noen ganger skulle ønske alt dit peppern gror.
For man er så sliten, så sliten, og senga er det eneste som ser ut til å være et trivelig oppholdssted.
Fortell meg en olympisk gren som krever like mye av sine utøvere, og jeg skal bøye meg i støvet.
Men nå får jeg sope sammen et nytt lite flyttelass i Poloen min og komme meg ned i Rosehuset og fortsette med det jeg burde ha gjort mer av igår.
Først skal jeg bare ta en prat med Telenor, for nå er det på tide å flytte/få åpnet nettet der nede.
Og det tar minst 14 dager, så da blir det ingen blogg eller FB eller noe på den tiden.
Det ser ut til å bli en bra dag.
Og det trenges virkelig. Regn er ikke det helt store når man skal drive med en ekstremsport som flytting.
Det er ikke blitt en olympisk gren enda, men det burde det. For det finnes knapt en menneskeskapt aktivitet som er mer slitsom, både fysisk og psykisk enn flytting.
Jeg kan godt stille som dommer, anytime.
I en flytteprosess aktiviseres alle muskler og all oppfinnsomhet, for ikke å snakke om all hukommelse man noen gang har besittet.
Man må huske alt som skal gjøres og omadresseres og stoppes og sies opp og overflyttes og....., samtidig som man prøver å få det levelig på det nye stedet. Man skal sove, spise, dusje, vaske klær, kort sagt leve mens man holder på med alt dette utrivelige stresset.
Og sist, men slett ikke minst; man skal bevare og pleie nettverket sitt, venner, familie og husdyr, selv om man noen ganger skulle ønske alt dit peppern gror.
For man er så sliten, så sliten, og senga er det eneste som ser ut til å være et trivelig oppholdssted.
Fortell meg en olympisk gren som krever like mye av sine utøvere, og jeg skal bøye meg i støvet.
Men nå får jeg sope sammen et nytt lite flyttelass i Poloen min og komme meg ned i Rosehuset og fortsette med det jeg burde ha gjort mer av igår.
Først skal jeg bare ta en prat med Telenor, for nå er det på tide å flytte/få åpnet nettet der nede.
Og det tar minst 14 dager, så da blir det ingen blogg eller FB eller noe på den tiden.
onsdag 8. august 2012
Flytting er pytonslange
Kjerringa er oppe og hopper uten en tåre i øyekroken. Bilen er fullpakket av bilder og ting og tang.
Blant annet hennes skarpeste kniver med tilhørende oppheng.
Stakkars Katta vet snart ikke sin armeste råd, hun er nesten husvill og totalforvirret.
Jeg forsøker å fortelle henne at vi skal flytte til et annet, koselig hus med pippipper og annet snadder innen rimelig rekkevidde, men hun synes bare alt er helt gudsjammerlig tragisk.
Og jeg skal si meg delvis enig, selv om det er jeg som har satt hele sirkuset igang.
Flytting er pytonslange og bøser og spøkelser og hekser og hører han Tykje til. Men jeg aner målet i det ikke altfor fjerne, så da er det verdt all uhygga og følelsen av hjemløshet.
En Tyr på flyttefot er ikke det helt store. Vi er kjent for å være de mest hjemmekjære og avhengige av kos og ro i hele den astrologiske vendekretsen. Likevel er dette min tredevte flytting. Ja, du leste rett. Jeg har flyttet 30 ganger når jeg er på plass i Rosehuset !
Jeg håper inderlig at det blir min siste, men det har jeg gjort før, sååeee........
Blant annet hennes skarpeste kniver med tilhørende oppheng.
Stakkars Katta vet snart ikke sin armeste råd, hun er nesten husvill og totalforvirret.
Jeg forsøker å fortelle henne at vi skal flytte til et annet, koselig hus med pippipper og annet snadder innen rimelig rekkevidde, men hun synes bare alt er helt gudsjammerlig tragisk.
Og jeg skal si meg delvis enig, selv om det er jeg som har satt hele sirkuset igang.
