Hun går ut, men kommer inn for å gjøre fra seg i fatet. Og hun hadde forsøkt å skrape over det, så matte og kattesand lå i en haug midt på gulvet, mens fatet med innhold var veltet oppå der.
Jaja, hun gjør nå så godt hun kan, det lille skinnet.
Og hun har absolutt sitt å stri med. Den førnevnte, svarte hårballen som reker rundt hushjørnene lar seg ikke jage bort. Hun insisterer på å ha ruta si over tomta, så Katta synger og freser og jager, men det hjelper ikke om hun får hjelp av meg engang, katteinntrengeren gir seg ikke.
Men det ordner seg vel etterhvert, håper jeg.
Om det ikke ser sånn ut på det nåværende tidspunkt!
Katta i forkant forsvarer huset sitt....og mitt, den flinke, lille pelsballen !
Selv har jeg klippet roser så blodet silte, de setter seg til motverge, skjønnhetene. Men jeg gir meg ikke, her skal et ryddes opp i virvaret, om jeg så må ha blodoverføring før jeg er ferdig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar