Torsdagsbetraktninger fra en hjemløs sjel

Kjerringa våknet opp til sol og sommer, knallblå himmel og ikke et vindpust å ane i mils omkrets.
Det ser ut til å bli en bra dag.
Og det trenges virkelig. Regn er ikke det helt store når man skal drive med en ekstremsport som flytting.
Det er ikke blitt en olympisk gren enda, men det burde det. For det finnes knapt en menneskeskapt aktivitet som er mer slitsom, både fysisk og psykisk enn flytting.
Jeg kan godt stille som dommer, anytime.
I en flytteprosess aktiviseres alle muskler og all oppfinnsomhet, for ikke å snakke om all hukommelse man noen gang har besittet.
Man må huske alt som skal gjøres og omadresseres og stoppes og sies opp og overflyttes og....., samtidig som man prøver å få det levelig på det nye stedet. Man skal sove, spise, dusje, vaske klær, kort sagt leve mens man holder på med alt dette utrivelige stresset.
Og sist, men slett ikke minst; man skal bevare og pleie nettverket sitt, venner, familie og husdyr, selv om man noen ganger skulle ønske alt dit peppern gror.
For man er så sliten, så sliten, og senga er det eneste som ser ut til å være et trivelig oppholdssted.
Fortell meg en olympisk gren som krever like mye av sine utøvere, og jeg skal bøye meg i støvet.
Men nå får jeg sope sammen et nytt lite flyttelass i Poloen min og komme meg ned i Rosehuset og fortsette med det jeg burde ha gjort mer av igår.
Først  skal jeg bare ta en prat med Telenor, for nå er det på tide å flytte/få åpnet nettet der nede.
Og det tar minst 14 dager, så da blir det ingen blogg eller FB eller noe på den tiden.