Flytting er pytonslange og bøser og spøkelser og hekser og hører han Tykje til. Men jeg aner målet i det ikke altfor fjerne, så da er det verdt all uhygga og følelsen av hjemløshet.
En Tyr på flyttefot er ikke det helt store. Vi er kjent for å være de mest hjemmekjære og avhengige av kos og ro i hele den astrologiske vendekretsen. Likevel er dette min tredevte flytting. Ja, du leste rett. Jeg har flyttet 30 ganger når jeg er på plass i Rosehuset !
Jeg håper inderlig at det blir min siste, men det har jeg gjort før, sååeee........
tirsdag 7. august 2012
Ja, det er til sjenanse for meg !
Kjerringa henger med fremdeles. Det begynner å bli beboelig i Rosehuset, mens gammelhuset er nesten totalt ubeboelig.
Men jeg føler at jeg lever i limbo, litt der og litt her.
Dagens Gjenganger bragte forsidebilde av en av de mest avskyelige personer i Norge, Tore W.Tvedt, nynazisten og ungdomsvillederen som støtter en annen avskyelig persons meninger. En person som jeg ikke engang vil ha navnet til på min blogg.
Begge står for et menneskesyn og en historieløshet, som er skremmende.
Og at ingen kan nekte Tore W. Tvedt og Vigrid i å bruke Borrehaugene til sine såkalte innvielsesritualer, er meg totalt uforståelig.
Jeg trodde at nazisme og desslike ble forbudt i Norge etter WW2 ?
Det ekler meg å tenke at vi har svineriet så nært innpå oss, og det på kommunens nylig kårede vakreste sted.
De forurenser luften og naturen rundt seg.
Jeg vil ikke at de skal være der.
Det sto i Gjengangeren at de kunne nektes å holde sine seremonier der hvis de var til sjenanse for noe,
JA, DE ER TIL STOR SJENANSE FOR MEG !!!
De gjør Borrehaugene til et lugubert sted å ferdes.
Det er nok ikke Odin, Tor og Frøya de dyrker der ute, det er nok heller at Nasjonal Samling hadde sine storsamlinger akkurat der.
Jeg vil at deres misbruk skal stoppes med loven i hånd, for dette har ingenting med ytringsfriheten å gjøre, det er skitne tanker avlet av skitne, avskyelige gjerninger de forfekter.
Deres menneskesyn, eller mangel på respekt for medmennesker er forbudt og kan faktisk forvises fra offentlige steder.
Se på denne lenken: http://www.vigrid.net/
Det som ytres der kan til og med straffes etter rasismeparagrafen.
Vi kan ikke lukke øyne, ører eller munnen for noe sånt, ei heller la være å kommentere det.
Dette er søppel og må reageres på av alle oppegående mennesker.
Men jeg føler at jeg lever i limbo, litt der og litt her.
Dagens Gjenganger bragte forsidebilde av en av de mest avskyelige personer i Norge, Tore W.Tvedt, nynazisten og ungdomsvillederen som støtter en annen avskyelig persons meninger. En person som jeg ikke engang vil ha navnet til på min blogg.
Begge står for et menneskesyn og en historieløshet, som er skremmende.
Og at ingen kan nekte Tore W. Tvedt og Vigrid i å bruke Borrehaugene til sine såkalte innvielsesritualer, er meg totalt uforståelig.
Jeg trodde at nazisme og desslike ble forbudt i Norge etter WW2 ?
Det ekler meg å tenke at vi har svineriet så nært innpå oss, og det på kommunens nylig kårede vakreste sted.
De forurenser luften og naturen rundt seg.
Jeg vil ikke at de skal være der.
Det sto i Gjengangeren at de kunne nektes å holde sine seremonier der hvis de var til sjenanse for noe,
JA, DE ER TIL STOR SJENANSE FOR MEG !!!
De gjør Borrehaugene til et lugubert sted å ferdes.
