Inspeksjon

Kjerringa ble vekket i morges av en forsiktig labb på kinnet. Opp og hopp, kjerringskinn, liksom.
Og jeg sto lydig opp, for i dag var selve dagen.
Jeg var litt bekymra da jeg lukket opp alle dørene og ropte på Katta.
Hun kom glad og vel fornøyd og fulgte meg til postkassen. Og så begynte inspeksjonen av tomta, og den var mer nøye enn noen takstmann kunne klart. Hun sjekket og snuste, hvert gresstrå omtrent. Med jevne mellomrom var hun innom og forvisset seg om  at jeg var her, men så var det ut igjen.
Nå tar hun eiendommen i besittelse.......og stakkars det kattekreket som våger seg innenfor hennes grenser heretter !
Hun forsøkte seg ut på fortauet, hoppet opp på porten, venta litt, og ned på fortauet. Men der var hun snar tilbake. Jeg tror hun mente at her stoppet hennes revir, foreløpig.
Nå skal man passe seg for å tillegge dyr menneskelige egenskaper og tankegang, men man kan da ikke frata dem evnen til å tenke og resonnere, selv om de ikke kan snakke.
I alle fall har jeg hatt så mange katter og hunder opp gjennom årene at jeg er fullt istand til å "lese" dem uten å stå fram i ukeblader og starte praksis av den grunn.
Jeg håper bare og tror at Katta skal være så knyttet til meg at hun blir knyttet til huset og tomta også.
Hun står i alle fall og knasker tørrfor nå, etter ørtende gangen ut og inn, så dette lover godt.

Det feite, svarte katteskinnet som har patruljert tomta mi to ganger per dag, ble kjeppjaget to Kingdom Come før hun visste hva som skjedde omtrent. Så her er det Katta som ruler.