Det er nok ikke Odin, Tor og Frøya de dyrker der ute, det er nok heller at Nasjonal Samling hadde sine storsamlinger akkurat der.
Jeg vil at deres misbruk skal stoppes med loven i hånd, for dette har ingenting med ytringsfriheten å gjøre, det er skitne tanker avlet av skitne, avskyelige gjerninger de forfekter.
Deres menneskesyn, eller mangel på respekt for medmennesker er forbudt og kan faktisk forvises fra offentlige steder.
Se på denne lenken: http://www.vigrid.net/
Det som ytres der kan til og med straffes etter rasismeparagrafen.
Vi kan ikke lukke øyne, ører eller munnen for noe sånt, ei heller la være å kommentere det.
Dette er søppel og må reageres på av alle oppegående mennesker.
søndag 5. august 2012
Et forsiktig hurra....
Kjerringa våkner opp til et nesten tomt hus. Katta er en rask tur innom før hun beiner opp til leieboeren.
Det er for stusslig her nede, synes hun vel.
Og det skal jeg si meg helt enig i. Det er tomt og øde, men i morgen går vel det siste ned, tenker jeg.
Bortsett fra kjellerens restinnhold. Den ekleste biten. Der er de tingene som jeg satte der "på vent", for det kunne jo bli bruk for det.
Neste gang skal jeg kaste eller gi bort direkte, uten tanke om videre bruk.
Ute av øyet, ute av sinn, heter det jo. Og saker og ting jeg ikke har i bortimot daglig bruk, blir glemt og behøves egentlig ikke.....bortsett fra julepynt og påskepynt og.......Nei nå må jeg ta meg sammen og ikke la tingene ta makta over meg.
Livet har faktisk lært meg det for lenge siden, men jeg er litt treg der.
Enkelte skapmaximalister prøver å fortelle meg at jeg ikke må samle på meg så mye igjen. Selv har de boder og kriker og kroker fulle av saker og ting, men de vises ikke i deres daglige, bortimot minimalistiske miljø. Hører du,.... og .... og ...
Jeg vet det nok !
Alle må jo få ha det som de vil selv. Jeg er maximalist på alle måter og trives med det.
Men jeg går ikke rundt og kritiserer andres hjem fordi de ikke helt faller i min smak.
Det er jo det som gjør livet så spennende, at vi ikke er like, verken i sinn eller skinn eller uttrykksmåte.
Og jeg kunne absolutt ikke tenke meg å leve i et visningshjem.
Jeg vil alltid ha et hjem som speiler meg og min frodige fantasi og mitt opplevelsesrike liv, så får andre skjule seg bak en minimalistisk fasade.
Men det er når det kommer til flytting at vi er absolutt helt like, for da kommer alt frem, fra kriker og kroker og boder og skjulte rom.
Jeg unner meg likevel et bittelite, forsiktig hurra for at jeg er kommet så langt i flyttinga, og for at det nye huset ikke ser bomba ut, det er faktisk bortimot helt beboelig, bortsett fra at det må styles med bilder og lamper og pynt........ og at det nye dusjkabinettet må monteres på plass, kanskje i morra ?
Det er for stusslig her nede, synes hun vel.
Og det skal jeg si meg helt enig i. Det er tomt og øde, men i morgen går vel det siste ned, tenker jeg.
Bortsett fra kjellerens restinnhold. Den ekleste biten. Der er de tingene som jeg satte der "på vent", for det kunne jo bli bruk for det.
Neste gang skal jeg kaste eller gi bort direkte, uten tanke om videre bruk.
Ute av øyet, ute av sinn, heter det jo. Og saker og ting jeg ikke har i bortimot daglig bruk, blir glemt og behøves egentlig ikke.....bortsett fra julepynt og påskepynt og.......Nei nå må jeg ta meg sammen og ikke la tingene ta makta over meg.
Livet har faktisk lært meg det for lenge siden, men jeg er litt treg der.
Enkelte skapmaximalister prøver å fortelle meg at jeg ikke må samle på meg så mye igjen. Selv har de boder og kriker og kroker fulle av saker og ting, men de vises ikke i deres daglige, bortimot minimalistiske miljø. Hører du,.... og .... og ...
Jeg vet det nok !
Alle må jo få ha det som de vil selv. Jeg er maximalist på alle måter og trives med det.
Men jeg går ikke rundt og kritiserer andres hjem fordi de ikke helt faller i min smak.
Det er jo det som gjør livet så spennende, at vi ikke er like, verken i sinn eller skinn eller uttrykksmåte.
Og jeg kunne absolutt ikke tenke meg å leve i et visningshjem.
Jeg vil alltid ha et hjem som speiler meg og min frodige fantasi og mitt opplevelsesrike liv, så får andre skjule seg bak en minimalistisk fasade.
Men det er når det kommer til flytting at vi er absolutt helt like, for da kommer alt frem, fra kriker og kroker og boder og skjulte rom.
Jeg unner meg likevel et bittelite, forsiktig hurra for at jeg er kommet så langt i flyttinga, og for at det nye huset ikke ser bomba ut, det er faktisk bortimot helt beboelig, bortsett fra at det må styles med bilder og lamper og pynt........ og at det nye dusjkabinettet må monteres på plass, kanskje i morra ?
lørdag 4. august 2012
På´n igjen......
Idag blir en lang, for ikke å si en trang, dag.
Alt som ble kjørt ned igår skal på plass for å gi plass til resten på mandag.
Men motivasjonen er på topp, så det går nok bra. Dessuten har jeg fått kjørt ned "prinsessesenga". så jeg kan ta meg en strekk når økta blir for tung. Det skal nok gå, for det må gå, for jeg trenger ingen køordner for å roe ned hjelpemannskapet, for å si det sånn !
Jeg vet at det er pyton med flytting. Jeg vet at det ikke er det minste trivelig å jobbe når man heller kan ha fri, jeg vet alt om det.
Men likevel etterlyser jeg hjelpsomhet og dugnadsånd. Jeg kan ikke la være.
Utallige er de "ulystprosjektene" jeg har deltatt i selv.......for å hjelpe en venn, en slektning, hvem som helst, så jeg vet at det koster.
Jeg vet at det er lettest å "booke" opp livet sitt slik at man slipper å hjelpe eller å støtte eller i det hele tatt bry seg, jeg vet alt om det også.
Men likevel, jeg kan ikke fri meg for å savne de gode, gamle dager da man stilte opp for hverandre, uansett hva det var som var i gjæring. Enten det var fest eller arbeid, bursdager, juler eller bare for en prat.
Hva har skjedd ?
Vi snakker så pent om vennskap og kjærlighet og omsorg på FB, men i det virkelige livet orker vi ikke engasjere oss i noe som stjeler av vår dyrebare tid. For den skal bare brukes til alt som er gøy og moro.
Som om det å hjelpe noen stjeler tid! Tvertimot, det beriker livet, og man får tifold igjen.
Min gode, hjelpsomme eritreiske venninne sa det sånn: - I Eritrea vi arbeider først sammen, så gleder vi oss sammen -
Og hun har så rett, så rett, min tapre, lille krigshelt, som til tross for sine skader og lyter har stilt opp det hun har orket.
Nå skal det sies at jeg har hatt noen engler uten vinger som har hjulpet meg over de tyngste kneikene, så kjære Eliz, Gro, Letina, Line og MB, Dere har svingt kostene med flid og lyst, jeg er veldig glad og takknemlig for det.For ikke å snakke om Irina og Sola, uten deres hjelp hadde det aldri gått
Så ingen må misforstå, jeg krever absolutt ingenting, jeg er mer enn fornøyd.
Jeg bare håper folks hjelpsomhet er stor og større enn størst, nå når vi skal få til en Frivillighetssentral her i Horten. Der folk oppfordres til å jobbe frivillig for andre som trenger deres hjelp sårt......helt gratis ?
Der det ikke engang lokkes med en skarve innflyttingsfest................
Alt som ble kjørt ned igår skal på plass for å gi plass til resten på mandag.
Men motivasjonen er på topp, så det går nok bra. Dessuten har jeg fått kjørt ned "prinsessesenga". så jeg kan ta meg en strekk når økta blir for tung. Det skal nok gå, for det må gå, for jeg trenger ingen køordner for å roe ned hjelpemannskapet, for å si det sånn !
Jeg vet at det er pyton med flytting. Jeg vet at det ikke er det minste trivelig å jobbe når man heller kan ha fri, jeg vet alt om det.
Men likevel etterlyser jeg hjelpsomhet og dugnadsånd. Jeg kan ikke la være.
Utallige er de "ulystprosjektene" jeg har deltatt i selv.......for å hjelpe en venn, en slektning, hvem som helst, så jeg vet at det koster.
Jeg vet at det er lettest å "booke" opp livet sitt slik at man slipper å hjelpe eller å støtte eller i det hele tatt bry seg, jeg vet alt om det også.
Men likevel, jeg kan ikke fri meg for å savne de gode, gamle dager da man stilte opp for hverandre, uansett hva det var som var i gjæring. Enten det var fest eller arbeid, bursdager, juler eller bare for en prat.
Hva har skjedd ?
Vi snakker så pent om vennskap og kjærlighet og omsorg på FB, men i det virkelige livet orker vi ikke engasjere oss i noe som stjeler av vår dyrebare tid. For den skal bare brukes til alt som er gøy og moro.
Som om det å hjelpe noen stjeler tid! Tvertimot, det beriker livet, og man får tifold igjen.
Min gode, hjelpsomme eritreiske venninne sa det sånn: - I Eritrea vi arbeider først sammen, så gleder vi oss sammen -
Og hun har så rett, så rett, min tapre, lille krigshelt, som til tross for sine skader og lyter har stilt opp det hun har orket.
Nå skal det sies at jeg har hatt noen engler uten vinger som har hjulpet meg over de tyngste kneikene, så kjære Eliz, Gro, Letina, Line og MB, Dere har svingt kostene med flid og lyst, jeg er veldig glad og takknemlig for det.For ikke å snakke om Irina og Sola, uten deres hjelp hadde det aldri gått
Så ingen må misforstå, jeg krever absolutt ingenting, jeg er mer enn fornøyd.
Jeg bare håper folks hjelpsomhet er stor og større enn størst, nå når vi skal få til en Frivillighetssentral her i Horten. Der folk oppfordres til å jobbe frivillig for andre som trenger deres hjelp sårt......helt gratis ?
Der det ikke engang lokkes med en skarve innflyttingsfest................
fredag 3. august 2012
Du vet du bor i Horten, når.....
Kjerringa kom seg opp idag også, til en flott sommerdag. Litt overskyet, men ikke regn. Helt supert, tenkte hun, for da blir ikke det flyttegodset, som skal ned i Rosehuset idag, så vått.
Jeg har finlest Gjengangeren og etpar nettaviser. Agurktid over hele linja. Men man har ikke mer moro enn man lager seg selv, så jeg tok to raske telefoner til rørleggerfirmaer her i byen.
Jeg må nemlig skifte ut dusjkabinettet i Rosehuset, omtalt i tidligere blogg. Og jeg hadde funnet ett med de ønskede målene i to ulike byggvareforretninger i Tønsberg, begge til under 4000.
En bekjent spurte meg om hvorfor jeg ikke sjekket med de VVS-forretningene vi hadde her i byen, istedenfor å dra til Tønsberg.
Så idag lette jeg opp telefonnumrene til de to som står oppført på Gule Sider for Horten.
Jeg må ha et skap som måler 70 x 90, så det var utgangspunktet for begge samtalene.
OK, here we go:
Første forsøk:
Jeg oppga mål og det hele.
Tja,,var svaret, der må vi nok opp i 15.000 !
Jeg, fremdeles med vann i ørene etter dusjen: Hæ, i Tønsberg selger de dem for 3.999,- ??
Svar: Ja, da bør du nok kjøpe det der, for det er nok ikke samme kvalitet som det vi kan tilby og den prisen ...Jaja, ditt valg.
Jeg takket pent og la på.
Neste telefon:
Svar: Ja, nei, det må nok spesialbestilles, for det er helt ukurante mål, så det må jeg nok regne litt på !
Jeg takket pent og la på.
Så jeg trenger ikke å se ut av vinduet for å sjekke hvor jeg er.
I gode, gamle, rare, lille Horten, der de enten priser seg ut eller ikke følger med i klassen.
Og det er veldig synd, for ikke tror jeg et øyeblikk at rørlegger ditt eller datt har så mye bedre kvalitet på sine varer eller tjenester her i byen enn det som kan tilbys i f.eks. Tønsberg.
Så ikke snakk om handelslekkasje, snakk heller om å behandle potensielle kunder litt vennligere, være litt mer på tilbudssiden og hakket mer serviceminded.
Det er tross alt kundene de lever av her i byen også.
Og mine surt opptjente midler skal i alle fall ikke havne i de dype lommene til noen av de ovennevnte herrene .......om jeg så skal tape kabinettet sammen med Gaffatape !!!!!
Jeg har finlest Gjengangeren og etpar nettaviser. Agurktid over hele linja. Men man har ikke mer moro enn man lager seg selv, så jeg tok to raske telefoner til rørleggerfirmaer her i byen.
Jeg må nemlig skifte ut dusjkabinettet i Rosehuset, omtalt i tidligere blogg. Og jeg hadde funnet ett med de ønskede målene i to ulike byggvareforretninger i Tønsberg, begge til under 4000.
En bekjent spurte meg om hvorfor jeg ikke sjekket med de VVS-forretningene vi hadde her i byen, istedenfor å dra til Tønsberg.
Så idag lette jeg opp telefonnumrene til de to som står oppført på Gule Sider for Horten.
Jeg må ha et skap som måler 70 x 90, så det var utgangspunktet for begge samtalene.
OK, here we go:
Første forsøk:
Jeg oppga mål og det hele.
Tja,,var svaret, der må vi nok opp i 15.000 !
Jeg, fremdeles med vann i ørene etter dusjen: Hæ, i Tønsberg selger de dem for 3.999,- ??
Svar: Ja, da bør du nok kjøpe det der, for det er nok ikke samme kvalitet som det vi kan tilby og den prisen ...Jaja, ditt valg.
Jeg takket pent og la på.
Neste telefon:
Svar: Ja, nei, det må nok spesialbestilles, for det er helt ukurante mål, så det må jeg nok regne litt på !
Jeg takket pent og la på.
Så jeg trenger ikke å se ut av vinduet for å sjekke hvor jeg er.
I gode, gamle, rare, lille Horten, der de enten priser seg ut eller ikke følger med i klassen.
Og det er veldig synd, for ikke tror jeg et øyeblikk at rørlegger ditt eller datt har så mye bedre kvalitet på sine varer eller tjenester her i byen enn det som kan tilbys i f.eks. Tønsberg.
Så ikke snakk om handelslekkasje, snakk heller om å behandle potensielle kunder litt vennligere, være litt mer på tilbudssiden og hakket mer serviceminded.
Det er tross alt kundene de lever av her i byen også.
Og mine surt opptjente midler skal i alle fall ikke havne i de dype lommene til noen av de ovennevnte herrene .......om jeg så skal tape kabinettet sammen med Gaffatape !!!!!
torsdag 2. august 2012
De som ikke vil være alene...
Kjerringa sto opp idag også. Nesten utrolig når hun tenker på hvor hardt hun jobber med det nye "redet" sitt hver dag. Skulle nesten tro at hun både var gravid og hadde en stor familie sammen med seg,
Men det er alene hun er,
Likevel vil hun ha et ordentlig sted å bo..........og jobber rævva av seg for å få det til.
Men ikke langt fra henne bor det noen usalige sjeler som verken finner rist eller ro i livene sine.
De ruser seg nesten inn i bevisstløsheten og går løs på verden rundt seg med knyttnever, kniv, hammer og motorsag.
Når de kommer til seg selv igjen, så angrer de som hunder, men ingen er der til å holde rundt dem eller være hos dem når tilværelsen butter imot, eller rettere sagt, se dem og høre på dem.
Det er mennesker som av forskjellige grunner har fått sin verden ødelagt og skriker på denne måten om hjelp.
Og vi må bare høre og se dem !
Jeg har jobbet i en av boligene som tidligere var heldøgnbemannet, men som kommunen sakte men sikkert fjernet bemanningen av.
Det blir redsel. branner, herjinger og høye skrik om hjelp av sånt..
Klarer ikke Ordfører, NAVsjef, Boligsjef og hva de nå enn titulerer seg, å se dette ? NAVsjefen snakker om ambulerende bemannning fra høsten av og at beboerne skal lære seg til å ta ansvar selv. Hvilken planet kommer han fra ?
Mang en vakt har jeg sittet og hørt på den samme historien, om og om igjen, Jeg har trøstet og vært der og "blåst på og plastret såre sinn", slik at de kunne få noen timers hvile fra sin elendighet.
Jeg møter av og til noen av "mine", og de lyser opp i sine lenge-før-tiden-eldete fjes og slår av en prat, dersom de ikke har det for travelt eller er for nedkjørte.
For de har travle liv. De skal ha nok penger til neste rus, de låner, de dealer,
de stresser rundt i en evig runddans for å ruse seg bort fra hverdagen vi gir dem.
Dette er syke mennesker som trenger vår, samfunnets hjelp........og noen til å passe på seg !
Og det har vi sannelig råd til midt oppi våre travle, vellykkede liv.
For de fleste av oss behøver ikke å gjøre annet enn å lese om at våre folkevalgte har bevilget penger til helbemanning av disse boligene.
Men det er alene hun er,
Likevel vil hun ha et ordentlig sted å bo..........og jobber rævva av seg for å få det til.
Men ikke langt fra henne bor det noen usalige sjeler som verken finner rist eller ro i livene sine.
De ruser seg nesten inn i bevisstløsheten og går løs på verden rundt seg med knyttnever, kniv, hammer og motorsag.
Når de kommer til seg selv igjen, så angrer de som hunder, men ingen er der til å holde rundt dem eller være hos dem når tilværelsen butter imot, eller rettere sagt, se dem og høre på dem.
Det er mennesker som av forskjellige grunner har fått sin verden ødelagt og skriker på denne måten om hjelp.
Og vi må bare høre og se dem !
Jeg har jobbet i en av boligene som tidligere var heldøgnbemannet, men som kommunen sakte men sikkert fjernet bemanningen av.
Det blir redsel. branner, herjinger og høye skrik om hjelp av sånt..
Klarer ikke Ordfører, NAVsjef, Boligsjef og hva de nå enn titulerer seg, å se dette ? NAVsjefen snakker om ambulerende bemannning fra høsten av og at beboerne skal lære seg til å ta ansvar selv. Hvilken planet kommer han fra ?
Mang en vakt har jeg sittet og hørt på den samme historien, om og om igjen, Jeg har trøstet og vært der og "blåst på og plastret såre sinn", slik at de kunne få noen timers hvile fra sin elendighet.
Jeg møter av og til noen av "mine", og de lyser opp i sine lenge-før-tiden-eldete fjes og slår av en prat, dersom de ikke har det for travelt eller er for nedkjørte.
For de har travle liv. De skal ha nok penger til neste rus, de låner, de dealer,
de stresser rundt i en evig runddans for å ruse seg bort fra hverdagen vi gir dem.
Dette er syke mennesker som trenger vår, samfunnets hjelp........og noen til å passe på seg !
Og det har vi sannelig råd til midt oppi våre travle, vellykkede liv.
For de fleste av oss behøver ikke å gjøre annet enn å lese om at våre folkevalgte har bevilget penger til helbemanning av disse boligene.
onsdag 1. august 2012
Nattarbeid.....
Kjerringa klarte jaggu å kreke seg ut av bosoa idag også, selv om det holdt hardt.Det verker i muskler som jeg ikke visste jeg hadde engang. Men en nesten kokvarm dusj og litt bøy og tøy, samt kaffebøtta og knekkebrødet, gjør at jeg ser den nye dagen i kvitøyet uten å nøle.
Men jeg har mareritt om natta. Mareritt og drømmer om at jeg maler, noe som resulterte i at jeg gikk løs på badet i går, sammen med min gode, hjelpsomme venninne fra Eritrea.
Og det var sterkt påkrevet.
Så mye møkk har jeg vel knapt sett før i et møblert hjem.
For å få malt skikkelig, og ikke minst, få bort speilet i bortimot mannsstørrelse (hate it), måtte jeg demontere halve baderomsinnredningen.
Jø og fyse, der var det mye lodne et eller annet som sikkert har fått formere seg fritt siden den delen ble bygget. Det er jo ikke hver dag man demonterer baderomsinnredningen,
Flytting av dusjkabinettet avdekket nye sjokk. Det minnet om den engelsk serien der to damer vasker og rydder i særs møkkete hus. Men heldigvis var det verken sopp eller råte eller annet uhumskt, bare god gammeldags ikke-vasket-på-over-ti-år-skitt. Det er ikke alle som vet at et dusjkabinett vanligvis har nok slanger på baksiden til at de kan flyttes frem for vasking. Det er en av grunnene til at jeg er veeeeldig skeptisk til dusjkabinett........man vet aldri.
Nåja,litt får man vel lide for et lekkert hvitt bad med nytt dusjkabinett.
For idag skal jeg til Tønsberg og kjøpe nytt. Bare tanken på å dusje inne det gamle gir meg gåsehud.
Så det neste jeg maler er nok kjøkkeninnredningen.
Jeg må se skitten, og med hvitt kan man ikke ta feil.
Og sånn går nu dagan.............
Men jeg har mareritt om natta. Mareritt og drømmer om at jeg maler, noe som resulterte i at jeg gikk løs på badet i går, sammen med min gode, hjelpsomme venninne fra Eritrea.
Og det var sterkt påkrevet.
Så mye møkk har jeg vel knapt sett før i et møblert hjem.
For å få malt skikkelig, og ikke minst, få bort speilet i bortimot mannsstørrelse (hate it), måtte jeg demontere halve baderomsinnredningen.
Jø og fyse, der var det mye lodne et eller annet som sikkert har fått formere seg fritt siden den delen ble bygget. Det er jo ikke hver dag man demonterer baderomsinnredningen,
Flytting av dusjkabinettet avdekket nye sjokk. Det minnet om den engelsk serien der to damer vasker og rydder i særs møkkete hus. Men heldigvis var det verken sopp eller råte eller annet uhumskt, bare god gammeldags ikke-vasket-på-over-ti-år-skitt. Det er ikke alle som vet at et dusjkabinett vanligvis har nok slanger på baksiden til at de kan flyttes frem for vasking. Det er en av grunnene til at jeg er veeeeldig skeptisk til dusjkabinett........man vet aldri.
Nåja,litt får man vel lide for et lekkert hvitt bad med nytt dusjkabinett.
For idag skal jeg til Tønsberg og kjøpe nytt. Bare tanken på å dusje inne det gamle gir meg gåsehud.
Så det neste jeg maler er nok kjøkkeninnredningen.
Jeg må se skitten, og med hvitt kan man ikke ta feil.
Og sånn går nu dagan.............
Abonner på:
Innlegg (Atom)